Lars Saabye Christensen
Lars Saabye Christensen (født 1953) er en forfatter med dansk og norsk statsborgerskap.[12][13][14] Han har alltid bodd i Norge, skriver på norsk og handlingen i litteraturen hans finner sted i Norge.[15] Han er en produktiv og allsidig forfatter, og en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon.[16]
Liv og virke
Bakgrunn
Saabye Christensen vokste opp på Skillebekk og bodde mange år i Sortland i Nord-Norge. Begge disse stedene er tett knyttet opp til hans forfatterskap, og går igjen i så å si alle hans verker. Faren (som gikk bort i 2010) var dansk og Saabye Christensen har både norsk og dansk statsborgerskap.[13]
Saabye Christensen studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idehistorie.
Forfatter
Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly og mottok for denne Tarjei Vesaas debutantpris. Hans første bok var imidlertid Grønt lys, en stensilsamling med dikt han utgav på gaten.
Saabye Christensen har skrevet en rekke dikt og skuespill, samt flere filmmanuskript, men har utmerket seg først og fremst som novellist og romanforfatter. Hans første roman kom året etter debuten, og het Amatøren. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før i 1984 med Beatles som gav ham Cappelenprisen og berømmelse utover Norges grenser. Boken ble filmatisert i 2014. Noen år senere kom også boken Herman.
I 2001 (25-årsjubileet for hans meget produktive forfatterskap) kom Halvbroren. Boken ga ham blant annet Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Halvbroren er solgt i over 200 000 eksemplarer og er solgt til 22 land.
Som forlagskonsulent og i en årrekke redaktør for Cappelens debutantantologi Signaler, har Saabye Christensen vært en viktig og kyndig hjelper for nye litterære talenter.
Lars Saabye Christensen er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.
I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden[17] og i 2008 ble han utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur.[18]
Norsk utflukt
Siden 1993 har Saabye Christensen figurert som oppleser i bandet Norsk Utflukt, hvor han leser sine egne dikt. Bandet har gitt ut fem album: «Med lyset på» (1993), «Diger og gul» (1997), «Det blå arret» (2002), «Tida som går» (2004) og «Heder & Verdighet» (2021).
Bibliografi
| År | Tittel | Sjanger | Noter |
|---|---|---|---|
| 1976 | Historien om Gly | Diktsamling | |
| 1977 | Ordbok | Diktsamling | |
| 1977 | Amatøren | Roman | |
| 1978 | Kamelen i mitt hjerte | Diktsamling | |
| 1979 | Jaktmarker | Diktsamling | |
| 1980 | Billettene | Roman | |
| 1981 | Jokeren | Roman | |
| 1982 | Paraply | Diktsamling | |
| 1984 | Beatles | Roman | Kim Karlsen #1 |
| 1985 | Blodets bånd | Roman | Ernst Smith #1 |
| 1986 | Åsteder | Diktsamling | |
| 1986 | Colombus’ ankomst | Skuespill | For Fjernsynsteatret |
| 1987 | Sneglene | Roman | Ernst Smith #2 |
| 1988 | Herman | Roman | Filmatisert 1990 |
| 1989 | Stempler | Diktsamling | |
| 1989 | Vesterålen | Diktsamling | |
| 1990 | Bly | Roman | Kim Karlsen #2 |
| 1992 | Gutten som ville være en av gutta | Roman | |
| 1992 | Ingens | Novellesamling | |
| 1993 | Den akustiske skyggen | Diktsamling | |
| 1994 | Mekka | Dramatikk | |
| 1995 | Jubel | Roman | |
| 1996 | Den andre siden av blått. Et bildedikt fra Loften og Vesterålen | Dikt | En av flere forfattere |
| 1997 | Den misunnelige frisøren | Novellesamling | Tittelnovellen filmatisert 2005 |
| 1999 | Noen som elsker hverandre | Novellesamling | |
| 1999 | Pasninger | Diktsamling | |
| 1999 | Falleferdig himmel | Diktsamling | |
| 1999 | Kongen som ville ha mer enn en krone | Barnebok | En av flere forfattere |
| 1999 | Under en sort paraply | Diktsamling | Utvalg og etterord av Niels Fredrik Dahl |
| 2000 | Mann for sin katt | Barnebok | Illustrert av Rune Johan Andersson |
| 2000 | Pinnsvinsol | Diktsamling | |
| 2001 | Halvbroren | Roman | Vist som tv-serie hos NRK 2013 |
| 2003 | Maskeblomstfamilien | Roman | Filmatisert 2010 |
| 2003 | Sanger og steiner | Diktsamling | |
| 2003 | SATS | Novellesamling | |
| 2004 | Oscar Wildes heis | Novellesamtling | |
| 2004 | Modellen | Roman | |
| 2005 | Norske omveier – i blues og bilder | Diktsamling | Til bilder av Bård Løken |
| 2006 | Saabyes sirkus | Roman | |
| 2007 | Den akustiske drømmen | Billedbok | |
| 2007 | Ordiord | Diktsamling | Illustrert av Rune Johan Andersson |
| 2008 | Bisettelsen | Roman | Kim Karlsen #3 |
| 2009 | Visning | Roman | |
| 2009 | Men buicken står der fremdeles | Diktsamling | Skrevet med Tom Stalsberg, bilder av Lars Eivind Bones |
| 2010 | Bernhard Hvals forsnakkelser | Roman | |
| 2010 | Mit danske album | Memoarer | På dansk ved Charlotte Jørgensen |
| 2012 | Sluk | Roman | |
| 2013 | Stedsans | Novellesamling | |
| 2014 | Etter karnevalet | Diktsamling | |
| 2015 | Magnet | Roman | |
| 2017 | De nye reglene | Diktsamling | |
| 2017 | Byens spor – Ewal og Maj | Roman | Byens Spor #1 |
| 2018 | Byens spor – Maj | Roman | Byens spor #2 |
| 2019 | Byens spor: Skyggeboken [19][20] | Roman | Byens spor #3 |
| 2020 | Min kinesiske farmor [21] | Familieportrett | |
| 2021 | En tilfeldig nordmann [22][23][24] | Roman | |
| 2021 | Byens spor – Jesper og Trude | Roman | Byens spor #4 |
| 2022 | Pikkoloens bagasje – tre fortellinger | Kortromaner i ett bind | |
| 2022 | Arnardos dør | Diktsamling | |
| 2023 | Vrakeren | Roman | |
| 2023 | Klokker og bananer | Barneroman | Illustrert av Stian Hole |
| 2024 | Blues for en av de dagene – Saabyes sanger | Sanglyrikk | |
| 2024 | Onkel Onkel | Diktsamling | |
| 2024 | Herr Knapps uforrettede saker [25] | Roman | Utgitt på Flamme forlag |
| 2024 | Omagiu [26][27] | Roman | |
| 2025 | Haren [28] | Novellesamling |
Hørespill
- Columbus’ ankomst (produsert 1982, reprise 1983)[29]
- Kvitt eller dobbelt (produsert 1984, reprise 1984, 1985 og 1986)[29]
- Jokeren (fem deler) (produsert 1987, reprise 1987, 1993 og 1995)[29]
- Til pengene tar slutt, Al (produsert 1988, reprise 1988)[29]
- Lyset på yttersida (2001)
Diskografi
Album
- Skrapjern og silke (1999), med Ole Henrik Giørtz, Anne Marie Almedal, Kristin Kajander, Elin Rosseland & Anne-Marie Giørtz
- Utvalgte noveller (2005), med Liza Marklund og Levi Henriksen
- Det kromatiske minnet (2015), med Ole Henrik Giørtz
Singler
- Skrift på blå bunn (2001), med Sivert Høyem
Norsk Utflukt
Album
- Med lyset på (1993)
- Diger og gul (1997)
- Det blå arret (2002)
- Tida som går (2004)
- Long Distance Call (2013)
Singler
- Diger og gul (1997)
- Spettet står i jorda (1997)
Buicken
Album
- Priser veiene (2018)
Singler
- Vi priser veiene (2018)
Deltar på
- Oslo 13: Off Balance (1988)
- Kåre Virud: Sjuende sønn (1992)
- Dronning Mauds Land: Noe som har hendt (1992)
- Magne Furuholmen & Kjetil Bjerkestrand med Eivind Aarset: Ti kniver i hjertet (Ottos tema) (1994)
- Timbersound: Ti kniver i hjerter (1994)
- Tre Små Kinesere: Hjertemedisin (1994)
- Musikkmagasinet Ballade: Klangen av film (1995)
- Dronning Mauds Land: Tiden kler seg naken (1995)
- NRK Møre og Romsdal: Spor av ungdom – ung kultur 95 (1995)
- Randall Meyers: Hører du ikke hva jeg sier! – Musikk fra filmen (1995)
- Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: Noen ganger er det all right (1995)
- Eldbjørg Raknes, Kjetil Saunes, Petronella Barker, Henrik Mestad & Ketil Bjørnstad: Reisetid (1997)
- Norsk filminstitutt: Mørkets musikk – Musikk i norske kinofilmer (1998)
- Fred Endresen: Auan som ser (1998)
- Hanne Tveter: Elementer (2001)
- Kåre Virud: I teatret (2001)
- Tre Små Kinesere: De aller beste fra Tre Små Kinesere (2002)
- Frelsesarmeen: Stolpesko (2002)
- Andrea Bræin Hovig: Hjertetvinner (2003)
- Lydbok: Kjærlighetsmøte (2004)
- Nordisk Film/Amadeus Studio Records: Min misunnelige frisør (2004)
- Anders Wyller: Save a Kiss for the Troubadour (2005)
- Kåre Virud: Ild og Vann (2005)
- Jonas Fjeld: Mørketall (2005)
- Jonas Fjeld: Mårrakvist (2006)
- Ellen Sejersted Bødtker & Sølvguttene: Pacem (2011)
- Jonas Fjeld: De beste – 60 år i livet – 40 år på veien (2012)
- Harr & Hartberg: Blå matematikk/Godt forslag (2014)
- Harr & Hartberg: Døden er dårlig gjort – Med tekster av Lars Saabye Christensen (2014)
- Vamp: Populas (2015)
- Harr & Hartberg: Nattens leksikon/Femten minutter (2016)
- Vamp: Det roliga regnet (2017)
- Slagsvold: Slagsvold (2017)
- Vamp: La la la (2017)
- Ketil Bjørnstad & Anneli Drecker: Mayflower, New York (2018)
- Ketil Bjørnstad & Anneli Drecker: A Suite of Poems (2018)
- Harr & Hartberg: Samtaler på kanten (2018)
- Maj Britt Andersen & Kringkastingsorkestret: Et stille sted (2019)
Priser og utmerkelser
- Tarjei Vesaas debutantpris 1976, for Historien om Gly
- Cappelenprisen 1984
- Rivertonprisen 1987, for Sneglene
- Kritikerprisen 1988, for Herman
- Sarpsborgprisen 1988
- Bokhandlerprisen 1990, for Bly
- Amandaprisen 1991 i klassen fagpris
- Doblougprisen 1993
- Riksmålsforbundets litteraturpris 1997
- Sarpsborgprisen 1999
- Aamot-statuetten 2001
- Bokhandlerprisen 2001, for Halvbroren
- Brageprisen 2001, for Halvbroren
- Den norske leserprisen 2001, for Halvbroren
- Nordisk råds litteraturpris 2002, for Halvbroren
- Ridder av Ordre des Arts et des Lettres, 2008[30]
- St. Hallvard-medaljen 2018
- Amandakomiteens Ærespris under Amandaprisen 2018[31]
- Nominert til Spellemannprisen 2018 i klassen årets tekstforfatter for tekster til Maj Britt Andersens album Et stille sted[32]
- Anders Jahres kulturpris 2019[33]
- Nominert til Spellemannprisen 2021 i klassen årets tekstforfatter for tekster til Maj Britt Andersens album Et snev av evig[34]
- Brageprisen: Hedersprisen 2024 for sitt «ruvende og rikholdige» forfatterskap.[35]
Litteratur om Saabye Christensen
- Digitalisert litteratur om Saabye Christensen hos Nasjonalbiblioteket.
Referanser
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Saabye_Christensen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ NRK, www.nrk.no, besøkt 18. oktober 2022, «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stavanger Aftenblad, www.aftenbladet.no, besøkt 18. oktober 2022, «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap – debuterte i 1976 […]»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12182093k, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 116252771, Wikidata Q16744133
- ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ VG, «NÅ: Brageprisen 2024: Lars Saabye Christensen hyllet med Hedersprisen», besøkt 21. november 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK (16. august 2019). «Lars Saabye Christensen». NRK. Besøkt 18. oktober 2022. «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.»
- ^ a b Sivertsen, Steinar (28. januar 2011). «Mellom egen fødsel og farens død». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. Besøkt 18. oktober 2022. «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap – debuterte i 1976 […]»
- ^ Drangsholt, Janne Stigen (27. desember 2022). «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 11. januar 2023. «Christensen har dansk og norsk statsborgerskap, og vokste opp i Oslo. Han har studert filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie. Christensen har bidratt sterkt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge,»
- ^ Mannen som ikke vil være moderne. Aftenposten, 22. august 2015, s. 8. «Forfatteren som har bodd i Norge i 62 år og har beholdt sitt danske statsborgerskap – fått ved fødselen – har stått på sitt, sier han.»
- ^ «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (på norsk). 23. april 2017. Besøkt 17. oktober 2017.
- ^ Kongehuset: Oversikt over tildelinger av ordener og medaljer
- ^ Catherine Gonsholt Ighanian «Norske forfattere hyllet i utlandet», VG Nett, 26. april 2008.
- ^ Norheim, Marta (22. august 2019). «Bokmelding: «Ei sterk avslutning»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 11. september 2020.
- ^ Vik, Siss (22. august 2019). «Lars Saabye Christensen ser lyst på litteratur». NRK. Besøkt 11. september 2020.
- ^ Hoem, Knut (10. september 2020). ««Gåtefulle historier trer fram i lyset»». NRK. Besøkt 11. september 2020.
- ^ «Full av energi! Bokanmeldelse: Lars Saabye Christensen: «En tilfeldig nordmann»». www.vg.no. Besøkt 17. februar 2021.
- ^ Helgesen, Jan Øyvind (17. februar 2021). «Saabye Christensen inviterer til fest!». Nettavisen (på norsk). Besøkt 17. februar 2021.
- ^ Bentzrud, Inger (17. februar 2021). «Morsommere enn noen gang». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. februar 2021.
- ^ Helgesen, Jan Øyvind (28. februar 2024). «Lars Saabye Christensen: Herr Knapps uforrettede saker». Nettavisen (på norsk). Besøkt 1. desember 2024. «Ingen annen norsk forfatter kan klemme inn like mye sjarm, sorg, glede og livsvisdom på 143 små sider som Lars Saabye Christensen. Boken «Herr Knapps uforrettede saker» er en sånn bok.»
- ^ «Lars Saabye Christensens nye bok: Sender tankene til Orwells 1984». Morgenbladet (på norsk). 25. oktober 2024. Besøkt 1. desember 2024. «Når Lars Saabye Christensen gir slipp på nostalgien, mister han samtidig varmen som er forfatterskapets største kvalitet, skriver Ida Vågsether.»
- ^ «Tannlaus Saabye Christensen». www.aftenbladet.no. 30. september 2024. Besøkt 1. desember 2024. «Ufarleg og barnevennleg satire i krampaktig forsøk på å vera aktuell.»
- ^ «Første novellesamling på 12 år: Virkelig fantastiske fortellinger». www.aftenposten.no. 8. februar 2025. Besøkt 17. februar 2025. «Noen ganger føles det som om Lars Saabye Christensen gir ut én bok i måneden. De siste fem årene har 71-åringen kommet med ti bøker og redigert en antologi. Det er nærmest umulig å henge med. | Allikevel er det verdt å stoppe litt opp ved den nyeste utgivelsen. «Haren – og andre noveller» er nemlig den første novellesamlingen fra Christensens hånd siden 2013.»
- ^ a b c d Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926–2001, Oslo 2001, s. 211
- ^ Turid Larsen: «Lars ble fransk ridder», Dagsavisen, 26. april 2008, s. 80.
- ^ «Lars Saabye Christensen vant Amanda-æresprisen». vg.no. 18. august 2018. Besøkt 25. august 2018.
- ^ «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». vg.no. 8. februar 2019. Besøkt 11. februar 2019.
- ^ «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019.
- ^ «Dette er årets nominerte». dagbladet.no. 11. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022.
- ^ Norli, Camilla (21. november 2024). «Brageprisen 2024: Sjekk årets vinnere og årets beste bøker.». VG (på norsk). Besøkt 22. november 2024.
Eksterne lenker
- (en) Lars Saabye Christensen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Lars Saabye Christensen på Internet Movie Database
- (no) Lars Saabye Christensen hos Nationaltheatret
- (no) Lars Saabye Christensen hos Sceneweb
- (sv) Lars Saabye Christensen i Svensk Filmdatabas
- (da) Lars Saabye Christensen på Filmdatabasen
- (da) Lars Saabye Christensen på Scope
- (fr) Lars Saabye Christensen på Allociné
- (en) Lars Saabye Christensen på AllMovie
- (en) Lars Saabye Christensen hos The Movie Database
- (en) Lars Saabye Christensen på Discogs
- (no) NRK: Lydfiler med Lars Saabye Christensen
- (no) Lars Saabye Christensen i Cappelen Damm Forlag
- (no) Lars Saabye Christensen i NRK Forfatter
Wikiquote: Lars Saabye Christensen – sitater