Arkiv for Forfattere - Side 120 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Hilde Hagerup

Hilde Børresen Hagerup (født 1976) er en norsk forfatter. Hun har hovedsakelig skrevet ungdomsbøker, men høsten 2005 ga hun ut sin første voksenroman, Lysthuset.

Bakgrunn og utdannelse

Hilde Hagerup er datter av keramikeren Bibbi Børresen og forfatteren Klaus Hagerup (1946–2018). Hennes mormor var keramikeren Eva Børresen.[5] Hennes farmor var lyrikeren Inger Hagerup (1905–1985).

Hilde Hagerup ble født i Tromsø, og familien flyttet tidlig til Viker utenfor Fredrikstad. Hun fikk utgitt sin første novelle bare 14 år gammel. Da hun var 17 flyttet hun til Wales for å gå på Atlantic College, og deretter studerte hun verdenshistorie ved University of London.

Kunstnerisk virke

Hagerup har utgitt en lang rekke bøker i ulike sjangre. Hun har vunnet flere priser for sine bøker, og i 2018 mottok hun Teskjekjerringaprisen for sitt samlede forfatterskap og sitt samfunnsengasjement.[6]

I tillegg til bokutgivelsene har hun blant annet vært medforfatter av TV-serien og teaterstykket Snøfall, sammen med blant andre faren Klaus Hagerup og søsteren Hanne Hagerup.

Bibliografi

Enkeltstående utgivelser

  • 1998: Bølgebiter (ungdomsroman)
  • 2000: Høyest elsket (ungdomsroman)
  • 2001: Agatha Christie: en biografi for ungdom (sakprosa)
  • 2002: Løvetannsang (ungdomsroman)
  • 2004: Ikke mat sjimpansene (ungdomsroman) – sammen med Charlotte Glaser Munch og Ragnfrid Trohaug
  • 2005: Lysthuset (roman)
  • 2007: Bittet (ungdomsroman)
  • 2009: Jeg elsker deg (ungdomsroman)
  • 2010: Alt som er galt med Georg (ungdomsroman)
  • 2011: Virginia Woolf (faktabok for ungdom)
  • 2013: Du biter ikke (ungdomsbok), Aschehoug
  • 2015: Barnet mitt, Magikon
  • 2018: Som hennes dager var : et portrett av Anne Karin Elstad (biografi), Aschehoug
  • 2023: En annen barndom, Forlaget Oktober[7]
  • 2025: Du eneste. Historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier (roman for ungdom), Gyldendal[8]

Barnebokserien Mesterdetektiv Tim & Co.

  • 2012: Mesterdetektiv Tim & Co. 1 : Mysteriet med den forsvunne diamanten (barnebok), Aschehoug – med Klaus Hagerup
  • 2013: Mesterdetektiv Tim & Co. 2 : Påskemysteriet (barnebok), Aschehoug – med Klaus Hagerup
  • 2013: Mesterdetektiv Tim & Co. 3 : Pil og bue-mysteriet (barnebok), Aschehoug – med Klaus Hagerup
  • 2014: Mesterdetektiv Tim & Co. 4 : Bursdagsmysteriet (barnebok), Aschehoug – med Klaus Hagerup
  • 2014: Mesterdetektiv Tim & Co. 5 : Nissemysteriet (barnebok), Aschehoug – med Klaus Hagerup

Barnebokserien Bestefar og jeg

  • 2017: Bestefar og jeg 1 : Sparer til hund (barnebok), Aschehoug
  • 2018: Bestefar og jeg 2 : Seiler vår egen sjø (barnebok), Aschehoug

Ungdomsbokserien Spøkelsene på Frostøy

  • 2011: Spøkelsene på Frostøy 1: Bak Dødsfjellet (ungdomsroman)
  • 2012: Spøkelsene på Frostøy 2: Ulvene kommer (ungdomsroman)
  • 2013: Spøkelsene på Frostøy 3: Den kalde vinden (ungdomsroman)
  • 2014: Spøkelsene på Frostøy 4: Hvite mareritt (ungdomsroman)
  • 2015: Spøkelsene på Frostøy 5: Oppgjøret (ungdomsroman)

Priser

  • Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur 1998, for Bølgebiter
  • Sonja Hagemanns barne- og ungdomsbokpris 2002, for Løvetannsang
  • Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris 2002, for Løvetannsang
  • Skolebibliotekarforeningens litteraturpris 2003, for Løvetannsang
  • Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur 2007, for Bittet
  • Kulturdepartementets pris for fagbøker 2011, for Virginia Woolf
  • Teskjekjerringprisen 2018 – for hennes forfatterskap og hennes engasjement for viktige samfunnsspørsmål[6][9]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 143951[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ballade.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Grimstad, Tonje (5. september 2022). «Den prisbelønte keramikeren Eva Børresen er død». NRK. Besøkt 10. september 2023. 
  6. ^ a b «Teskjekjerringprisen til Hilde Hagerup». Norsk barnebokinstitutt. 27. november 2018. Besøkt 10. september 2023. «Hilde Hagerup mottok nylig Teskjekjerringprisen for sitt forfatterskap og for sitt engasjement for viktige samfunnsspørsmål. Vi gratulerer!» 
  7. ^ «Forfatter Hilde Hagerup: – Jeg kunne ikke noe om sorg før pappa døde. Det gikk så fort». www.aftenposten.no. 6. september 2023. Besøkt 10. september 2023. 
  8. ^ Straume, Anne Cathrine (30. oktober 2025). ««Sånn skal det gjøres!»». NRK. Besøkt 4. november 2025. «Hilde Hagerup gjør mine bange anelser til skamme. | «Du eneste» er en forbilledlig og nydelig formulert fortelling. Den kunne vært en lære­bok i å dikte om faktiske hendelser. | Etter et kort forord, der Hagerup advarer leseren om at denne mørke historien ikke har noe håp til slutt, hvis ikke vi selv dikter det frem, alternerer teksten mellom Ruths og Gunvors kapitler.» 
  9. ^ «Musikkhumorist får Prøysenpris». ballade.no. 24. november 2018. Besøkt 25. desember 2018. 

Kilder

Eksterne lenker

}

  • v
  • d
  • r
Inger Hagerup (1905–85) og Anders Hagerup (1904–79) og deres barn og barnebarn
Helge Hagerup (1933–2008)
Henning Hagerup (f. 1959) · Espen Hagerup (f. 1962) · Linde Hagerup (f. 1968) · Bendik Hagerup (f. 1976) · Simen Hagerup (f. 1980)
Klaus Hagerup (1946–2018)
Hilde Hagerup (f. 1976)  · Hanne Hagerup (f. 1984)


Herdis Bjørhovde

Herdis Bjørhovde (født 30. august 1906 i Harstad, død 26. mai 1994) var en norsk forfatter. Hun utga i 1932 ungpikeromanen Til Lykkeland på Windju Simonsens Forlag. Boken var illustrert av Karl Dahl.[3]

Herdis Bjørhovde var datter av skolebestyrer[4] Nils Bjørhovde og Inga Bjørhovde. Faren Nils Bjørhovde hadde svært mange interesser, og ga i 1932 selv ut boken Firkløveret fra Hindøya under psevdonymet Nils Weed.[5] I likhet med datterens bok var Nils Bjørhovdes bok illustert av Karl Dahl, men farens bok ble gitt ut av Lutherstiftelsens forlag.[6]

Herdis hadde én eldre og én yngre søster. Hun giftet seg med Robert Kirkerød (1906–1991)[7], som ble prost i Svolvær[5]

Til Lykkeland

Boken handler om ungpikene Gun og Beth, som møtes på lærerskole i Tromsø. Gun er fra en by i Sør-Norge, og Beth er prestedatter fra en Finnmarksby. De to unge pikene er hverandres diametrale motsetninger av både lynne og utseende, men blir raskt venninner. Boken er en romantisk beskrivelse av skolemiljø og hybeltilværelser, men svermerier og forelskelser som omdreiningspunkt. Det er ikke en roman av høy litterær kvalitet, men i retrospekt får lesere på 2000-tallet et interessant innblikk i hverdagsliv og holdninger på 1930-tallet.

Oversettelse til svensk

Boken Til Lykkeland ble i 1933 utgitt i Sverige med tittelen Till lyckoland. En pensionshistoria.[8]

Referanser

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1920, www.digitalarkivet.no, oppført som Herdis Arctander Bjørhovde[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Herdis Arctander Bjørhovde Kirkerød, født Harstad, (30.august 1906 – 26.mai 1994).», besøkt 2. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Registrert på Nasjonalbibliotekets nettsted nb.no.
  4. ^ Digitalarkivet: Folketellingen for 1910
  5. ^ a b Intervju med Herdis Bjørhovde Kirkerøds nevø Jan Paro på nettstedet harstadklubben.no
  6. ^ Nasjonalbibliotekets registrering av Nils Bjørhovdes (Nils Weeds) utgivelse Firkløveret fra Hindøya.
  7. ^ Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 70f3e3c7-45e9-4ddb-9d10-a80d5962f86f, minneside basert på bilder og gravminnedata for Ole Robert Kirkerød, født Kirkerød, Aremark, (29.januar 1906 – 21.juni 1991).
  8. ^ Eksemplar avertert på nettstedet bokloftet.no[død lenke] – besøkt 16. august 2012

Eksterne lenker


Leif B. Lillegaard

Leif Bryde Lillegaard (1918–1994) var en norsk journalist, forfatter og programleder.

Lillegaard var journalist i Morgenbladet i flere år før han i 1965 gikk over til NRK Radio.[2] Han utga en rekke romaner og sakprosabøker, og mottok Bokhandlerprisen i 1981 for Mor. Han skrev også bygdebøker og jubileumsskrift.

Romanen Tigerstaden handler om Lillegaards møte med Oslo som «bondestudent» fra Nord-Norge, mens han tar examen artium ved Haagaas Artiumskursus.

Premier

  • Petter Dass-medaljen 1978
  • Bokhandlerprisen 1981 for Mor
  • Årets Ølhund 1984
  • Alstahaug kommunes kulturpris 1993

Bibliografi

.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-upper-roman+ol{list-style-type:upper-roman}

  • Filipstad i flammer 1943 (1963)
  • Majavatn-tragedien (1964))
  • Siste mann fra borde (1965)
  • SOS langs norskekysten (1968)
  • Fangeskipet (1974)
  • Draugen roman (1975)
  • Hvis dere finner oss dokumentarroman (1976)
  • Natt uten morgen roman (1977)
  • Siste patrulje roman (1978)
  • Dramaet Folla (1978)
  • Korset på holmen roman (1978)
  • London kaller Trondheim! roman (1979)
  • Ildprøven roman (1979)
  • Stormhavet Vestfjorden (1979)
  • Hav-Norge (1980)
  • Ingen dag i morgen (1981)
  • En natt i november (1981)
  • For et liv! noveller (1981)
  • MOR roman (1981)
  • Du skal telle dine dager roman (1982)
  • I storm og stille på alle hav (1982)
  • Orkan over Jærens rev (1982)
  • Hvis dere finner oss (1982)
  • Trønderen fra Waterloo (1982)
  • Arven roman (1982)
  • Flukten hjem roman (1982)
  • Camilla roman (1983)
  • Sørgående hurtigrute savnet roman (1983)
  • Tigerstaden roman (1983)
  • Den ensomme ungdomsbok (1983)
  • Ingen spor i sjøen (1983)
  • Familiebåten roman (1984)
  • Mens Dovre faller (1984)
  • Havdynastiet roman (1985)
  • Farvel Marienlyst (1985)
  • Havørn! ungdomsbok (1985)
  • Medaljen roman (1985)
  • Neskongen roman (1986)
  • Over alle hav (1986)
  • Arvingene roman (1987)
  • Finale : Beretningen om Max Manus og hans døde venner – 45 år etter. Nye Atheneum. 1987. 
  • Havnatten: dynastiets siste kamp roman (1988)
  • Fra kamp til seier (1988)
  • Landkjenning på Røst dokumentar roman (1989)
  • Borea og Jørgen roman (1990)
  • Havøygavlen dokumentarfortelling (1990)
  • Konfirmasjonsdressen roman (1990)
  • Tåkenatten dokumentarroman (1991)
  • Rød sektor dokumentarroman (1992)
  • Ingen spor i sjøen roman (1993)

Referanser

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Leif Bryde Lillegaard, Norsk biografisk leksikon ID Leif_B_Lillegaard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NRK (26. november 2003). «Leif B Lillegaard». NRK. Besøkt 23. oktober 2024. 

Litteratur

  • Ståle Botn: Askeladden Leif B. Lillegård (1996)

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Finn Alnæs og
Richard Herrmann
(1969) 		Vinner av Bokhandlerprisen

(1981)
 Neste mottaker:
Anne Karin Elstad
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Eivind Tverbak

Eivind Tverbak (født 3. april 1897 i Sørfold, død 8. desember 1982) var en norsk forfatter bosatt i Salten.[4]

Landkjenning (1952) skildrer livet i Lofoten i overgangen fra gammel til ny tid. På naustet ligger åttringen og fembøringen, motorene tøffer der de sloss med sjøen og skavlene.

Bibliografi

  • En bygd ved havet – roman (1936)
  • I hardt vær – roman (1940)
  • Folk på hvelvet – roman (1949)
  • Landkjenning – roman (1952)
  • Sølvskatten på Svartholmen – roman (1956)
  • Et menneske mindre – roman (1957)
  • Hva Hulderdalen gjemte – roman (1958)
  • Mellom hvalross og isbjørn – ungdomsbok (1969)
  • Eventyret om mor Bingse, Vesle-Bamse og Lamme-Lise (1970)
  • Kveldulv Halvdanson til Steig – roman (1971)
  • Kong Godgest til Steig – roman (1973)
  • Kongsmennene til Steig – roman (1974)
  • Drottning Tora til Steig – roman (1975)
  • Hederen framom alt – roman (1976)
  • Med sverd og syndsforlatelse – roman (1977)
  • Kongens frille – roman (1978)
  • Guds vrede – roman (1979)
  • De fortapte – roman (1980)

Priser og utmerkelser

  • Gyldendals legat 1957
  • Bodøs kommunes kulturpris 1973

Referanser

  1. ^ a b Historisk befolkningsregister, histreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Historisk befolkningsregister, histreg.no, besøkt 10. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Eivind_Tverbak[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ (no) «Eivind Tverbak» i Store norske leksikon

Forrige mottaker:
Sigbjørn Hølmebakk 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Halldis Moren Vesaas

(1957)
 Neste mottaker:
Astrid Tollefsen


Per Knutsen

Per Knutsen (1951–2022)[3] var en norsk forfatter og dramatiker.

Han skrev flere romaner og skuespill, både for barn, ungdom og voksne. Wam & Vennerød-filmene Lakki og Sebastian er basert på Knutsens romaner Gutten som kunne fly og Svart Cayal.

Bibliografi

  • 1976: Gutten og ørna (barnebok), Gyldendal
  • 1977: Du må plante flere blomster Lina-Liv (barnebok), Gyldendal
  • 1978: Jeg vil ikke (barnebok), Gyldendal
  • 1980: Utpå Vestfjorden seiler mi skute (barnebok), Gyldendal
  • 1982; Gull og sølv (barnebok), Gyldendal
  • 1984: Trilofytten (fantasyroman for ungdom), Cappelen
  • 1984: Mordere (roman), Gyldendal
  • 1986: Fiskerens datter (roman), Cappelen
  • 1988: Svart cayal (ungdomsroman), Cappelen
  • 1988: Gutten som kunne fly (ungdomsroman), Cappelen (utgitt på nytt med tittelen Lakki i 1992)
  • 1989: Edel har fest (skuespill), Cappelen (Den Nationale Scene, Oslo Nye Teater)
  • 1991: Er du naken? (skuespill for ungdom), Eide (Den Nationale Scene)
  • 1992: En dannet kvinne (skuespill), Eide (Den Nationale Scene)
  • 1994: Svømmersken (ungdomsroman), Cappelen (Nominert til Brageprisen)
  • 1995: Rått parti (ungdomsroman), Cappelen
  • 1996: Supergutt (ungdomsroman), Cappelen
  • 1997: Høytrykk (kriminalroman), Cappelen
  • 1998: Jentekrigen (ungdomsroman), Cappelen
  • 1999: Tigermelk (kriminalroman), Cappelen
  • 2000: Vil du ha meg? (ungdomsroman), Cappelen – nominert til Kritikerprisen for barne- og ungdomslitteratur
  • 2001: Å salte et hjerte (roman), Cappelen
  • 2002: Hitlers tunge (roman), Cappelen
  • 2003: Hilsen en som elsker deg (ungdomsroman), Cappelen
  • 2004: Frøken Markussens rykte (roman), Cappelen
  • 2005: Luft og kjærlighet (ungdomsroman), Cappelen
  • 2006: Utakk (roman), Cappelen
  • 2007: Kyss med ketchup (ungdomsroman), Cappelen Damm
  • 2010: Gamle menns elskov (roman), Cappelen Damm
  • 2013: Jobb for tøffe gutter (ungdomsroman), Cappelen Damm
  • 2016: Broren til Hugo (roman), Cappelen Damm
  • 2021: Nakken vil ikke bøye seg (roman), Cappelen Damm

Priser

  • Kritikerprisen for barne- og ungdomslitteratur 1982
  • Kulturdepartementetets litteraturpris 1995
  • Havmannprisen 2016, for boken Broren til Hugo

Referanser

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12225338x, catalogue.bnf.fr, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Forfatter Per Knutsen er død»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NRK (20. august 2022). «Forfatteren Per Knutsen er død». NRK. Besøkt 20. august 2022. 

Kilder

Eksterne lenker

  • (en) Per Knutsen på Internet Movie Database Rediger på Wikidata
  • (en) Per Knutsen hos The Movie Database Rediger på Wikidata
  • (no) txt.no om ham i Ungdommens forfatterleksikon
  • (no) Per Knutsen Arkivert 15. mai 2021 hos Wayback Machine. i Norske Dramatikeres Forbund
  • (no) Per Knutsen i Cappelen Damm forlag
  • (no) Per Knutsen i NRK Forfatter
Forrige mottaker:
Siri Pettersen 		Vinner av Havmannprisen

(2016)
 Neste mottaker:
Gøhril Gabrielsen


Ellen Hofsø

Ellen Hofsø (født 28. januar 1948) i Bodø, er en norsk forfatter og sosionom. Hun bodde i flere år på Stokmarknes, men er i dag bosatt i Krokstadelva. Hun debuterte med romanen Ingen utgang i 1984, og har blant annet skrevet om psykiatri og rusmisbruk. Hennes siste bok, er ungdomsromanen Elvesang. Det er en historisk roman som handler om transporten av kvenske barn fra svensk Tornedalen til Troms på 1860-tallet.

Hofsø er representert i antologien Circum Polaris, som ble utgitt av Nordnorsk Forfatterlag i 1997. Boka Til Sara er oversatt til nordsamisk (Sárái, 2007), og ungdomsromanen Ikke si det til noen er oversatt til dansk (Sig det ikke til nogen, 1991).

Bibliografi

  • Ingen utgang – roman, Pax 1984
  • Asalias fall – roman, Pax 1986
  • Ikke si det til noen – ungdomsroman, Pax 1989
  • Det er noe jeg må si deg – ungdomsroman, Solum 1991
  • Glemselens elv – roman, Aschehoug 1995
  • Paradis og reddfis – barnebok, Omnipax 1999
  • Stikk deg fri! – barnebok, Omnipax 2002
  • Til Sara – ungdomsroman, Davvi girji 2007
  • Elvesang – ungdomsroman, CálliidLágádus 2017
  • Soldråper – ungdomsroman, CálliidLágádus 2020
  • Messe for de navnløse – roman, CálliidLágádus 2023
  • Dit Várok flyr – roman, CálliidLágádus 2025

Kilder

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Mari Kjetun

Mari Kjetun (født 20. februar 1966 i Bodø) er en norsk forfatter og skribent fra Asker. Kjetun er medlem av Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere[2] og er utdannet økonom.

Hun debuterte på Gyldendal med barneboka Tyver, trøbbel og en lysende komet i 2009, som vant Gyldendal og Norlis konkurranse om beste barnebokmanus i 2008.[3] Oppfølgeren Røre, rabalder og en sulten sjiraff kom i august 2010 på Gyldendal.[3] Begge er også utgitt som lydbok på Lydbokforlaget, innlest av Cici Henriksen.[4]

I 2011 kom boka Helt Max i dyreparken beregnet på barn som akkurat har lært å lese. Oppfølgerne er Helt Max i Afrika (2012), Helt Max fyrtårnflaks (2013) og Helt Max fallskjermsjiraff (2014) – samtlige illustrert av Johan Egerkrans.[5]

I 2014 kom ungdomsromanen I sjuende himmel – NOT! på Gyldendal.[6]

Kjetun har også skrevet for Saltos bokhylle på Gyldendal Undervisning, hvor hun i 2014 kom med titlene Pilotpiratene og Kattekameratene,[7] i 2015 med Sara Sol[8] og i 2016 med Hulesteinens hemmelighet.[9]

I 2017 skrev hun manus til musikkdramaet «Gru, glam & glitter!» for Den kulturelle skolesekken i Akershus. Stykket ble vist 35 ganger for over 6500 elever[10].

I 2019 ble hennes første faktabok «Svaret er sjiraff» utgitt på Cappelen Damm. Boka er ei lettlestbok i serien «Løveunge»[11]. I 2022 kom «Søt og farlig» i samme serie. I 2023 kom faktaboka «Verdens rareste» ut i serien «Min første leseløve», også på Cappelen Damm[12].

Hun er utgitt på svensk og dansk: I 2012 kom Mera Max: Max i djurparken og i 2013 Mera Max : Max i Afrika på Rabén & Sjögren.[13] I 2014 kom Helt Max i Afrika som e-bok i den danske skoleportalen Villeby og i 2015 utga Forlaget Carlsen Max i zoo og Max i Afrika.

Kjetun skriver også interiørreportasjer og reiselivsartikler i norske ukeblader og magasiner.

Bibliografi

  • Tyver, trøbbel og en lysende komet, barnebok, Gyldendal (2009)
  • Røre, rabalder og en sulten sjiraff, barnebok, Gyldendal (2010)
  • Helt Max i dyreparken, barnebok, Gyldendal (2011)
  • Helt Max fyrtårnflaks, barnebok, Gyldendal (2013)
  • Helt Max i Afrika, barnebok, Gyldendal (2012)
  • I sjuende himmet. NOT, ungdomsbok, Gyldendal (2014)
  • Helt Max fallskjemsjiraff, barnebok, Gyldendal (2014)
  • Pilotpiratene, Salto bokhylle-bok, Gyldendal (2014)
  • Kattekameratene, Salto bokhylle-bok, Gyldendal (2014)
  • Sara Sol, Salto bokhylle-bok, Gyldendal (2015)
  • Hulesteinens hemmelighet, Salto bokhylle-bok, Gyldendal (2016)
  • Gru, glam & glitter, musikkdrama, Den kulturelle skolesekken i Akershus (2017)
  • Svaret er sjiraff, lettlest faktabok, Cappelen Damm (2019)
  • Søt og farlig, lettlest faktabok, Cappelen Damm (2022)
  • Verdens rareste, lettlest faktabok, Cappelen Damm (2023)

Referanser

  1. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 27. februar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Medlemmer | NBU». www.nbuforfattere.no. Besøkt 6. september 2016. 
  3. ^ a b Forlag, Gyldendal Norsk. «Kjetun, Mari | Gyldendal». www.gyldendal.no. Arkivert fra originalen 8. august 2014. Besøkt 6. september 2016. 
  4. ^ «Mari Kjetun | Lydbokforlaget». www.lydbokforlaget.no. Arkivert fra originalen 20. september 2016. Besøkt 6. september 2016. 
  5. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «Helt Max | Gyldendal». www.gyldendal.no. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 6. september 2016. 
  6. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «I sjuende himmel. NOT! | Gyldendal». www.gyldendal.no. Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 6. september 2016. 
  7. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «Saltos Bokhylle, nivå 3–4 | Gyldendal». www.gyldendal.no. Arkivert fra originalen 4. februar 2016. Besøkt 6. september 2016. 
  8. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «Saltos Bokhylle, Nivå 5, Sara Sol | Gyldendal». www.gyldendal.no. Arkivert fra originalen 4. februar 2016. Besøkt 3. februar 2016. 
  9. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «Saltos bokhylle, Nivå 10, Hulesteinens hemmelighet | Gyldendal». www.gyldendal.no. Besøkt 6. september 2016. [død lenke]
  10. ^ «GRU, GLAM & GLITTER! – kopi av DKS’ sider på archive.org». Archived from the original on 13. januar 2018. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
  11. ^ Kjetun, Mari (2019). «Svaret er sjiraff» (på norsk). Cappelen Damm. Besøkt 14. september 2019. 
  12. ^ «Min første leseløve». Besøkt 13. juli 2023. 
  13. ^ «Mari Kjetun». www.rabensjogren.se. Arkivert fra originalen 14. september 2016. Besøkt 6. september 2016. 

Kilder

Eksterne lenker


Ingunn Aamodt

Skuespiller Karoline Øyan utkledt som Pulverheksa under en opplesning fra bokserien om henne under Oslo bokfestival 2010.

Ingunn Aamodt (født 1965) er en norsk forfatter og illustratør.

Ingunn Aamodt er utdannet lærer i kunst og håndverk, og arbeidet i flere år som avdelingsleder i en barnehage. Hun er nå forfatter på heltid.

Aamodt skriver barne- og ungdomslitteratur, og er særlig kjent for bøkene om Pulverheksa (hovedsakelig Omnipax forlag), for de yngste barna. Hun skriver imidlertid for alle aldersgrupper. Sjangermessig er forfatterskapet variert, med både billedbøker, romaner, faktabøker, grøssere og fantasy. I sine ungdomsbøker har hun blant annet nyskrevet Romeo og Julie i en norsk samtidskontekst (Romeo og Javeria, 2007) og behandlet transvestittisme (En søster i skapet (2005).

I 2006 ble Aamodt nominert til Brageprisen for faktaboka Tutankhamon. I 2008 mottok hun Skolebibliotekarforeningens litteraturpris for sitt samlede forfatterskap. I 2018 mottok hun Barnas Bokpris for Dukkens rette eier.

Sammen med Arne Svingen og Jon Ewo har hun gitt ut grøsserserien Marg & Bein, som kommer ut på Cappelen Damm forlag.

Bibliografi

  • 1998: Pulverheksa får besøk
  • 1999: Pulverheksa på fisketur
  • 2000: Pulverheksa redder tyven
  • 2000: Klart du er kunstner!
  • 2001: Kaniner til salgs (illustrert av Hege Bø)
  • 2001: Kaptein X og Fabedullas Magiske Tryllebok
  • 2001: Når sola går ned i Limanaki
  • 2002: Pulverheksa lager bursdagsfest
  • 2002: Når latterbjørner gråter
  • 2003: Jakten på spansk dronning
  • 2003: Pulverheksa på Frossenfjell
  • 2003: Ine og Morti Kofisi
  • 2004: Metall-Mats (illustrert av Rune Lyngby)
  • 2005: En søster i skapet
  • 2005: Ine og Morti Kofisi. Gifte-fise-festen (illustrert av Anders F. Kaardahl)
  • 2005: Metall-Mats. En svensk ridder (illustret av Anders Nygaard Pedersen)
  • 2005: Den store Pulverheksboka (inneholder Pulverheksa får besøk, Pulverheksa på fisketur og Pulverheksa redder tyven)
  • 2006: Pulverheksa og plageånden
  • 2006: Tutankhamon. Livet – kjærligheten – døden (illustrert av Kari Sortland)
  • 2007: Pulverheksa og Skattesnusk
  • 2007: Kannibalen
  • 2007: Den andre store Pulverheksboka (inneholder Pulverheksa lager bursdagsfest, Pulverheksa på Frossenfjell og Pulverheksa og Plageånden)
  • 2007: Grusom spådom
  • 2007: Romeo og Javeria
  • 2008: Vampyrnatten
  • 2008: Pulverheksa og Julenissen
  • 2008: Siste Bane
  • 2009: Marlena Evensen
  • 2009: Pulverheksa og Krokodillen
  • 2009: Hokus og Pokus, sier Pulverheksa
  • 2009: Bøddelen
  • 2010: Dukken
  • 2010: Pulverheksa leter etter Grønnskollingen
  • 2010: Hvor er småtrollene, sier Pulverheksa
  • 2010: Den tredje store pulverheksboka (inneholder Pulverheksa og Skattesnusk, Pulverheksa og Krokodillen og Pulverheksa leter etter Grønnskollingen)
  • 2010: Hot i syden (Marlena Evensen 2)
  • 2011: Cat fight (Marlena Evensen 3)
  • 2011: Kjøtt og blod
  • 2011: Pulverheksa og Drømmeprinsen
  • 2012: Pulverheksa på ball
  • 2012: Beistet
  • 2013: Frank
  • 2013: Den fjerde store pulverheksboka (inneholder Pulverheksa og Drømmeprinsen, Pulverheksa på ball og Pulverheksa hjelper Julenissen)
  • 2014: Snart sexten (Marlena Evensen 4)
  • 2014: Bakeren og månen
  • 2014: Pulverheksas påskekrim
  • 2014: Pulverheksas julebord
  • 2015: Usynlige Snefrid og Nusselige Mus (illustrert av Anna Fiske)
  • 2015: Party! (Marlena Evensen 5)
  • 2015: Pulverheksa og trollet
  • 2015: Grusomme favoritter
  • 2016: Pulverheksa på ferie, Cappelen Damm
  • 2016: Fossegrimen
  • 2017: Gran finale (Marlena Evensen 6)
  • 2017: Pulverheksa på ball
  • 2017: Dukkens rette eier
  • 2017: Bæ, bæ lille lam : gikk på restaurant
  • 2017: Pulverheksa kler seg ut
  • 2017: Kannibalen. Vampyrnatten
  • 2018: Pulverheksa har bursdag
  • 2019: Pulverheksa og valpen
  • 2019: Trollkongens belønning : Skrømt 1 (lydbok)
  • 2019: Nisser og dverger bygger i berget : Skrømt 2 (lydbok)
  • 2019: Draugen varsler om død : Skrømt 5 (lydbok)
  • 2020: Pulverheksa og spøkelset på slottet
  • 2021: Pulverheksa hjelper Pokus å fly
  • 2022: Pulverheksa feirer halloween
  • 2023: Pulverheksa : de klassiske historiene
  • 2023: Pulverheksa og Tannfeen
  • 2024: Pulverheksa og ufoen
  • 2025: Pulverheksa og panteren
  • 2026: Pulverheksa og Reinsdyret som ville ha juleferie

Priser

  • Skolebibliotekarforeningens litteraturpris 2008, for samlet forfatterskap
  • ARKs barnebokpris 2010, for Dukken
  • Barna Bokpris 2018, for Dukkens rette eier.

Referanser

  1. ^ www.forfatterkatalogen.no[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Ingeborg Arvola

Ingeborg Arvola (født 1974) er en norsk forfatter som debuterte høsten 1999 med romanen Korellhuset. Arvola er kven [3].

Bakgrunn og utdannelse

Arvola er oppvokst i Tromsø, og bosatte seg senere i Oslo. Hun har grunnfag i teatervitenskap og litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo.

Priser

For sitt forfatterskap har hun mottatt flere priser. Hun mottok Cappelenprisen i 2004. For romanen Ingen dager uten regn ble hun tildelt Havmannprisen 2008.[4] Arvola fikk også Kulturdepartementets litteraturpris 2019, for ungdomsboken Buffy By er talentfull. I november 2022 vant hun Brageprisen i kategorien skjønnlitteratur for voksne med boken Kniven i ilden.[5]

Romanen Kniven i ilden. Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet er nominert til Nordisk råds litteraturpris.[6]

Arvola på teaterscenen

Høsten 2023 ble Arvolas kritikerroste trilogi om Buffy By satt opp på teaterscenen av Kvääniteatteri, med premiere 26. oktober på Halti kulturscene.[7] Kvääniteatteris eget ensemble ble forsterket av blant andre Helén Vikstvedt, Lene Kongsvik Johansen, Teodor Janson, Frank Jørstad og Aslak Hartberg i det kunstneriske teamet. Astrid Serine Hoel spilte hovedrollen som Buffy.

Familie

Ingeborg Arvola er datter av lyrikeren Liv Lundberg (1944–2022).[8]

Bibliografi

  • 1999: Korellhuset (roman), Cappelen
  • 2000: Livet i et skilpaddeskall og andre historier (novellesamling), Cappelen
  • 2000: Blod, snørr og tårer (ungdomsroman), Cappelen
  • 2003: Straffe (roman), Cappelen
  • 2004: Forsiktig glass (roman), Cappelen
  • 2006: Bare et steinkast (skuespill)
  • 2006: Monsterrytter (novellesamling), Cappelen
  • 2007: 40 postkort (roman), Cappelen
  • 2008: Ingen dager uten regn (ungdomsroman), Cappelen
  • 2009: Kometkameratene (hørespill, lydbok) NRK Aktivum
  • 2009: Kometkameratene og månesmilet (barnebok), NRK Aktivum
  • 2011: Grisehjerter (roman, Cappelen Damm
  • 2012: Carla, min Carla (ungdomsroman), Cappelen Damm
  • 2013: Over alle hindre (ungdomsroman), Cappelen Damm
  • 2014: Inghill + Carla = sant (ungdomsroman), Cappelen Damm
  • 2015: Ryktet (ungdomsroman), Mangschou
  • 2015: Neiden 1970 (roman), Cappelen Damm
  • 2018: Vilkår for liv (roman), Cappelen Damm
  • 2019: Buffy By er talentfull (ungdomsroman), Cappelen Damm
  • 2019: Plutselige varmegrader (novellesamling), Cappelen Damm
  • 2020: Buffy By er inspirert (ungdomsroman), Cappelen Damm
  • 2020: Vodka, vann og glasnost (scenetekster), Cappelen Damm
  • 2021: Buffy By er eventyrlysten (ungdomsroman), Cappelen Damm
  • 2022: Kniven i ilden : Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet 1 (roman), Cappelen Damm
  • 2024: Vestersand : Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet 2 (roman), Cappelen Damm
  • 2024: Buffy By er stemningsfull : et julespill (ungdomsroman), Cappelen Damm
  • 2025: Ulvespor : Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet 3 (roman), Cappelen Damm

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ingeborg_Arvola[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Ingeborg Arvola». Nordlige folk. Besøkt 5. februar 2024. 
  4. ^ NRK (30. april 2009). «Havmannprisen til Arvola». NRK. Besøkt 13. januar 2022. «Havmannprisen er landets eneste nordnorske litteraturpris som hvert år kårer en vinner blant alle landsdelens bokutgivelser. Forfatteren Ingeborg Arvola (f.1974) får prisen for romanen «Ingen dager uten regn».» 
  5. ^ Ingeborg Arvola vant Brageprisen for årets beste roman – vg.no 24. november 2022
  6. ^ Hugo Lauritz Jenssen (10. mars 2023). «– Øst-Finnmark, det var 40 minusgrader. Den gamle bilen stanset. Vi kunne frosset i hjel». Dagens Næringsliv. Besøkt 12. mars 2023. «Ble nylig nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen «Kniven i ilden. Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet».» 
  7. ^ Eriksen, Pål Vegard (19. september 2023). «Ingeborg Arvolas kritikerroste triologi blir teater». Ruijan Kaiku. Besøkt 20. september 2023. 
  8. ^ «Liv Lundberg er død». Den norske forfatterforening. 12. januar 2022. Arkivert fra originalen 12. januar 2022. Besøkt 12. januar 2022. «Datteren Ingeborg Arvola forteller at hun satt og snakket til henne mens Liv så ut til å sove.» 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Karin Fossum 		Vinner av Cappelenprisen
delt med Pedro Carmona-Alvarez, Ørnulf Hodne og Anne-Lise Gjerdrum

(2004)
 Neste mottaker:
Erik Fosnes Hansen
og Torbjørn Færøvik
Forrige mottaker:
Jorun Thørring 		Vinner av Havmannprisen

(2008)
 Neste mottaker:
Ellen Einan
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Karen Anne Buljo

Karen Anne Buljo (født 1964) er en norsk samisk forfatter, bosatt i Alta.

Buljo skriver på nordsamisk, og forfatterskapet omfatter mest bøker rettet mot barn og ungdom.[1]

Hun bidro med tekst til Mari Boines album Alva fra 2024, og ble for det nominert til Edvard-prisen 2025 i klassen tekst sammen med Boine, Rauni Magga Lukkari, Ella Marie Hætta Isaksen og Rawdna Carita Eira.[2]

Bibliografi

  • 2001: Dille : din tur – samisk versjon, Vox
  • 2006: Ábifruvvá – joik, Iđut
  • 2007: Pelle Njoammil – dramatikk, Davvi Girji
  • 2008: Stephen Borrough – barnebok, Davvi Girji
  • 2008: Jeg hvisker en hemmelighet til meg selv – dikt på bokmål, eget forlag
  • 2010: Kristoffer ja Lálla – ungdomsbok, Iđut
  • 2011: Áfruvvá : Havfruen – barnebok, Iđut
  • 2011: Nieidagorži : Pikefossen – barnebok, Iđut
  • 2014: På vei til de åtte årstider land : solas og vindens folk/Beaivváža ja biekka olbmot – språkkurs i nordsamisk sammen med Hege Jensen, med CD
  • 2018: Šiellaspeajal – dikt, Davvi girji
    • 2019: Amulettspeilet – utgave på bokmål, Davvi Girji
  • 2019: Guovssu guovssahasat – barnebok, Davvi Girji
    • 2021: Guovssu sitt nordlys – utgave på bokmål, Davvi Girji
  • 2021: Attán dutnje váibmon : Jeg gir deg mitt hjerte – barnebok, Iđut
  • 2025: Árrangáttis árrangáddái : fortellinger fra stjernehimmelen og andre samiske eventyr – parallell tekst på nordsamisk og bokmål, Vigmostad & Bjørke
  • 2025: Døtrenes drømmer i drømmene – dikt og prosatekster, Davvi girji

Referanser

  1. ^ ««Karen Anne Buljo. Om meg», Sámi Dáiddárráđđis nettsider». Arkivert fra originalen 4. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  2. ^ «Disse kan vinne Edvard-pris i 2025». tono.no. 26. juni 2025. Besøkt 6. juli 2025. 

Kilder

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}