Arkiv for Forfattere - Side 119 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Olava Bidtnes

Olava Bidtnes (fødd 31. mars 1938)[1] er ein norsk lyrikar.

Ho debuterte i 2004 med diktsamlinga Napp.[2] Den andre diktsamlinga hennar, Tenke på kva havet heiter ein regnfull dag, kom i 2011.

Bidtnes er opphavleg frå Stjørdal, men har budd i Tromsø i mange år. Ho er del av poesigruppa Jernbanepoetene,[3] og skriv på nynorsk. Bidtnes bur i dag i Sandvika utanfor Oslo.

Bøker

  • 2004 – Napp – diktsamling
  • 2011 – Tenke på kva havet heiter ein regnfull dag – diktsamling
  • 2013 – Berre tru du er ein avdød – diktsamling
  • 2014 – Blaff – diktsamling

Referansar

  1. ↑ ««Olava Bidtnes (31.03.1938)»». forfatterkatalogen.no. Henta 17. februar 2016. 
  2. ↑ ««Olava Bidtnes»». margbok.no. Arkivert frå originalen 24. februar 2015. Henta 17. februar 2016. 
  3. ↑ Maria Børja (19. oktober 2004). ««Nettpoeter gir ut bok»». dagbladet.no. Henta 1. mars 2012. 

Bakgrunnsstoff


Lene E. Westerås

Lene E. Westerås (født 1969)[1] er en norsk samisk billedkunstner, barnebokforfatter, poet, gjendikter og sakprosaforfatter.

Hun debuterte i 2010 med billedboka Vilja på handletur, og i 2011 kom diktsamlinga Elefantens sorgdepot.

Westerås har gått forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø. I 2007 og 2008 var hun styreleder for Nordnorsk forfatterlag og hun var styreleder for Ordkalotten – Tromsø internasjonale litteraturfestival fra 2008 til 2010. Fra 2005 til 2010 var hun medredaktør i det litterære tidsskriftet Kuiper,[2] som hun også var med og stiftet. Hun var også styreleder for Stiftelsen Litteraturhus Nord 2009-2014.

Hun har medvirket i en rekke antologier og gjendiktet poesi av den engelskspråklige indiske forfatteren Anjum Hasan til norsk. I 2009 var hun redaktør og medforfatter i Palestinakomiteens 40-årsjubileumsbok, Med håpet som våpen. De seneste årene har hun også jobbet i palestinske flyktningleirer i Libanon med Workshops in Creative Writing.

Bibliografi

Egne bøker
  • 2010 – Vilja på handletur – billedbok, illustrert av Akin Düzakin, MARGbok
  • 2011 – Elefantens sorgdepot – diktsamling, MARGbok
  • 2012 – Jalvar Yang og den uforunderlige dagen – billedbok, illustrert av Jens Kristensen, MARGbok [3]
  • 2014 – Jalvar Yang og elefanten med de røde ørene – billedbok, illustrert av Jens Kristensen, MARGbok
  • 2019 – Skeavže-Heaikkaš : Henki Hinkerud – tospråklig barnebok, illustrert av Inger Lise Belsvik, Gollegiella
Gjendiktinger
  • 2011 – Anjum Hasan: Gata på toppen av en ås, gjendiktning fra engelsk, MARGbok
Andre bøker
  • 2009 – Med håpet som våpen, redaktør og medforfatter, MARGbok
  • 2014 – Amiras palestinske kjøkken, tekst ved Sylvi Inez Liljegren, Westerås var fotograf på prosjektet, MARGbok

Referanser

  1. ^ «Lene E. Westerås». Norsk forfattersentrum. Besøkt 23. oktober 2012. 
  2. ^ Thomas Berg (1. august 2008). «Alt er collage»». Morgenbladet. Besøkt 23. oktober 2012. 
  3. ^ Øystein Espe Bae. «Jalvar Yang og den uforunderlige dagen». barnebokkritikk.no. Besøkt 23. oktober 2012. 

Eksterne lenker

}


Jan Brodal

Jan Brodal (1939–2020) var universitetsbibliotekar ved Universitetet i Tromsø med ansvar for Øst-Europa og Sentral-Europa, forfatter og oversetter.

Bakgrunn og virke

Brodal tok artium ved Sydneshaugen skole i Bergen i 1958. Deretter tok han historisk-filosofisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1966, den besto av fagkretsen engelsk, allmenn litteraturvitenskap og russisk hovedfag etter stipendopphold i Leningrad. I de etterfølgende årene hadde han flere studieopphold i Øst-Europa. Brodal hadde videre ulike stillinger innen kulturlivet i Norge, i en periode var han kinosjef i Stavanger, lektor ved Distriktshøyskolen i Volda og Bø, han var deretter stipendiat ved Universitetet i Bergen. I 1979 ble han ansatt som universitetsbibliotekar i Tromsø.[2]

Av fag var Brodal litteraturviter. Han skrev som freelance journalist om østeuropeiske emner i en rekke aviser. Han utga diktsamlinger og samlinger av gjendiktninger i tillegg til å oversette bøker fra polsk, russisk og engelsk. Jan Brodal publiserte også egne dikt på polsk og rumensk. I en periode var Brodal redaktør for tidsskriftet Profil, den siste før det ble overtatt av støttespillere for de norske «maoistene».

Heder

  • 1991 – Riksmålsforbundets oversetterpris, for den polske romanen En messe for byen Arras av Andrzej Szczypiorski[3][4]
  • 1997 – Republikken Polens fortjenstorden, for sitt virke som formidler av polsk litteratur[2][5]

Bibliografi

  • Russisk kvintett, essays, Solum (1977)
  • Passasjer, lyrikk, Solum (1978)
  • Mosaikk, lyrikk, Solum (1980)
  • Raketter og bondekjerrer, lyrikk, Solum (1982)
  • Barn av Europa, lyrikk, Solum (1983)
Gjendiktning
  • Robert Rozjdestvenski: Ubebodde øyer, Solum (1974)
  • Andrej Voznesenskij: Den tre-kantede pære, Solum (1977)
  • Karol Wojtyla: Sangen om den skjulte Gud, Solum (1988)
  • Forbrytelse og straff / Fjodor Dostojevskij, Solum (1993)

Referanser

  1. ^ Aftenposten, verkets språk norsk, www.aftenposten.no, utgitt 16. desember 2020, besøkt 28. desember 2021, «Førstebibliotekar Jan Alf Brodal døde 15. november, nær 81 år gammel.»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Erik Egeberg, Gulbrand Alhaug, Helge Salvesen (16. desember 2020). «Jan Brodal, nekrolog». Aftenposten. Besøkt 28. desember 2021. 
  3. ^ Langslet, Lars Roar (1999). I kamp for norsk kultur : riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år. Oslo: Riksmålsforbundet. s. 403. ISBN 8270500534. 
  4. ^ «Oversetterpris til Jan Brodal». Østlands-Posten. 11. mars 1992. s. 5. 
  5. ^ «Får polsk utmerkelse». Tromsø. 29. november 1997. s. 11. «Ved en høytidelighet i Polens ambassade tirsdag 2. desember vil Den ploske republiks fortjenesteorden bli tildelt Jan Brodal.» 

Kilder

Eksterne lenker


Henning Howlid Wærp

Henning Howlid Wærp (født 1959) er en norsk litteraturforsker, kritiker og forfatter.

Han ble dr.art. ved Universitetet i Oslo i 1996 på en avhandling om naturlyrikk hos Andreas Munch, Vilhelm Krag og Hans Børli. Han har seinere blant annet forska på Knut Hamsun og Cora Sandel, økokritikk og polarlitteratur, og har redigert en antologi over prosadikt på norsk. Howlid Wærp er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han er født og oppvokst på Kongsberg, har lærerutdanning fra Kristiansand lærerhøgskole og underviste flere år i grunnskole og videregående skole, og to år ved Universitetet i Groningen, Nederland, før han tok doktorgrad i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.

Litteraturkritiker i Bokvennen (2001–2005), Nordnorsk Magasin (2006–2016) og i Aftenposten (fra 2010).

Medredaktør for Edda. Nordisk tidsskrift i litteraturvitenskap (2006–2010); Nordlit. Tidsskrift for litteratur og kultur (1997–2016); Hamsun-Selskapets skriftserie (1997–2016).

Gjesteforsker: ved Universitetet i Berkeley, California 2008-2009 og 2018-2019; ved Columbia Universitetet i New York 2013-2014.

Bibliografi

Sakprosa

  • 1990: Innenfor og utenfor. Eksistensielle problemstillinger i Sigbjørn Hølmebakks forfatterskap – ISBN 82-560-0686-2
  • 1997: Diktet natur : natur og landskap hos Andreas Munch, Vilhelm Krag og HansBørli – ISBN 82-03-17961-4
  • 2002: Prosadiktet i Norge : 1890-2000 – (red.) ISBN 82-03-18576-2
  • 2006: De upåaktede liv : om Cora Sandels forfatterskap – (red.), Unipub
  • 2010: Arctic discourses – (red., sammen med Anka Ryall og Johan Schimanski), Cambridge Scholars
  • 2011: Reiser og ekspedisjoner i det litterære arktis – (red., med Johan Schimanski og Cathrine Theodorsen) Tapir
  • 2014: Fra Wergeland til Knausgård : lesninger i nordisk litteratur – (red., med Hans Kristian Rustad), Akademika
  • 2017: Arktisk litteratur : fra Fridtjof Nansen til Anne B. Ragde – Orkana ISBN 978-82-8104-300-8
  • 2018: Hele livet en vandrer i naturen : økokritiske lesninger i Knut Hamsuns forfatterskap – Orkana ISBN 978-82-8104-330-5
  • 2025: Dyr og mennesker i norsk litteratur – Orkana

Skjønnlitterære utgivelser

  • 2010: E8 Nord – roman, Margbok
  • 2011: En avhandling kanskje, om noe vakkert. Gyldenlær – dikt, Margbok
  • 2012: Sofia. Halifax – dikt, Margbok
  • 2015: En øyreise – roman, Margbok
  • 2018: Til iskanten (dager og netter) – dikt, Orkana
  • 2019: Den kaldeste vinteren i Brooklyn Heights – kriminalroman, Orkana
  • 2020: I retning Redwood – roman, Orkana
  • 2021: Amundsens fem hoder – dikt, Orkana

Bøker oversatt til andre språk

  • 2021: L´Artique de la littérature norvégienne. De Fridtjof Nansen à Anne B. Ragde. – Presses de l´Université du Québec

Kilder

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}
  1. ^ (på fr) Identifiants et Référentiels, Agence bibliographique de l’enseignement supérieur, IdRef-ID 137154399, Wikidata Q47757534, https://www.idref.fr/ 


Hanne Aga

Hanne Aga (fødd 28. mars 1947 i Røra, død 17. mars 2019 i Tromsø) var ein norsk forfattar busett i Tromsø.
Aga er utdanna cand. mag.[1]
og forfattardebuterte i 1981 med diktsamlinga Skjering i lys der assosiasjonar vart vekte ved å setje ord inn i nye samanhengar.[2]
Tekstane hennar er ofte i eit grenseland mellom dikt, prosalyrikk og knekkprosa og i somme av bøkene finst eit episk element.[3]

Ho har samarbeidd med andre kunstnarar for å lage kulturuttrykk som musikk, poesikonsertar, danseframsyningar og poesifilm.
I 1991 vart ho tildelt Statens garantiintekt for kunstnarar (kunstnarløn).

Prisar og utmerkingar

  • Statens arbeidsstipend 1987-1990
  • Blixprisen i 1990
  • Statens garantiinntekt 1991-

Bibliografi

  • 2004 – Snart er møtet over (diktsamling)
  • 2008 – Som om ein ny dag skal komme (diktsamling)
  • 2005 – Eit rom å falle inn i (diktsamling)
  • 2000 – Solis (diktsamling)
  • 2000 – Eit anna lys, eit anna vatn (lyrikk til forestillingen, turne i Finnmark og Nord-Russland)
  • 1998 – Tid for bruer (poesikonsert til Festspillene i Nord-Norge)
  • 1994 – Kraftas (diktsamling)
  • 1993 – Gå i skuggen, vent på vinden (diktsamling)
  • 1992 og 1994 – Friheten kommer (poesifilm av Folkeakademiet og Forfattersentrum, medprodusent)
  • 1991 – Utan bevis (tekstar)
  • 1990 – Stein/Roser (poesifilm for NRK)
  • 1988-89 – Steinrosetoner (musikk, poesi og dans med Rikskonsertane)
  • 1988 – Presis overalt (diktsamling)
  • 1986 – Bror sorg (poesiroman)
  • 1985 – Hard klar rose (roman)
  • 1983 – Forsvar håpet (diktsamling)
  • 1981 – Skjering i lys (diktsamling)

Referansar

  1. ↑ Herman Berthelsen, red. (1987). «Aga, Hanne». Hvem er hvem i norsk kulturliv?. Oslo: Dreyer. s. 7. ISBN 820910426-8. 
  2. ↑ Finn Stenstad (1992). Fram fra de hundrede mile : nordnorsk litteratur fra 1945 til 1992 : tendenser, temaer, portretter, tekster og bibliografi. Oslo: Universitetsforlaget. s. 105. ISBN 8200410854. 
  3. ↑ Øystein Rottem (1998). «Ånd og materie : Hanne Aga og Hanne Bramness». Norges litteraturhistorie: Vår egen tid 8. Oslo: Cappelen. s. 561. ISBN 82-02-15478-2. 

Litteratur

Bakgrunnsstoff


Endre Lund Eriksen

Endre Lund Eriksen (født 1977) er en norsk forfatter. Han skriver bøker for barn, ungdom og voksne samt filmmanus, og er mest kjent for bøkene om Pitbullterje.

Bakgrunn og arbeid

Lund Eriksen er utdannet cand. mag. med fagene litteraturvitenskap, teaterhistorie, historie og forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø. Han ble forfatter på heltid i 2002.

Lund Eriksen debuterte i 2002, med barneboken Pitbull-Terje går amok. Boken fikk Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, er oversatt til flere språk og ble i 2005 filmatisert (regissør Arild Fröhlich). Filmen ble sett av over 200 000 på kino og fikk Amanda for beste barne- og ungdomsfilm. Lund Eriksen har skrevet tre bøker til om Pitbull-Terje: Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet (2006), Pitbull-Terje blir ond (2007) og Pitbull-Terje på sporet av den tapte far (2010).

I 2011 lanserte GAN Aschehoug Dunderly-universet skapt av Lund Eriksen og illustratør Endre Skandfer. Ifølge hjemmesidene til Dunderly er det «et hemmelig sted der monstre kan bråke, leke og ha så mye ludibunder de bare orker». I tillegg til flere barnebøker skrevet av Lund Eriksen er en rekke spin-off-produkter utgitt fra dette universet: lydbøker, spill, mobilapps og kosedyr.

Han er også produsent i animasjonsfilmselskapet Fabelfjord som han eier og driver sammen med Endre Skandfer og Merete Korsberg.

Lund Eriksen var andre varamann på Stortinget 1997–2001 for Sosialistisk Venstreparti i Nordland.[3] Han satt i SVS sentralstyre 2015–2017.[4]

Bibliografi

  • 2003: Pitbull-Terje går amok – ungdomsbok illustrert av Ella K. Okstad
  • 2003: Ingen kan stoppe meg no – roman
  • 2004: JAFS. Flukten fra Villmarka Zoo – barnebok illustrert av Bjørn Ousland
  • 2005: Det tar ikke slutt – roman
  • 2005: Pelle blir rappa – barnebok illustrert av Ella K. Okstad
  • 2006: Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet – ungdomsbok
  • 2007: Pitbull-Terje blir ond – ungdomsbok
  • 2008: En terrorist i senga – barnebok
  • 2009: Førstemann som pissa på månen – barnebok illustrert av Torill Kove
  • 2010: Super – ungdomsbok
  • 2010: Pitbull-Terje på sporet av den tapte far – ungdomsbok
  • 2010: Alvin Pang og en søster for mye – barnebok illustrert av Olve Askim
  • 2010: Alvin Pang og verdens beste bursdag – barnebok illustrert av Olve Askim
  • 2011: Alvin Pang og hva foreldre gjør når du sover – barnebok illustrert av Olve Askim
  • 2011: Evens hage – barnebok illustrert av Lars Aurtande
  • 2011: Monstrene i Dunderly – barnebok illustrert av Endre Skandfer
  • 2012: Den sommeren pappa ble homo – ungdomsbok
  • 2012: Monstervenn – barnebok illustrert av Stig Saxegård
  • 2012: Moi og uhyret – kartonert billedbok illustrert av Khim Tengesdal
  • 2012: Moi om våren – kartonert billedbok illustrert av Khim Tengesdal
  • 2013: Alvin Pang på rømmen – barnebok illustrert av Stig Saxegård
  • 2014: Nattdyr – barnebok illustrert av Endre Skandfer
  • 2014: Rudy og lynmonsteret – barnebok illustrert av Endre Skandfer
  • 2015: Raggmonsteret – barnebok illustrert av Endre Skandfer
  • 2016: Dunder – barnebok illustrert av Endre Skandfer
  • 2017: Baksiden – ungdomsbok
  • 2018: Verdens beste pappa – ungdomsbok
  • 2019: Dyrenes detektivbyrå 1 : Kattenapperen – barnebok sammen med Gisle Normann Melhus
  • 2020: Dyrenes detektivbyrå 2 : Hvem forgiftet Hennie Hvalen? – barnebok sammen med Gisle Normann Melhus
  • 2020: Døden : dødsens seriøse fakta – faktategneserie illustrert av Sigbjørn Lilleeng
  • 2020: Hvordan jeg tjente min første million – ungdomsbok sammen med Gisle Normann Melhus
  • 2022: Minus mamma – barnebok
  • 2024: Edvin Ramm går under vann – barne- og ungdomsbok
  • 2025: Noras Ark – barnebok
Drama
  • 2000: Strandet i paradis – hørespill
  • 2005: manus til spillefilmen Pitbullterje
  • 2007: manus til spillefilmen Svein og rotta og UFO-mysteriet, sammen med Gunnar Hammer (basert på en bok av Marit Nicolaysen)
  • 2008: Opptur, manus sammen med Ketil Høegh, Original film
  • 2016: Dunder, manus/produsent, animert kortfilm, Fabelfjord
  • 2017: Theodors Magiske Revansj, manus/produsent, kortfilm basert på idé av Roger Gihlemoen, Fabelfjord

Priser

  • 2000 3.premie i NRKs dramatikk-konkurranse for Strandet i paradis
  • 2002 Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, for Pitbull-Terje går amok
  • 2002 Aschehougs debutantstipend, for Pitbull-Terje går amok
  • 2003 Havmannprisen, for Ingen kan stoppe meg no
  • 2006 Arks barnebokpris for Pitbull-Terje og kampen mot barnevernet
  • 2008 UPrisen for Pitbull-Terje blir ond
  • 2008 Arks barnebokpris for En terrorist i senga
  • 2009 Skolebibliotekarforeningens litteraturpris for hans samlede barne- og ungdomsbøker
  • 2012 Nordland fylkes kulturpris for hans forfatterskap
  • 2012 Teskjekjerringprisen for 2012
  • 2016 Førsteplass i International Animation Awards i Mumbai for kortfilmen Dunder[5]
  • 2019 – Tildelt 10-års «Stipend for etablerte kunstnere» av Norsk kulturråd.[6]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 167441337, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  3. ^ «Endre Lund Eriksen». Stortinget.no. 
  4. ^ Stenberg, Espen Bless (15. mars 2015). «Du kjenner ham nok best som forfatter…». Nordlys. Besøkt 31. mars 2015. 
  5. ^ «Endres barneunivers vant pris i Mumbai»; Bodø nu, 16.12.2016
  6. ^ «Stipend for etablerte kunstnere – 2019 – kulturradet.no». www.kulturradet.no. Arkivert fra originalen 5. april 2019. Besøkt 5. april 2019. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Carl Frode Tiller 		Vinner av Aschehougs debutantstipend

(2002)
 Neste mottaker:
Roger Fuglestad
Forrige mottaker:
Ragnhild Nilstun 		Vinner av Havmannprisen

(2003)
 Neste mottaker:
Morten Harry Olsen
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Hilde Hagerup

Hilde Børresen Hagerup (født 1976) er en norsk forfatter. Hun har hovedsakelig skrevet ungdomsbøker, men høsten 2005 ga hun ut sin første voksenroman, Lysthuset.

Bakgrunn og utdannelse

Hilde Hagerup er datter av keramikeren Bibbi Børresen og forfatteren Klaus Hagerup (1946–2018), og søster av forfatteren Hanne Hagerup. Hennes mormor var keramikeren Eva Børresen.[5] Hennes farmor var lyrikeren Inger Hagerup (1905–1985) og hennes onkel på farssiden var forfatteren Helge Hagerup (1933–2008). Hun er kusine av forfatteren og oversetteren Henning Hagerup (1959–2025), forfatteren Linde Hagerup (1968–), komponisten Bendik Hagerup (1976–) og forfatteren Simen Hagerup (1980–), de to sistnevnte søskenbarn på begge sider.

Hilde Hagerup ble født i Tromsø, men familien flyttet tidlig til Viker utenfor Fredrikstad. Hun fikk utgitt sin første novelle bare 14 år gammel. Da hun var 17 flyttet hun til Wales for å gå på Atlantic College, og deretter studerte hun verdenshistorie ved University of London.

Kunstnerisk virke

Hagerup har utgitt en lang rekke bøker i ulike sjangre. Hun har vunnet flere priser for sine bøker, og i 2018 mottok hun Teskjekjerringaprisen for sitt samlede forfatterskap og sitt samfunnsengasjement.[6]

I tillegg til bokutgivelsene har hun blant annet vært medforfatter av TV-serien og teaterstykket Snøfall, sammen med blant andre faren Klaus Hagerup og søsteren Hanne Hagerup.

Bibliografi

Enkeltstående utgivelser

  • 1998: Bølgebiter (ungdomsroman)
  • 2000: Høyest elsket (ungdomsroman)
  • 2001: Agatha Christie: en biografi for ungdom (sakprosa)
  • 2002: Løvetannsang (ungdomsroman)
  • 2004: Ikke mat sjimpansene (ungdomsroman) – sammen med Charlotte Glaser Munch og Ragnfrid Trohaug
  • 2005: Lysthuset (roman)
  • 2007: Bittet (ungdomsroman)
  • 2009: Jeg elsker deg (ungdomsroman)
  • 2010: Alt som er galt med Georg (ungdomsroman)
  • 2011: Virginia Woolf (faktabok for ungdom)
  • 2013: Du biter ikke (ungdomsbok), Aschehoug
  • 2015: Barnet mitt, Magikon
  • 2018: Som hennes dager var : et portrett av Anne Karin Elstad (biografi), Aschehoug
  • 2023: En annen barndom, Forlaget Oktober[7]
  • 2025: Du eneste. Historien om Gunvor Hofmo og Ruth Maier (roman for ungdom), Gyldendal[8]

Barnebokserien Mesterdetektiv Tim & Co.

  • 2012: Mesterdetektiv Tim & Co. 1 : Mysteriet med den forsvunne diamanten (barnebok), Aschehoug – med Klaus Hagerup
  • 2013: Mesterdetektiv Tim & Co. 2 : Påskemysteriet (barnebok), Aschehoug – med Klaus Hagerup
  • 2013: Mesterdetektiv Tim & Co. 3 : Pil og bue-mysteriet (barnebok), Aschehoug – med Klaus Hagerup
  • 2014: Mesterdetektiv Tim & Co. 4 : Bursdagsmysteriet (barnebok), Aschehoug – med Klaus Hagerup
  • 2014: Mesterdetektiv Tim & Co. 5 : Nissemysteriet (barnebok), Aschehoug – med Klaus Hagerup

Barnebokserien Bestefar og jeg

  • 2017: Bestefar og jeg 1 : Sparer til hund (barnebok), Aschehoug
  • 2018: Bestefar og jeg 2 : Seiler vår egen sjø (barnebok), Aschehoug

Ungdomsbokserien Spøkelsene på Frostøy

  • 2011: Spøkelsene på Frostøy 1: Bak Dødsfjellet (ungdomsroman)
  • 2012: Spøkelsene på Frostøy 2: Ulvene kommer (ungdomsroman)
  • 2013: Spøkelsene på Frostøy 3: Den kalde vinden (ungdomsroman)
  • 2014: Spøkelsene på Frostøy 4: Hvite mareritt (ungdomsroman)
  • 2015: Spøkelsene på Frostøy 5: Oppgjøret (ungdomsroman)

Priser

  • Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for barne- og ungdomslitteratur 1998, for Bølgebiter
  • Sonja Hagemanns barne- og ungdomsbokpris 2002, for Løvetannsang
  • Norsk litteraturkritikerlags barnebokpris 2002, for Løvetannsang
  • Skolebibliotekarforeningens litteraturpris 2003, for Løvetannsang
  • Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur 2007, for Bittet
  • Kulturdepartementets pris for fagbøker 2011, for Virginia Woolf
  • Teskjekjerringprisen 2018 – for hennes forfatterskap og hennes engasjement for viktige samfunnsspørsmål[6][9]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 143951[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.ballade.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Grimstad, Tonje (5. september 2022). «Den prisbelønte keramikeren Eva Børresen er død». NRK. Besøkt 10. september 2023. 
  6. ^ a b «Teskjekjerringprisen til Hilde Hagerup». Norsk barnebokinstitutt. 27. november 2018. Besøkt 10. september 2023. «Hilde Hagerup mottok nylig Teskjekjerringprisen for sitt forfatterskap og for sitt engasjement for viktige samfunnsspørsmål. Vi gratulerer!» 
  7. ^ «Forfatter Hilde Hagerup: – Jeg kunne ikke noe om sorg før pappa døde. Det gikk så fort». www.aftenposten.no. 6. september 2023. Besøkt 10. september 2023. 
  8. ^ Straume, Anne Cathrine (30. oktober 2025). ««Sånn skal det gjøres!»». NRK. Besøkt 4. november 2025. «Hilde Hagerup gjør mine bange anelser til skamme. | «Du eneste» er en forbilledlig og nydelig formulert fortelling. Den kunne vært en lære­bok i å dikte om faktiske hendelser. | Etter et kort forord, der Hagerup advarer leseren om at denne mørke historien ikke har noe håp til slutt, hvis ikke vi selv dikter det frem, alternerer teksten mellom Ruths og Gunvors kapitler.» 
  9. ^ «Musikkhumorist får Prøysenpris». ballade.no. 24. november 2018. Besøkt 25. desember 2018. 

Kilder

Eksterne lenker

}

  • v
  • d
  • r
Inger Hagerup (1905–85) og Anders Hagerup (1904–79) og deres barn og barnebarn
Helge Hagerup (1933–2008)
Henning Hagerup (f. 1959) · Espen Hagerup (f. 1962) · Linde Hagerup (f. 1968) · Bendik Hagerup (f. 1976) · Simen Hagerup (f. 1980)
Klaus Hagerup (1946–2018)
Hilde Hagerup (f. 1976)  · Hanne Hagerup (f. 1984)


Herdis Bjørhovde

Herdis Bjørhovde (født 30. august 1906 i Harstad, død 26. mai 1994) var en norsk forfatter. Hun utga i 1932 ungpikeromanen Til Lykkeland på Windju Simonsens Forlag. Boken var illustrert av Karl Dahl.[3]

Herdis Bjørhovde var datter av skolebestyrer[4] Nils Bjørhovde og Inga Bjørhovde. Faren Nils Bjørhovde hadde svært mange interesser, og ga i 1932 selv ut boken Firkløveret fra Hindøya under psevdonymet Nils Weed.[5] I likhet med datterens bok var Nils Bjørhovdes bok illustert av Karl Dahl, men farens bok ble gitt ut av Lutherstiftelsens forlag.[6]

Herdis hadde én eldre og én yngre søster. Hun giftet seg med Robert Kirkerød (1906–1991)[7], som ble prost i Svolvær[5]

Til Lykkeland

Boken handler om ungpikene Gun og Beth, som møtes på lærerskole i Tromsø. Gun er fra en by i Sør-Norge, og Beth er prestedatter fra en Finnmarksby. De to unge pikene er hverandres diametrale motsetninger av både lynne og utseende, men blir raskt venninner. Boken er en romantisk beskrivelse av skolemiljø og hybeltilværelser, men svermerier og forelskelser som omdreiningspunkt. Det er ikke en roman av høy litterær kvalitet, men i retrospekt får lesere på 2000-tallet et interessant innblikk i hverdagsliv og holdninger på 1930-tallet.

Oversettelse til svensk

Boken Til Lykkeland ble i 1933 utgitt i Sverige med tittelen Till lyckoland. En pensionshistoria.[8]

Referanser

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1920, www.digitalarkivet.no, oppført som Herdis Arctander Bjørhovde[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Herdis Arctander Bjørhovde Kirkerød, født Harstad, (30.august 1906 – 26.mai 1994).», besøkt 2. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Registrert på Nasjonalbibliotekets nettsted nb.no.
  4. ^ Digitalarkivet: Folketellingen for 1910
  5. ^ a b Intervju med Herdis Bjørhovde Kirkerøds nevø Jan Paro på nettstedet harstadklubben.no
  6. ^ Nasjonalbibliotekets registrering av Nils Bjørhovdes (Nils Weeds) utgivelse Firkløveret fra Hindøya.
  7. ^ Slekt og Data Gravminnebasen, ID: 70f3e3c7-45e9-4ddb-9d10-a80d5962f86f, minneside basert på bilder og gravminnedata for Ole Robert Kirkerød, født Kirkerød, Aremark, (29.januar 1906 – 21.juni 1991).
  8. ^ Eksemplar avertert på nettstedet bokloftet.no[død lenke] – besøkt 16. august 2012

Eksterne lenker


Leif B. Lillegaard

Leif Bryde Lillegaard (1918–1994) var en norsk journalist, forfatter og programleder.

Lillegaard var journalist i Morgenbladet i flere år før han i 1965 gikk over til NRK Radio.[2] Han utga en rekke romaner og sakprosabøker, og mottok Bokhandlerprisen i 1981 for Mor. Han skrev også bygdebøker og jubileumsskrift.

Romanen Tigerstaden handler om Lillegaards møte med Oslo som «bondestudent» fra Nord-Norge, mens han tar examen artium ved Haagaas Artiumskursus.

Premier

  • Petter Dass-medaljen 1978
  • Bokhandlerprisen 1981 for Mor
  • Årets Ølhund 1984
  • Alstahaug kommunes kulturpris 1993

Bibliografi

.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-upper-roman+ol{list-style-type:upper-roman}

  • Filipstad i flammer 1943 (1963)
  • Majavatn-tragedien (1964))
  • Siste mann fra borde (1965)
  • SOS langs norskekysten (1968)
  • Fangeskipet (1974)
  • Draugen roman (1975)
  • Hvis dere finner oss dokumentarroman (1976)
  • Natt uten morgen roman (1977)
  • Siste patrulje roman (1978)
  • Dramaet Folla (1978)
  • Korset på holmen roman (1978)
  • London kaller Trondheim! roman (1979)
  • Ildprøven roman (1979)
  • Stormhavet Vestfjorden (1979)
  • Hav-Norge (1980)
  • Ingen dag i morgen (1981)
  • En natt i november (1981)
  • For et liv! noveller (1981)
  • MOR roman (1981)
  • Du skal telle dine dager roman (1982)
  • I storm og stille på alle hav (1982)
  • Orkan over Jærens rev (1982)
  • Hvis dere finner oss (1982)
  • Trønderen fra Waterloo (1982)
  • Arven roman (1982)
  • Flukten hjem roman (1982)
  • Camilla roman (1983)
  • Sørgående hurtigrute savnet roman (1983)
  • Tigerstaden roman (1983)
  • Den ensomme ungdomsbok (1983)
  • Ingen spor i sjøen (1983)
  • Familiebåten roman (1984)
  • Mens Dovre faller (1984)
  • Havdynastiet roman (1985)
  • Farvel Marienlyst (1985)
  • Havørn! ungdomsbok (1985)
  • Medaljen roman (1985)
  • Neskongen roman (1986)
  • Over alle hav (1986)
  • Arvingene roman (1987)
  • Finale : Beretningen om Max Manus og hans døde venner – 45 år etter. Nye Atheneum. 1987. 
  • Havnatten: dynastiets siste kamp roman (1988)
  • Fra kamp til seier (1988)
  • Landkjenning på Røst dokumentar roman (1989)
  • Borea og Jørgen roman (1990)
  • Havøygavlen dokumentarfortelling (1990)
  • Konfirmasjonsdressen roman (1990)
  • Tåkenatten dokumentarroman (1991)
  • Rød sektor dokumentarroman (1992)
  • Ingen spor i sjøen roman (1993)

Referanser

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Leif Bryde Lillegaard, Norsk biografisk leksikon ID Leif_B_Lillegaard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ NRK (26. november 2003). «Leif B Lillegaard». NRK. Besøkt 23. oktober 2024. 

Litteratur

  • Ståle Botn: Askeladden Leif B. Lillegård (1996)

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Finn Alnæs og
Richard Herrmann
(1969) 		Vinner av Bokhandlerprisen

(1981)
 Neste mottaker:
Anne Karin Elstad
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Eivind Tverbak

Eivind Tverbak (født 3. april 1897 i Sørfold, død 8. desember 1982) var en norsk forfatter bosatt i Salten.[4]

Landkjenning (1952) skildrer livet i Lofoten i overgangen fra gammel til ny tid. På naustet ligger åttringen og fembøringen, motorene tøffer der de sloss med sjøen og skavlene.

Bibliografi

  • En bygd ved havet – roman (1936)
  • I hardt vær – roman (1940)
  • Folk på hvelvet – roman (1949)
  • Landkjenning – roman (1952)
  • Sølvskatten på Svartholmen – roman (1956)
  • Et menneske mindre – roman (1957)
  • Hva Hulderdalen gjemte – roman (1958)
  • Mellom hvalross og isbjørn – ungdomsbok (1969)
  • Eventyret om mor Bingse, Vesle-Bamse og Lamme-Lise (1970)
  • Kveldulv Halvdanson til Steig – roman (1971)
  • Kong Godgest til Steig – roman (1973)
  • Kongsmennene til Steig – roman (1974)
  • Drottning Tora til Steig – roman (1975)
  • Hederen framom alt – roman (1976)
  • Med sverd og syndsforlatelse – roman (1977)
  • Kongens frille – roman (1978)
  • Guds vrede – roman (1979)
  • De fortapte – roman (1980)

Priser og utmerkelser

  • Gyldendals legat 1957
  • Bodøs kommunes kulturpris 1973

Referanser

  1. ^ a b Historisk befolkningsregister, histreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Historisk befolkningsregister, histreg.no, besøkt 10. januar 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Eivind_Tverbak[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ (no) «Eivind Tverbak» i Store norske leksikon

Forrige mottaker:
Sigbjørn Hølmebakk 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Halldis Moren Vesaas

(1957)
 Neste mottaker:
Astrid Tollefsen