Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen

Født: 21. sep. 1953 [1] (69 år) Oslo, Norge[2]

Beskjeftigelse: skribent, romanforfatter, manusforfatter, lyriker, dramatiker[3]

Utdannet ved: Universitetet i Oslo, Berg videregående skole

Nasjonalitet: Danmark, Norge

Språk: Norsk[4][5]

Medlem av: Det Norske Akademi for Språk og Litteratur

Utmerkelser: 17 oppføringer Doblougprisen (1993 ), kommandør av St. Olavs Orden (2006 ), Tarjei Vesaas’ debutantpris (1976 ), Bokhandlerprisen (1990 ), Bokhandlerprisen (2001 ), Cappelenprisen (1984 ), Riksmålsforbundets litteraturpris (1997 ), Rivertonprisen (1987 ), Sarpsborgprisen (1988 ), Sarpsborgprisen (1999 ), St. Olavs Orden, Nordisk råds litteraturpris (2002 ), Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2001 ), Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2015 ), Den norske leserprisen, ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2008 ), Anders Jahres kulturpris (2019 )[6]

Periode: 1976 –

Debut: Historien om Gly (1976 )

Debuterte: 1974

Aktive år: 1974 –

IMDb: IMDb

Liv og virke

Bibliografi

Hørespill[20]

Diskografi

Priser og utmerkelser

Litteratur om Saabye Christensen

Referanser

Eksterne lenker

Har du informasjon å legge til?

Lars Saabye Christensen (født 21. september 1953 i Oslo) er en forfatter med dansk og norsk statsborgerskap.[7][8][9] Han har alltid bodd i Norge, skriver på norsk og handlingen i litteraturen hans finner sted i Norge.[10] Han er en produktiv og allsidig forfatter, og en av Norges mest populære forfattere i sin generasjon.[11]

Liv og virke

Bakgrunn

Saabye Christensen vokste opp på Skillebekk og bodde mange år i Sortland i Nord-Norge. Begge disse stedene er tett knyttet opp til hans forfatterskap, og går igjen i så å si alle hans verker. Faren (som gikk bort i 2010) var dansk og Saabye Christensen har både norsk og dansk statsborgerskap.[8]

Saabye Christensen studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idehistorie.[trenger referanse]

Forfatter

Saabye Christensen ved LiteratureXchange Festival i Aarhus, Danmark i 2022

Foto: Hreinn Gudlaugsson

Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly og mottok for denne Tarjei Vesaas debutantpris. Hans første bok var imidlertid Grønt lys, en stensilsamling med dikt han utgav på gaten.

Saabye Christensen har skrevet en rekke dikt og skuespill, samt flere filmmanuskript, men har utmerket seg først og fremst som novellist og romanforfatter. Hans første roman kom året etter debuten, og het Amatøren. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før i 1984 med Beatles som gav ham Cappelenprisen og berømmelse utover Norges grenser. Boken ble filmatisert i 2014. Noen år senere kom også boken Herman.

I 2001 (25-årsjubileet for hans meget produktive forfatterskap) kom Halvbroren. Boken ga ham blant annet Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Halvbroren er solgt i over 200 000 eksemplarer og er solgt til 22 land.

Som forlagskonsulent og i en årrekke redaktør for Cappelens debutantantologi Signaler, har Saabye Christensen vært en viktig og kyndig hjelper for nye litterære talenter.

Lars Saabye Christensen er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden[12] og i 2008 ble han utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur.[13]

Saabye Christensen er bosatt i Oslo.

Norsk utflukt

Siden 1993 har Saabye Christensen figurert som oppleser i bandet Norsk Utflukt, hvor han leser sine egne dikt. Bandet har gitt ut fem album: «Med lyset på» (1993), «Diger og gul» (1997), «Det blå arret» (2002), «Tida som går» (2004) og «Heder & Verdighet» (2021).

Bibliografi

  • 1976 Historien om Gly – dikt
  • 1977 Ordbok – dikt
  • 1977 Amatøren – roman
  • 1978 Kamelen i mitt hjerte – dikt
  • 1979 Jaktmarker – dikt
  • 1980 Billettene – roman
  • 1981 Jokeren – roman
  • 1982 Paraply – dikt
  • 1984 Beatles – roman
  • 1985 Blodets bånd – roman
  • 1986 Åsteder – dikt
  • 1986 Colombus ankomst – skuespill (for Fjernsynsteatret)
  • 1987 Sneglene – roman
  • 1988 Herman – roman
  • 1989 Stempler – dikt
  • 1989 Vesterålen – dikt
  • 1990 Bly – roman
  • 1992 Gutten som ville være en av gutta – roman
  • 1992 Ingens – noveller
  • 1993 Den akustiske skyggen – dikt
  • 1994 Mekka – drama
  • 1995 Jubel – roman
  • 1996 Den andre siden av blått. Et bildedikt fra Loften og Vesterålen. (medf.) – dikt
  • 1997 Den misunnelige frisøren – noveller
  • 1999 Noen som elsker hverandre – noveller
  • 1999 Pasninger – dikt
  • 1999 Falleferdig himmel – dikt
  • 1999 Kongen som ville ha mer enn en krone (medf.) – barnebok
  • 1999 Under en sort paraply – dikt (utvalg/etterord: Niels F. Dahl)
  • 2000 Mann for sin katt – barnebok (illustrert av Rune Johan Andersson)
  • 2000 Pinnsvinsol – dikt
  • 2001 Halvbroren – roman
  • 2003 Maskeblomstfamilien – roman
  • 2003 Sanger og steiner – dikt
  • 2003 SATS – noveller
  • 2004 Oscar Wildes heis – noveller
  • 2005 Modellen – roman
  • 2005 Norske omveier – i blues og bilder – dikt (til bilder av fotograf Bård Løken)
  • 2006 Saabyes cirkus – roman
  • 2007 Den arktiske drømmen – bildebok
  • 2007 Ordiord – (illustrert av Rune Johan Andersson)
  • 2008 Bisettelsen – roman
  • 2009 Visning – roman
  • 2009 Men buicken står der fremdeles – dikt (med Tom Stalsberg, bilder av Lars Eivind Bones)
  • 2010 Bernhard Hvals forsnakkelser – roman
  • 2010 Mit danske album – memoarer (på dansk ved Charlotte Jørgensen)
  • 2012 Sluk – roman
  • 2013 Stedsans – noveller
  • 2014 Etter karnevalet – dikt
  • 2015 Magnet – roman
  • 2017 De nye reglene – dikt
  • 2017 Byens spor: Ewald og Maj – roman
  • 2018 Byens spor: Maj – roman – ISBN 978-82-02-58477-1
  • 2019 Byens spor: Skyggeboken – roman[14][15]
  • 2020 Min kinesiske farmor – familieportrett[16]
  • 2021 En tilfeldig nordmann – roman[17][18][19]
  • 2021 Byens spor: Jesper og Trude – roman

Hørespill[20]

  • Columbus’ ankomst (produsert 1982, reprise 1983)
  • Kvitt eller dobbelt (produsert 1984, reprise 1984, 1985 og 1986)
  • Jokeren (fem deler) (produsert 1987, reprise 1987, 1993 og 1995)
  • Til pengene tar slutt, Al (produsert 1988, reprise 1988)
  • Lyset på yttersida (2001)

Diskografi

Album

  • Skrapjern og silke (1999), med Ole Henrik Giørtz, Anne Marie Almedal, Kristin Kajander, Elin Rosseland & Anne-Marie Giørtz
  • Utvalgte noveller (2005), med Liza Marklund og Levi Henriksen
  • Det kromatiske minnet (2015), med Ole Henrik Giørtz

Singler

  • Skrift på blå bunn (2001), med Sivert Høyem

Norsk Utflukt

Album

  • Med lyset på (1993)
  • Diger og gul (1997)
  • Det blå arret (2002)
  • Tida som går (2004)
  • Long Distance Call (2013)

Singler

  • Diger og gul (1997)
  • Spettet står i jorda (1997)

Buicken

Album

  • Priser veiene (2018)

Singler

  • Vi priser veiene (2018)

Deltar på

  • Oslo 13: Off Balance (1988)
  • Kåre Virud: Sjuende sønn (1992)
  • Dronning Mauds Land: Noe som har hendt (1992)
  • Magne Furuholmen & Kjetil Bjerkestrand med Eivind Aarset: Ti kniver i hjertet (Ottos tema) (1994)
  • Timbersound: Ti kniver i hjerter (1994)
  • Tre Små Kinesere: Hjertemedisin (1994)
  • Musikkmagasinet Ballade: Klangen av film (1995)
  • Dronning Mauds Land: Tiden kler seg naken (1995)
  • NRK Møre og Romsdal: Spor av ungdom – ung kultur 95 (1995)
  • Randall Meyers: Hører du ikke hva jeg sier! – Musikk fra filmen (1995)
  • Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: Noen ganger er det all right (1995)
  • Eldbjørg Raknes, Kjetil Saunes, Petronella Barker, Henrik Mestad & Ketil Bjørnstad: Reisetid (1997)
  • Norsk filminstitutt: Mørkets musikk – Musikk i norske kinofilmer (1998)
  • Fred Endresen: Auan som ser (1998)
  • Hanne Tveter: Elementer (2001)
  • Kåre Virud: I teatret (2001)
  • Tre Små Kinesere: De aller beste fra Tre Små Kinesere (2002)
  • Frelsesarmeen: Stolpesko (2002)
  • Andrea Bræin Hovig: Hjertetvinner (2003)
  • Lydbok: Kjærlighetsmøte (2004)
  • Nordisk Film/Amadeus Studio Records: Min misunnelige frisør (2004)
  • Anders Wyller: Save a Kiss for the Troubadour (2005)
  • Kåre Virud: Ild og Vann (2005)
  • Jonas Fjeld: Mørketall (2005)
  • Jonas Fjeld: Mårrakvist (2006)
  • Ellen Sejersted Bødtker & Sølvguttene: Pacem (2011)
  • Jonas Fjeld: De beste – 60 år i livet – 40 år på veien (2012)
  • Harr & Hartberg: Blå matematikk/Godt forslag (2014)
  • Harr & Hartberg: Døden er dårlig gjort – Med tekster av Lars Saabye Christensen (2014)
  • Vamp: Populas (2015)
  • Harr & Hartberg: Nattens leksikon/Femten minutter (2016)
  • Vamp: Det roliga regnet (2017)
  • Slagsvold: Slagsvold (2017)
  • Vamp: La la la (2017)
  • Ketil Bjørnstad & Anneli Drecker: Mayflower, New York (2018)
  • Ketil Bjørnstad & Anneli Drecker: A Suite of Poems (2018)
  • Harr & Hartberg: Samtaler på kanten (2018)
  • Maj Britt Andersen & Kringkastingsorkestret: Et stille sted (2019)

Priser og utmerkelser

  • Tarjei Vesaas debutantpris 1976, for Historien om Gly
  • Cappelenprisen 1984
  • Rivertonprisen 1987, for Sneglene
  • Kritikerprisen 1988, for Herman
  • Sarpsborgprisen 1988
  • Bokhandlerprisen 1990, for Bly
  • Amandaprisen 1991 i klassen fagpris
  • Doblougprisen 1993
  • Riksmålsforbundets litteraturpris 1997
  • Sarpsborgprisen 1999
  • Aamot-statuetten 2001
  • Bokhandlerprisen 2001, for Halvbroren
  • Brageprisen 2001, for Halvbroren
  • Den norske leserprisen 2001, for Halvbroren
  • Nordisk råds litteraturpris 2002, for Halvbroren
  • St. Hallvard-medaljen 2018
  • Amandakomiteens Ærespris under Amandaprisen 2018[21]
  • Nominert til Spellemannprisen 2018 i klassen årets tekstforfatter for tekster til Maj Britt Andersens album Et stille sted[22]
  • Anders Jahres kulturpris 2019[23]
  • Nominert til Spellemannprisen 2021 i klassen årets tekstforfatter for tekster til Maj Britt Andersens album Et snev av evig[24]

Litteratur om Saabye Christensen

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Saabye_Christensen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  4. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12182093k; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12182093k.
  5. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20030929002, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  6. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ NRK (16. august 2019). «Lars Saabye Christensen». NRK. Besøkt 18. oktober 2022. «Han er dansk statsborger, men har vokst opp og bor i Norge.» 
  8. ^ a b Sivertsen, Steinar (28. januar 2011). «Mellom egen fødsel og farens død». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. Besøkt 18. oktober 2022. «Allsidige Lars Saabye Christensen — som har både norsk og dansk statsborgerskap – debuterte i 1976 […]» 
  9. ^ Drangsholt, Janne Stigen (27. desember 2022). «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 11. januar 2023. «Christensen har dansk og norsk statsborgerskap, og vokste opp i Oslo. Han har studert filologi, nordisk litteraturvitenskap og idéhistorie. Christensen har bidratt sterkt til utviklingen av det litterære miljøet i Norge,» 
  10. ^ Mannen som ikke vil være moderne. Aftenposten, 22. august 2015, s. 8. «Forfatteren som har bodd i Norge i 62 år og har beholdt sitt danske statsborgerskap – fått ved fødselen – har stått på sitt, sier han.»
  11. ^ «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (norsk). 23. april 2017. Besøkt 17. oktober 2017. 
  12. ^ Kongehuset: Oversikt over tildelinger av ordener og medaljer
  13. ^ Catherine Gonsholt Ighanian «Norske forfattere hyllet i utlandet», VG Nett, 26. april 2008.
  14. ^ Norheim, Marta (22. august 2019). «Bokmelding: «Ei sterk avslutning»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 11. september 2020. 
  15. ^ Vik, Siss (22. august 2019). «Lars Saabye Christensen ser lyst på litteratur». NRK. Besøkt 11. september 2020. 
  16. ^ Hoem, Knut (10. september 2020). ««Gåtefulle historier trer fram i lyset»». NRK. Besøkt 11. september 2020. 
  17. ^ «Full av energi! Bokanmeldelse: Lars Saabye Christensen: «En tilfeldig nordmann»». www.vg.no. Besøkt 17. februar 2021. 
  18. ^ Helgesen, Jan Øyvind (17. februar 2021). «Saabye Christensen inviterer til fest!». Nettavisen (norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  19. ^ Bentzrud, Inger (17. februar 2021). «Morsommere enn noen gang». dagbladet.no (norsk). Besøkt 17. februar 2021. 
  20. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926–2001, Oslo 2001, s. 211
  21. ^ «Lars Saabye Christensen vant Amanda-æresprisen». vg.no. 18. august 2018. Besøkt 25. august 2018. 
  22. ^ «Spellemann-glipp – nominert artist falt ut av listen». vg.no. 8. februar 2019. Besøkt 11. februar 2019. 
  23. ^ «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019. 
  24. ^ «Dette er årets nominerte». dagbladet.no. 11. februar 2022. Besøkt 5. mars 2022. 

Eksterne lenker

Wikiquote: Lars Saabye Christensen – sitater

Forrige mottaker:
Ingvar Moe 		Vinner av Tarjei Vesaas’ debutantpris

(1976)
 Neste mottaker:
Bjarne Rønning
Forrige mottaker:
Richard Herrmann,
Otto Øgrim,
Helmut Ormestad
og Kåre Lunde 		Vinner av Cappelenprisen
delt med Ove Røsbak,
Rune Belsvik og
Karin Sveen

(1984)
 Neste mottaker:
Kolbein Falkeid
og Arvid Hanssen
Forrige mottaker:
Edith Ranum 		Vinner av Rivertonprisen

(1987)
 Neste mottaker:
Alf R. Jacobsen
Forrige mottaker:
Odd Kvaal Pedersen 		Vinner av Kritikerprisen

(1988)
 Neste mottaker:
Roy Jacobsen
Forrige mottaker:
Gunnar Staalesen 		Vinner av Bokhandlerprisen

(1990)
 Neste mottaker:
Roy Jacobsen
Forrige mottaker:
Arnold Eidslott
og Øystein Lønn 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Kolbein Falkeid

(1993)
 Neste mottaker:
Inger Elisabeth Hansen
og Tor Åge Bringsværd
Forrige mottaker:
Bergljot Hobæk Haff 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris

(1997)
 Neste mottaker:
Ketil Bjørnstad
Forrige mottaker:
Jo Nesbø 		Vinner av Bokhandlerprisen

(2001)
 Neste mottaker:
Åsne Seierstad
Forrige mottaker:
Ingen – Christensen var først 		Vinner av Den norske leserprisen

(2001)
 Neste mottaker:
Linn Ullmann
Forrige mottaker:
Jan Kjærstad 		Vinner av Nordisk råds litteraturpris

(2002)
 Neste mottaker:
Eva Ström


Denne siden bruker materiale fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA

Emneord

| |