Thoralf Fagertun

Thoralf Fagertun (født 1980) er en norsk forfatter fra Meløy i Nordland, bosatt i Bodø.

Fagertun er utdannet litteraturviter,[2] og har jobbet innen journalistikk, kultur og forskningsformidling. Han er mest kjent som barnebokforfatter, og har gjennomført forfatterutdanning ved Norsk barnebokinstitutt.[3] Fagertun har også skrevet manus til flere sceneforestillinger.[4] Hans første bok, Familien Gnork (2022), ble utgitt på Samlaget i 2022, og ble nominert til Norske barne- og ungdomsbokforfatteres «Trollkrittet»-pris for beste debutbok i 2022.[5]

Bibliografi

  • Familien Gnork – barnebok, Samlaget 2022
  • Kobbs hus – ungdomsroman, Samlaget 2024

Referanser

  1. ^ «Thoralf Fagertun», verkets språk bokmål, besøkt 24. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Thoralf Fagertun». Samlaget (på norsk nynorsk). Besøkt 23. februar 2023. 
  3. ^ «Thoralf Fagertun». Samlaget (på norsk nynorsk). Besøkt 23. februar 2023. 
  4. ^ Lello, Niklas (17. august 2021). «Kompis tar kaka». Norsk barnebokinstitutt. Besøkt 23. februar 2023. 
  5. ^ «Desse kan vinne Trollkrittet». NBU. 23. februar 2023. Besøkt 23. februar 2023. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata


Saia Marilena Stueng

Saia Marilena Stueng (født 13. januar 1993 i Karasjok) er en norsk-samisk forfatter.

Stueng har en mastergrad i samisk litteratur fra UiT Norges arktiske universitet fra 2018. I mastergradsavhandlingen skriver hun om samisk rap. Forfatteren har engasjert seg mot mobbing, og er en forkjemper for samisk språk. Etter å ha deltatt på Samisk forfatterforenings og Sametingets forfatterstudium, debuterte hun i 2017 med ungdomsromanen Hamburgerprinseassa (Hamburgerprinsessa). Boka ble utsolgt fra forlaget kort tid etter at den var publisert.[2]

Bibliografi

  • Hamburgerprinseassa (Hamburgerprinseassa 1) – ungdomsroman, nordsamisk språk, Davvi Girji 2017
    • Hamburgerprinsessa – bokmålsutgave, Davvi Girji 2019
  • Eallá dušše oktii (Hamburgerprinseassa 2) – ungdomsroman, nordsamisk språk, Davvi Girji 2023
    • Skjebnetid – bokmålsutgave, Davvi Girji 2024

Referanser

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Saia_Marilena_Stueng, besøkt 15. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://snl.no/Saia_Marilena_Stueng Store norske leksikon


Efraim Pedersen

Efraim Pedersen (1862–1932), noen ganger kalt Efraim Pedersen Oterodden, var en sjøsamisk fiskerbonde fra Storfjorden i Troms. Han var en av de sentrale informantene i Just Qvigstads innsamlinger av samiske folkeminne og eventyr,[2][3] og trekkes fram både fordi han bidro med mange fortellinger, og fordi hans bidrag gjenspeiler «et stort litterært talent».[4][5][6]

Han bodde hele livet i grenda Oterodden innerst i Storfjorden i Troms. Grenda tilhørte Lyngen kommune da han ble født, og fra 1930 Storfjord kommune. Ved vielsen i 1890, og ved folketellingene i 1891, 1900, 1910 og 1920 blir han registert som fisker.

Efraim fortalte til Qvigstad at han «hadde hørt det han fortalte, dels som barn av sin bestemor og andre gamle folk på hjemstedet, dels senere av lapper, finner og nordmenn i hjembygden, dels av gamle fjellapper i Karesuando. Meget hadde han også hørt på sine reiser som fisker til Lofoten og Finnmark.»[2] Hans fortellinger, slik de ble nedskrevet av Qvigstad, har blitt gjengitt og brukt i mange senere bøker.[7][8][9][10][11][12] En samling av hans fortellinger ble utgitt i 2024.[13][14][15] Pedersen var også kilde til kunnskap om samisk draktskikk.[16][17]

Referanser

  1. ^ a b c d Historisk befolkningsregister, histreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Qvigstad, Just (1929). Lappiske eventyr og sagn. 3 : Lappiske eventyr og sagn fra Lyngen. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ Qvigstad, Just (1929). Lappiske eventyr og sagn. 4 : Lappiske eventyr og sagn fra Lyngen og fra Nordland. Oslo: Aschehoug. 
  4. ^ Qvigstad, Just (2005). Brita Pollan, red. Samiske beretninger : i utvalg fra J.K. Qvigstads Samiske eventyr og sagn I-IV, 1927-1929. Aschehoug. s. 29. ISBN 8203189180. 
  5. ^ «Aftenposten 1930.03.08». 1930. s. 4, 7.  Intervju med Just Qvigstad
  6. ^ Gudbenåda samisk forteller fra Oteren; istorfjord.com, 18.10.2023
  7. ^ Larsen, Anders (1950). Om sjøsamene. Tromsø museum. 
  8. ^ Eidnes, Asbjørn (1980). «Nordnorske segner». Håløygminne. 
  9. ^ Eckhoff, Julie Waaler (1992). Da smilte Vårherre : tro og tanke i legender og sagn. IKO. ISBN 8271123165. 
  10. ^ Pollan, Brita (2005). Norges religionshistorie. Universitetsforl. ISBN 8215003346. 
  11. ^ Kulturmøter i Nord-Troms : jubileumsbok for Nord-Troms museum : 1978-2003. Nord-Troms museum. 2004. ISBN 8299145465. 
  12. ^ Noaidier. De norske bokklubbene. 2002. ISBN 8252551858. . Se også artikkelen om boka: Noaidier (bok)
  13. ^ Efraim Pedersen (2024). Brita Pollan, red. De døde kommer til bryllup : samiske fortellinger. Aschehoug. ISBN 9788203451089. 
  14. ^ Emil Karlsens tippoldefar var fortellerkunstner: Ny bok: «De døde kommer til bryllup»; sagat.no,
  15. ^ Samisk mesterforteller mellom to permer for første gang; NTB/Bergens tidende, 2.2.2024
  16. ^ Gjessing, Gjertrud (1940). Lappedrakten : en skisse av dens opphav. s. 23. 
  17. ^ Antonsen, Lene (1995). Sjøsamisk klesbruk i gamle Lyngen = Mearrasámi bivttasvierrut boares Ivgus. Kåfjord sameforening.