Vera Henriksen (1927–2016) var en norsk forfatter.[5][6]
I 1943 i Arendal ble hun rekruttert til etterretningsorganisasjonen XU sammen med blant andre sin senere ektemann Olaf Gotfred Henriksen (1924–2013).[7] Hun bodde i USA mellom 1946 og 1963. Der studerte hun arkitektur og kunsthistorie.
Hun debuterte i 1961 med boka Sølvhammeren, som er første del av Sigrid-trilogien. Bok nummer to, Jærtegn, kom i 1962, og den siste boka, Helgenkongen, kom året etter. Denne serien fikk stor suksess. Henriksen skrev mange bøker med handling fra middelalderen og andre historiske epoker.[8] Flere av bøkene hennes inneholder den problematiske overgangen fra norrøn mytologi til kristendommen. Henriksen skrev også sagaspill, blant annet Asbjørn Selsbane og Sverdet, og dessuten sakprosa, som Luftforsvarets historie.
Hennes far, Alfred Roscher Lund, var den første sjefen for Forsvarets etterretningstjeneste.
Bibliografi
Dronningsagaen (Roman, Aschehoug) 2011
Sigvat (Lyrikk, Aschehoug) 2007
Jarlefeiden (Roman) 2003
Ildens sang (Roman) 2002
Klangen av en lutt (roman) 2001
Veodalen (Fakta) 2001
Stavkjerringa (Roman) 1997
Luftforsvarets historie: Bind 2: Fem år i utlegd (Sakprosa) 1996
Luftforsvarets historie. Bind 1: Fra opptakt til nederlag (Sakprosa) 1994
Selja og Stad (Sakprosa) 1992
Skipet uten drage. Vest i havet (Ungdomsbok) 1992
Skipet uten drage. Månesteinen (Ungdomsbok) 1991
Skipet uten drage. Olav ulvunge (Ungdomsbok)1990
Silhuetter mot hvitt lys (Roman) 1990
Bodvars saga. Ravn og due (Roman) 1989
Mot en verdens ytterste grense. Vest for storhavet – Grønland og Vinland (Sakprosa) 1988
Eventyrsagaen (Barnebok) 1988
Rekviem for et lite dampskip (Roman) 1988
Under seil mot det ukjente (Sakprosa) 1987
Runekorset (Roman) 1986
Hellig Olav (Sakprosa) 1985
Verdenstreet. Mennesker og makt i Odins tid. (Sakprosa) 1984
Bodvars saga. Spydet (Roman) 1984
Bodvars saga. Odins ravner(Roman) 1983
Skjebneveven (Sakprosa) 1982
Med skip til lands og vanns (Sakprosa) 1981
Sagaens kvinner (Sakprosa) 1981
Kongespeil (Roman) 1980
Dronningsagaen (Roman) 1979
Riksseglet (Dramatikk) 1978
Skjærsild (Roman) 1977
Staupet (Roman) 1975
Sverdet (Dramatikk) 1974
Blåbreen (Roman) 1973
Asbjørn Selsbane (Dramatikk) 1972
Pilegrimsferd (Roman) 1971
Trollsteinen (Roman) 1970
Vargtid. Selshemnaren (Dramatikk) 1968
Glassberget (Roman) 1966
Helgenkongen (Roman) 1963
Jærtegn (Roman) 1962
Sølvhammeren (Roman) 1961
Priser
1962 Bokhandlerprisen, for Sølvhammeren
1973 Sarpsborgprisen
1978 Mads Wiel Nygaards legat
1988 Riksmålsforbundets barne- og ungdomsbokpris for Eventyrsagaen[9]
^Tveterås, Egil (29. august 2018). «Vera Henriksen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 24. januar 2019. «Vera Henriksen ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1997 og har mottatt flere litteratur- og kulturpriser.»
Christopher Grøndahl (født 15. november 1969 i Oslo) er en norsk forfatter og dramatiker. Han er utdannet Cand. Philol. i fransk fra universitetene i Oslo og Brüssel.
Han mottok Ibsenprisen 2007 for hørespillene Tundra og Silent Winds of Blackpool. I 2007 ble han tildelt Fabelprisen for romanen 104.
I 2011 mottok Christopher Grøndahl Amandaprisen for beste filmmanus. Prisen ble gitt for Nokas, som han hadde idé og skrev manus til.
Børning, spillefilm (2014) sammen med Linn-Jeanethe Kyed
Nokas, spillefilm (2010) Utgitt i bokform på Solum forlag.
Håkon Bleken, maler, dokumentar (2009)
Gatas Gynt, novellefilm/dokumentar (2008)
Giganten, helaftens dokumentar (2005)
Villmark, spillefilm (2003)
Hørespill
Tundra, hørespill NRK Radioteatret P2 (2006) Utgitt i bokform på Solum forlag.
Silent Winds of Blackpool, hørespill NRK Radioteatret P2 (2006) Utgitt i bokform på Solum forlag.
Risk, hørespill NRK Radioteatret P2 (2003) Vant Prix Europa for beste europeiske hørespill i oktober 2003. Utgitt i bokform på Solum forlag.
Niveanatt, hørespill NRK Radioteatret P2/P3 (2001) Utgitt i bokform på Solum forlag.
Skuespill
Pearl of Scandinavia, helaftens skuespill Den Nationale Scene i Bergen (2014)
Koshatnik, helaftens skuespill Studentteatret i Oslo (2006)
Baikonur Kosmodrom, skuespill DUS – Den Unge Scenen (2005) Utgitt i bokform på Transit forlag.
Opera
Simon, ungdomsopera Den norske opera og ballett (2015) Musikk av Gerhard Stäbler
Andre utgivelser
Dårekisten, spenning Cappelen Damm (sammen med Arne Svingen) (2011)[4]
Lenket, krim Cappelen Damm (sammen med Arne Svingen) (2010)
Ayatollah Highway, reiseskildring fra Iran Gyldendal (sammen med Arne Svingen) (2002)
Priser
Amandaprisen 2011 for Nokas
Fabelprisen 2007 for 104
Ibsenprisen 2007 for Tundra og Silent Winds of Blackpool
Prix Europa 2003 for Risk
Forfatterskap
Hørespillet Niveanatt, som var planlagt sendt høsten 2001, måtte utsettes på grunn av terrorangrepene 11. september. Stykket handler om at Norge blir invadert av USA etter at noen detonerer en bilbombe utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo.
I 2006 tok Grøndahl initiativet til å lage en spillefilm om Nokas-ranet i Stavanger. Han skrev senere manuskriptet til filmen, som hadde kinopremiere 1. oktober 2010 med tittelen Nokas. Filmen er en dempet fremstilling av selve ransdagen, og var en stor suksess. Filmen ble sett av 250 000,[trenger referanse] og var en av de ti mest sette på kino i Norge i 2010. Han mottok Amandaprisen 2011 for filmmanuset.
Referanser
^ ČSFD person-ID 216940, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Anne Gjeitanger f. 1963 i Oslo virker som forfatter og energibehandler, utdannet fra UWC of the Atlantic i Wales, Darlington College of Technology og Universitet i Oslo.
Hun fikk yrkeserfaring som journalist i Asker og Bærums budstikke, NRK og ulike tidsskrift, blant annet Vagant, før hun i 1992 ble ansatt som skjønnlitterær redaktør i Forlaget Oktober. Fra 2001 valgte hun en frilansposisjon, og debuterte med egen roman i 2005. I årene som fulgte bodde hun i det øko-spirituelle samfunnet Damanhur i nord-Italia, og har siden 2017 arbeidet for Damanhur i Norge. Mange av hennes senere bøker er kanaliseringer.
Bibliografi
Incontro – roman, Oktober 2005
Peters morgen – Kolofon 2005
Juni, september, oktober, mai – roman, Oktober 2007
Begynnelse i november – roman, Oktober 2008
Hente seg hjem – roman, Oktober 2009
Komposisjon i hvitt og grønt – roman, Oktober 2010
The Love Book – roman, Oktober 2012
Pistis Maria : arven etter Maria Magdalena – biografi, Liv 2014
Vinterindianere – roman, Oktober 2015
I kamelens øye : Pistis Maria II – Liv 2015
Pistis Maria: tredje bok – Liv 2016
Oppvåkningen : Pistis Maria IV – Solens forlag 2017
Kysten i ditt liv – bidrag, novelleantologi, Liv 2018
En reise til reinens rike – Solens forlag 2019
En reise mot solen – Solens forlag 2020
En reise med Gral – Solens forlag 2021
Pistis Maria : bok 5 – Kolofon 2023
Referanser
^Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anne_Gjeitanger[Hentet fra Wikidata]
Marita Fossum (født 14. mars 1965) er en norsk forfatter. Hun vokste opp på Byåsen i Trondheim og utdannet seg til sykepleier. Hun flyttet tidlig til Oslo og arbeidet i mange år innen helsevesenet. I en periode bodde hun i Aix-en-Provence i Frankrike og der begynte hun å skrive. Hun arbeidet i åtte år på en roman som siden fikk tredjeplass i en konkurranse Cappelen forlag arrangerte, men hun ga den ikke ut.
Fossum debuterte i 2002 med romanen Verden utenfor, og har senere utgitt ytterligere seks romaner, alle på Oktober forlag. Hun ble tildelt Tanums kvinnestipend for 2005 og Brageprisen samme år i konkurranse med Linn Ullmann og Tore Renberg.
Forfatterskapet
Marita Fossums forfatterskap viser slektskap med Kjell Askildsens. Hennes bøker er ikke lange, og språket hennes gjør at hun omtales som «en kresen språkkunstner som rører ved dype lag av tilværelsens mysterier» (Fredrik Wandrup, Dagbladet). Askildsen, Albert Camus og Marguerite Duras er forfattere hun setter stor pris på, og Omgivelser av Kjell Askildsen er omtalt som hennes favorittbok. Som Askildsen bruker Fossum få litterære bilder i sine tekster.
Tematikken i bøkene til Fossum er mørk. Likevel er det glimt av humor i hennes bøker, og hennes kjærlighetsfortelling er «sensuell uten dyneløfting» (Cathrine Krøger, Dagbladet). Hennes første bok, Verden utenfor, handler om den aids-syke Chis og Liza, hennes andre bok, Å drepe en drage, om frøken Hammer, som får vite at hennes rusmiddelavhengige sønn er funnet død, og som selv blir syk av påkjenningen og innlagt på en psykiatrisk institusjon. Forestill deg handler om Søs som nettopp har mistet sin mor. I Kjære gjetergutt strekker handlingen seg over noen dager rundt en midtsommer tidlig i 1970-årene. Mille er åtte år, og vil helst være gutt. En morgen er hun vitne til at faren dreper hunden hennes. «Marita Fossum har en presisjon i språket sitt som mange forfattere bør misunne henne, der setningene slutter seg stramt og smidig om innholdet.» (Marie Aubert, Bergens Tidende)
Bibliografi
Verden utenfor – roman (2002) Oslo : Oktober – 92 sider ISBN 82-495-0123-3
Å drepe en drage – roman (2004) Oslo : Oktober – 165 sider ISBN 82-495-0231-0
Forestill deg – roman (2005) Oslo : Oktober – 93 sider ISBN 82-495-0375-9
Denne boka ble også utgitt som Sommerbok i Dagbladet 23. juli 2006.
Kjære gjetergutt – roman (2006) Oslo: Oktober
Lykksalighet – roman (2011) Oslo: Oktober
Et siste kyss – roman (2012) Oslo: Oktober ISBN 978-82-495-1065-8
Singularitet – roman (2018) Oslo: Oktober ISBN 978 82 495 1978 1
Priser og utmerkelser
Tanums kvinnestipend 2005
Brageprisen 2005 for Forestill deg.
Bokhandelens forfatterstipend 2007
Referanser
^Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Marita_Fossum[Hentet fra Wikidata]
Eystein Eggen (1944–2010)[2] var en norsk forfatter og filolog.
Han var sønnesønn av lokalhistorikeren Eystein Eggen og nevø av Arnljot Eggen. På morssiden var han i slekt med blant andre Jonas Lie og flere landssvikdømte, noe han har gjort rede for i boken Gutten fra Gimle (1993).
Forfatterskap
Eggen publiserte i 1969 artikkelen «Knut Hamsuns vei til fascismen» i Edda, Norsk tidsskrift for litteraturvitenskap, og senere to artikler om Olav Aukrust, en av dem i tidsskriftet Samtiden der Eggen tok til orde for at det kunne være nazisme i Aukrusts diktning og det selv om han døde elleve år før den tyske okkupasjonen.[3]. Nest etter ætten var erfaringene fra Norges landbrukshøgskole og Norges Bygdeungdomslag hovedgrunnlaget for at Eggen i 1993 kunne gi ut Gutten fra Gimle, en skildring av egen oppvekst som NS-barn.
Biografien Agnar Mykle – en dikterskjebne (1994) bygde på personlig kjennskap til Mykle, som var Eggens svigerfar. Som romanforfatter debuterte Eggen med Generalen 1996. Boken tar utgangspunkt i Carl Gustav Fleischers skjebne under annen verdenskrig. Deretter kom middelalderromanene Hov i 1997 og To konger i 1999.
Eggen ble utnevnt til statsstipendiat i 2003. To år tidligere var det fra Stortingets talerstol blitt hevdet av Arbeiderpartiet at Eggen var «et symbol på en hel generasjon».[4] Han hadde frontet frem beklagelsen av den uforskyldte «skygge» over NS-barnas liv, som enstemmig var blitt avgitt i anledning av krigsjubileet i 1995. Fremskrittspartiets Karin S. Woldseth reiste samtidig spørsmålet om hvorvidt Eggen var «diskriminert av norsk kulturliv grunnet hans foreldres NS-bakgrunn, hvis det skulle være tilfelle er det meget bekymringsfullt og alvorlig».[5] Regjeringen Bondevik II begrunnet utnevnelsen med at «Eystein Eggen har gjennom verksemda si gjort mykje for å kasta lys over den vanskelege stillinga for NS-barna i det norske samfunnet.»
Boka Gutten fra Gimle ble i 2015 kåret til en av de ti mest betydningsfulle norske bøkene om andre verdenskrig av en jury under Norsk sakprosafestival.
Toril Brekke (født 1949) er en norsk forfatter. Brekke er utdannet typograf. Hun har arbeidet som typograf, lærer, fabrikkarbeider og journalist. I 1976 debuterte hun med romanen Jenny har fått sparken. Brekke er særlig kjent for sine historiske romaner.[3][4]
Brekke har hatt tillitsverv i forfatter- og ytringsfrihetsorganisasjoner. Hun har vært formann i Den norske Forfatterforening (1987–1991) og formann i Norsk PEN (1992–1997). Fra 2001 til 2006 var hun juryformann for Riksmålsforbundets litteraturpris.
Brekke har også satt musikk til Rudolf Nilsens dikt «Revolusjonens røst».
Brekke er datter av dikteren Paal Brekke, og skrev i 2002 hans biografi Paal Brekke – En kunstner. Et liv.
Bibliografi
Jenny har fått sparken – roman (1976)
Gutten i regnet – ungdomsbok (1978)
Mikkel og brødrene hans – barnebok (1980)
Den gylne tonen – roman (1981)
Filmen om Chatilla – roman (1983)
Jacarandablomsten – noveller (1985)
Sølvfalken – roman (1986)
Mannen som hatet fotball – barnebok (1987)
Den svarte sekken – barnebok (1989)
Den hemmelige tvillingen – barnebok (1991)
Gjennom øyne av glass – roman (1991)
Den grå dvergens hemmelighet – ungdomsbok (1992)
Fuglegutten og gullfjellet – barnebok (1993)
Granitt – roman (1994)
Ibsens røde lykt – roman (1996)
Ryddet av veien – kriminalroman (1997)
Blindramme – (1997)
Fiolette trekroner – ungdomsbok (1998)
Aske – roman (1999)
Enkenes paradis – roman (2000)
roser fra tribunen – ungdomsbok (2000)
Sara – roman (2001)
Tanta til Linda er en dronning – barnebok (2002)
Paal Brekke – En kunstner. Et liv – biografi over Paal Brekke 2002)
Historien om Omar og Lilly – drama (2002)
Brostein – roman (2003)
Bergskatt – roman (2004)
Drømmen om Amerika – roman (2006)
Gullrush – roman (2008)
Det lovede landet – roman (2010)
En blå kjole fra Herr Hitler – roman (2012)
Marmor – roman (2014)
Alle elsket moren din – (2017)
Kobrahjerte – (2019)
Priser
Riksmålsforbundets litteraturpris 2000
Amalie Skram-prisen 2004
Referanser
^Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Jon_Bing[Hentet fra Wikidata]
Johan Kristoffer Bojer (født 6. mars 1872 på Orkedalsøren i Orkedalen, død 3. juli 1959 på Oppdal[8]) var en norsk forfatter. Flere av Bojers bøker er knyttet til hans hjembygd Rissa og folket der. Som hans viktigste bøker regnes hans storverk Den siste viking om trøndere på lofotfisket, utvandrerromanen Vår egen stamme og den selvbiografiske Læregutt.
Liv
Johan Kristoffer ble født utenfor ekteskap. Moren var ugift pike Johanna Ivarsdatter Elgaaen (1845–1884) fra Elgå i Engerdal, mens handelsfullmektig Hans Olaf Bojer fra Christiania (1822–1894) ble oppgitt som far til barnet.[9] Moren var på denne tiden tjenestepike i Trondhjem; foreldrene bodde ikke sammen. Johan ble kort tid etter fødselen bortsatt, og vokste fra to-årsalderen opp som fostersønn hos Mor Randi og hennes mann Elias Fætten i Reinsgrenda i Rissa i Trøndelag.
Johan Bojer debuterte som forfatter i 1893. Fra 1895 til 1915 bodde han store deler av tiden i Paris, hvor han i 1908 mottok litteraturprisen Prix Langlois i Frankrike. 1907 vendte han tilbake til Norge.
Familie
I 1899 giftet Johan Bojer seg med Ellen Lous Lange (1873–1932) fra Stavanger, søster av Christian Lous Lange. Ellen blir regnet som en foregangskvinne ved å begynne på universitetsutdannelse, men fullførte ikke graden etter at hun møtte Johan. I 1902 fikk ekteparet datteren Thora; hun giftet seg med billedhuggeren Dyre Vaa i 1927. I 1903 ble datteren Randi Bojer Fætten født i Paris, og i 1905 sønnen Hallvard.[10]
Sangeren Odd Nordstoga er oldebarn av Johan Bojer gjennom moren Ellen Nordstoga. Andre kjente etterkommere av Bojer er Jon Bojer Godal, legen Tore Godal, stortingsmann Ingvald Godal, Hilde Bojer, Jan Bojer Vindheim og forfatter Ranja Bojer.
Omslaget til Johan Bojers bok Paa Kirkevei. Eventyr (1897). Omslagsillustrasjonen er av Thorolf Holmboe. Påskrift: Dr. Henrik Ibsen / I ærbödighed / fra / Johan Bojer[25]Omslag til Johan Bojers bok Rørfløjterne (1898). Ifølge museets notater på Digitalt Museums nettside bærer boken inskripsjonen «Herr Dr. Henrik Ibsen I ærbödighed fra Johan Bojer». Påskrift (med Ibsens håndskrift): Bsv. 21.11.98[26]
1893 Unge tanker (roman, utgitt under navnet Johan K. Hansson)
1895 En Moder (skuespill)
1895 Helga (roman)
1895 Gravholmen (skuespill)
1896 Et folketog (roman)
1897 Olaf den hellige (skuespill)
1897 Paa kirkevei (eventyr)
1898 Rørfløitene (eventyr)
1899 Den evige krig (roman)
1900 Moder Lea (roman)
1901 Gamle historier (folkeeventyr)
1902 En pilgrimsgang (roman)
1902 Theodora (skuespill)
1903 Troens magt (roman)
1904 Brutus (skuespill)
1904 Hvide fugle (eventyr)
1908 Vort rige (roman)
1910 Troens magt (dramatisering av romanen)
1910 Kjærlighetens øine (skuespill)
1911 Liv (roman)
1913 Maria Walewska (skuespill, omskrevet og nyutgitt i 1932)
1913 Fangen, som sang (roman)
1916 Den franske fane (artikler)
1916 Sigurd Braa (skuespill) filmatisert som Sangen til livet
1916 Den store hunger (roman)
1917 Samlede romaner i fire bind
1917 Verdens ansigt (roman)
1919 Dyrendal (roman)
1920 Stille veir (fortellinger)
1921 Den siste viking (roman)
1924 Vor egen stamme (roman)
1927 Det nye tempel (roman)
1927 Samlede romaner i åtte bind
1929 Folk ved sjøen (roman)
1931 Mens årene går (roman)
1932 Maria Walewska (skuespill, opprinnelig skrevet i 1913)
1932 Ei mor (nynorsk utgave av «En moder»
1933 Huset og havet (roman)
1935 Dagen og natten (roman)
1938 Kongens karer (roman)
1939 Gård og grend (fortellinger)
1941 Hustruen (skuespill)
1942 Læregutt (selvbiografi, del 1)
1942 Samlede romaner i fem bind
1946 Svenn (selvbiografi, del 2)
1948 Skyld (roman)
1952 Lov og liv (roman)
1958 Fjell og fjære (fortellinger)
1960 Glimt og gleder (Artikler, taler, minner. Utgitt etter hans død)
Priser og utmerkelser
Fra 1953 ble Johan Bojer tildelt Statens kunstnerlønn. Flere av hans bøker ble oversatt til fransk, som Troens makt (La Puissance du Mensonge – Løgnens kraft ordrett oversatt til norsk). For denne romanen tildelte L’Académie française ham litteraturprisen Prix Langlois, dvs. årets beste oversatte prosabok i 1908. Med prisen fulgte en pengesum på 2000 franc[27]. Det blir hevdet at han var mer kjent i Frankrike enn Hamsun.[28]
Bojers bøker i utlandet
Bojers forfatterskap var svært populært også utenlands. Bøkene hans ble oversatt til en rekke språk, eksempelvis svensk, tysk, engelsk, kroatisk, polsk, rumensk, fransk, italiensk og spansk. De spanske oversettelsene ble utgitt under forfatternavnet Juan Bojer.
Referanser
^abEncyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johan-Bojer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abGemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
^abAutorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
^abMunzinger Personen, Munzinger IBA 00000001921, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^abNorsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
Liv Marie Austrem (fødd 30. januar 1947)[1] er ein norsk forfattar frå Vågå i Gudbrandsdalen. Austrem har mellom anna fått Brageprisen to gonger saman med Akin Düzakin for biletbøkene Tvillingbror og Tvillingsøster. Ho er cand.mag. med pedagogisk drama som spesialfelt.
Verk
Barne- og ungdomsbøker
1985 – Vikagjengen. Barnebok. Norsk Barneblads Forlag (nynorsk) nb.no
