Arkiv for Forfattere - Side 130 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen (født 1953) er en forfatter med dansk og norsk statsborgerskap.[14][15][16] Han har alltid bodd i Norge, skriver på norsk og handlingen i litteraturen hans finner for det meste sted i Norge.[17] Han er en produktiv og allsidig forfatter, og en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon.[18]

Liv og virke

Bakgrunn

Saabye Christensen vokste opp på Skillebekk og bodde mange år i Sortland i Nord-Norge. Begge disse stedene er tett knyttet opp til hans forfatterskap, og går igjen i så å si alle hans verker. Faren (som gikk bort i 2010) var dansk og Saabye Christensen har både norsk og dansk statsborgerskap.[15]

Saabye Christensen studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idehistorie.

Forfatter

Saabye Christensen ved LiteratureXchange Festival i Aarhus, Danmark i 2022

Foto: Hreinn Gudlaugsson

Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly og mottok for denne Tarjei Vesaas debutantpris. Hans første bok var imidlertid Grønt lys, en stensilsamling med dikt han utgav på gaten.

Saabye Christensen har skrevet en rekke dikt og skuespill, samt flere filmmanuskript, men har utmerket seg først og fremst som novellist og romanforfatter. Hans første roman kom året etter debuten, og het Amatøren. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før i 1984 med Beatles som gav ham Cappelenprisen og berømmelse utover Norges grenser. Boken ble filmatisert i 2014. Noen år senere kom også boken Herman.

I 2001 (25-årsjubileet for hans meget produktive forfatterskap) kom Halvbroren. Boken ga ham blant annet Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Halvbroren er solgt i over 200 000 eksemplarer og er solgt til 22 land.

Som forlagskonsulent og i en årrekke redaktør for Cappelens debutantantologi Signaler, har Saabye Christensen vært en viktig og kyndig hjelper for nye litterære talenter.

Lars Saabye Christensen er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden[19] og i 2008 ble han utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur.[20]

Norsk utflukt

Siden 1993 har Saabye Christensen figurert som oppleser i bandet Norsk Utflukt, hvor han leser sine egne dikt. Bandet har gitt ut fem album: «Med lyset på» (1993), «Diger og gul» (1997), «Det blå arret» (2002), «Tida som går» (2004) og «Heder & Verdighet» (2021).

Bibliografi

  • 1976: Historien om Gly (diktsamling)
  • 1977: Ordbok (diktsamling)
  • 1977: Amatøren (roman)
  • 1978: Kamelen i mitt hjerte (diktsamling)
  • 1979: Jaktmarker (diktsamling)
  • 1980: Billettene (roman)
  • 1981: Jokeren (roman)
  • 1982: Paraply (diktsamling)
  • 1984: Beatles (roman) – Kim Karlsen #1
  • 1985: Blodets bånd (roman) – Ernst Smith #1
  • 1986: Åsteder (diktsamling)
  • 1986: Colombus’ ankomst (skuespill) – for Fjernsynsteatret
  • 1987: Sneglene (roman) – Ernst Smith #2
  • 1988: Herman (roman) – filmatisert i 1990
  • 1989: Stempler (diktsamling)
  • 1989: Vesterålen (diktsamling)
  • 1990: Bly (roman) – Kim Karlsen #2
  • 1992: Gutten som ville være en av gutta (roman)
  • 1992: Ingens (novellesamling)
  • 1993: Den akustiske skyggen (diktsamling)
  • 1994: Mekka (skuespill)
  • 1995: Jubel (roman)
  • 1996: Den andre siden av blått. Et bildedikt fra Loften og Vesterålen (dikt) – én av flere forfattere
  • 1997: Den misunnelige frisøren (novellesamling) – tittelnovellen filmatisert 2005
  • 1999: Noen som elsker hverandre (novellesamling)
  • 1999: Pasninger (diktsamling)
  • 1999: Falleferdig himmel (diktsamling)
  • 1999: Kongen som ville ha mer enn en krone (barnebok) – én av flere forfattere
  • 1999: Under en sort paraply (diktsamling) – utvalg og etterord av Niels Fredrik Dahl
  • 2000: Mann for sin katt (barnebok) – illustrert av Rune Johan Andersson
  • 2000: Pinnsvinsol (diktsamling)
  • 2001: Halvbroren (roman) – forelegg for NRKs TV-serie Halvbroren (2013)
  • 2003: Maskeblomstfamilien (roman) – filmatisert som Maskeblomstfamilien (2010)
  • 2003: Sanger og steiner (diktsamling)
  • 2003: SATS (novellesamling)
  • 2004: Oscar Wildes heis (novellesamling)
  • 2004: Modellen (roman)
  • 2005: Norske omveier – i blues og bilder (diktsamling) – til bilder av Bård Løken
  • 2006: Saabyes sirkus (roman)
  • 2007: Den akustiske drømmen (bildebok)
  • 2007: Ordiord (diktsamling) – illustrert av Rune Johan Andersson
  • 2008: Bisettelsen (roman) – Kim Karlsen #3
  • 2009: Visning (roman)
  • 2009: Men buicken står der fremdeles (diktsamling) – medforfatter: Tom Stalsberg, bilder av Lars Eivind Bones
  • 2010: Bernhard Hvals forsnakkelser (roman)
  • 2010: Mit danske album (memoarer) – på dansk ved Charlotte Jørgensen
  • 2012: Sluk (roman)
  • 2013: Stedsans (novellesamling)
  • 2014: Etter karnevalet (diktsamling)
  • 2015: Magnet (roman)
  • 2017: De nye reglene (diktsamling)
  • 2017: Byens spor : Ewal og Maj (roman) – Byens Spor #1
  • 2018: Byens spor : Maj (roman) – Byens spor #2
  • 2019: Byens spor : Skyggeboken (roman) – Byens spor #3[21][22]
  • 2020: Min kinesiske farmor (biografisk roman) [23]
  • 2021: En tilfeldig nordmann (roman)[24][25][26]
  • 2021: Byens spor : Jesper og Trude (roman) – Byens spor #4
  • 2022: Pikkoloens bagasje – tre fortellinger (tre kortromaner i ett bind)
  • 2022: Arnardos dør (diktsamling)
  • 2023: Vrakeren (roman)
  • 2023: Klokker og bananer (roman for barn) – illustrert av Stian Hole
  • 2024: |Blues for en av de dagene – Saabyes sanger (tonsatte dikt)
  • 2024: Onkel Onkel (diktsamling)
  • 2024: Herr Knapps uforrettede saker (roman), Flamme forlag[27]
  • 2024: Omagiu (roman)[28][29]
  • 2025: Haren (novellesamling)[30]
  • 2026: Kjøkken (roman)[31][32]

Hørespill

  • Columbus’ ankomst (produsert 1982, reprise 1983)[33]
  • Kvitt eller dobbelt (produsert 1984, reprise 1984, 1985 og 1986)[33]
  • Jokeren (fem deler) (produsert 1987, reprise 1987, 1993 og 1995)[33]
  • Til pengene tar slutt, Al (produsert 1988, reprise 1988)[33]
  • Lyset på yttersida (2001)

Diskografi

Album

  • Skrapjern og silke (1999), med Ole Henrik Giørtz, Anne Marie Almedal, Kristin Kajander, Elin Rosseland & Anne-Marie Giørtz
  • Utvalgte noveller (2005), med Liza Marklund og Levi Henriksen
  • Det kromatiske minnet (2015), med Ole Henrik Giørtz

Singler

  • Skrift på blå bunn (2001), med Sivert Høyem

Norsk Utflukt

Album

  • Med lyset på (1993)
  • Diger og gul (1997)
  • Det blå arret (2002)
  • Tida som går (2004)
  • Long Distance Call (2013)

Singler

  • Diger og gul (1997)
  • Spettet står i jorda (1997)

Buicken

Album

  • Priser veiene (2018)

Singler

  • Vi priser veiene (2018)

Deltar på

  • Oslo 13: Off Balance (1988)
  • Kåre Virud: Sjuende sønn (1992)
  • Dronning Mauds Land: Noe som har hendt (1992)
  • Magne Furuholmen & Kjetil Bjerkestrand med Eivind Aarset: Ti kniver i hjertet (Ottos tema) (1994)
  • Timbersound: Ti kniver i hjerter (1994)
  • Tre Små Kinesere: Hjertemedisin (1994)
  • Musikkmagasinet Ballade: Klangen av film (1995)
  • Dronning Mauds Land: Tiden kler seg naken (1995)
  • NRK Møre og Romsdal: Spor av ungdom – ung kultur 95 (1995)
  • Randall Meyers: Hører du ikke hva jeg sier! – Musikk fra filmen (1995)
  • Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: Noen ganger er det all right (1995)
  • Eldbjørg Raknes, Kjetil Saunes, Petronella Barker, Henrik Mestad & Ketil Bjørnstad: Reisetid (1997)
  • Norsk filminstitutt: Mørkets musikk – Musikk i norske kinofilmer (1998)
  • Fred Endresen: Auan som ser (1998)
  • Hanne Tveter: Elementer (2001)
  • Kåre Virud: I teatret (2001)
  • Tre Små Kinesere: De aller beste fra Tre Små Kinesere (2002)
  • Frelsesarmeen: Stolpesko (2002)
  • Andrea Bræin Hovig: Hjertetvinner (2003)
  • Lydbok: Kjærlighetsmøte (2004)
  • Nordisk Film/Amadeus Studio Records: Min misunnelige frisør (2004)
  • Anders Wyller: Save a Kiss for the Troubadour (2005)
  • Kåre Virud: Ild og Vann (2005)
  • Jonas Fjeld: Mørketall (2005)
  • Jonas Fjeld: Mårrakvist (2006)
  • Ellen Sejersted Bødtker & Sølvguttene: Pacem (2011)
  • Jonas Fjeld: De beste – 60 år i livet – 40 år på veien (2012)
  • Harr & Hartberg: Blå matematikk/Godt forslag (2014)
  • Harr & Hartberg: Døden er dårlig gjort – Med tekster av Lars Saabye Christensen (2014)
  • Vamp: Populas (2015)
  • Harr & Hartberg: Nattens leksikon/Femten minutter (2016)
  • Vamp: Det roliga regnet (2017)
  • Slagsvold: Slagsvold (2017)
  • Vamp: La la la (2017)
  • Ketil Bjørnstad & Anneli Drecker: Mayflower, New York (2018)
  • Ketil Bjørnstad & Anneli Drecker: A Suite of Poems (2018)
  • Harr & Hartberg: Samtaler på kanten (2018)
  • Maj Britt Andersen & Kringkastingsorkestret: Et stille sted (2019)

Priser og utmerkelser

  • Tarjei Vesaas debutantpris 1976, for Historien om Gly
  • Cappelenprisen 1984
  • Rivertonprisen 1987, for Sneglene
  • Kritikerprisen 1988, for Herman
  • Sarpsborgprisen 1988
  • Bokhandlerprisen 1990, for Bly
  • Amandaprisen 1991 i klassen fagpris
  • Doblougprisen 1993
  • Riksmålsforbundets litteraturpris 1997
  • Sarpsborgprisen 1999
  • Aamot-statuetten 2001
  • Bokhandlerprisen 2001, for Halvbroren
  • Brageprisen 2001, for Halvbroren
  • Den norske leserprisen 2001, for Halvbroren
  • Nordisk råds litteraturpris 2002, for Halvbroren
  • Ridder av Ordre des Arts et des Lettres, 2008[34]
  • St. Hallvard-medaljen 2018
  • Amandakomiteens Ærespris under Amandaprisen 2018[35]
  • Nominert til Spellemannprisen 2018 i klassen årets tekstforfatter for tekster til Maj Britt Andersens album Et stille sted[36]
  • Anders Jahres kulturpris 2019[37]
  • Nominert til Spellemannprisen 2021 i klassen årets tekstforfatter for tekster til Maj Britt Andersens album Et snev av evig[38]
  • Brageprisen: Hedersprisen 2024 for sitt «ruvende og rikholdige» forfatterskap.[39]

Litteratur om Saabye Christensen

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Saabye_Christensen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11809324X, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  4. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  5. ^ NRK, www.nrk.no, besøkt 18. oktober 2022, «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Aftenposten[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Stavanger Aftenblad, www.aftenbladet.no, besøkt 18. oktober 2022, «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap – debuterte i 1976 […]»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12182093k, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  9. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 116252771, Wikidata Q16744133 
  11. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ VG, «NÅ: Brageprisen 2024: Lars Saabye Christensen hyllet med Hedersprisen», besøkt 21. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ NRK (16. august 2019). «Lars Saabye Christensen». NRK. Besøkt 18. oktober 2022. «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.» 
  15. ^ a b Sivertsen, Steinar (28. januar 2011). «Mellom egen fødsel og farens død». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. Besøkt 18. oktober 2022. «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap – debuterte i 1976 […]» 
  16. ^ Drangsholt, Janne Stigen (27. desember 2022). «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. «Christensen har dansk og norsk statsborgerskap, og vokste opp i Oslo. Han har studert filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie. Christensen har bidratt sterkt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge,» 
  17. ^ Mannen som ikke vil være moderne. Aftenposten, 22. august 2015, s. 8. «Forfatteren som har bodd i Norge i 62 år og har beholdt sitt danske statsborgerskap – fått ved fødselen – har stått på sitt, sier han.»
  18. ^ «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (på norsk). 23. april 2017. Besøkt 17. oktober 2017. 
  19. ^ Kongehuset: Oversikt over tildelinger av ordener og medaljer
  20. ^ Catherine Gonsholt Ighanian «Norske forfattere hyllet i utlandet», VG Nett, 26. april 2008.
  21. ^ Norheim, Marta (22. august 2019). «Bokmelding: «Ei sterk avslutning»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. september 2020. 
  22. ^ Vik, Siss (22. august 2019). «Lars Saabye Christensen ser lyst på litteratur». NRK. Besøkt 11. september 2020. 
  23. ^ Hoem, Knut (10. september 2020). ««Gåtefulle historier trer fram i lyset»». NRK. Besøkt 11. september 2020. 
  24. ^ «Full av energi! Bokanmeldelse: Lars Saabye Christensen: «En tilfeldig nordmann»». www.vg.no. Besøkt 17. februar 2021. 
  25. ^ Helgesen, Jan Øyvind (17. februar 2021). «Saabye Christensen inviterer til fest!». Nettavisen (på norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  26. ^ Bentzrud, Inger (17. februar 2021). «Morsommere enn noen gang». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  27. ^ Helgesen, Jan Øyvind (28. februar 2024). «Lars Saabye Christensen: Herr Knapps uforrettede saker». Nettavisen (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Ingen annen norsk forfatter kan klemme inn like mye sjarm, sorg, glede og livsvisdom på 143 små sider som Lars Saabye Christensen. Boken «Herr Knapps uforrettede saker» er en sånn bok.» 
  28. ^ «Lars Saabye Christensens nye bok: Sender tankene til Orwells 1984». Morgenbladet (på norsk). 25. oktober 2024. Besøkt 1. desember 2024. «Når Lars Saabye Christensen gir slipp på nostalgien, mister han samtidig varmen som er forfatterskapets største kvalitet, skriver Ida Vågsether.» 
  29. ^ «Tannlaus Saabye Christensen». www.aftenbladet.no. 30. september 2024. Besøkt 1. desember 2024. «Ufarleg og barnevennleg satire i krampaktig forsøk på å vera aktuell.» 
  30. ^ «Første novellesamling på 12 år: Virkelig fantastiske fortellinger». www.aftenposten.no. 8. februar 2025. Besøkt 17. februar 2025. «Noen ganger føles det som om Lars Saabye Christensen gir ut én bok i måneden. De siste fem årene har 71-åringen kommet med ti bøker og redigert en antologi. Det er nærmest umulig å henge med. | Allikevel er det verdt å stoppe litt opp ved den nyeste utgivelsen. «Haren – og andre noveller» er nemlig den første novellesamlingen fra Christensens hånd siden 2013.» 
  31. ^ Grydeland, Mari (28. mars 2026). «Ustoppelige Saabye Christensen». www.aftenposten.no. Aftenposten. Besøkt 9. april 2026. «Romanen «Kjøkken» er Lars Saabye Christensen på sitt aller beste.» 
  32. ^ Straume, Anne Cathrine (28. april 2026). ««Gjennomarbeidet og formsikker»». NRK. Besøkt 11. mai 2026. «Hva er det med Lars Saabye Christensen? | Sju år etter at han offentlig ymtet frempå om at han hadde skrevet sin siste roman, skriver han bøker som aldri før. Dikt, noveller, barne­bøker og romaner. Nå har han skrevet en av sine aller beste.» 
  33. ^ a b c d Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926–2001, Oslo 2001, s. 211
  34. ^ Turid Larsen: «Lars ble fransk ridder», Dagsavisen, 26. april 2008, s. 80.
  35. ^ «Lars Saabye Christensen vant Amanda-æresprisen». vg.no. 18. august 2018. Besøkt 25. august 2018. 
  36. ^ «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». vg.no. 8. februar 2019. Besøkt 11. februar 2019. 
  37. ^ «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019. 
  38. ^ «Dette er årets nominerte». dagbladet.no. 11. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  39. ^ Norli, Camilla (21. november 2024). «Brageprisen 2024: Sjekk årets vinnere og årets beste bøker.». VG (på norsk). Besøkt 22. november 2024. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Richard Herrmann,
Otto Øgrim,
Helmut Ormestad
og Kåre Lunde 		Vinner av Cappelenprisen
delt med Ove Røsbak,
Rune Belsvik og
Karin Sveen

(1984)
 Neste mottaker:
Kolbein Falkeid
og Arvid Hanssen
Forrige mottaker:
Edith Ranum 		Vinner av Rivertonprisen

(1987)
 Neste mottaker:
Alf R. Jacobsen
Forrige mottaker:
Odd Kvaal Pedersen 		Vinner av Kritikerprisen

(1988)
 Neste mottaker:
Roy Jacobsen
Forrige mottaker:
Gunnar Staalesen 		Vinner av Bokhandlerprisen

(1990)
 Neste mottaker:
Roy Jacobsen
Forrige mottaker:
Arnold Eidslott
og Øystein Lønn 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Kolbein Falkeid

(1993)
 Neste mottaker:
Inger Elisabeth Hansen
og Tor Åge Bringsværd
Forrige mottaker:
Bergljot Hobæk Haff 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris

(1997)
 Neste mottaker:
Ketil Bjørnstad
Forrige mottaker:
Jo Nesbø 		Vinner av Bokhandlerprisen

(2001)
 Neste mottaker:
Åsne Seierstad
Forrige mottaker:
Ingen – Christensen var først 		Vinner av Den norske leserprisen

(2001)
 Neste mottaker:
Linn Ullmann
Forrige mottaker:
Jan Kjærstad 		Vinner av Nordisk råds litteraturpris

(2002)
 Neste mottaker:
Eva Ström
}

  • v
  • d
  • r
Vinnere av Tarjei Vesaas’ debutantpris 1964–1999
  • Sigmund Jakobsen (1964)
  • Jan Erik Vold (1965)
  • Tor Obrestad (1966)
  • Johan Fredrik Grøgaard (1967)
  • Rolf Sagen (1968)
  • Hans Sande (1969)
  • Karl Halvor Teigen (1970)
  • Eivind Reinertsen (1971)
  • Erling Pedersen (1972)
  • Steinar Lem (1973)
  • Karin Fossum (1974)
  • Ingvar Moe (1975)
  • Lars Saabye Christensen (1976)
  • Bjarne Rønning (1977)
  • Sissel Solbjørg Bjugn (1978)
  • Hans Herbjørnsrud (1979)
  • Jo Eggen (1980)
  • Frank A. Jenssen (1981)
  • Roy Jacobsen (1982)
  • Kjell Gjerseth (1983)
  • Anne Bøe (1984)
  • Morten Harry Olsen (1985)
  • Sissel Lie (1986)
  • Aagot Vinterbo-Hohr (1987)
  • Torun Lian (1988)
  • Anne Grete Hollup (1989)
  • Stein Versto (1990)
  • Sylvelin Vatle (1991)
  • Thure Erik Lund (1992)
  • Bertrand Besigye (1993)
  • Cathrine Grøndahl (1994)
  • Harald Rosenløw Eeg/Tore Renberg (1995)
  • Steinar Opstad (1996)
  • Lars Ramslie (1997)
  • Trude Marstein (1998)
  • Gunnar Wærness (1999)


Jonas Lie

«Jonas Lie» har flere betydninger.
Jonas Lie ble sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland i Gyldendals forfatterreklame kalt «De fire store» i den realistiske litteraturen fra 1860- til 1890-årene. På fotomontasjen er portrettet av Lie øverst til høyre.
Fra kirkegården i Stavern
Jonas og Thomasine Lie i 1871

Jonas Lauritz Idemil Lie (1833–1908) var en norsk forfatter og jurist. Han er kalt «hjemmets dikter» og hører til gullalderen i norsk litteratur. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen, er Lie kjent som en av de fire store forfatterne fra tidsepoken realismen.

Liv og virke

Han var embetsmannsønn og vokste opp i Hokksund og i Tromsø fra han var fem år gammel. Hans far ble sorenskriver i Sunnhordland i 1845, og familien flyttet til Husnes. I 1846 ble Jonas sendt til Fredriksvern for å utdanne seg til sjøoffiser, men måtte slutte fordi han var nærsynt og strøk til opptaksprøven. Han tok juridisk embetseksamen i 1858 og giftet seg med sin kusine Thomasine Lie i 1859. De hadde forlovet seg på Rundeholmen på Husnes i Kvinnherad i 1853. Paret fikk sju barn, hvorav to døde unge. Jonas møtte Bjørnson på Heltbergs studentfabrikk, og de ble nære venner. Han slo seg ned som sakfører på Kongsvinger, men spekulerte i trelast og fikk store økonomiske problemer.

Han var bladutgiver og skrev dikt. Men det var først da han flyttet til Kristiania at han begynte å skrive for alvor. Lie var en mystiker og trodde på hemmelighetsfulle krefter i menneskesinnet. Jonas og Thomasine bodde mange år i Tyskland og i Paris (1882–1906); de flyttet tilbake til Norge i 1906. Han bodde i Oslo i tre år, og skrev i den perioden 23 noveller som aldri ble utgitt.

22. juli 1906 flyttet Thomasine og Jonas Lie inn i et hus i Stavern. Det fikk navnet Elisenfryd etter et landsted som Lies bestefar hadde i Trøndelag.

Lie utmerket seg først og fremst som romanforfatter og var en nyskaper såvel tematisk som formmessig. Han er sjødikteren fremfor noen i norsk litteratur, men dessuten den som innfører den impresjonistiske stilen, som finnes i virtuos utgave i mesterverket «Familien på Gilje» (1883).

Av sjøfortellingene Lie skrev kan en nevne «Lodsen og hans hustru» (1874) samt «Gaa Paa!» (1882). Han forfattet dessuten sosialt radikale familieromaner, hvor han satte «problemer under debatt», som for eksempel kvinnens stilling («Familien på Gilje» (1883) samt «Kommandørens døtre» (1886).

Ubevisste krefter, drifter, psykologisk dybdeboring samt det mystiske («Onde Magter» 1890 samt «Trold» 1891–1892) opptok ham også. Lie var en mangfoldig forfatter, liberal og moderne, men også sterkt tradisjonsbundet. Han var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.[10]

Jonas Lie er oversatt til finsk av blant andre Lauri Soininen.

Priser og utmerkelser

Kongen tildelte 21. januar 1904 Lie storkors av St. Olavs Orden «for udmærket virksomhed som digter».

Forfatteren Jonas Lie er hedret med gatenavn i flere norske kommuner.

Familie

Han var onkel til forfatteren Bernt Lie, far til forfatteren Erik Lie. Han må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, Jonas Lie, som var nazistisk politiminister i Norge under andre verdenskrig.

Se også

  • Elisenfryd

Bibliografi

  • 1866: Digte
  • 1870: Den Fremsynte (roman)
  • 1872: Tremasteren «Fremtiden» eller Liv Nordpaa (roman)
  • 1872: Fortællinger og Skildringer fra Norge
  • 1874: Lodsen og hans Hustru (roman)
  • 1875: Faustina Strozzi (skuespill)
  • 1878: Thomas Ross
  • 1879: Adam Schrader : Fortælling
  • 1880: Grabows Kat (skuespill)
  • 1880: Drammen og vakre historier derfra
  • 1880: Rutland : Fortælling (roman)
  • 1882: Gaa Paa! Sjøfortælling (roman)
  • 1883: Livsslaven (roman)
  • 1883: Familjen paa Gilje : et Interieur fra Firtiaarene (roman)
  • 1884: En Malstrøm : Fortælling (roman)
  • 1885: Otte Fortællinger (noveller)
  • 1886: Kommandørens døtre (roman)
  • 1887: Et Samliv (roman)
  • 1888: Maisa Jons (roman)
  • 1889: Digte
  • 1890: Onde Magter (roman)
  • 1891: Trold (noveller)
  • 1892: Hunnørnen
  • 1893: Niobe
  • 1894: Lystige Koner
  • 1895: Naar Sol gaar ned : Fortælling (roman)
  • 1896: Dyre Rein
  • 1897: Lindelin (skuespill)
  • 1899: Faste Forland (roman)
  • 1900: Wullfie og Compani
  • 1901: Naar Jerntæppet falder
  • 1903: Ulfvungerne
  • 1905: Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn!
  • 1909: Havets Fantasier (utgitt posthumt)

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jonas-Lauritz-Idemil-Lie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0037220[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 13186[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12165546r[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jonas_Lie_-_1[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jonas_Lie[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World’s Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  8. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12165546r, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  9. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 107333475, Wikidata Q16744133 
  10. ^ «Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884», Bergens Tidende, 18. november 1884

Eksterne lenker

Jonas Lie – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden

Wikiquote: Jonas Lie – sitater

}


Vetle Lid Larssen

Vetle Lid Larssen (født 1960) er en norsk journalist og forfatter som debuterte som forfatter i 1990.

Larssen har vært journalist i Morgenbladet, Aftenposten og spaltist i A-magasinet. Han har også arbeidet som frilansreporter for NRK og TV 2.

Hans skjønnlitterære debut kom i 1990 med boka 2. Boka var et kraftig oppgjør med 68-generasjonens forhold til barna sine og fikk mye oppmerksomhet.[5] Flere av hans romaner er oversatt, blant annet til italiensk, dansk og tysk.

Han har blant annet mottatt Gullpennen (1991), Oslo og Bærums Riksmålsforenings pressepris (1991), Arne Hestenes’ journalistpris (1993) og Sarpsborgprisen (1996). Det kan også nevnes at han i 1991 hadde fast innslag i talkshowet Byfornøyelse.

Vetle Lid Larssen er sønn av skuespiller Lars Andreas Larssen og forfatteren Sonja Lid, og bror av filmskaperen Gaute Lid Larssen. Han var samboer med Tonje Steinsland.

Boka Lucias siste reise ble i 2021 den åttende bestselgende boka i Norge ifølge Bokhandlerforeningens bestselgerliste.[6]

Utgivelser

Romaner

  • 1990: 2
  • 1992: I engelens munn
  • 1996: Kjærlighet før øya synker
  • 1999: Himmeltårnet
  • 2007: Norske Helter
  • 2013: 1001 natt (Cappelen Damm)
  • 2021: Lucias siste reise (Strawberry Publishing)[7]
  • 2024: De stjernekyndige (Bonnier Norsk Forlag)

Fortellinger

  • 1998: Tulipandronningen, sammen med Nico Widerberg

Sakprosa

  • 1989: Mannfolk. Kjente menn på pennespissen
  • 1998: Anti-sex
  • 2002: Såpe. Kledd med Frelsesarmeen, sammen med fotograf Knut Bry
  • 2003: Parken. Liv, flukt og drøm
  • 2006: Last & Lost (antologi, Suhrkamp)
  • 2015: Hvordan elske en far – og overleve (Kagge)

Skuespill

  • 2006: Kongen

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Vetle_Lid_Larssen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  3. ^ www.dagbladet.no, besøkt 10. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.aftenbladet.no, besøkt 10. januar 2019[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Tilbake til 90-tallet – 1990». NRK Nett-TV (på norsk). 2007. Besøkt 17. mai 2017. 
  6. ^ «Boklista». Bokhandlerforeningen. Besøkt 23. november 2025. 
  7. ^ Hjeltnes, Guri (28. oktober 2021). «Hold dere fast! Bokanmeldelse: Vetle Lid Larssen: «Lucias siste reise»». VG (på norsk). Besøkt 23. november 2025. 

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Kjersti Kollbotn

Kjersti Kollbotn (fødd 27. februar 1959)[1] er ein norsk sivilingeniør og forfattar frå Breim i Nordfjord, no busett i Tromsø.[2] Etter examen artium utdanna ho seg til sivilingeniør, med doktorgrad i byplanlegging (NTNU, 1993). Feltarbeidet gjorde ho i Guatemala. Ho har vore forskar ved Norsk institutt for by- og regionforsking, og har sidan 1995 budd i Tromsø.

Kjersti Kollbotn har tatt forfattarutdanning ved Universitetet i Tromsø og i Bø og er ein av fem medlemmar i gruppa «Jernbanepoetene».[2] Ho debuterte som skjønnlitterær forfattar med boka Eg er mamma, eg skal vere god i 2009. For denne boka blei ho heidra med Blix-prisen i 2010.[2]

I 2015 blei ho tildelt Tanums kvinnestipend.[3]
Kollbotn var styremedlem i Nordnorsk forfattarlag i 2007-2011.

Bibliografi

Bøker

  • 1993 – Bystruktur og kollektivtrafikk : ein studie frå Trondheim (Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning) I fulltekst ved nb.no  [Forfattarar: Kjersti Kollbotn, Tore Langmyhr, Henning Lervåg]
  • 1995 – Kvinner i fysisk planlegging : kva har auka deltaking betydd? (Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning) I fulltekst ved nb.no
  • 2009 – Eg er mamma. Eg skal vere god (Oslo: Cappelen Damm). ISBN 978-82-04-14194-1
  • 2011 – Taxi! (Oslo: Cappelen Damm). ISBN 978-82-02-36624-7
  • 2013 – Isbrann (Oslo: Cappelen Damm). ISBN 978-82-02-45206-3
  • 2017 – Jord (Oslo: Cappelen Damm). ISBN 978-82-02-56213-7
  • 2020 – Dis (Oslo: Cappelen Damm). ISBN 978-82-02-66022-2
  • 2022 – Vedvarande svake lag (Oslo: Cappelen Damm). ISBN 978-82-02-72169-5

I bøker – eit utval

  • 2010 – Løsrivelse : noveller (Oslo: Bokvennen). ISBN 978-82-7488-231-7  [Av innhaldet: Hardt saman / Kjersti Kollbotn]
  • 2012 – Ekstremisme : noveller (Oslo: Bokvennen). ISBN 978-82-7488-270-6  [Av innhaldet: Rom null-trettiåtte: Trøyst / Kjersti Kollbotn.]
  • 2013 – Noe som er inni noe : Nordnorsk forfatterlag – 40 år : jubileumsantologi 1972-2012 (Tromsø: Nordnorsk forfatterlag). ISBN 978-82-99888-41-7  [Av innhaldet: Hjartedrønn. Stille / Kjersti Kollbotn.]

I tidsskrift – eit utval

Prisar og utmerkingar

  • 2010 – Blixprisen for Eg er mamma, eg skal vere god[4]
  • 2015 – Tanums kvinnestipend[5]

Referansar

  1. ↑ ««Kjersti Kollbotn (27.02.1959)»». forfatterkatalogen.no (Norsk Forfattersentrum). Henta 18. november 2016. 
  2. ↑ 2,0 2,1 2,2 Fjordgaten
  3. ↑ «Kjersti Kollbotn er tildelt Tanums kvinnestipend 2015». Cappelen Damm. Henta 21. september 2015. 
  4. ↑ «Kjersti Kollbotn (1959 – )». Fjordgaten / Kulturnett. Henta 21. september 2015. 
  5. ↑ «Kjersti Kollbotn er tildelt Tanums kvinnestipend 2015». Cappelen Damm. Arkivert frå originalen 18. mai 2015. Henta 21. september 2015. 

Bakgrunnsstoff


Ross Kolby

Terje Ross Kolby (født 7. november 1970 i Bærum) er en norsk kunstmaler, forfatter og skuespiller.

Maler

Kong Harald og Kolby under avdukingen av Frigjøringskongene i Fanehallen på Akershus festning.

Foto: Paal Alme
Dame Vera Lynns datter Virginia Lewis-Jones og Kolby foran portrettet hans av Lynn på avdukingsseremonien i Royal Albert Hall 13. januar 2020.

Kolby er utdannet ved Asker Kunstskole (1991-1992), Statens kunst- og håndverksskole i Oslo (1992–1998) og ved Accademia di Belle Arti i Roma i Italia (1994-1995).[1][2]

Etter Anders Behring Breiviks terrorangrep i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 malte Kolby verket Næring som viser en Yara-sekk med kunstgjødsel for å debattere ekstremisme og enkeltmenneskets ansvar for å bruke eller misbruke tilgjengelig teknologi.[3]

Kolby har flere ganger brukt paver som symbolbærere i maleriene sine.[1] Han mottok drapstrusler da han i november 1997 skulle stille ut Mordet på pave Johannes Paul I, og valgte å trekke maleriet fra utstillingen.[4]

Kolby har malt portretter av skuespilleren Per Aabel, politikeren Thorvald Stoltenberg, modellen Helena Christensen, pianisten Leif Ove Andsnes, motstandsmennene Gunnar Sønsteby og Erling Lorentzen og Spitfire-piloten Wilhelm Mohr og Elizabeth II av Storbritannia[5][6]

Kongeportretter

Ross Kolbys kongeportretter i Norges Hjemmefrontmuseum i Oslo.

Foto: 2017

I forbindelse med feiringen av 70-årsjubiléet for frigjøringen fra den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig, portretterte Kolby i 2015 de tre norske monarkene knyttet til hendelsene under krigen til Norges Hjemmefrontmuseum på Akershus festning.[7][1][8][9] Trippelportrettet ble malt på oppdrag av Samlerhuset og Norges Hjemmefrontmuseums Venner, og ble senere permanent utstilt på museet som en del av samlingen.[10][1][11] Portrettene fikk negativ omtale av flere kunstkritikere for form, utførelse og kunstnerisk stil.[12][13] Dokumentarfilmen Frigjøringskongene ble laget til avdukingen og tar for seg portrettene og kongefamiliens betydning i krigsårene.[11][14]

I anledning 25-årsjubileet for kongeparets signing i 1991 fikk Kolby høsten 2016 i oppdrag fra Samlerhuset å markere signingsdagen til museet for de norske kronregaliene i Erkebispegården i Trondheim. Han malte bildet Signingsmorgen hvor Norges konge- og dronningkrone er hovedmotiv.[15]

Krigsminner

Til 75-årsmarkeringen for Slaget om Atlanterhavet i 2018 fikk Kolby i oppdrag å male et portrett som gave til Forsvarsmuseet til minne om krigsseilerne. Maleriet The War Sailor 1939-1945. Ingvald Wahl skildrer Ingvald Wahl (1919–2018), som var inspirasjon for Jon Michelets romanserie En sjøens helt.[16] Maleriet henger i Forsvarsmuseets avdeling Marinemuseet i Horten.

Kolbys portrett av Vera Lynn i Royal Albert Hall i London ble avduket i 2020. Bildet er en gave fra Samlerhusets engelske datterselskap London Mint Office til Royal Albert Hall.[17][18][19]

Forfatter

  • 2001: Will O’Phillie og Lord Falconbridges historie. Cappelen Damm. ISBN 9788202210755.[20] Romanen utkom på dansk i 2003. ISBN 9788702010244
  • 2008: Flammer. Kagge Forlag. ISBN 9788248907718. Historisk roman om hekseprosessene i Nord-Norge på 1600-tallet. [21] Kolby har også skrevet historien som filmmanus.[22]
  • 2009: På spøkelsesvandring – hjemsøkte steder i Norge. Kagge Forlag. Skrevet sammen med Kristin Amundsen. ISBN 9788248908739[23]

Skuespiller

Kolby under innspillingen av Krigens skjebner – da Norge gikk fra demokrati til diktatur. Her i dødscellene i Kronprinsens kruttårn på Akershus festning.

Foto: Ola Moen

Kolby har medvirket i teateroppsetninger og i en rekke kortfilmer og i TV-produksjoner.[24]

Våren 2019 hadde han premiere på vandreforestillingen Krigens skjebner på Akershus festning.[25] om okkupasjonen fra tyskernes ankomst i 1940 til kongefamiliens hjemkomst i 1945.[26][27] I samarbeid med Forsvarsmuseet og Norges Hjemmefrontmuseum laget Kolby TV-dokumentaren Krigens skjebner – Da Norge gikk fra demokrati til diktatur. Serien på syv episoder er en filmet versjon av vandreforestillingen.[28]

Referanser

  1. ^ a b c d Anders Johan Stavseng (24. mars 2015). «Malte skrikende pave – nå står kong Harald for tur». seher.no (norsk). Besøkt 22. februar 2019. 
  2. ^ «Ross Kolby». www.fineart.no. Arkivert fra originalen 23. februar 2019. Besøkt 22. februar 2019. 
  3. ^ Tjellaug, Ane Bamle (12. september 2012). «Malte gjødselsekk og ikke våpen». Varden (norsk). Arkivert fra originalen 13. februar 2019. Besøkt 12. februar 2019. 
  4. ^ Grande, Toril; E (8. november 1997). «Trekker bilde fra utstilling». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 12. februar 2019. 
  5. ^ «Dagsrevyen 28.02.2023». Norsk Rikskringkasting. 28.02.2023. Besøkt 06.03.2023. «Malte Elizabeth» 
  6. ^ Eikli, Erling (31. mars 2022). «Norsk krigsportrett av dronning Elizabeth avduket i London». forsvaretsforum.no. Besøkt 13. september 2022. 
  7. ^ Veka, Camilla; Grønneberg, ers (26. mars 2015). «Tre nye kongeportretter er avduket». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 24. februar 2019. 
  8. ^ «Kongemåleri avduka». www.kongehuset.no. Besøkt 28. mai 2016. 
  9. ^ Craig, Elin Reffhaug (26. mars 2015). «Her avduker kong Harald portrettet av seg selv». www.budstikka.no (norsk). Besøkt 20. november 2019. 
  10. ^ «Portretter av «Frigjøringskongene» / Hjemmefrontmuseet / Forsvarets museer». forsvaretsmuseer.no. 19. mars 2015. Besøkt 9. januar 2021. 
  11. ^ a b Hacienda Film. (26. mars 2015). «Frigjøringskongene». Dokumentarfilm. Hacienda Film. Besøkt 6. juni 2016. 
  12. ^ Veka, Camilla (26. mars 2015). «- Det virker ikke helt vellykket». Dagbladet.no (norsk). Dagbladet. Besøkt 12. februar 2019. 
  13. ^ «Kongeportretter fra fortida». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  14. ^ Holm, Astrid-Helen (26. mars 2015). «Dette er de nye kongeportrettene». Nettavisen (norsk). Besøkt 11. juni 2021. 
  15. ^ NRK. «Symboltungt maleri avduket i Nidarosdomen». NRK. Besøkt 12. november 2016. 
  16. ^ «Ingvald Wahl hedret». Forsvarets Forum. 24. november 2017. Besøkt 10. januar 2021. 
  17. ^ Carlsen, Marianne Rustad (9. januar 2019). «Norsk kunstner maler Vera Lynn i all hemmelighet». NRK. Besøkt 17. januar 2019. 
  18. ^ «Dame Vera Lynn portrait goes on display at the Royal Albert Hall». belfasttelegraph (engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 1. desember 2020. 
  19. ^ Advertising, S3 (8. januar 2020). «Dame Vera Lynn – The Voice of a Nation». Besøkt 1. desember 2020. 
  20. ^ «Ross Kolby». www.cappelendamm.no (norsk). Besøkt 11. juni 2021. 
  21. ^ «En virkelig grusom historie». www.nordlys.no (norsk). 13. oktober 2008. Besøkt 14. februar 2019. 
  22. ^ «Planlegger hekse-film». www.nordlys.no (norsk). 19. februar 2006. Besøkt 14. februar 2019. 
  23. ^ «Spøkelser i indre Oslofjord | Kulturifarta.no». www.kulturifarta.no. Besøkt 11. juni 2021. 
  24. ^ Youtube.com (3. juli 2017). «Ross Kolby showreel.». YouTube. Besøkt 26. februar 2019. 
  25. ^ «Krigens skjebner – En vandreforestilling på Akershus festning». Krigens skjebner. Besøkt 2. juli 2019. 
  26. ^ Forum, Forsvarets. «Syv historier om krigens skjebner». forsvaretsforum.no. Besøkt 4. oktober 2019. 
  27. ^ «7. mai 2019 – Holm». NRK Radio (norsk). . Besøkt 1. desember 2020. 
  28. ^ «TV-dokumentaren». Krigens skjebner. Besøkt 6. desember 2023. 

Eksterne lenker

  • (en) Offisielt nettsted Rediger på Wikidata
  • (en) Ross Kolby – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata


Roy Jacobsen

Roy Jacobsen (1954–2025) var en norsk forfatter.

Han debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv. Han mottok Riksmålsforbundets litteraturpris i 2003 og har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanene Seierherrene i 1991 og Frost i 2004.[12] Som første nordmann ble han nominert til Man Booker International Prize, for romanen De usynlige i 2017.[13]

Jacobsen gav ut mer enn 25 bøker og er oversatt til 41 språk. Som skjønnlitterær forfatter utmerket Jacobsen seg ved sin allsidighet – fra de korte, psykologisk innholdsmettede novellene, med kresen bilde- og språkbruk, til de bredere anlagte romanene, med et vell av historiske, litterære, språklige og politiske kunnskaper, fra Islands sagatid til det 20. århundres krigshistorie på kontinentet og i Russland og Finland.[trenger referanse]

Jacobsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i september 2023.[14] Jacobsen døde 18. oktober 2025 etter en tids sykdom og ble bisatt fra Oslo domkirke 30. oktober. Lars Saabye Christensen holdt tale. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg var blant de fremmøtte; regjeringen sendte krans til seremonien. Jacobsen var politisk knyttet til Arbeiderpartiet.[15][16]

Liv og virke

Bakgrunn

Jacobsen vokste opp i Groruddalen i Oslo. I årene 1979–1986 bodde han på morens hjemplass på Solfjellsjyen i Dønna kommune i Nordland.[17] Han arbeidet blant annet som snekker, fisker, lærer, sjauer og pleieassistent,[18] også etter debuten i 1982, før han ble forfatter på heltid i 1990.

Seierherrene

Såvel morens bakgrunn som egen oppvekst i Groruddalen utgjorde materialet for den bredt anlagte gjennombruddsromanen Seierherrene fra 1991, som kanskje mer enn noen annen norsk roman har tydeliggjort for et bredt publikum det fenomenet som er blitt kalt «den store klassereisen». Gjennom en enkelt families historie i to generasjoner skildres hvordan menigmanns kår i Norge i løpet av de siste 80 år i rivende fart har flyttet seg fra agrar- og proletarsamfunnets nedarvede, påtvungne betingelser og opp i et postindustrielt, høyteknologisk utdannelses- og velferdssamfunn med store valgmuligheter, men også til dels førte til en helt nyskapt identitetsfølelse for mange.

Biografi om Trygve Bratteli

Befatningen med temaene fra Seierherrene anvendte Jacobsen da han skrev biografien til Trygve Bratteli (1995).

Barrøy-serien

I 2013 kom romanen De usynlige ut. Boken handler om hvordan livet var på en øy på Helgelandskysten i 1920-årene. Dette ble den første boken i serien. Oppfølgeren Hvitt hav kom ut i 2015, i 2017 kom Rigels øyne og i 2020 kom Bare en mor.

I 2024 hadde operaen Ingrid fra Barrøy, basert på Barrøy-serien, premiere. Musikken var skrevet av Gisle Kverndokk , mens Ivar Tindberg skrev teksten og regisserte oppsetningen.[19] For operaen fikk Kverndokk, Tindberg og Jacobsen Musikkforleggerprisen 2025 i klassen årets verk – stort ensemble.[20]

Filmmanus

Jacobsen skrev manus til den danske filmen Valhalla Rising i 2008 sammen med Nicolas Winding Refn, som også regisserte filmen.

Verv og medlemskap

Han var medlem av Kringkastingsrådet, og av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

I 2021 meldte han seg ut av Den norske forfatterforening etter over 35 års medlemskap, i protest mot at foreningen hadde undertegnet et opprop mot Ytringsfrihetskommisjonen.[21]

Ordener og hedersbevisninger

  • Kommandør av St. Olavs Orden (2023), «for sitt enestående forfatterskap»[22]
  • Ridder av Den islandske falkeorden (2017)[23]

Privatliv

Roy Jacobsen var gift med lingvisten Anneliese Pitz,[24][25] og skrev romanen Mannen som elsket Sibir sammen med henne.[26] Ekteparet var bosatt i Oslo.

Bibliografi

  • 1982: Fangeliv (noveller), Cappelen
  • 1984: Hjertetrøbbel (roman), Cappelen
  • 1985: Tommy (roman), Cappelen
  • 1987: Det nye vannet (roman), Cappelen
  • 1988: Virgo (roman), Cappelen
  • 1989: Det kan komme noen (noveller), Cappelen
  • 1990: Ursula (barnebok), Cappelen
  • 1991: Seierherrene (roman), Cappelen
  • 1992: Fata Morgana (roman), Cappelen
  • 1994: Den høyre armen (noveller), Cappelen
  • 1995: Trygve Bratteli. En fortelling – biografi over Trygve Bratteli, Cappelen
  • 1998: Ismael (roman), Cappelen
  • 1999: Grenser (roman), Cappelen
  • 2001: Fugler og soldater (noveller), Cappelen
  • 2004: Det nye vinduet (noveller), Cappelen
  • 2003: Frost (roman), Cappelen
  • 2005: Hoggerne (roman), Cappelen
  • 2007: Marions slør (roman), Cappelen
  • 2009: Vidunderbarn (roman), Cappelen Damm
  • 2011: Anger (roman), Cappelen Damm
  • 2013: De usynlige (roman), Cappelen Damm
  • 2015: Hvitt hav (roman), Cappelen Damm
  • 2017: Rigels øyne (roman), Cappelen Damm
  • 2019: På randen av Vigeland – selvbiografisk fortelling, Cappelen Damm
  • 2019: Mannen som elsket Sibir (roman), Cappelen Damm – medforfatter: Anneliese Pitz[26][24]
  • 2020: Bare en mor (roman), Cappelen Damm
  • 2022: De uverdige (roman), Cappelen Damm
  • 2026: Delirium (roman) – utgitt posthumt, Cappelen Damm

Priser

  • Tarjei Vesaas’ debutantpris 1982, for Fangeliv
  • Cappelenprisen 1987
  • Nota Bene Bokpris 1989[27][28]
  • Kritikerprisen 1989, for Det kan komme noen
  • Bokhandlerprisen 1991, for Seierherrene
  • Scheiblers legat 1991
  • Ivar Lo-prisen 1994
  • Oslo bys kunstnerpris 1994
  • Årets europeer 2000
  • Riksmålsforbundets litteraturpris 2003
  • Gyldendalprisen 2005
  • Ungdommens kritikerpris 2005, for Hoggerne
  • Bokhandlerprisen 2009, for Vidunderbarn
  • Doblougprisen 2012[29]
  • Nordland fylkes kulturpris 2017
  • Musikkforleggerprisen 2025 i klassen årets verk – stort ensemble for Ingrid fra Barrøy (samme med Gisle Kverndokk og Ivar Emil Tindberg)[20]

Nominasjoner

  • Nominert til Nordisk Råds litteraturpris 1991 for Seierherrene[12]
  • Nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2003 for Frost[12]
  • Nominert til Man Booker International Prize 2017 for De usylinge[13]

Referanser

  1. ^ Dagbladet, Kristoffer Solberg, Johannes Fjeld, Anette Beckhaug, Elisabeth Dalseg, Jens Stoltenberg, «Roy Jacobsen er død», verkets språk bokmål, utgitt 18. oktober 2025, besøkt 23. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VG, Silje Kathrine Sviggum, Sven Arne Buggeland, Einar Torkelsen, Camilla Norli, Espen Rasmussen, «Roy jacobsen er død», verkets språk norsk, utgitt 18. oktober 2025, besøkt 18. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ VG Nett, Silje Kathrine Sviggum, Sven Arne Buggeland, Einar Torkelsen, Camilla Norli, Espen Rasmussen, «Forfatter Roy Jacobsen er død», verkets språk norsk, utgitt 18. oktober 2025, besøkt 23. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118156624, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  6. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Roy_Jacobsen[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brønnøysunds Avis, NTB, «Roy Jacobsen gravlegges på Helgeland», verkets språk bokmål, utgitt 22. oktober 2025, besøkt 23. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12146516n, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  9. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 189570403, Wikidata Q16744133 
  10. ^ www.forseti.is[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer», besøkt 27. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c «Roy Jacobsen om oppvekst og sosialdemokrati». aftenposten.no. 7. august 2009. Besøkt 23. januar 2025. 
  13. ^ a b «Man Booker-nominerte Roy Jacobsen: – Som en Oscar-kampanje». aftenposten.no. 13. juni 2017. Besøkt 23. januar 2025. 
  14. ^ https://www.nrk.no/nyheter/roy-jacobsen-tildeles-st.-olavs-orden-1.16538600
  15. ^ Johansen, Jesper Horsinek, Sebastian Melsom (30. oktober 2025). «Roy Jacobsen bisettes i Oslo Domkirke». Nettavisen (på norsk). Besøkt 30. oktober 2025. 
  16. ^ Østbø, Stein; Norli, Camilla; Sandblad (foto), Mattis (30. oktober 2025). «Tok farvel med Roy Jacobsen: – Det blir vondt». VG (på norsk). Besøkt 30. oktober 2025. 
  17. ^ «En kystlinje». klassekampen.no. 31. juli 2021. Besøkt 20. mai 2022. «FISKARBONDEN: Med Barrøy-bøkene har Roy Jacobsen løftet øyfolket inn i vår bevissthet.» 
  18. ^ Koren, Beate A.; Møller (foto), Line (10. november 2014). «Roy Jacobsen om moren: Hun inspirerte «Seierherrene»». VG (på norsk). Besøkt 18. oktober 2025. 
  19. ^ «Får verdenspremiere i Bodø: – Kanskje den største satsingen vår noen gang». an.no. 18. mai 2024. Besøkt 14. mars 2025. 
  20. ^ a b «Her er vinnerne av Musikkforleggerprisen». musikknyheter.no. 13. mars 2025. Besøkt 14. mars 2025. 
  21. ^ «Roy Jacobsen melder seg ut av den norske Forfatterforeningen». www.vg.no. 5. juli 2021. Besøkt 20. mai 2022. 
  22. ^ «Utnemning til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 6. september 2023. 
  23. ^ Utnevnt i forbindelse med statsbesøket til Islands president i Norge. Orðuhafaskrá Arkivert 16. april 2017 hos Wayback Machine., oversikt over tildelinger fra Islands president. Lest 15. april 2017.
  24. ^ a b «Anneliese Pitz». Cappelen Damm. Besøkt 28. mai 2026. «Født og vokst opp i Belgia, med tre språk samt latin og gresk på skolen, kom til Norge i 1974, har en Phd i lingvistikk fra Trondheim, har undervist i 24 år ved UiO, forsker på grammatikk, snakker også russisk. Gift med Roy Jacobsen siden 1978.» 
  25. ^ Monica Flatabø: Portrettintervju – VG/Helg 24. august 2019
  26. ^ a b «Mannen som elsket Sibir : Av Roy Jacobsen og Anneliese Pitz». Cappelen Damm. Besøkt 28. mai 2026. 
  27. ^ Sandvik, Steinar (24. mai 1993). «Nota Bene til Per Petterson». Jærbladet. s. 3. «Forfatteren Per PEtterson fekk laurdag tildelt Hå kommune sin bokpris for 1993, Nota Bene. Prisen er eit diplom og eit grafisk blad. Nota Bene vert gitt til ei bok som ikkje har fått den merksemda ho fortente sist år. Petterson fekk prisen for «Det er greit for meg». […] Nota Bene bokpris har blitt delt ut to gongen tidlegare. Roy Jacobsen fekk prisen i 1989 og Jan Wiese i 1991.» 
  28. ^ «Fortente prisvinnare». Dalane Tidende. 19. april 1989. s. 6. «Hå gamle Prestegard gav Nota-Bene-prisen til Roy Jacobsen for boka «Det nye vannet». […] Nota Bene-prisen vart utdelt for første gong. Det er meininga at den skal delast ut annakvart år til ei verdfull bok som ikkje har nødd sin fortente plass i mediabiletet.» 
  29. ^ Sveen, Knut (30. mai 2012). «Roy Jacobsen fikk Doblougprisen». NRK. Besøkt 18. oktober 2025. 

Kilder

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Lars Saabye Christensen 		Vinner av Kritikerprisen

(1989)
 Neste mottaker:
Paal-Helge Haugen
Forrige mottaker:
Lars Saabye Christensen 		Vinner av Bokhandlerprisen

(1991)
 Neste mottaker:
Karsten Alnæs
Forrige mottaker:
Olav Angell 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris

(2003)
 Neste mottaker:
Anne B. Ragde
Forrige mottaker:
Stein Mehren 		Vinner av Gyldendalprisen

(2005)
 Neste mottaker:
Einar Økland
Forrige mottaker:
Tore Renberg 		Vinner av Bokhandlerprisen

(2009)
 Neste mottaker:
Jan-Erik Fjell
Forrige mottaker:
Knut Ødegård
delt med Beate Grimsrud 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Ellen Einan

(2012)
 Neste mottaker:
Karin Moe
delt med Torgeir Rebolledo Pedersen
}

  • v
  • d
  • r
Vinnere av Tarjei Vesaas’ debutantpris 1964–1999
  • Sigmund Jakobsen (1964)
  • Jan Erik Vold (1965)
  • Tor Obrestad (1966)
  • Johan Fredrik Grøgaard (1967)
  • Rolf Sagen (1968)
  • Hans Sande (1969)
  • Karl Halvor Teigen (1970)
  • Eivind Reinertsen (1971)
  • Erling Pedersen (1972)
  • Steinar Lem (1973)
  • Karin Fossum (1974)
  • Ingvar Moe (1975)
  • Lars Saabye Christensen (1976)
  • Bjarne Rønning (1977)
  • Sissel Solbjørg Bjugn (1978)
  • Hans Herbjørnsrud (1979)
  • Jo Eggen (1980)
  • Frank A. Jenssen (1981)
  • Roy Jacobsen (1982)
  • Kjell Gjerseth (1983)
  • Anne Bøe (1984)
  • Morten Harry Olsen (1985)
  • Sissel Lie (1986)
  • Aagot Vinterbo-Hohr (1987)
  • Torun Lian (1988)
  • Anne Grete Hollup (1989)
  • Stein Versto (1990)
  • Sylvelin Vatle (1991)
  • Thure Erik Lund (1992)
  • Bertrand Besigye (1993)
  • Cathrine Grøndahl (1994)
  • Harald Rosenløw Eeg/Tore Renberg (1995)
  • Steinar Opstad (1996)
  • Lars Ramslie (1997)
  • Trude Marstein (1998)
  • Gunnar Wærness (1999)


Sigbjørn Hølmebakk

Byste av Sigbjørn Hølmebakk står i området ved Feda skole i Feda. Inskripsjon under bysten er «Ta ikke denne uro fra meg».

Sigbjørn Hølmebakk (født Sigbjørn Marius Hølmebakk 2. februar 1922 på Feda i Vest-Agder, (død 25. november 1981 i Oslo) var en norsk forfatter. Han var også aktiv i folkebevegelsen mot atomvåpen i Norge og en av initiativtagerne til stiftelsen av Sosialistisk Folkeparti. I 1961 skrev han i Dagbladet den senere så berømte kronikken «Brønnpisserne» om mistenkeliggjøring og personforfølgelse av kommunister og andre radikale.

Hølmebakk debuterte litterært i 1950 med novellesamlingen Ikke snakk om høsten. Som forfatter var han realist. Han skrev om eksistensielle spørsmål med driv og sterke miljøskildringer. Han ble en folkekjær forfatter før han døde bare 59 år gammel. Han var gift flere ganger og ble far til i alt åtte barn. Flere av etterkommerne hans er også forfattere. Hans bror var den kjente forlagsredaktøren Gordon Hølmebakk.

Flere av Hølmebakks romaner ble filmatisert. Fimbulvinteren (1964) om tyskernes brenning av Finnmark ble filmatisert som Brent jord i 1969 med regi av Knut Andersen. Hurra for Andersens ble filmatisert i 1966 med regi av Knut Andersen. Jentespranget (1970) ble filmatisert i 1973 med regi av Knud Leif Thomsen. Karjolsteinen (1975) ble filmatisert i 1977 med regi av Knut Andersen.

En byste av Hølmebakk er plassert på hjemstedet Feda, ved Feda skole.

Bibliografi

  • Ikke snakk om høsten – noveller (1950)
  • Det hvite fjellet – roman (1954)
  • Menneskefiskeren – roman (1956)
  • Salve sauegjeter– barnebok (1959)
  • Emigranten – roman (1959)
  • Fimbulvinteren – roman (1964)
  • Hurra for Andersens – roman (1966)
  • Jentespranget – roman (1970)
  • Tolv trøndere og to andre fortellinger – noveller (1973)
  • Hundevakt, grålysning – artikler (1974)
  • Karjolsteinen – roman (1975)
  • Sønnen – roman (1978)
  • Fredlaustona – ufullendt, posthumt utgitt (1983)
  • Liljer i snøen – noveller og reisebrev fra 1950- og 1960-tallet (1992)
  • 13 noveller – noveller i samling (2004)

Drama

  • Det siste kvarter – hørespill, NRK (1960)
  • Et lite kapitel av en stor manns dagbok – hørespill, NRK (1961)
  • Det siste kvarter – NRK fjernsynsteateret (1962)
  • Heltedød til salgs – Det Norske Teateret (1968)
  • Pappa er ikke glad i oss lenger – NRK fjernsynsteateret (1971)

Filmografi (utvalg)

Manus

  • 1958 – Elias rekefisker
  • 1957 – På slaget åtte

Priser

  • Gyldendals legat 1956
  • Kritikerprisen 1975, for Karjolsteinen
  • Doblougprisen 1976

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Bjørn Rongen
og Alfred Hauge 		Vinner av Gyldendals legat

(1956)
 Neste mottaker:
Eivind Tverbak og
Halldis Moren Vesaas
Forrige mottaker:
Edvard Hoem 		Vinner av Kritikerprisen

(1975)
 Neste mottaker:
Rolf Sagen
Forrige mottaker:
Ragnhild Magerøy 		Norsk vinner av Doblougprisen

(1976)
 Neste mottaker:
Åsta Holth
}


Vera Henriksen

Vera Henriksen (1927–2016) var en norsk forfatter.[5][6]

I 1943 i Arendal ble hun rekruttert til etterretningsorganisasjonen XU sammen med blant andre sin senere ektemann Olaf Gotfred Henriksen (1924–2013).[7] Hun bodde i USA mellom 1946 og 1963. Der studerte hun arkitektur og kunsthistorie.

Hun debuterte i 1961 med boka Sølvhammeren, som er første del av Sigrid-trilogien. Bok nummer to, Jærtegn, kom i 1962, og den siste boka, Helgenkongen, kom året etter. Denne serien fikk stor suksess. Henriksen skrev mange bøker med handling fra middelalderen og andre historiske epoker.[8] Flere av bøkene hennes inneholder den problematiske overgangen fra norrøn mytologi til kristendommen. Henriksen skrev også sagaspill, blant annet Asbjørn Selsbane og Sverdet, og dessuten sakprosa, som Luftforsvarets historie.

Hennes far, Alfred Roscher Lund, var den første sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste.

Bibliografi

  • Dronningsagaen (Roman, Aschehoug) 2011
  • Sigvat (Lyrikk, Aschehoug) 2007
  • Jarlefeiden (Roman) 2003
  • Ildens sang (Roman) 2002
  • Klangen av en lutt (roman) 2001
  • Veodalen (Fakta) 2001
  • Stavkjerringa (Roman) 1997
  • Luftforsvarets historie: Bind 2: Fem år i utlegd (Sakprosa) 1996
  • Luftforsvarets historie. Bind 1: Fra opptakt til nederlag (Sakprosa) 1994
  • Selja og Stad (Sakprosa) 1992
  • Skipet uten drage. Vest i havet (Ungdomsbok) 1992
  • Skipet uten drage. Månesteinen (Ungdomsbok) 1991
  • Skipet uten drage. Olav ulvunge (Ungdomsbok)1990
  • Silhuetter mot hvitt lys (Roman) 1990
  • Bodvars saga. Ravn og due (Roman) 1989
  • Mot en verdens ytterste grense. Vest for storhavet – Grønland og Vinland (Sakprosa) 1988
  • Eventyrsagaen (Barnebok) 1988
  • Rekviem for et lite dampskip (Roman) 1988
  • Under seil mot det ukjente (Sakprosa) 1987
  • Runekorset (Roman) 1986
  • Hellig Olav (Sakprosa) 1985
  • Verdenstreet. Mennesker og makt i Odins tid. (Sakprosa) 1984
  • Bodvars saga. Spydet (Roman) 1984
  • Bodvars saga. Odins ravner(Roman) 1983
  • Skjebneveven (Sakprosa) 1982
  • Med skip til lands og vanns (Sakprosa) 1981
  • Sagaens kvinner (Sakprosa) 1981
  • Kongespeil (Roman) 1980
  • Dronningsagaen (Roman) 1979
  • Riksseglet (Dramatikk) 1978
  • Skjærsild (Roman) 1977
  • Staupet (Roman) 1975
  • Sverdet (Dramatikk) 1974
  • Blåbreen (Roman) 1973
  • Asbjørn Selsbane (Dramatikk) 1972
  • Pilegrimsferd (Roman) 1971
  • Trollsteinen (Roman) 1970
  • Vargtid. Selshemnaren (Dramatikk) 1968
  • Glassberget (Roman) 1966
  • Helgenkongen (Roman) 1963
  • Jærtegn (Roman) 1962
  • Sølvhammeren (Roman) 1961

Priser

  • 1962 Bokhandlerprisen, for Sølvhammeren
  • 1973 Sarpsborgprisen
  • 1978 Mads Wiel Nygaards legat
  • 1988 Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for Eventyrsagaen[9]
  • 1997 Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.[10]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1027945317, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ historygreatest.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.riksmalsforbundet.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Vera Henriksen er død». Aftenposten. 23. mai 2016. Besøkt 23. mai 2016. 
  6. ^ «(no) Vera Henriksen» i Norsk biografisk leksikon.
  7. ^ Frøstrup, Johan Christian (1955-) (1998). Krigsår: Arendal under okkupasjonen 1940-1945. Arendal: Friluftsforl. ISBN 8291495068. 
  8. ^ Der sagaen tier, forteller hun videre – Tone Bolstad Fløde i samtale med Vera Henriksen (2003)
  9. ^ «Tønsbergs Blad 1988.12.23». 1988. s. 8. 
  10. ^ Tveterås, Egil (29. august 2018). «Vera Henriksen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 24. januar 2019.  «Vera Henriksen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997 og har mottatt flere litteratur- og kulturpriser.»

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Kristian Kristiansen 		Vinner av Bokhandlerprisen

(1962)
 Neste mottaker:
Terje Stigen


Christopher Grøndahl

Christopher Grøndahl (født 15. november 1969 i Oslo) er en norsk forfatter og dramatiker. Han er utdannet Cand. Philol. i fransk fra universitetene i Oslo og Brüssel.

Han mottok Ibsenprisen 2007 for hørespillene Tundra og Silent Winds of Blackpool. I 2007 ble han tildelt Fabelprisen for romanen 104.

I 2011 mottok Christopher Grøndahl Amandaprisen for beste filmmanus. Prisen ble gitt for Nokas, som han hadde idé og skrev manus til.

Verk

Romaner

  • 104, science fiction-roman Aschehoug (2006)
  • Poppel, roman Aschehoug (2000)
  • Den sjette søvn, roman Aschehoug (1998)

Filmmanus

  • Sulis 1907, spillefilm (2023)[3]
  • Kampen om Narvik, spillefilm (2022)
  • Børning, spillefilm (2014) sammen med Linn-Jeanethe Kyed
  • Nokas, spillefilm (2010) Utgitt i bokform på Solum forlag.
  • Håkon Bleken, maler, dokumentar (2009)
  • Gatas Gynt, novellefilm/dokumentar (2008)
  • Giganten, helaftens dokumentar (2005)
  • Villmark, spillefilm (2003)

Hørespill

  • Tundra, hørespill NRK Radioteatret P2 (2006) Utgitt i bokform på Solum forlag.
  • Silent Winds of Blackpool, hørespill NRK Radioteatret P2 (2006) Utgitt i bokform på Solum forlag.
  • Risk, hørespill NRK Radioteatret P2 (2003) Vant Prix Europa for beste europeiske hørespill i oktober 2003. Utgitt i bokform på Solum forlag.
  • Niveanatt, hørespill NRK Radioteatret P2/P3 (2001) Utgitt i bokform på Solum forlag.

Skuespill

  • Pearl of Scandinavia, helaftens skuespill Den Nationale Scene i Bergen (2014)
  • Koshatnik, helaftens skuespill Studentteatret i Oslo (2006)
  • Baikonur Kosmodrom, skuespill DUS – Den Unge Scenen (2005) Utgitt i bokform på Transit forlag.

Opera

  • Simon, ungdomsopera Den norske opera og ballett (2015) Musikk av Gerhard Stäbler

Andre utgivelser

  • Dårekisten, spenning Cappelen Damm (sammen med Arne Svingen) (2011)[4]
  • Lenket, krim Cappelen Damm (sammen med Arne Svingen) (2010)
  • Ayatollah Highway, reiseskildring fra Iran Gyldendal (sammen med Arne Svingen) (2002)

Priser

  • Amandaprisen 2011 for Nokas
  • Fabelprisen 2007 for 104
  • Ibsenprisen 2007 for Tundra og Silent Winds of Blackpool
  • Prix Europa 2003 for Risk

Forfatterskap

Hørespillet Niveanatt, som var planlagt sendt høsten 2001, måtte utsettes på grunn av terrorangrepene 11. september. Stykket handler om at Norge blir invadert av USA etter at noen detonerer en bilbombe utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo.

I 2006 tok Grøndahl initiativet til å lage en spillefilm om Nokas-ranet i Stavanger. Han skrev senere manuskriptet til filmen, som hadde kinopremiere 1. oktober 2010 med tittelen Nokas. Filmen er en dempet fremstilling av selve ransdagen, og var en stor suksess. Filmen ble sett av 250 000,[trenger referanse] og var en av de ti mest sette på kino i Norge i 2010. Han mottok Amandaprisen 2011 for filmmanuset.

Referanser

  1. ^ ČSFD person-ID 216940, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20181013671, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  3. ^ Lambertsen, Ole-Fredrik (4. april 2021). «Etter over 10 år i planlegging starter opptakene av Nils Gaups nye nordnorske storfilm til høsten». NRK. Besøkt 19. april 2022. 
  4. ^ (no) Bibsys Ask

Kilder

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Liv Heløe
og Finn Iunker 		Vinner av Ibsenprisen

(2007)
 Neste mottaker:
Edvard Hoem


Anne Gjeitanger

Anne Gjeitanger f. 1963 i Oslo virker som forfatter og energibehandler, utdannet fra UWC of the Atlantic i Wales, Darlington College of Technology og Universitet i Oslo.

Hun fikk yrkeserfaring som journalist i Asker og Bærums budstikke, NRK og ulike tidsskrift, blant annet Vagant, før hun i 1992 ble ansatt som skjønnlitterær redaktør i Forlaget Oktober. Fra 2001 valgte hun en frilansposisjon, og debuterte med egen roman i 2005. I årene som fulgte bodde hun i det øko-spirituelle samfunnet Damanhur i nord-Italia, og har siden 2017 arbeidet for Damanhur i Norge. Mange av hennes senere bøker er kanaliseringer.

Bibliografi

  • Incontro – roman, Oktober 2005
  • Peters morgen – Kolofon 2005
  • Juni, september, oktober, mai – roman, Oktober 2007
  • Begynnelse i november – roman, Oktober 2008
  • Hente seg hjem – roman, Oktober 2009
  • Komposisjon i hvitt og grønt – roman, Oktober 2010
  • The Love Book – roman, Oktober 2012
  • Pistis Maria : arven etter Maria Magdalena – biografi, Liv 2014
  • Vinterindianere – roman, Oktober 2015
  • I kamelens øye : Pistis Maria II – Liv 2015
  • Pistis Maria: tredje bok – Liv 2016
  • Oppvåkningen : Pistis Maria IV – Solens forlag 2017
  • Kysten i ditt liv – bidrag, novelleantologi, Liv 2018
  • En reise til reinens rike – Solens forlag 2019
  • En reise mot solen – Solens forlag 2020
  • En reise med Gral – Solens forlag 2021
  • Pistis Maria : bok 5 – Kolofon 2023

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anne_Gjeitanger[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker