Ole H. Bremnes

Ole Hagbart Bremnes (1930–2018)[1] var en norsk dikter og skolemann bosatt i Svolvær. Han var far til musikerne Kari Bremnes, Ola Bremnes og Lars Bremnes.

Blant utgivelsene av diktene hans var Ord fra en fjord (1992), som barna Kari, Ola og Lars Bremnes har sunget og gitt ut på plate. På denne platen finnes blant annet sangene Grågåsa og Folk i husan. Han skrev også tekster til forestillingen Bak hundrede Mile for Festspillene i Nord-Norge i 1993, basert på diktningen til Knut Hamsun.

Priser

  • Årets verk 1990 for Blå fuggel
  • Blix-prisen 1994
  • Fylkeskulturprisen i Nordland 1997 (sammen med familien Bremnes)[2]

Bibliografi

  • Tolv tekster om årets gang (tekster) 1990
  • Salmodikon (tekster) 1998
  • Folk i husan (dikt) 2001
  • Settekassen (dikt) 2004

Referanser

  1. ^ «Ole Hagbart Bremnes er død» (på norsk). Besøkt 12. mars 2018. 
  2. ^ «Lofotposten 1997». Vågan. 2. desember 1997. s. 1 og 9. 


Terje Johanssen

@media(min-width:720px){.mw-parser-output .ambox{margin:0 10%}}

Terje Johanssen (1942–2005) var en norsk lyriker og far til skribenten Audun Vinger.

Han seilte ett år i utenriksfart og studerte shipping i London, før han arbeidet i Shell en kort periode. Han satt i landsstyret for Sosialistisk Valgforbund. Johansen tok biologistudier ved universitetet i Granada, der han studerte César Vallejo og Pablo Neruda. Han avsluttet studiene med historie ved Universitetet i Oslo.

Johanssen debuterte i 1975, og samarbeidet med billedkunstnerne Dag Rødsand, Zdenka Rusova, Sidsel Westbø og Arne Nilsskog i syv kunstbøker 1975–1985; med en rekke scenemusikere og danseensemble, samt satt som redaktør i Poesi Magasin (1983–1984).

Utgivelser

.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-upper-roman+ol{list-style-type:upper-roman}

  • Vegen å gå, dikt (1975)
  • Hard sorg, dikt (1977)
  • César Vallejo, Spania, ta denne kalk fra meg, gjendiktning (1978)
  • Glass, glødende jern, dikt (1979)
  • Glødetråder, poesiantologi 1970–1978, redaktør (1979)
  • En finger av granitt, dikt (1980)
  • Jeg forklarer meg om kjærligheten mellom oss, dikt (1981)
  • Tappet i 1942, med Kjell Erik Vindtorn og Arne Ruste, dikt (1982)
  • Blekksprutskogen, dikt (1983)
  • Nytt liv, dikt (1984)
  • 20 Contemporary Norwegian Poets, antologi (1984)
  • Mumier, et språk, medforfatter (1985)
  • De talende. De tause, dikt (1986)
  • Fuglenes orden, dikt og prosa (1988)
  • Spor av himmel, dikt (1989)
  • By 1990, dikt (1990)
  • Montys restaurant. En fortelling, (1991)
  • Jeg forklarer meg, utvalgte dikt 1975–1991 (1992)
  • Han som kommer, dikt (1993)
  • I en annen verden, dikt og prosa (1994)
  • Sct. Petri, dikt og bilder, om Tingelstad gamle kirke, i samarbeid med Morten Brun, Hadeland Folkemuseum (1995)
  • Frontavsnitt, dikt for det 20. århundre, (1996)
  • Philippe Jaccottet, Tanker under skyene, gjendiktning, med Charles Aubry (1996)
  • Utexti, dikt og prisa (1997)
  • Harry og Isolde, dikt (1998)
  • Frontavsnitt 2. Klagesanger, dikt (1999)
  • Inanna, himmelens og jordens dronning, gjendiktning (2000)
  • Atlanterens klokker, dikt (2001)
  • Vid utsikt, utvalgte dikt (2002)
  • Romerske dikt, nordlige fantasier, lyrikk (2002)
  • Jeg går omkring, dikt (2003)
  • Slike kvelders gud, dikt (2004)
  • Et minutt stillhet, dikt

Utmerkelser

  • Hartvig Kirans minnepris (1981)
  • Gyldendals legat (1983)

Referanser

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12147768p, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Ola Bauer og
Ketil Gjessing
Vinner av Gyldendals legat
delt med Karin Bang

(1983)
Neste mottaker:
Mari Osmundsen og
Simen Skjønsberg


Hans Lind

Minnestein over Hans Lind i Andenes sentrum

Hans Oluf Lind (født 1. september 1866 på Andenes, død 3. mars 1935 i Johannesburg, Sør-Afrika) var en norsk dikter, kjent for diktsamlinga Nordlandsviser, som kom ut i 1910.

Lind vokste opp på Andenes. Da han var ni år gammel døde moren, og to år senere døde også faren. Dermed ble Hans og de seks søsknene satt bort, og Hans kom til handelsmann Johan Ellingsen i Hovden i Bø. Etter at han var konfirmert, tok han middelskolen på Lillehammer, og arbeidet så som handelsbetjent på Breistrand i Øksnes og i Henningsvær.

Etter noen års opphold i USA fra rundt 1890, der han jobbet på en fabrikk for landbruksmaskiner i Chicago, dro han i 1898 til Sør-Afrika. Han giftet seg i Durban i 1901 med Johanna Bordewich, datter av kjøpmann Bordewich i Henningsvær. Fram til 1918 bodde han vekselvis i Oslo og i Sør-Afrika, der han jobbet i et gullgruveselskap i Johannesburg. Etter dette bodde han igjen i Oslo, og var kontorsjef i firmaet Wittusen & Jensen. I 1932 flyttet han og kona tilbake til Sør-Afrika, etter at døtrene deres allerede hadde flyttet dit. Hans Lind døde av tuberkulose i Johannesburg 3. mars 1935.

Hans Linds diktsamling Nordlandsviser ble skrevet på dialekt, vekselvis fra forskjellige deler av Nordland. Den skildrer folkeliv og arbeidsliv, særlig under vinterfisket etter skrei. Den første utgaven kom ut i 1910, og diktsamlinga er blitt gjenutgitt i 1936, 1958, og 1977. I den siste utgaven er flere av diktene tonesatt, blant annet av komponisten Ketil Vea. Denne utgaven er illustrert av Karl Erik Harr. I 1999 ga Dag Kajander ut CD-en Feskarliv anno 1900 med 15 av Hans Linds viser med Kajanders musikk.

Nordlandsviser var den eneste boka Hans Lind fikk utgitt, men han hadde også enkelte dikt og fortellinger på trykk i blader og årsskrift. Han etterlot seg manuskript til flere romaner.

Kilder


Liv Lundberg

Liv Margith Lundberg (1944–2022) i Oslo var en norsk forfatter og lyriker.[5][6][7][8]

Liv og virke

Hun debuterte med Den klare tonen (1979), og medvirket i oppsetninger med Rikskonsertene (Steinrosetoner, 1988), med Knut Erik Jensen (Stein – roser, på NRK, 1990), og skrev en lang rekke essays og artikler. Hun var tilknyttet Universitetet i Tromsø, der hun mottok Utdanningsprisen 28. mars 2012 for sitt bidrag til utviklingen og opprettholdelsen av Forfatterstudiet ved Kunstakademiet i Tromsø.

Liv Lundberg var mor til forfatteren Ingeborg Arvola.[5]

Bibliografi

  • Den klare tonen – dikt, Gyldendal 1979
  • Hjerterspeil – dikt, Gyldendal 1981
  • Språkets hus har åpninger – dikt, Gyldendal 1982
  • Steindrømt – dikt, Gyldendal 1985
  • Lady Lazarus – utvalgte stykker av Sylvia Plath, gjendiktning, Gyldendal 1986­
  • Tveegget engel – dikt, Gyldendal 1988
  • Antologi fra 3 års skrivekurs på Kleiva – (red.), 1988–90
  • Vinterens hjerte – roman, Tiden 1990
  • Nybegynnerens forutsetningsløshet – roman, Cappelen 1997
  • Alfabet – gjendiktning av Inger Christensens bok, Pax forlag 1996
  • Circum Polaris – (red), Nordnorsk antologi, Cappelen 1997
  • Afrika – dikt, Cappelen 1998
  • Iverksatt – dikt, Cappelen 1999
  • Harlekins hud – dikt, Cappelen 2001
  • Del av en fugl – gjendiktning av Nina Cassian, Cappelen 2002
  • Røyk og oker – gjendiktning av Ingrid Junker, Cappelen 2004
  • Tekstens etiske øyeblikk og andre essays – essays, Cappelen Damm 2005
  • Når jeg ikke hører hjemme – dikt, Cappelen Damm 2008
  • Alt slik det er – gjendiktning av Shuntaro Tanikawa, MARGbok 2010
  • Steinhode, slå / steinøye, se – dikt i utvalg, Cappelen Damm 2012
  • Nord for intensjonen : en reise – reiseskildring, Orkana 2018
  • Liv – dikt, Cappelen Damm 2025

Referanser

  1. ^ a b c Den norske Forfatterforening, «Liv Lundberg er død», besøkt 12. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, BNF-ID 122415634, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ (på fr) Identifiants et Référentiels, Agence bibliographique de l’enseignement supérieur, IdRef-ID 031142141, Wikidata Q47757534, https://www.idref.fr/ 
  4. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 141362531, Wikidata Q16744133 
  5. ^ a b «Liv Lundberg er død». Den norske forfatterforening. 12. januar 2022. Arkivert fra originalen 12. januar 2022. Besøkt 12. januar 2022. 
  6. ^ Forfatteren Liv Lundberg har gått bort – bok365.no 16. januar 2022
  7. ^ Morten Wintervold og Anne Oterhom: Til minne om Liv Lundberg (1944-2022) – Ei kul og uredd dame – Klassekampen 19. januar 2022
  8. ^ Howlid Wærp: Liv Lundberg – Minneord i Aftenposten 27. januar 2022

Kilder

Eksterne lenker


Caroline Kaspara Palonen

Caroline Kaspara Palonen (født 1984) er en forfatter fra Harstad. Hun skriver romaner og lyrikk.

Bibliografi

  • 2011: Xeroxdager – roman, Cappelen Damm
  • 2013: Du er meg for søvnig – roman, Cappelen Damm
  • 2015: Det er mitt hav – roman, Cappelen Damm
  • 2016: Øy, øy – dikt, Cappelen Damm
  • 2019: Mascarasøvn – roman, Cappelen Damm
  • 2022: Klubb Unicorn – dikt, Cappelen Damm
  • 2025: Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt – roman, Cappelen Damm

Kilder

Referanser

  1. ^ (på fr) Identifiants et Référentiels, Agence bibliographique de l’enseignement supérieur, IdRef-ID 17564666X, Wikidata Q47757534, https://www.idref.fr/ 

Eksterne lenker


Hans Eidnes

Hans Eidnes (20. mars 1887–5. juni 1962) var ein norsk lærar, publisist og politikar for Venstre. Han var stortingsrepresentant frå Troms i perioden 1945-1949. Eidnes var formann i Noregs Mållag mellom 1946 og 1949.

Liv og virke

Eidnes var fødd i Bjarkøy som son av småbrukaren Sivert Eidnes (1850-1922) og Albertina Johanna Karoliusdatter (1851-1909).[1] Han gjekk ut frå Tromsø lærarskule i 1909.[2] I 1915 var han elev ved Askov folkehøjskole.[1]

I 1909 var han lærar ved framhaldsskulen på Karlsøy, og frå 1909 til 1914 var han lærar i Andenes.[1] 1914-1919 var han lærar ved Vågan folkehøgskule 1914-1919 og 1919-1921 var Trondarnes folkehøgskule.[1]
Frå 1921 var han rektor ved Trondenes folkehøgskule.[2]

Eidnes var redaktør for tidsskriftet Midnattsol 1919–29.[3]
Frå 1920 til 1962 var han formann i Hålogaland historielag og redaktør i Håløygminne.[1] Han gav også ut fleire historisk retta bøker.

Han var medlem av Trondenes kommunestyre mellom 1928 og 1934 (varaordførar 1931-1934).
I 1945 vart han vald inn på Stortinget frå Troms. Her var han nestformann i Post-, telegraf- og kystfartskomiteen.[1]

Frå 1946 til 1949 var Eidnes formann i Noregs Mållag.[1]
Han var medlem, ei tid formann, i Forstanderskapet ved Trondenes sparebank frå 1941 til 1962.[1]

Eidnes vart tildelt Kongens fortenestemedalje i gull i 1957.[1]

Forfattarskap

  • 1921: Nordlands soga i oldtid og millomalder, Olaf Norlis forlag, Kristiania (nynorsk)[4]
  • 1943: Hålogalands historie. Omarbeidd og auka utgåve av «Nordlands soga i oldtid og millomalder», F. Bruns Bokhandels forlag, Trondheim (nynorsk)[5]
  • 1945: Trondarnes folkehøgskole 1919-1944, Aas & Søns Boktrykkeri, Harstad (nynorsk)[6]
  • 1945: Fredsvår. Dikt, F. Bruns Bokhandels Forlag, Trondheim 1945 (nynorsk)[7]
  • 1946: Tru og tradisjon. Gamalt frå Hålogaland, F. Bruns Bokhandels Forlag, Trondheim 1946 (nynorsk)[8]
  • 1950: To skolemenn: Morsmålet i folkeskolen i Nordland og Troms, (Noregs Mållag), Oslo.[9]
  • 1954: Hålogalands historie. Omarbeidd og auka utgåve av «Nordlands soga i oldtid og millomalder» 2. utgåve, F. Bruns Bokhandels forlag, Trondheim (nynorsk)[10]

Kjelder

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 «Biografi: Eidnes, Hans», Stortinget (på norsk), 9. november 2021, henta 16. mars 2026 
  2. 2,0 2,1 «Hans Eidnes» i Store norske leksikon, snl.no.
  3. Sande, Øystein; Allkunne (10. september 2024). «Midnattsol». Store norske leksikon (på norsk). 
  4. Hans Eidnes: Nordlands soga i oldtid og millomalder
  5. Hans Eidnes: Hålogalands historie. Omarbeidd og auka utgåve av «Nordlands soga i oldtid og millomalder»[1]
  6. Trondarnes folkehøgskole 1919-1944 ved Hans Eidnes
  7. Hans Eidnes: Fredsvår. Dikt
  8. Hans Eidnes: Tru og tradisjon. Gamalt frå Hålogaland
  9. To skolemenn: Morsmålet i folkeskolen i Nordland og Troms
  10. Hans Eidnes: Hålogalands historie. Omarbeidd og auka utgåve av «Nordlands soga i oldtid og millomalder»2. utgåve [2]

Bakgrunnsstoff


Arvid Hanssen

Arvid Hanssen (28. juli 1932–31. juli 1998) var ein norsk forfattar frå Senja, og statsstipendiat frå 1993. Hanssen var fødd i Vika i Lenvik.

Hanssen var ein folkekjær diktar som blant anna fekk fleire av dikta sine tonesette av Tove Karoline Knutsen, og for eksempel Kom sommarvind blei ein retteleg slager.

I tillegg til dikt skreiv han mange barnebøker med handlinga lagt til nordnorske miljø, på 70-talet kom dei ut på Norsk Barneblads forlag, seinare på J.W. Cappelens forlag. Den første vaksenromanen hans kom i 1981, Søsken på Guds jord. Romanen blei filmatisert av Laila Mikkelsen i 1983 med Anneli Drecker i ei hovudrolle.

Hanssen brann for å betre kåra til dei svakaste i samfunnet, særleg dei psykisk utviklingshemma, og det kjem tydeleg fram i fleire av bøkene hans, blant anna i romantriologien Søsken på Guds jord, Håpet har sterke hender og Englebrød. Bøkene hans har blitt omsette til dansk, svensk og samisk.

Arvid Hanssen nytta nynorsk i alle barnebøkene sine, mens romanane er skrivne på bokmål. Dikt- og visesamlingane er skrivne på dialekt. Han fekk Nynorsk barnelitteraturpris for dei to bøkene Kaldt hav og Den store båra, og Språklig samlings litteraturpris i 1989.

Arvid Hanssen var statsstipendiat frå 1993.

Lenvik kommune har kalla ein plass opp etter forfattaren, Arvid Hanssens plass. Han ligg utanfor Lenvik kulturhus på Finnsnes. Her er det reist ei byste av Hanssen.

Nordavindshagen, eller Arvid Hanssen-huset, som det også blir kalla, ligg i tettstaden Brøstadbotn i Dyrøy kommune. Nordavindshagen blei opna av kommunal- og distriktsminister Åslaug Haga under Dyrøyseminaret i oktober 2006.[1] Nordavindshagen huser blant anna Arvid Hanssens dokumentasjonssenter.

Hausten 2007 kom biografien Arvid Hanssen. En biografi om min far (Cappelen forlag), skriven av sonen Arne Ivar Hanssen.

Prisar og utmerkingar

  • 1975: Kultur- og kyrkjedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, for Den vonde vinteren
  • 1977: Melsom-prisen
  • 1978: Nynorsk barnelitteraturpris for Kaldt hav
  • 1978: Kultur- og kyrkjedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur, for Kaldt hav
  • 1980: Nynorsk barnelitteraturpris for Den store båra
  • 1981: Blix-prisen
  • 1982: Prøysenprisen (saman med Tove Karoline Knutsen)
  • 1984: Fritt Ords honnør
  • 1985: Cappelenprisen
  • 1985: Petter Dass-medaljen for sin forfattarskap med dikt på dialekt
  • 1985: Troms fylkeskommunes kulturpris
  • 1989: Språklig samlings litteraturpris
  • 1991: Nominert til Nordisk Råds litteraturpris for romanen Fader Armod
  • 1994: Tekstforfatterfondets ærespris

Verk

Barnebøker

  • 1972 Han Johannes og eg (Norsk Barneblads forlag, Larvik)
  • 1973 Kampen om Veslevågen (Norsk Barneblads forlag, Larvik)
  • 1975 Den vonde vinteren : forteljing frå Nord-Noreg i 1930-åra (Norsk Barneblads forlag, Larvik)
  • 1976 Randi til rors (Norsk Barneblads forlag, Larvik)
  • 1977 Langt nord i verda (Norsk Barneblads forlag, Larvik)
  • 1977 Året har mange dagar (Norsk Barneblads forlag, Larvik)
  • 1978 Kaldt hav (Norsk Barneblads forlag, Larvik)
  • 1979 For ein ferietur! (Norsk Barneblads forlag, Larvik)
  • 1980 Den store båra, ungdomsroman (Cappelen, Oslo)
  • 1983 Busserull-tider (Cappelen, Oslo)
  • 1986 Topphuve-tider (Cappelen, Oslo)
  • 1988 Jente-tider (Cappelen, Oslo)
  • 1993 Trollmøte : tankebitar her og no (Cappelen, Oslo)

Diktsamlingar

  • 1977 I nordavindshagen (Rune forlag, Trondheim)
  • 1977 Vise i støa (Cappelen, Oslo)
  • 1978 Godt at gråmåsen song (Cappelen, Oslo)
  • 1979 Åresang (Cappelen, Oslo)
  • 1980 Støveldains (Cappelen, Oslo)
  • 1983 Slipesteinstankar (Cappelen, Oslo)
  • 1993 Sandkornjubel (Cappelen, Oslo)

Visesamlingar

  • 1982 Nordavindsvalsen og andre viser, melodiar ved Tove Karoline Knutsen, illustrert av Karl Erik Harr (Cappelen, Oslo)
  • 1992 Kom sommarvind : viser og dikt (Cappelen, Oslo)

Romanar

  • 1981 Søsken på Guds jord (Cappelen, Oslo)
  • 1984 Håpet har sterke hender (Cappelen, Oslo)
  • 1985 Englebrød (Cappelen, Oslo)
  • 1987 Frontene (Cappelen, Oslo)
  • 1989 Kjærestebåten (Cappelen, Oslo)
  • 1990 Fader armod (Cappelen, Oslo)
  • 1991 Det svarte skjæret (Cappelen, Oslo)
  • 1992 Skipperens vilje (Cappelen, Oslo)
  • 1993 Ubåtnetter (Cappelen, Oslo)

Novellesamlingar og anna

  • 1988 Ho Nætta på hylla : og andre stubba (Cappelen, Oslo)
  • 1990 Småkarer under frostmåne skriven i lag med Arthur Arntzen (Cappelen, Oslo)

Lokalhistoriske bøker og skrifter

  • 1968 Troms Innland Rutebil 50 år
  • 1973 Finnsnes og handelen
  • 1975 Samvirke på Finnsnes
  • 1979 Lenvik kirke 100 år
  • 1988 Troms Ungdomsfylkings historie

Musikkinnspelingar

  • 1981 Nordavindsvalsen, saman med Per Chr. Hansen
  • 1982 Blå kveill, saman med Tove Karoline Knutsen
  • 1992 Tenn lampa, saman med Tove Karoline Knutsen

Andre innspelingar med Arvid Hanssen

  • 1979 Nordnorsk Visegruppe: Hei løsti
  • 1980 Tove Karoline Knutsen: Blå kveill
  • 1980 Kolibri: La elva leve!
  • 1980 Kari Bremnes, Ola Bremnes & Stiftelsen: Folk i husan
  • 1980 Folque: Fredløs
  • 1980 Medvind: Medvind
  • 1981 Stiftelsen: Stiftelsens fristelser
  • 1981 Ervaco Nord A/S: Vi é glá i Nord-Norge
  • 1981 Plateselskapet Draugen: Draugen vise og rockefestival ’80
  • 1981 Home’s Musikk: Nord-norsk visepop
  • 1983 Ketil Vea: Jiedna for orkester/Godt at grå-måsen song
  • 1984 Tove Karoline Knutsen: Veintetid (1984)
  • 1985 Jan Høiland: My Songs
  • 1992 Tove Karoline Knutsen: Tenn lampa
  • 1994 Sverre Kjelsberg: Drømmen e fri
  • 1995 Dag Kajander: Sanger fra Lofoten
  • 1998 Bergen Nord Kammerkor: Slørblå junikveld
  • 1998 Ultima Thule: A Cappella
  • 2000 Onøy/Lurøy sangkor: Folket som leve her nord
  • 2000 Kari, Ola & Lars Bremnes: Soløye
  • 2004 Andreas Friis Jørgensen: Berøringer
  • 2006 Onøy/Lurøy sangkor: Åresang
  • 2006 Bjørnar Spydevold: Kom sommervind
  • 2006 Bodø-oktetten: Vuggesang i vintertid
  • 2007 Dag Kajander: Nordlandssang
  • 2008 Bjarne Brøndbo, Ole Edvard Antonsen & Luftforsvarets musikkorps: Sommer i lufta
  • 2009 Helene Bøksle: Morild
  • 2009 Kai Larsen: Møt meg på kaia…
  • 2010 Ultima Thule: Trolldom
  • 2011 Tore Johansen: Nord
  • 2011 Håkon Renanger: Trubaduren
  • 2012 Lise & Roy-Frode Løvland: Trollmøte
  • 2012 Vokal Nord: Mannu
  • 2013 Blått & Rått: Mona
  • 2013 Moddi: Grønt lauv i snyen
  • 2013 Blått & Rått: Stifinner
  • 2013 Moddi: Kæm va du?
  • 2015 Anneli Drecker: Rocks & Straws
  • 2016 MAI/Universal Music: MAI 1973–1983
  • 2017 Anneli Drecker: Revelation For Personal Use
  • 2017 Dag Kajander: Dag Kajander synger Arvid Hanssen
  • 2017 Trine Strand: Sommar

Kjelder

  1. Dyrøyseminaret 2006 Arkivert 2019-05-05 ved Wayback Machine.

Bakgrunnsstoff


Geir Pollen

Geir Pollen (født 1953) er en norsk forfatter. Pollen er utdannet cand. philol., med hovedfag i nordisk fra Universitetet i Tromsø. Han har bodd på Kapp i Østre Toten og har arbeidet som lektor ved Lena videregående skole. Fra 2001 til 2005 var han formann i Den Norske Forfatterforening.[4]

Han debuterte med diktsamlingen Posteringar i språket i 1982. Gjennombruddet hans kom med romanen Hutchinsons Eftf. i 1998, som fikk god mottakelse av kritikerne, og som ble nominert til Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Romanen er også oversatt til dansk, tysk og serbisk. Den neste romanen, Når den gule solen brenner, fikk en mer avmålt mottakelse.

Pollens diktsamlinger og første roman er skrevet på nynorsk; fra og med romanen Fall har han skrevet på bokmål.

Bibliografi

  • 2021 Volga : En russisk reise, Gyldendal ISBN 978-82-05-56551-7
  • 2016 En spøkelseshistorie, roman, Gyldendal
  • 2014 Armfeldts armé : historien om en katastrofe, Gyldendal ISBN 978-82-05-42160-8
  • 2010 Raskolnikovs hus, roman
  • 2007 Langt fra stammen, historien om Norske Skog
  • 2005 Kallemann, roman
  • 2002 Når den gule solen brenner, roman
  • 1998 Hutchinsons Eftf., roman
  • 1994 Fall, roman
  • 1991 Ål, roman
  • 1989 Variasjoner I–XXX, dikt
  • 1985 Det planlagde kaos, dikt
  • 1982 Posteringar i språket, dikt

Gjendiktninger

  • 2007 Yoko Tawada: Men mandarinane må vi få røva i kveld
  • 1999 Yves Bonnefoy: Ein eld går føre oss

Priser og utmerkelser

  • 2021 – Bastianprisen 2021, for oversettelse fra russisk av Dama med hunden og andre forteljingar av Anton Tsjekhov
  • 2004 – Kritikerprisen for beste oversettelse 2004, for sin oversettelse av Austerlitz av W.G. Sebald
  • 1999 – Østre Toten kommunes kulturpris
  • 1999 – Nota Bene Bokpris[5]
  • 1999 – Nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen Hutchinsons Eftf.
  • 1998 – Nominert til Brageprisen for Hutchinsons Eftf.
  • 1991 – 2. premie i Gyldendals romankonkurranse for romanen Ål

Referanser

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 119677[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Geir_Pollen[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ 70 års omtale i Aftenposten 4. april 2023
  5. ^ «Nye utstillingar på Hå gamle prestegard». Jærbladet. 29. september 1999. s. 12. «I samband med opninga av utstillinga fekk Geir Pollen Nota Bene bokpris for boka «Hutshinsons eftf.».» 

Kilder

Eksterne lenker


Aase Synnøve Falch

Aase Synnøve Falch (født 9. november 1934) er en norsk lyriker og romanforfatter, bosatt i Tromsø.[1][2]

Falch vokste opp i Nordreisa, og bodde flere år i Finnmark og Nordland før hun bosatte seg i Tromsø. Hun har arbeidet på skoleinternat, på sykehus og reist i innen- og utenriksfart.[3]

Under Andre verdenskrig var Falch, og hennes familie, blant de som ble evakuert fra Storvik (Nordreisa) til Ervik og Årnes i 1944. De ble først evakuert med skøyte til Tromsø, der hun opplevde bombingen og senkningen av «Tirpitz». Videre ble de sendt med skøyte til Ervik utenfor Harstad, og innkvartert i et hus på Årnes. Evakueringen satte preg på Falchs senere forfatterskap, og er tema i de fleste av hennes bøker.[4]

Falch debuterte som syttiåring i med lyrikksamlingen Vær og uvær i natur og sinn.[5] Hun romandebuterte i 2006 med boka Blåkammerset. Siden har hun kommet med flere nye romaner.

I 2009 ga hun ut boka De kaller meg Ann : sju møter, en bok hun hadde arbeidet med i tre år. Her lar hun seks personer fra Thailand og Vietnam fortelle sine historier: En friserdame, en barkeeper, en prostituert, en servitør, en forretningskvinne, en lege og en ung mann som vil bli kvinne.[5]

Romanen Dukkemennene (2016) ble innkjøpt av Kulturrådet.[6]

Bibliografi

  • 2004: Vær og uvær i natur og sinn (lyrikk), Faldi forlag
  • 2005: Folk æ møtte i drøm og virkelighet (lyrikk), Faldi forlag
  • 2006: Blåkammerset (roman), Nordnorsk forlag
  • 2007: I lyset fra ei måneskinnslampe (roman), Nordnorsk forlag
  • 2008: Kittys hus (roman), Falch Forlag
  • 2009: De kaller meg Ann : sju møter (dokumentariske fortellinger), Falch Forlag
  • 2010: Dukkemennene (roman), Margbok
  • 2016: Steinete stier (roman), Falch Forlag[6]
  • 2018: Det dages (roman), Falch Forlag
  • 2020: Over havet henger himmelen (roman), Falch Forlag

Referanser

  1. ^ «Aase S. Falch». Litteraturnett Nord-Norge. Besøkt 12. mai 2022. 
  2. ^ «Aase S. Falch». Forfatterkatalogen. Besøkt 12. mai 2022. 
  3. ^ «Omtale på nettsidene til tanum.no». Arkivert fra originalen 8. desember 2015. Besøkt 4. desember 2015. 
  4. ^ «Aase Falch evakueringsminner». evakueringsminner.no. Besøkt 1. mars 2025. 
  5. ^ a b «(+)Aase Synnøve Falch (86) ble forfatter da hun var 70 år og har allerede gitt ut 10 bøker: – Vi var 22 søsken og vi var de fattigste i hele verden.». itromso.no (på norsk). 10. oktober 2020. Besøkt 12. mai 2022. «Denne boka, «De kaller meg Ann», består av intervjuer jeg gjorde med personer fra Vietnam og Thailand (—).» 
  6. ^ a b Elvestad, Siri Bergset (16. april 2016). «(+)Aase Falch har gitt ut ny roman». framtidinord.no (på norsk). Besøkt 12. mai 2022. «Andre bøker hun har gitt ut er De kaller meg Ann og Dukkemennene. Den siste romanen ble innkjøpt av Kulturrådet.» 

Kilder


Margunn Hageberg

Margunn Hageberg (født 7. mars 1950 i Hardanger) er en norsk lærer, lyriker og romanforfatter, nå bosatt i Tromsø.

Hageberg vokste opp på Stord, men flyttet til Tromsø i 1981, og har etter det hovedsakelig bodd der. Hun har tatt hovedfag i allmenn litteratur, og har arbeidet som lærer i grunnskolen og i videregående skole.[1]

Bibliografi

  • Reise i verk, lyrikk, Eide (1998)
  • J.M. Johansens Road, lyrikk, Orkana forlag, 2000)
  • Å, Tromsø, medforfatter, lyrikk, Polar (2001)
  • Containerflaum, roman, Margbok (2010)

Priser og utmerkelser

  • 2000: Nordlands fylkes forfatterstipend.

Referanser

  1. ^ Omtale på fjordgaten.no Arkivert 19. desember 2013 hos Wayback Machine. (besøkt 9. desember 2015)

Kilder