Jitse Buitink

Jitse Jonathan Buitink (født 1978) er en norsk politiker for Sosialistisk Venstreparti. Han har representert Andøy SV i kommunestyret siden 2019 og ble i 2023 valgt som varaordfører i Andøy kommune.[2] I 2024 ble han valgt som leder av Nordland SV[3] hvor han har vært medlem av styret, blant annet som nestleder, siden 2020. I 2025 ble han valgt inn i partiets landsstyre.[4]

Buitink har også vært direktør for Byggmestrenes Takseringsforbund,[5] styremedlem i Fagforbundet og hovedtillitsvalgt for Museum Nord.

Buitink grunnla radiokanalen Radio Nord Norge og podcastene Nordnorsk Historie og Nord-Norge Rundt.[6][7]

Han er i dag fyrforvalter ved Andenes fyr.[8]

Buitink har også skrevet flere bøker, samt artikler i flere årganger av Årbok for Andøy.

Bibliografi

  • 2016: Haakon VII : Herrens ryttere : Møllersen saga 1 – roman
  • 2017: Draupne-orden : Omd vil aldri falle : Møllersen saga 2 – roman
  • 2018: Balders død : etter en historie fra «Den yngre Edda» – barnebok
  • 2022: Kan du Andøy? – quizbok
  • 2023: Kan du Nord-Norge? – quizbok
  • 2025: Smeden fra Bleik – biografi om Sigurd Jacobsen, skrevet sammen med Markus Skårnes og Søren Jacobsen.

Referanser

  1. ^ Proff, Enhetsregisteret, «Jitse Jonathan Buitink – 8 roller i norsk næringsliv», besøkt 29. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Braathen, Vemund. «Medlemmer av kommunestyret 2023-2027 – Andøy Kommune». www.andoy.kommune.no. Besøkt 28. mars 2024. 
  3. ^ Liv Dagrunn Andreassen (29. februar 2024). «Ny fylkesleder for Nordland SV». Nordland SV (på norsk). Besøkt 28. mars 2024. 
  4. ^ «Landsstyret». SV (på norsk). Besøkt 21. mars 2025. 
  5. ^ Madshus, Karin Grønn (16. juni 2015). «Få sjekker boligens elektriske anlegg». NRK. Besøkt 25. november 2025. 
  6. ^ «Nord-Norge Rundt». shows.acast.com. Besøkt 5. oktober 2024. 
  7. ^ Klemetzen, Irmelin (25. november 2023). «En kronologisk fortelling: Nordnorsk historie runder 100 episoder». Ságat (på norsk). Besøkt 5. oktober 2024. 
  8. ^ mar 2025, Skrevet av NETTANSVARLIG for Norsk Fyrforening Publisert den 18 mar 2025 Sist oppdatert den 18. «Oppfordret til økte bevilgninger til fyr og kystsikkerhet – Norsk Fyrforening». fyr.no. Besøkt 21. mars 2025. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata


Elin Anna Labba

Elin Anna Labba (nordsamisk: Joná Gusttu Elin Ánná; født 30. november 1980 i Kiruna) er en samisk journalist og forfatter fra Sverige. Hun har mottatt flere priser for sin første bok Herrene sendte oss hit: om tvangsflyttingen av samene, som beskriver hvordan samer ble tvunget til å flytte fra Norge til Sverige i 1919–1920.

Biografi

Elin Anna Labba ble født den 30. november 1980 i Kiruna, hvor hun også vokste opp.[9] Hun flyttet til Gøteborg og studerte journalistikk ved Institutt for journalistikk, medier og kommunikasjon, Gøteborgs universitet.[10] Labba arbeidet som journalist for P4 Norrbotten, SR Sápmi ved Sveriges Radio og magasinet Samefolket mens hun studerte.[9] Hun ble uteksaminert i 2008.[10]

Etter uteksaminering har Labba arbeidet som sjefredaktør i det samiske ungdomsbladet Nuorat og som kommunikasjonssjef i Laponiatjuottjudus.[11] Hun har også vært prosjektleder ved forfattersenteret Tjállegoahte i Jokkmokk.

I 2020 debuterte hun som forfatter med boken Herrarna satte oss hit: om tvångsförflyttningarna i Sverige, utgitt på norsk i 2021 som Herrene sendte oss hit: om tvangsflyttingen av samene.

Priser og utmerkelser

I 2020 ble Labba tildelt Augustprisen for boken Herrarna satte oss hit: om tvångsförflyttningarna i Sverige. I 2021 vant hun Norrlands litteraturpris for samme bok.

Bibliografi

  • Herrarna satte oss hit: om tvångsförflyttningarna i Sverige, Norstedts 2020, ISBN 9789113101682 (svensk)
    • Hearrát dat bidje min: bággojohtimiid birra, Norstedts, 2020, ISBN 9789113102436 (oversetter fra svensk til nordsamisk: Lea Simma)
    • Herrene sendte oss hit: om tvangsflyttingen av samene, Pax, 2021, ISBN 9788253042480 (oversetter fra svensk til bokmål: Trude Marstein)
  • Far inte till havet, Norstedts 2024 (svensk)
    • Dra ikke til havet, Pax, 2025 (oversatt til norsk av Erik Krogstad)

I antologier

  • Du blir vad du säger: om hatspråk, yttrandefrihet och vikten av ett demokratiskt samtal, red. Henrik Sjöberg, Ingrid Carlberg, Jesper Bengtsson, Norstedts 2021, ISBN 9789113117881 (svensk)
  • Inifrån Sápmi: vittnesmål från stulet land, red. Patricia Fjellgren og Malin Nord, Verbal 2021, ISBN 9789189155497 (svensk)

Referanser

  1. ^ a b Sveriges befolkning 2000, oppført som Labba, Margit Elin-Anna[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Institutt for journalistikk, medier og kommunikasjon, «Möt JMG:s studenter i journalistik», verkets språk svensk, besøkt 7. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ávvir, Elin Marakatt, «Elin-Anna Labba vuittii «August» bálkka­šumi», verkets språk nordsamisk, utgitt 24. november 2020, besøkt 7. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Aftonbladet, «Augustpriset till Elin Anna Labba», verkets språk svensk, utgitt 23. november 2020, besøkt 7. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Elin Anna Labba», verkets språk svensk, besøkt 7. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Norrland Literature Society, «Elin Anna Labba och Alma Thörn illdelas Norrlands Litteraturpris 2021», verkets språk svensk, utgitt 3. juli 2021, besøkt 7. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Sameradion, «Elin Anna Labba mottog Norrlands litteraturpris», verkets språk svensk, utgitt 5. juli 2021, besøkt 7. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Sveriges Television, «Elin Anna Labba vinner Norrlands litteraturpris 2025», utgitt 7. juli 2025, besøkt 29. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Elin Anna Labba Arkivert 19. oktober 2021 hos Wayback Machine.. Biblioteken i Norrbotten. besøkt 7. november 2021
  10. ^ a b Möt JMG:s studenter i journalistik. Institutt for journalistikk, medier og kommunikasjon. besøkt 7. november 2021
  11. ^ Dags att öppna porten till världsarvet! Arkivert 7. november 2021 hos Wayback Machine.. Gällivare kommun. 26. september 2014. besøkt 7. november 2021


Laila Lanes

 

Laila Lanes (født 1956) er fra Furuflaten i Lyngen og bosatt i Tromsø. Hun er forfatter og tidligere journalist i NRK.

Lanes er styreleder i Slekt og Data Nord,[3] som er et distriktslag under Slekt og Data. Distriktslaget består av syv lokallag som blant annet arrangerer en rekke kurs, foredrag og uformelle møteplasser der en kan få hjelp til å finne sine røtter.

Hun er også styreleder i Verdensoperaen i Nord, en ideell forening med formål å fremme interesse for opera gjennom ledelse av og deltagelse i forskjelligartede aktiviteter.[4]

Hun var gift med tidligere konsulent, direktør og politiker (Ap), Jan Henry T. Olsen (1956–2018), som var fiskeriminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering fra 4. september 1992 til 25. oktober 1996.

 

Karriere

NRK-karrieren startet hun i 1987. Hun hatt ulike roller både i nyhetsavdelinga og i dokumentaravdelinga.[5] De siste årene jobbet hun særskilt med NRKs kvenske satsing, NRK kvääni, som ble lansert i desember 2017. Høsten 2023 gikk hun av med pensjon.[6]

I 2023 mottok hun prisen «Hedersskarven 2023» under Svarte natta,[7] Norsk Journalistlag sin journalistfaglige konferanse for Nord-Norge, som avholdes hvert andre år i Tromsø.

Bibliografi

  • 2010: Skynd deg å elske – biografi, Kagge
  • 2018: Industrieventyr fra virkeligheten – sakprosa, med hovedforfatter Paul Pedersen, ČálliidLágádus
  • 2022: To prosent norsk – sakprosa, personlig beretning, Orkana
  • 2025: Når livet snur : en bok om demens i ung alder – sakprosa, skrevet sammen med Tor Atle Rosness, Christine Mølmann Annexstad og Johan Robertsen, Fagbokforlaget

Mer om utgivelsene

Hun ga i 2010 ut boka Skynd deg å elske Kagge forlag som omhandlet hennes ektefelle som fikk Alzheimers sykdom, 51 år gammel. I boka forteller hun om samlivet med sin syke mann.[8] For denne åpenheten mottok hun Norske Kvinners Sanitetsforenings hederspris, Fredrikkeprisen i 2011, på foreningas 115-årsdag.[9]

I 2018 var hun medforfatter på boka Industrieventyr fra virkeligheten – Furufalten – Vuosvággi i Lyngen 1946–2016 (forlaget Cálliid Lágádus).[10]

Boka To prosent norsk fra 2022 Orkana forlag omhandler hennes refleksjoner rundt etnisitet, identitet og fornorskningsprosessens konsekvenser i nord.[11]

Høsten 2025 var hun medredaktør på antologien Kvenske stemmer – om gjenskaping av identitet (Ruija forlag), sammen med Hans Petter Saxi og Trygg Jakola[12]. Boka ble lansert i Tromsø 27. november, og består av 22 artikler fordelt på 19 bidragsytere.

Priser

  • Fredrikkeprisen 2011
  • Hedersskarven 2023

Referanser

  1. ^ Proff, Enhetsregisteret, «Laila Lanes – 4 roller i norsk næringsliv», besøkt 20. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jan_Henry_T._Olsen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret – Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 6. mai 2024. 
  4. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret – Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 6. mai 2024. 
  5. ^ «Laila Lanes». Orkana Forlag. Besøkt 6. mai 2024. 
  6. ^ Eriksen, Pål Vegard (10. november 2023). «Lanes fikk hederspris». Ruijan Kaiku. Besøkt 6. mai 2024. 
  7. ^ Simonsen, Endre (10. november 2023). «NRK-veteran vant hederpris». www.m24.no. Besøkt 6. mai 2024. 
  8. ^ Bergmo, Tonje (17. september 2009). ««Skynd deg å elske»». NRK. Besøkt 6. mai 2024. 
  9. ^ AS, TV 2 (26. februar 2011). «Laila Lanes fikk pris for sitt alzheimer-arbeid». TV 2. Besøkt 6. mai 2024. 
  10. ^ «Industrieventyr fra virkeligheten – Furuflaten – Vuosvággi i Lyngen 1946-2016». ARK (på norsk). Besøkt 6. mai 2024. 
  11. ^ Eriksen, Pål Vegard (21. november 2022). «Lanes: – Dette er boken jeg selv skulle ønske at jeg hadde». Ruijan Kaiku. Besøkt 6. mai 2024. 
  12. ^ Eriksen, Pål Vegard (12. november 2025). «Det finnes mange veier til Rom — og til kvensk identitet». Ruijan Kaiku. Besøkt 2. desember 2025. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata