Efraim Pedersen

Efraim Pedersen (1862–1932), noen ganger kalt Efraim Pedersen Oterodden, var en sjøsamisk fiskerbonde fra Storfjorden i Troms. Han var en av de sentrale informantene i Just Qvigstads innsamlinger av samiske folkeminne og eventyr,[2][3] og trekkes fram både fordi han bidro med mange fortellinger, og fordi hans bidrag gjenspeiler «et stort litterært talent».[4][5][6]

Han bodde hele livet i grenda Oterodden innerst i Storfjorden i Troms. Grenda tilhørte Lyngen kommune da han ble født, og fra 1930 Storfjord kommune. Ved vielsen i 1890, og ved folketellingene i 1891, 1900, 1910 og 1920 blir han registert som fisker.

Efraim fortalte til Qvigstad at han «hadde hørt det han fortalte, dels som barn av sin bestemor og andre gamle folk på hjemstedet, dels senere av lapper, finner og nordmenn i hjembygden, dels av gamle fjellapper i Karesuando. Meget hadde han også hørt på sine reiser som fisker til Lofoten og Finnmark.»[2] Hans fortellinger, slik de ble nedskrevet av Qvigstad, har blitt gjengitt og brukt i mange senere bøker.[7][8][9][10][11][12] En samling av hans fortellinger ble utgitt i 2024.[13][14][15] Pedersen var også kilde til kunnskap om samisk draktskikk.[16][17]

Referanser

  1. ^ a b c d Historisk befolkningsregister, histreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Qvigstad, Just (1929). Lappiske eventyr og sagn. 3 : Lappiske eventyr og sagn fra Lyngen. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ Qvigstad, Just (1929). Lappiske eventyr og sagn. 4 : Lappiske eventyr og sagn fra Lyngen og fra Nordland. Oslo: Aschehoug. 
  4. ^ Qvigstad, Just (2005). Brita Pollan, red. Samiske beretninger : i utvalg fra J.K. Qvigstads Samiske eventyr og sagn I-IV, 1927-1929. Aschehoug. s. 29. ISBN 8203189180. 
  5. ^ «Aftenposten 1930.03.08». 1930. s. 4, 7.  Intervju med Just Qvigstad
  6. ^ Gudbenåda samisk forteller fra Oteren; istorfjord.com, 18.10.2023
  7. ^ Larsen, Anders (1950). Om sjøsamene. Tromsø museum. 
  8. ^ Eidnes, Asbjørn (1980). «Nordnorske segner». Håløygminne. 
  9. ^ Eckhoff, Julie Waaler (1992). Da smilte Vårherre : tro og tanke i legender og sagn. IKO. ISBN 8271123165. 
  10. ^ Pollan, Brita (2005). Norges religionshistorie. Universitetsforl. ISBN 8215003346. 
  11. ^ Kulturmøter i Nord-Troms : jubileumsbok for Nord-Troms museum : 1978-2003. Nord-Troms museum. 2004. ISBN 8299145465. 
  12. ^ Noaidier. De norske bokklubbene. 2002. ISBN 8252551858. . Se også artikkelen om boka: Noaidier (bok)
  13. ^ Efraim Pedersen (2024). Brita Pollan, red. De døde kommer til bryllup : samiske fortellinger. Aschehoug. ISBN 9788203451089. 
  14. ^ Emil Karlsens tippoldefar var fortellerkunstner: Ny bok: «De døde kommer til bryllup»; sagat.no,
  15. ^ Samisk mesterforteller mellom to permer for første gang; NTB/Bergens tidende, 2.2.2024
  16. ^ Gjessing, Gjertrud (1940). Lappedrakten : en skisse av dens opphav. s. 23. 
  17. ^ Antonsen, Lene (1995). Sjøsamisk klesbruk i gamle Lyngen = Mearrasámi bivttasvierrut boares Ivgus. Kåfjord sameforening. 


Robert Barnard

Robert Barnard (født 23. november 1936, død 19. september 2013[19]) var en britisk forfatter av særlig kriminallitteratur, litteraturskribent og professor i engelsk litteratur.

Barnard studerte ved Balliol College ved Universitetet i Oxford. Fra 1966 til 1976 var han universitetslektor ved Universitetet i Bergen, hvor han også tok den filosofiske doktorgraden. Deretter var han i syv år professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Tromsø, før han ble forfatter på heltid.

Barnard debuterte som krimforfatter i 1974, med romanen Death of an old goat. Han er særlig kjent som forfatter av klassiske detektivfortellinger, og har oppgitt Agatha Christie som sin egen favorittforfatter innen genren. I 1980 utga han en kritikk av hennes forfatterskap, A Talent to Deceive. An Appreciation of Agatha Christie. Blant andre sakprosabøker fra Barnards hånd kan nevnes en bok om Charles Dickens forfatterskap (Imagery and Theme in the Novels of Dickens, 1974) og en biografi over Emily Brontë (Emily Bronte, 2000).

Som krimforfatter er Barnard blitt rost for sine intriger, sitt skarpe vidd og sine drepende replikker. Flere av romanene er farget av hans opphold i Norge. Blant disse er Death in a Cold Climate (1980), som foregår i Tromsø med inspektør Fagermoe ved Tromsø-politiet som etterforsker. Death in Purple Prose (1987) foregår under en internasjonal konferanse for romantikkforfattere i Bergen. Under pseudonymet Barnard Bastable har han skrevet en serie detektivhistorier lagt til en alternativ verden, hvor Wolfgang Amadeus Mozart overlevde 1791 og på sine eldre dager ble innblandet i flere mordmysterier.

Barnards bøker er oversatt til en rekke språk. Han har mottatt flere høythengende priser, særlig for sine krimnoveller. I 1994 fikk han The Dagger in the Library, utdelt av Crime Writers’ Association og britiske biblioteker til «den krimforfatter som det siste året har gitt britiske lesere mest glede». I 2003 ble han tildelt The Cartier Diamond Dagger for et livslangt kriminallitterært forfatterskap av særlig høy kvalitet.

Bibliografi

  • Imagery and Theme in the Novels of Dickens – sakprosa (1974)
  • Death of an Old Goat (1974)
  • A Little Local Murder (1976)
  • Blood Brotherhood (1977)
  • Death on the High C’s (1977)
  • Unruly Son (1978) (også utgitt som Death of a Mystery Writer)
  • Posthumous Papers (1979) (også utgitt som Death of a Literary Widow)
  • Death in a Cold Climate (1980)
  • Talent to Deceive. Appreciation of Agatha Christie – sakprosa (1980)
  • Sheer Torture (1981) (også utgitt som Death by Sheer Torture
  • Mother’s Boys (1981) (også utgitt som Death of a Perfect Mother)
  • Death and the Princess (1982)
  • The Missing Bronte (1983) (også utgitt som The Case of the Missing Bronte)
  • Little Victims (1983) (også utgitt som School for Murder)
  • A Short History of English Literature – sakprosa (1984)
  • A Corpse in a Gilded Cage (1984)
  • Out of the Blackout (1984)
  • Fete Fatale (1985) (også utgitt som The Disposal of the Living)
  • Political Suicide (1986)
  • Bodies (1986)
  • The Skeleton in the Grass (1987)
  • Death in Purple Prose (1987) (også utgitt som The Cherry Blossom Corpse)
  • At Death’s Door (1988)
  • Death and the Chaste Apprentice (1989)
  • Death of a Salesperson and Other Untimely Exits – novellesamling (1989)
  • A City of Strangers (1990)
  • A Scandal in Belgravia (1991)
  • A Fatal Attachment (1992)
  • To Die Like a Gentleman¨ (1993) (som Bernard Bastable)
  • A Hovering of Vultures (1993)
  • The Masters of the House (1994)
  • Dead, Mr. Mozart (1994) (som Bernard Bastable)
  • Too Many Notes, Mr. Mozart (1995) (som Bernard Bastable)
  • The Bad Samaritan (1995)
  • The Habit of Widowhood and other Murderous Proclivities – novellesamling (1996)
  • No Place of Safety (1997)
  • Mansion and its Murder (1998) (som Bernard Bastable)
  • The Corpse at the Haworth Tandoori (1998)
  • Touched by the Dead (1999) (også utgitt som A Murder in Mayfair)
  • Unholy Dying (2000) (også utgitt som Turbulent Priest)
  • The Bones in the Attic (2001)
  • The Mistress of Alderley (2002)
  • A Cry from the Dark (2003)
  • The Graveyard Position (2004)
  • Dying Flames (2005)
  • A Fall from Grace (2007)

Oversettelser til norsk

Norsk tittel Utgitt Originaltittel Utgitt
Dødelig velkomst 1981 Dearth in a Cold Climate 1980
Mors beste barn 1981 Mother’s Boys 1981
Død og pine 1982 Sheer Torture 1981
Papirer fra graven 1983 Posthumous Papers 1979
Gratulerer med døden! 1983 Unruly Son 1978
Muldvarpredet 1983 A Little Local Murder 1976
Mord i pastell 1988 Death in Purple Prose 1987

Priser og utmerkelser

  • The Agatha Award for Best Short Story 1988, for More Final Than Divorce
  • The Anthony Award for Best Short Story 1988, for Breakfast Television
  • The Macavity Award for Best Short Story 1988, for The Woman in the Wardrobe
  • The Nero Wolfe Award 1992, for A Scandal in Belgravia
  • The Dagger in the Library 1994
  • The Cartier Diamond dagger 2003, for et livslangt kriminallitterært forfatterskap av særlig høy kvalitet
  • The Barry Award for Best Mystery Short Story 2004, for Rogues’ Gallery
  • The Short Story Dagger 2006, for Sins of Scarlet

Referanser

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 125098[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 3346, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jr1m40, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The Guardian, www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ books.google.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d The Times, «Robert Barnard», hefte 71001, side(r) 68, utgitt 27. september 2013[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Life In Legacy, «Week ending Saturday, September 21, 2013»[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Guardian, «Robert Barnard obituary»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.blackmask.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ The Independent, www.independent.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ The Yorkshire Post, www.yorkshirepost.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de, en), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  14. ^ http://www.telegraph.co.uk/education/expateducation/8874168/Goodbye-to-Singapores-Mr-Chips.html; utgiver: The Daily Telegraph.
  15. ^ «Robert Barnard»; The Times; hefte: 71001; side(r): 68; utgivelsesdato: 27. september 2013.
  16. ^ The Independent, «Robert Barnard: Writer who revelled in the traditions of the Golden Age of crime fiction», utgitt 1. oktober 2013[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120154766; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120154766.
  18. ^ Bouchercon, «Winners and Nominees 1980s»[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ http://www.theguardian.com/books/2013/sep/25/robert-barnard

Eksterne lenker