Arkiv for Forfattere - Side 130 av 130 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Roy Jacobsen

Roy Jacobsen (1954–2025) var en norsk forfatter.

Han debuterte i 1982 med novellesamlingen Fangeliv. Han mottok Riksmålsforbundets litteraturpris i 2003 og har vært nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanene Seierherrene i 1991 og Frost i 2004.[11] Som første nordmann ble han nominert til Man Booker International Prize, for romanen De usynlige i 2017.[12]

Jacobsen gav ut mer enn 25 bøker og er oversatt til 41 språk. Som skjønnlitterær forfatter utmerket Jacobsen seg ved sin allsidighet – fra de korte, psykologisk innholdsmettede novellene, med kresen bilde- og språkbruk, til de bredere anlagte romanene, med et vell av historiske, litterære, språklige og politiske kunnskaper, fra Islands sagatid til det 20. århundres krigshistorie på kontinentet og i Russland og Finland.[trenger referanse]

Jacobsen ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden i september 2023.[13] Jacobsen døde 18. oktober 2025 etter en tids sykdom og ble bisatt fra Oslo domkirke 30. oktober. Lars Saabye Christensen holdt tale. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg var blant de fremmøtte; regjeringen sendte krans til seremonien. Jacobsen var politisk knyttet til Arbeiderpartiet.[14][15]

Liv og virke

Bakgrunn

Jacobsen vokste opp i Groruddalen i Oslo. I årene 1979–1986 bodde han på morens hjemplass på Solfjellsjyen i Dønna kommune i Nordland.[16] Han arbeidet blant annet som snekker, fisker, lærer, sjauer og pleieassistent,[17] også etter debuten i 1982, før han ble forfatter på heltid i 1990.

Seierherrene

Såvel morens bakgrunn som egen oppvekst i Groruddalen utgjorde materialet for den bredt anlagte gjennombruddsromanen Seierherrene fra 1991, som kanskje mer enn noen annen norsk roman har tydeliggjort for et bredt publikum det fenomenet som er blitt kalt «den store klassereisen». Gjennom en enkelt families historie i to generasjoner skildres hvordan menigmanns kår i Norge i løpet av de siste 80 år i rivende fart har flyttet seg fra agrar- og proletarsamfunnets nedarvede, påtvungne betingelser og opp i et postindustrielt, høyteknologisk utdannelses- og velferdssamfunn med store valgmuligheter, men også til dels førte til en helt nyskapt identitetsfølelse for mange.

Biografi om Trygve Bratteli

Befatningen med temaene fra Seierherrene anvendte Jacobsen da han skrev biografien til Trygve Bratteli (1995).

Barrøy-serien

I 2013 kom romanen De usynlige ut. Boken handler om hvordan livet var på en øy på Helgelandskysten i 1920-årene. Dette ble den første boken i serien. Oppfølgeren Hvitt hav kom ut i 2015, i 2017 kom Rigels øyne og i 2020 kom Bare en mor.

I 2024 hadde operaen Ingrid fra Barrøy, basert på Barrøy-serien, premiere. Musikken var skrevet av Gisle Kverndokk , mens Ivar Tindberg skrev teksten og regisserte oppsetningen.[18] For operaen fikk Kverndokk, Tindberg og Jacobsen Musikkforleggerprisen 2025 i klassen årets verk – stort ensemble.[19]

Filmmanus

Jacobsen skrev manus til den danske filmen Valhalla Rising i 2008 sammen med Nicolas Winding Refn, som også regisserte filmen.

Verv og medlemskap

Han var medlem av Kringkastingsrådet, og av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

I 2021 meldte han seg ut av Den norske forfatterforening etter over 35 års medlemskap, i protest mot at foreningen hadde undertegnet et opprop mot Ytringsfrihetskommisjonen.[20]

Ordener og hedersbevisninger

  • Kommandør av St. Olavs Orden (2023), «for sitt enestående forfatterskap»[21]
  • Ridder av Den islandske falkeorden (2017)[22]

Privatliv

Roy Jacobsen var gift med forfatter og førsteamanuensis Anneliese Pitz,[23] og var bosatt i Oslo.

Bibliografi

  • 1982: Fangeliv (noveller), Cappelen
  • 1984: Hjertetrøbbel (roman), Cappelen
  • 1985: Tommy (roman), Cappelen
  • 1987: Det nye vannet (roman), Cappelen
  • 1988: Virgo (roman), Cappelen
  • 1989: Det kan komme noen (noveller), Cappelen
  • 1990: Ursula (barnebok), Cappelen
  • 1991: Seierherrene (roman), Cappelen
  • 1992: Fata Morgana (roman), Cappelen
  • 1994: Den høyre armen (noveller), Cappelen
  • 1995: Trygve Bratteli. En fortelling – biografi over Trygve Bratteli, Cappelen
  • 1998: Ismael (roman), Cappelen
  • 1999: Grenser (roman), Cappelen
  • 2001: Fugler og soldater (noveller), Cappelen
  • 2004: Det nye vinduet (noveller), Cappelen
  • 2003: Frost (roman), Cappelen
  • 2005: Hoggerne (roman), Cappelen
  • 2007: Marions slør (roman), Cappelen
  • 2009: Vidunderbarn (roman), Cappelen Damm
  • 2011: Anger (roman), Cappelen Damm
  • 2013: De usynlige (roman), Cappelen Damm
  • 2015: Hvitt hav (roman), Cappelen Damm
  • 2017: Rigels øyne (roman), Cappelen Damm
  • 2019: På randen av Vigeland – selvbiografisk fortelling, Cappelen Damm
  • 2019: Mannen som elsket Sibir (roman), Cappelen Damm
  • 2020: Bare en mor (roman), Cappelen Damm
  • 2022: De uverdige (roman), Cappelen Damm

Priser

  • Tarjei Vesaas’ debutantpris 1982, for Fangeliv
  • Cappelenprisen 1987
  • Nota Bene Bokpris 1989[24][25]
  • Kritikerprisen 1989, for Det kan komme noen
  • Bokhandlerprisen 1991, for Seierherrene
  • Scheiblers legat 1991
  • Ivar Lo-prisen 1994
  • Oslo bys kunstnerpris 1994
  • Årets europeer 2000
  • Riksmålsforbundets litteraturpris 2003
  • Gyldendalprisen 2005
  • Ungdommens kritikerpris 2005, for Hoggerne
  • Bokhandlerprisen 2009, for Vidunderbarn
  • Doblougprisen 2012[26]
  • Nordland fylkes kulturpris 2017
  • Musikkforleggerprisen 2025 i klassen årets verk – stort ensemble for Ingrid fra Barrøy (samme med Gisle Kverndokk og Ivar Emil Tindberg)[19]

Nominasjoner

  • Nominert til Nordisk Råds litteraturpris 1991 for Seierherrene[11]
  • Nominert til Nordisk Råds litteraturpris 2003 for Frost[11]
  • Nominert til Man Booker International Prize 2017 for De usylinge[12]

Referanser

  1. ^ Dagbladet, Kristoffer Solberg, Johannes Fjeld, Anette Beckhaug, Elisabeth Dalseg, Jens Stoltenberg, «Roy Jacobsen er død», verkets språk bokmål, utgitt 18. oktober 2025, besøkt 23. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VG, Silje Kathrine Sviggum, Sven Arne Buggeland, Einar Torkelsen, Camilla Norli, Espen Rasmussen, «Roy jacobsen er død», verkets språk norsk, utgitt 18. oktober 2025, besøkt 18. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ VG Nett, Silje Kathrine Sviggum, Sven Arne Buggeland, Einar Torkelsen, Camilla Norli, Espen Rasmussen, «Forfatter Roy Jacobsen er død», verkets språk norsk, utgitt 18. oktober 2025, besøkt 23. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Roy_Jacobsen[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Brønnøysunds Avis, NTB, «Roy Jacobsen gravlegges på Helgeland», verkets språk bokmål, utgitt 22. oktober 2025, besøkt 23. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12146516n, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  8. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 189570403, Wikidata Q16744133 
  9. ^ www.forseti.is[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer», besøkt 27. oktober 2025[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c «Roy Jacobsen om oppvekst og sosialdemokrati». aftenposten.no. 7. august 2009. Besøkt 23. januar 2025. 
  12. ^ a b «Man Booker-nominerte Roy Jacobsen: – Som en Oscar-kampanje». aftenposten.no. 13. juni 2017. Besøkt 23. januar 2025. 
  13. ^ https://www.nrk.no/nyheter/roy-jacobsen-tildeles-st.-olavs-orden-1.16538600
  14. ^ Johansen, Jesper Horsinek, Sebastian Melsom (30. oktober 2025). «Roy Jacobsen bisettes i Oslo Domkirke». Nettavisen (på norsk). Besøkt 30. oktober 2025. 
  15. ^ Østbø, Stein; Norli, Camilla; Sandblad (foto), Mattis (30. oktober 2025). «Tok farvel med Roy Jacobsen: – Det blir vondt». VG (på norsk). Besøkt 30. oktober 2025. 
  16. ^ «En kystlinje». klassekampen.no. 31. juli 2021. Besøkt 20. mai 2022. «FISKARBONDEN: Med Barrøy-bøkene har Roy Jacobsen løftet øyfolket inn i vår bevissthet.» 
  17. ^ Koren, Beate A.; Møller (foto), Line (10. november 2014). «Roy Jacobsen om moren: Hun inspirerte «Seierherrene»». VG (på norsk). Besøkt 18. oktober 2025. 
  18. ^ «Får verdenspremiere i Bodø: – Kanskje den største satsingen vår noen gang». an.no. 18. mai 2024. Besøkt 14. mars 2025. 
  19. ^ a b «Her er vinnerne av Musikkforleggerprisen». musikknyheter.no. 13. mars 2025. Besøkt 14. mars 2025. 
  20. ^ «Roy Jacobsen melder seg ut av den norske Forfatterforeningen». www.vg.no. 5. juli 2021. Besøkt 20. mai 2022. 
  21. ^ «Utnemning til St. Olavs Orden». www.kongehuset.no (på norsk). Besøkt 6. september 2023. 
  22. ^ Utnevnt i forbindelse med statsbesøket til Islands president i Norge. Orðuhafaskrá Arkivert 16. april 2017 hos Wayback Machine., oversikt over tildelinger fra Islands president. Lest 15. april 2017.
  23. ^ Monica Flatabø: Portrettintervju – VG/Helg 24. august 2019
  24. ^ Sandvik, Steinar (24. mai 1993). «Nota Bene til Per Petterson». Jærbladet. s. 3. «Forfatteren Per PEtterson fekk laurdag tildelt Hå kommune sin bokpris for 1993, Nota Bene. Prisen er eit diplom og eit grafisk blad. Nota Bene vert gitt til ei bok som ikkje har fått den merksemda ho fortente sist år. Petterson fekk prisen for «Det er greit for meg». […] Nota Bene bokpris har blitt delt ut to gongen tidlegare. Roy Jacobsen fekk prisen i 1989 og Jan Wiese i 1991.» 
  25. ^ «Fortente prisvinnare». Dalane Tidende. 19. april 1989. s. 6. «Hå gamle Prestegard gav Nota-Bene-prisen til Roy Jacobsen for boka «Det nye vannet». […] Nota Bene-prisen vart utdelt for første gong. Det er meininga at den skal delast ut annakvart år til ei verdfull bok som ikkje har nødd sin fortente plass i mediabiletet.» 
  26. ^ Sveen, Knut (30. mai 2012). «Roy Jacobsen fikk Doblougprisen». NRK. Besøkt 18. oktober 2025. 

Kilder

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Lars Saabye Christensen 		Vinner av Kritikerprisen

(1989)
 Neste mottaker:
Paal-Helge Haugen
Forrige mottaker:
Lars Saabye Christensen 		Vinner av Bokhandlerprisen

(1991)
 Neste mottaker:
Karsten Alnæs
Forrige mottaker:
Olav Angell 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris

(2003)
 Neste mottaker:
Anne B. Ragde
Forrige mottaker:
Stein Mehren 		Vinner av Gyldendalprisen

(2005)
 Neste mottaker:
Einar Økland
Forrige mottaker:
Tore Renberg 		Vinner av Bokhandlerprisen

(2009)
 Neste mottaker:
Jan-Erik Fjell
Forrige mottaker:
Knut Ødegård
delt med Beate Grimsrud 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Ellen Einan

(2012)
 Neste mottaker:
Karin Moe
delt med Torgeir Rebolledo Pedersen
}

  • v
  • d
  • r
Vinnere av Tarjei Vesaas’ debutantpris 1964–1999
  • Sigmund Jakobsen (1964)
  • Jan Erik Vold (1965)
  • Tor Obrestad (1966)
  • Johan Fredrik Grøgaard (1967)
  • Rolf Sagen (1968)
  • Hans Sande (1969)
  • Karl Halvor Teigen (1970)
  • Eivind Reinertsen (1971)
  • Erling Pedersen (1972)
  • Steinar Lem (1973)
  • Karin Fossum (1974)
  • Ingvar Moe (1975)
  • Lars Saabye Christensen (1976)
  • Bjarne Rønning (1977)
  • Sissel Solbjørg Bjugn (1978)
  • Hans Herbjørnsrud (1979)
  • Jo Eggen (1980)
  • Frank A. Jenssen (1981)
  • Roy Jacobsen (1982)
  • Kjell Gjerseth (1983)
  • Anne Bøe (1984)
  • Morten Harry Olsen (1985)
  • Sissel Lie (1986)
  • Aagot Vinterbo-Hohr (1987)
  • Torun Lian (1988)
  • Anne Grete Hollup (1989)
  • Stein Versto (1990)
  • Sylvelin Vatle (1991)
  • Thure Erik Lund (1992)
  • Bertrand Besigye (1993)
  • Cathrine Grøndahl (1994)
  • Harald Rosenløw Eeg/Tore Renberg (1995)
  • Steinar Opstad (1996)
  • Lars Ramslie (1997)
  • Trude Marstein (1998)
  • Gunnar Wærness (1999)


Sigbjørn Hølmebakk

Byste av Sigbjørn Hølmebakk står i området ved Feda skole i Feda. Inskripsjon under bysten er «Ta ikke denne uro fra meg».

Sigbjørn Hølmebakk (født Sigbjørn Marius Hølmebakk 2. februar 1922 på Feda i Vest-Agder, (død 25. november 1981 i Oslo) var en norsk forfatter. Han var også aktiv i folkebevegelsen mot atomvåpen i Norge og en av initiativtagerne til stiftelsen av Sosialistisk Folkeparti. I 1961 skrev han i Dagbladet den senere så berømte kronikken «Brønnpisserne» om mistenkeliggjøring og personforfølgelse av kommunister og andre radikale.

Hølmebakk debuterte litterært i 1950 med novellesamlingen Ikke snakk om høsten. Som forfatter var han realist. Han skrev om eksistensielle spørsmål med driv og sterke miljøskildringer. Han ble en folkekjær forfatter før han døde bare 59 år gammel. Han var gift flere ganger og ble far til i alt åtte barn. Flere av etterkommerne hans er også forfattere. Hans bror var den kjente forlagsredaktøren Gordon Hølmebakk.

Flere av Hølmebakks romaner ble filmatisert. Fimbulvinteren (1964) om tyskernes brenning av Finnmark ble filmatisert som Brent jord i 1969 med regi av Knut Andersen. Hurra for Andersens ble filmatisert i 1966 med regi av Knut Andersen. Jentespranget (1970) ble filmatisert i 1973 med regi av Knud Leif Thomsen. Karjolsteinen (1975) ble filmatisert i 1977 med regi av Knut Andersen.

En byste av Hølmebakk er plassert på hjemstedet Feda, ved Feda skole.

Bibliografi

  • Ikke snakk om høsten – noveller (1950)
  • Det hvite fjellet – roman (1954)
  • Menneskefiskeren – roman (1956)
  • Salve sauegjeter– barnebok (1959)
  • Emigranten – roman (1959)
  • Fimbulvinteren – roman (1964)
  • Hurra for Andersens – roman (1966)
  • Jentespranget – roman (1970)
  • Tolv trøndere og to andre fortellinger – noveller (1973)
  • Hundevakt, grålysning – artikler (1974)
  • Karjolsteinen – roman (1975)
  • Sønnen – roman (1978)
  • Fredlaustona – ufullendt, posthumt utgitt (1983)
  • Liljer i snøen – noveller og reisebrev fra 1950- og 1960-tallet (1992)
  • 13 noveller – noveller i samling (2004)

Drama

  • Det siste kvarter – hørespill, NRK (1960)
  • Et lite kapitel av en stor manns dagbok – hørespill, NRK (1961)
  • Det siste kvarter – NRK fjernsynsteateret (1962)
  • Heltedød til salgs – Det Norske Teateret (1968)
  • Pappa er ikke glad i oss lenger – NRK fjernsynsteateret (1971)

Filmografi (utvalg)

Manus

  • 1958 – Elias rekefisker
  • 1957 – På slaget åtte

Priser

  • Gyldendals legat 1956
  • Kritikerprisen 1975, for Karjolsteinen
  • Doblougprisen 1976

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Bjørn Rongen
og Alfred Hauge 		Vinner av Gyldendals legat

(1956)
 Neste mottaker:
Eivind Tverbak og
Halldis Moren Vesaas
Forrige mottaker:
Edvard Hoem 		Vinner av Kritikerprisen

(1975)
 Neste mottaker:
Rolf Sagen
Forrige mottaker:
Ragnhild Magerøy 		Norsk vinner av Doblougprisen

(1976)
 Neste mottaker:
Åsta Holth
}


Vera Henriksen

Vera Henriksen (1927–2016) var en norsk forfatter.[5][6]

I 1943 i Arendal ble hun rekruttert til etterretningsorganisasjonen XU sammen med blant andre sin senere ektemann Olaf Gotfred Henriksen (1924–2013).[7] Hun bodde i USA mellom 1946 og 1963. Der studerte hun arkitektur og kunsthistorie.

Hun debuterte i 1961 med boka Sølvhammeren, som er første del av Sigrid-trilogien. Bok nummer to, Jærtegn, kom i 1962, og den siste boka, Helgenkongen, kom året etter. Denne serien fikk stor suksess. Henriksen skrev mange bøker med handling fra middelalderen og andre historiske epoker.[8] Flere av bøkene hennes inneholder den problematiske overgangen fra norrøn mytologi til kristendommen. Henriksen skrev også sagaspill, blant annet Asbjørn Selsbane og Sverdet, og dessuten sakprosa, som Luftforsvarets historie.

Hennes far, Alfred Roscher Lund, var den første sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste.

Bibliografi

  • Dronningsagaen (Roman, Aschehoug) 2011
  • Sigvat (Lyrikk, Aschehoug) 2007
  • Jarlefeiden (Roman) 2003
  • Ildens sang (Roman) 2002
  • Klangen av en lutt (roman) 2001
  • Veodalen (Fakta) 2001
  • Stavkjerringa (Roman) 1997
  • Luftforsvarets historie: Bind 2: Fem år i utlegd (Sakprosa) 1996
  • Luftforsvarets historie. Bind 1: Fra opptakt til nederlag (Sakprosa) 1994
  • Selja og Stad (Sakprosa) 1992
  • Skipet uten drage. Vest i havet (Ungdomsbok) 1992
  • Skipet uten drage. Månesteinen (Ungdomsbok) 1991
  • Skipet uten drage. Olav ulvunge (Ungdomsbok)1990
  • Silhuetter mot hvitt lys (Roman) 1990
  • Bodvars saga. Ravn og due (Roman) 1989
  • Mot en verdens ytterste grense. Vest for storhavet – Grønland og Vinland (Sakprosa) 1988
  • Eventyrsagaen (Barnebok) 1988
  • Rekviem for et lite dampskip (Roman) 1988
  • Under seil mot det ukjente (Sakprosa) 1987
  • Runekorset (Roman) 1986
  • Hellig Olav (Sakprosa) 1985
  • Verdenstreet. Mennesker og makt i Odins tid. (Sakprosa) 1984
  • Bodvars saga. Spydet (Roman) 1984
  • Bodvars saga. Odins ravner(Roman) 1983
  • Skjebneveven (Sakprosa) 1982
  • Med skip til lands og vanns (Sakprosa) 1981
  • Sagaens kvinner (Sakprosa) 1981
  • Kongespeil (Roman) 1980
  • Dronningsagaen (Roman) 1979
  • Riksseglet (Dramatikk) 1978
  • Skjærsild (Roman) 1977
  • Staupet (Roman) 1975
  • Sverdet (Dramatikk) 1974
  • Blåbreen (Roman) 1973
  • Asbjørn Selsbane (Dramatikk) 1972
  • Pilegrimsferd (Roman) 1971
  • Trollsteinen (Roman) 1970
  • Vargtid. Selshemnaren (Dramatikk) 1968
  • Glassberget (Roman) 1966
  • Helgenkongen (Roman) 1963
  • Jærtegn (Roman) 1962
  • Sølvhammeren (Roman) 1961

Priser

  • 1962 Bokhandlerprisen, for Sølvhammeren
  • 1973 Sarpsborgprisen
  • 1978 Mads Wiel Nygaards legat
  • 1988 Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for Eventyrsagaen[9]
  • 1997 Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.[10]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1027945317, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ historygreatest.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.riksmalsforbundet.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Vera Henriksen er død». Aftenposten. 23. mai 2016. Besøkt 23. mai 2016. 
  6. ^ «(no) Vera Henriksen» i Norsk biografisk leksikon.
  7. ^ Frøstrup, Johan Christian (1955-) (1998). Krigsår: Arendal under okkupasjonen 1940-1945. Arendal: Friluftsforl. ISBN 8291495068. 
  8. ^ Der sagaen tier, forteller hun videre – Tone Bolstad Fløde i samtale med Vera Henriksen (2003)
  9. ^ «Tønsbergs Blad 1988.12.23». 1988. s. 8. 
  10. ^ Tveterås, Egil (29. august 2018). «Vera Henriksen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 24. januar 2019.  «Vera Henriksen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997 og har mottatt flere litteratur- og kulturpriser.»

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Kristian Kristiansen 		Vinner av Bokhandlerprisen

(1962)
 Neste mottaker:
Terje Stigen


Christopher Grøndahl

Christopher Grøndahl (født 15. november 1969 i Oslo) er en norsk forfatter og dramatiker. Han er utdannet Cand. Philol. i fransk fra universitetene i Oslo og Brüssel.

Han mottok Ibsenprisen 2007 for hørespillene Tundra og Silent Winds of Blackpool. I 2007 ble han tildelt Fabelprisen for romanen 104.

I 2011 mottok Christopher Grøndahl Amandaprisen for beste filmmanus. Prisen ble gitt for Nokas, som han hadde idé og skrev manus til.

Verk

Romaner

  • 104, science fiction-roman Aschehoug (2006)
  • Poppel, roman Aschehoug (2000)
  • Den sjette søvn, roman Aschehoug (1998)

Filmmanus

  • Sulis 1907, spillefilm (2023)[3]
  • Kampen om Narvik, spillefilm (2022)
  • Børning, spillefilm (2014) sammen med Linn-Jeanethe Kyed
  • Nokas, spillefilm (2010) Utgitt i bokform på Solum forlag.
  • Håkon Bleken, maler, dokumentar (2009)
  • Gatas Gynt, novellefilm/dokumentar (2008)
  • Giganten, helaftens dokumentar (2005)
  • Villmark, spillefilm (2003)

Hørespill

  • Tundra, hørespill NRK Radioteatret P2 (2006) Utgitt i bokform på Solum forlag.
  • Silent Winds of Blackpool, hørespill NRK Radioteatret P2 (2006) Utgitt i bokform på Solum forlag.
  • Risk, hørespill NRK Radioteatret P2 (2003) Vant Prix Europa for beste europeiske hørespill i oktober 2003. Utgitt i bokform på Solum forlag.
  • Niveanatt, hørespill NRK Radioteatret P2/P3 (2001) Utgitt i bokform på Solum forlag.

Skuespill

  • Pearl of Scandinavia, helaftens skuespill Den Nationale Scene i Bergen (2014)
  • Koshatnik, helaftens skuespill Studentteatret i Oslo (2006)
  • Baikonur Kosmodrom, skuespill DUS – Den Unge Scenen (2005) Utgitt i bokform på Transit forlag.

Opera

  • Simon, ungdomsopera Den norske opera og ballett (2015) Musikk av Gerhard Stäbler

Andre utgivelser

  • Dårekisten, spenning Cappelen Damm (sammen med Arne Svingen) (2011)[4]
  • Lenket, krim Cappelen Damm (sammen med Arne Svingen) (2010)
  • Ayatollah Highway, reiseskildring fra Iran Gyldendal (sammen med Arne Svingen) (2002)

Priser

  • Amandaprisen 2011 for Nokas
  • Fabelprisen 2007 for 104
  • Ibsenprisen 2007 for Tundra og Silent Winds of Blackpool
  • Prix Europa 2003 for Risk

Forfatterskap

Hørespillet Niveanatt, som var planlagt sendt høsten 2001, måtte utsettes på grunn av terrorangrepene 11. september. Stykket handler om at Norge blir invadert av USA etter at noen detonerer en bilbombe utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo.

I 2006 tok Grøndahl initiativet til å lage en spillefilm om Nokas-ranet i Stavanger. Han skrev senere manuskriptet til filmen, som hadde kinopremiere 1. oktober 2010 med tittelen Nokas. Filmen er en dempet fremstilling av selve ransdagen, og var en stor suksess. Filmen ble sett av 250 000,[trenger referanse] og var en av de ti mest sette på kino i Norge i 2010. Han mottok Amandaprisen 2011 for filmmanuset.

Referanser

  1. ^ ČSFD person-ID 216940, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20181013671, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  3. ^ Lambertsen, Ole-Fredrik (4. april 2021). «Etter over 10 år i planlegging starter opptakene av Nils Gaups nye nordnorske storfilm til høsten». NRK. Besøkt 19. april 2022. 
  4. ^ (no) Bibsys Ask

Kilder

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Liv Heløe
og Finn Iunker 		Vinner av Ibsenprisen

(2007)
 Neste mottaker:
Edvard Hoem


Anne Gjeitanger

Anne Gjeitanger f. 1963 i Oslo virker som forfatter og energibehandler, utdannet fra UWC of the Atlantic i Wales, Darlington College of Technology og Universitet i Oslo.

Hun fikk yrkeserfaring som journalist i Asker og Bærums budstikke, NRK og ulike tidsskrift, blant annet Vagant, før hun i 1992 ble ansatt som skjønnlitterær redaktør i Forlaget Oktober. Fra 2001 valgte hun en frilansposisjon, og debuterte med egen roman i 2005. I årene som fulgte bodde hun i det øko-spirituelle samfunnet Damanhur i nord-Italia, og har siden 2017 arbeidet for Damanhur i Norge. Mange av hennes senere bøker er kanaliseringer.

Bibliografi

  • Incontro – roman, Oktober 2005
  • Peters morgen – Kolofon 2005
  • Juni, september, oktober, mai – roman, Oktober 2007
  • Begynnelse i november – roman, Oktober 2008
  • Hente seg hjem – roman, Oktober 2009
  • Komposisjon i hvitt og grønt – roman, Oktober 2010
  • The Love Book – roman, Oktober 2012
  • Pistis Maria : arven etter Maria Magdalena – biografi, Liv 2014
  • Vinterindianere – roman, Oktober 2015
  • I kamelens øye : Pistis Maria II – Liv 2015
  • Pistis Maria: tredje bok – Liv 2016
  • Oppvåkningen : Pistis Maria IV – Solens forlag 2017
  • Kysten i ditt liv – bidrag, novelleantologi, Liv 2018
  • En reise til reinens rike – Solens forlag 2019
  • En reise mot solen – Solens forlag 2020
  • En reise med Gral – Solens forlag 2021
  • Pistis Maria : bok 5 – Kolofon 2023

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anne_Gjeitanger[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker


Marita Fossum

Marita Fossum (født 14. mars 1965) er en norsk forfatter. Hun vokste opp på Byåsen i Trondheim og utdannet seg til sykepleier. Hun flyttet tidlig til Oslo og arbeidet i mange år innen helsevesenet. I en periode bodde hun i Aix-en-Provence i Frankrike og der begynte hun å skrive. Hun arbeidet i åtte år på en roman som siden fikk tredjeplass i en konkurranse Cappelen forlag arrangerte, men hun ga den ikke ut.

Fossum debuterte i 2002 med romanen Verden utenfor, og har senere utgitt ytterligere seks romaner, alle på Oktober forlag. Hun ble tildelt Tanums kvinnestipend for 2005 og Brageprisen samme år i konkurranse med Linn Ullmann og Tore Renberg.

Forfatterskapet

Marita Fossums forfatterskap viser slektskap med Kjell Askildsens. Hennes bøker er ikke lange, og språket hennes gjør at hun omtales som «en kresen språkkunstner som rører ved dype lag av tilværelsens mysterier» (Fredrik Wandrup, Dagbladet). Askildsen, Albert Camus og Marguerite Duras er forfattere hun setter stor pris på, og Omgivelser av Kjell Askildsen er omtalt som hennes favorittbok. Som Askildsen bruker Fossum få litterære bilder i sine tekster.

Tematikken i bøkene til Fossum er mørk. Likevel er det glimt av humor i hennes bøker, og hennes kjærlighetsfortelling er «sensuell uten dyneløfting» (Cathrine Krøger, Dagbladet). Hennes første bok, Verden utenfor, handler om den aids-syke Chis og Liza, hennes andre bok, Å drepe en drage, om frøken Hammer, som får vite at hennes rusmiddelavhengige sønn er funnet død, og som selv blir syk av påkjenningen og innlagt på en psykiatrisk institusjon. Forestill deg handler om Søs som nettopp har mistet sin mor. I Kjære gjetergutt strekker handlingen seg over noen dager rundt en midtsommer tidlig i 1970-årene. Mille er åtte år, og vil helst være gutt. En morgen er hun vitne til at faren dreper hunden hennes. «Marita Fossum har en presisjon i språket sitt som mange forfattere bør misunne henne, der setningene slutter seg stramt og smidig om innholdet.» (Marie Aubert, Bergens Tidende)

Bibliografi

  • Verden utenfor – roman (2002) Oslo : Oktober – 92 sider ISBN 82-495-0123-3
  • Å drepe en drage – roman (2004) Oslo : Oktober – 165 sider ISBN 82-495-0231-0
  • Forestill deg – roman (2005) Oslo : Oktober – 93 sider ISBN 82-495-0375-9
Denne boka ble også utgitt som Sommerbok i Dagbladet 23. juli 2006.
  • Kjære gjetergutt – roman (2006) Oslo: Oktober
  • Lykksalighet – roman (2011) Oslo: Oktober
  • Et siste kyss – roman (2012) Oslo: Oktober ISBN 978-82-495-1065-8
  • Singularitet – roman (2018) Oslo: Oktober ISBN 978 82 495 1978 1

Priser og utmerkelser

  • Tanums kvinnestipend 2005
  • Brageprisen 2005 for Forestill deg.
  • Bokhandelens forfatterstipend 2007

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Marita_Fossum[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Cathrine Grøndahl 		Vinner av Tanums kvinnestipend

(2005)
 Neste mottaker:
Gunnhild Øyehaug
Forrige mottaker:
Hanne Ørstavik 		Vinner av Brageprisen

(2005)
 Neste mottaker:
Dag Solstad


Eystein Eggen

Eystein Eggen (1944–2010)[2] var en norsk forfatter og filolog.

Han var sønnesønn av lokalhistorikeren Eystein Eggen og nevø av Arnljot Eggen. På morssiden var han i slekt med blant andre Jonas Lie og flere landssvikdømte, noe han har gjort rede for i boken Gutten fra Gimle (1993).

Forfatterskap

Eggen publiserte i 1969 artikkelen «Knut Hamsuns vei til fascismen» i Edda, Norsk tidsskrift for litteraturvitenskap, og senere to artikler om Olav Aukrust, en av dem i tidsskriftet Samtiden der Eggen tok til orde for at det kunne være nazisme i Aukrusts diktning og det selv om han døde elleve år før den tyske okkupasjonen.[3]. Nest etter ætten var erfaringene fra Norges landbrukshøgskole og Norges Bygdeungdomslag hovedgrunnlaget for at Eggen i 1993 kunne gi ut Gutten fra Gimle, en skildring av egen oppvekst som NS-barn.

Biografien Agnar Mykle – en dikterskjebne (1994) bygde på personlig kjennskap til Mykle, som var Eggens svigerfar. Som romanforfatter debuterte Eggen med Generalen 1996. Boken tar utgangspunkt i Carl Gustav Fleischers skjebne under annen verdenskrig. Deretter kom middelalderromanene Hov i 1997 og To konger i 1999.

Eggen ble utnevnt til statsstipendiat i 2003. To år tidligere var det fra Stortingets talerstol blitt hevdet av Arbeiderpartiet at Eggen var «et symbol på en hel generasjon».[4] Han hadde frontet frem beklagelsen av den uforskyldte «skygge» over NS-barnas liv, som enstemmig var blitt avgitt i anledning av krigsjubileet i 1995. Fremskrittspartiets Karin S. Woldseth reiste samtidig spørsmålet om hvorvidt Eggen var «diskriminert av norsk kulturliv grunnet hans foreldres NS-bakgrunn, hvis det skulle være tilfelle er det meget bekymringsfullt og alvorlig».[5] Regjeringen Bondevik II begrunnet utnevnelsen med at «Eystein Eggen har gjennom verksemda si gjort mykje for å kasta lys over den vanskelege stillinga for NS-barna i det norske samfunnet.»

Boka Gutten fra Gimle ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig av en jury under Norsk sakprosafestival.

Referanser

  1. ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Eystein Eggen». Store norske leksikon (på norsk). 26. februar 2020. Besøkt 13. januar 2023. 
  3. ^ Jakhelln, Cornelius (29. november 2013): «Den glemte poeten», Dagbladet 29. november 2013
  4. ^ Nettologi over moderne norsk historie, satt sammen av Eystein Eggen og Hans Broch Nielsen
  5. ^ Skriftlig spørsmål fra Karin S. Woldseth (FrP) til kulturministeren (30.11.2001). «Besvart: 10.12.2001 av kulturminister Valgerd Svarstad Haugland». Stortinget. Besøkt 13. mai 2011. 

Eksterne lenker

}


Toril Brekke

Toril Brekke (født 1949) er en norsk forfatter. Brekke er utdannet typograf. Hun har arbeidet som typograf, lærer, fabrikkarbeider og journalist. I 1976 debuterte hun med romanen Jenny har fått sparken. Brekke er særlig kjent for sine historiske romaner.[3][4]

Brekke har hatt tillitsverv i forfatter- og ytringsfrihetsorganisasjoner. Hun har vært formann i Den norske Forfatterforening (1987–1991) og formann i Norsk PEN (1992–1997). Fra 2001 til 2006 var hun juryformann for Riksmålsforbundets litteraturpris.

Brekke har også satt musikk til Rudolf Nilsens dikt «Revolusjonens røst».

Brekke er datter av dikteren Paal Brekke, og skrev i 2002 hans biografi Paal Brekke – En kunstner. Et liv.

Bibliografi

  • Jenny har fått sparken – roman (1976)
  • Gutten i regnet – ungdomsbok (1978)
  • Mikkel og brødrene hans – barnebok (1980)
  • Den gylne tonen – roman (1981)
  • Filmen om Chatilla – roman (1983)
  • Jacarandablomsten – noveller (1985)
  • Sølvfalken – roman (1986)
  • Mannen som hatet fotball – barnebok (1987)
  • Den svarte sekken – barnebok (1989)
  • Den hemmelige tvillingen – barnebok (1991)
  • Gjennom øyne av glass – roman (1991)
  • Den grå dvergens hemmelighet – ungdomsbok (1992)
  • Fuglegutten og gullfjellet – barnebok (1993)
  • Granitt – roman (1994)
  • Ibsens røde lykt – roman (1996)
  • Ryddet av veien – kriminalroman (1997)
  • Blindramme – (1997)
  • Fiolette trekroner – ungdomsbok (1998)
  • Aske – roman (1999)
  • Enkenes paradis – roman (2000)
  • roser fra tribunen – ungdomsbok (2000)
  • Sara – roman (2001)
  • Tanta til Linda er en dronning – barnebok (2002)
  • Paal Brekke – En kunstner. Et liv – biografi over Paal Brekke 2002)
  • Historien om Omar og Lilly – drama (2002)
  • Brostein – roman (2003)
  • Bergskatt – roman (2004)
  • Drømmen om Amerika – roman (2006)
  • Gullrush – roman (2008)
  • Det lovede landet – roman (2010)
  • En blå kjole fra Herr Hitler – roman (2012)
  • Marmor – roman (2014)
  • Alle elsket moren din – (2017)
  • Kobrahjerte – (2019)

Priser

  • Riksmålsforbundets litteraturpris 2000
  • Amalie Skram-prisen 2004

Referanser

  1. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jon_Bing[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 120599709, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  3. ^ En allsidig forfatter – Toril Brekke 70 år – Klassekampen 21. juni 2019
  4. ^ Astrid Hygen Meyer: Brekkpunkt – Portrettintervju med Toril Brekke i Klassekampen 13. juni 2020

Eksterne lenker

Forgjenger 

Egil Henriksen
 Teatersjef ved Studentteatret i Oslo
1971–1971 		Etterfølger

Robert S. Mikkelsen
Forrige mottaker:
Ingvar Ambjørnsen 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris

(2000)
 Neste mottaker:
Britt Karin Larsen
Forrige mottaker:
Merete Morken Andersen 		Vinner av Amalie Skram-prisen

(2004)
 Neste mottaker:
Margaret Skjelbred
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Johan Bojer

Johan Kristoffer Bojer (født 6. mars 1872 på Orkedalsøren i Orkedalen, død 3. juli 1959 på Oppdal[8]) var en norsk forfatter. Flere av Bojers bøker er knyttet til hans hjembygd Rissa og folket der. Som hans viktigste bøker regnes hans storverk Den siste viking om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme og den selvbiografiske Læregutt.

Liv

Johan Kristoffer ble født utenfor ekteskap. Moren var ugift pike Johanna Ivarsdatter Elgaaen (1845–1884) fra Elgå i Engerdal, mens handelsfullmektig Hans Olaf Bojer fra Christiania (1822–1894) ble oppgitt som far til barnet.[9] Moren var på denne tiden tjenestepike i Trondhjem; foreldrene bodde ikke sammen. Johan ble kort tid etter fødselen bortsatt, og vokste fra to-årsalderen opp som fostersønn hos Mor Randi og hennes mann Elias Fætten i Reinsgrenda i Rissa i Trøndelag.

Johan Bojer debuterte som forfatter i 1893. Fra 1895 til 1915 bodde han store deler av tiden i Paris, hvor han i 1908 mottok litteraturprisen Prix Langlois i Frankrike. 1907 vendte han tilbake til Norge.

Familie

I 1899 giftet Johan Bojer seg med Ellen Lous Lange (1873–1932) fra Stavanger, søster av Christian Lous Lange. Ellen blir regnet som en foregangskvinne ved å begynne på universitetsutdannelse, men fullførte ikke graden etter at hun møtte Johan. I 1902 fikk ekteparet datteren Thora; hun giftet seg med billedhuggeren Dyre Vaa i 1927. I 1903 ble datteren Randi Bojer Fætten født i Paris, og i 1905 sønnen Hallvard.[10]

Sangeren Odd Nordstoga er oldebarn av Johan Bojer gjennom moren Ellen Nordstoga. Andre kjente etterkommere av Bojer er Jon Bojer Godal, legen Tore Godal, stortingsmann Ingvald Godal, Hilde Bojer, Jan Bojer Vindheim og forfatter Ranja Bojer.

.mw-parser-output .treeview+ul li>.anon-branch+ul{margin-left:-1px}.mw-parser-output .treeview+ul li>.anon-branch+ul>li:first-child{background-position:0 9px}

Treliste
  • Johan Bojer og Ellen Lous Lange

Bibliografi

Omslaget til Johan Bojers bok Paa Kirkevei. Eventyr (1897). Omslagsillustrasjonen er av Thorolf Holmboe. Påskrift: Dr. Henrik Ibsen / I ærbödighed / fra / Johan Bojer[25]
Omslag til Johan Bojers bok Rørfløjterne (1898). Ifølge museets notater på Digitalt Museums nettside bærer boken inskripsjonen «Herr Dr. Henrik Ibsen I ærbödighed fra Johan Bojer». Påskrift (med Ibsens håndskrift): Bsv. 21.11.98[26]
  • 1893 Unge tanker (roman, utgitt under navnet Johan K. Hansson)
  • 1895 En Moder (skuespill)
  • 1895 Helga (roman)
  • 1895 Gravholmen (skuespill)
  • 1896 Et folketog (roman)
  • 1897 Olaf den hellige (skuespill)
  • 1897 Paa kirkevei (eventyr)
  • 1898 Rørfløitene (eventyr)
  • 1899 Den evige krig (roman)
  • 1900 Moder Lea (roman)
  • 1901 Gamle historier (folkeeventyr)
  • 1902 En pilgrimsgang (roman)
  • 1902 Theodora (skuespill)
  • 1903 Troens magt (roman)
  • 1904 Brutus (skuespill)
  • 1904 Hvide fugle (eventyr)
  • 1908 Vort rige (roman)
    • 1910 Troens magt (dramatisering av romanen)
  • 1910 Kjærlighetens øine (skuespill)
  • 1911 Liv (roman)
  • 1913 Maria Walewska (skuespill, omskrevet og nyutgitt i 1932)
  • 1913 Fangen, som sang (roman)
  • 1916 Den franske fane (artikler)
  • 1916 Sigurd Braa (skuespill) filmatisert som Sangen til livet
  • 1916 Den store hunger (roman)
    • 1917 Samlede romaner i fire bind
  • 1917 Verdens ansigt (roman)
  • 1919 Dyrendal (roman)
  • 1920 Stille veir (fortellinger)
  • 1921 Den siste viking (roman)
  • 1924 Vor egen stamme (roman)
  • 1927 Det nye tempel (roman)
    • 1927 Samlede romaner i åtte bind
  • 1929 Folk ved sjøen (roman)
  • 1931 Mens årene går (roman)
    • 1932 Maria Walewska (skuespill, opprinnelig skrevet i 1913)
    • 1932 Ei mor (nynorsk utgave av «En moder»
  • 1933 Huset og havet (roman)
  • 1935 Dagen og natten (roman)
  • 1938 Kongens karer (roman)
  • 1939 Gård og grend (fortellinger)
  • 1941 Hustruen (skuespill)
  • 1942 Læregutt (selvbiografi, del 1)
    • 1942 Samlede romaner i fem bind
  • 1946 Svenn (selvbiografi, del 2)
  • 1948 Skyld (roman)
  • 1952 Lov og liv (roman)
  • 1958 Fjell og fjære (fortellinger)
  • 1960 Glimt og gleder (Artikler, taler, minner. Utgitt etter hans død)

Priser og utmerkelser

Fra 1953 ble Johan Bojer tildelt Statens kunstnerlønn. Flere av hans bøker ble oversatt til fransk, som Troens makt (La Puissance du Mensonge – Løgnens kraft ordrett oversatt til norsk). For denne romanen tildelte L’Académie française ham litteraturprisen Prix Langlois, dvs. årets beste oversatte prosabok i 1908. Med prisen fulgte en pengesum på 2000 franc[27]. Det blir hevdet at han var mer kjent i Frankrike enn Hamsun.[28]

Bojers bøker i utlandet

Bojers forfatterskap var svært populært også utenlands. Bøkene hans ble oversatt til en rekke språk, eksempelvis svensk, tysk, engelsk, kroatisk, polsk, rumensk, fransk, italiensk og spansk. De spanske oversettelsene ble utgitt under forfatternavnet Juan Bojer.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johan-Bojer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001921, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12730722h; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12730722h.
  7. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 32873571, Wikidata Q16744133 
  8. ^ Klepp, Kari. «Johan Bojers biografi – Rissa kommune». www.rissa.kommune.no. Arkivert fra originalen 3. april 2016. Besøkt 20. november 2017. 
  9. ^ «Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre – Sør-Trøndelag, 668/L0807: Ministerialbok nr. 668A07, 1870-1880, s. 17 – Skanna arkiver – Arkivverket». media.digitalarkivet.no. Besøkt 5. februar 2019. 
  10. ^ «Johan Bojers biografi og forfatterskap». www.bojer.no. Besøkt 4. mars 2019. 
  11. ^ Aamold, Svein (18. juni 2024). «Dyre Vaa». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 17. august 2024. 
  12. ^ Vinje, Arne (1997). Dyre Vaa. Oslo: Samlaget. ISBN 8252146910. 
  13. ^ Alfsen, Glenny (18. juni 2024). «Tor Vaa». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 17. august 2024. 
  14. ^ a b Bilethoggaren Tor Vaa. [Rauland]: Rauland historielag. 2015. ISBN 9788293040071. 
  15. ^ Dyre Vaa. Rauland: Dyre Vaa-samlingane. 2023. 
  16. ^ Vinje, Arne (1997). Dyre Vaa. Oslo: Samlaget. ISBN 8252146910. 
  17. ^ Dale, Ole Gilje (1995). Smørklepp. [Edland]: Christenson bok og papir. ISBN 8299339308. 
  18. ^ Johan Bojer-samling i Rissa bibliotek. [Rissa]: Biblioteket. 1990. ISBN 8299214602. 
  19. ^ Rettferd og politikk. Festskrift til Hilde Bojer. Oslo: Emilia. 2009. ISBN 9788274191327. 
  20. ^ Elstad, Hallgeir (20. juni 2024). «Odd Godal». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. august 2024. 
  21. ^ a b c Lundeberg, Tone (21. februar 2023). «Ein krigar for demokratiet». Vest-Telemark blad (på norsk nynorsk). Besøkt 17. august 2024. 
  22. ^ «Biografi: Godal, Ingvald». Stortinget (på norsk). 9. november 2021. Besøkt 17. august 2024. 
  23. ^ Brauti, Erling (9. august 2023). «Melde overgang og fekk stortingsplass etter to år». Vest-Telemark blad (på norsk nynorsk). Besøkt 17. august 2024. 
  24. ^ Rettferd og politikk. Festskrift til Hilde Bojer. Oslo: Emilia. 2009. ISBN 9788274191327. 
  25. ^ «Bok». Kilde: Digitalt Museum/Norsk Folkemuseum. Besøkt 21. juli 2016. 
  26. ^ «Bok». Digitalt Museum/Norsk Folkemuseum; deponert fra Telemark Museum. Besøkt 21. juli 2016. 
  27. ^ «Guy-Charles CROS | Académie française». www.academie-francaise.fr. Besøkt 5. februar 2019. 
  28. ^ «NRK TV – Hvem tror du at du er?» (på norsk). Besøkt 5. februar 2019. 

Litteratur

Eksterne lenker


Liv Marie Austrem

Liv Marie Austrem (fødd 30. januar 1947)[1] er ein norsk forfattar frå Vågå i Gudbrandsdalen. Austrem har mellom anna fått Brageprisen to gonger saman med Akin Düzakin for biletbøkene Tvillingbror og Tvillingsøster. Ho er cand.mag. med pedagogisk drama som spesialfelt.

Verk

Barne- og ungdomsbøker

  • 1985 – Vikagjengen. Barnebok. Norsk Barneblads Forlag (nynorsk) nb.no
  • 1986 – Ingebjørg. Barnebok. Eide Forlag (nynorsk) nb.no
  • 1987 – Det er ikkje di skyld, Hanne. Barnebok. Det norske Samlaget (nynorsk) nb.no
  • 1988 – Runar vart 17 år. Ungdomsbok. Det norske Samlaget (nynorsk) nb.no
  • 1991 – Sofie Månestråle og nissane Barnebok. (Ill. Bård Valberg) Eide Forlag (nynorsk) nb.no
  • 1993 – Monas historie. Ungdomsbok. Det norske Samlaget (nynorsk) nb.no
  • 1995 – Tvillingbror. (Ill. Akin Düzakin) Biletbok. Det norske Samlaget (nynorsk) nb.no
  • 1997 – Tvillingsøster. (Ill. Akin Düzakin) Biletbok. Omsett til dansk. Det norske Samlaget (nynorsk) nb.no
  • 1998 – Tonen som vart borte. (Ill. Ola Enstad) Barnebok . Det norske Samlaget (nynorsk) nb.no
  • 2002 – Diamanten. (Ill. Akin Düzakin) Biletbok. Det norske Samlaget (nynorsk) nb.no
  • 2004 – Skavanken. (Ill. Akin Düzakin) Biletbok. Det norske Samlaget (nynorsk) nb.no
  • 2008 – Hund på kroken Lettlesbok. Det norske Samlaget

Romanar

  • 1995 – Gyda Det norske Samlaget (nynorsk) nb.no
  • 1997 – Rikkes reise Det norske Samlaget (nynorsk) nb.no

Fagbøker

  • 1987 – Kvinnfolk i Lofoten. (Saman med Jahn-Arill Skogholt) Nordnorsk Magasin og Lofotboka Forlag (bokmål, dialekt) nb.no
  • 1992 – Feskarbonden og andre kvinnfolk (Saman med Guri Ingebrigtsen) Orkana Forlag (bokmål opg dialekt) nb.no
  • 1994 – Vi står han ikkje alltid av. Mental Helse, Lofoten (nynorsk, bokmål) nb.no
  • 1996 – Fisk og kultur – nærstudium av eit fiskevær (Artikkel i Kulturårboka) Det norske Samlaget
  • 1999 – Møte med psykiatrien. Pasientar, pårørande og fagfolk fortel. Lærebok for høgskolen. Det norske Samlaget
  • 2006 – Hør, jeg har noe å fortelle., redaktør, Pårørande innan psykiatrien til å fortel sine historier. Gyldendal Akademiske
  • 2007 – Ellisif Wessel – Du ber om mit fotografi, saman med Elisabeth Johansen og Gro Røde. Orkana forlag
  • 2010 – Abafazi : møte med sør-afrikanske kvinner. Orkana forlag
  • 2013 – Bidragsytar i Førmødrenes stemmer – kvinneliv rundt stemmeretten. Pax forlag

Skodespel

  • 1991 – Tenn en gnist i bankende sinn. Om Ellisif Wessel. I Kirkenes
  • 1994 – Kvinner, krig og kjærlighet. Til Fredsjubileet i Kirkenes
  • 1999 – Verken Gud eller gråstein. Eit stykke om psykiatri, basert på boka Møte med psykiatrien
  • 2000 – Spor. For Samovarteateret i Kirkenes
  • 2000 – Prima vare. For Kulturskolen på Vestvågøy
  • 2007 – Hør! skrive for Landsforeningen for pårørende innen psykiatri saman med Düc Mai-The og Ingrid Vollan

Anna

  • Noveller, korttekstar og dikt i fleire antologiar
  • Fem seriar i Barnetimen for dei minste i NRK.
  • Medredaktør for antologien Når halen er god, noveller for barn. Det norske Samlaget 1997.

Prisar og utmerkingar

  • 1988 Nynorsk barnelitteraturpris for Runar vart 17 år
  • 1989 Vestvågøy kommunes kulturpris.
  • 1995 Brageprisen. (Saman. med Akin Düzakin) 1995. Barnebokklassen for Tvillingbror
  • 1997 Yttri-prisen. For god litteratur skriven på godt nynorsk. 1997.
  • 1997 Brageprisen. (Saman med Akin Düzakin) 1997. Biletbokklassen for Tvillingsøster

Referansar

  1. ↑ «Liv Marie Austrem (30.01.1947)». forfatterkatalogen.no. Henta 17. februar 2016. 

Bakgrunnsstoff