Arkiv for Forfattere - Side 125 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Ingjerd Hansen Juvik

Ingjerd Hansen Juvik (født 6. september 1968 i Svolvær) er en norsk tegner og barnebokforfatter, bosatt i Bariloche, Patagonia i Argentina.[1]

Utstillinger

  • 1994: Konstens Hus, Luleå, Sverige
  • 1994: Nordnorsk Kunstnersentrum, Svolvær
  • 1994: Hörnefors bibliotek, Sverige
  • 1995: Rana Kunstforening, Mo i Rana
  • 1995: Alta Kunstforening
  • 1996: Svolvær bibliotek
  • 1999: Mo i Rana bibliotek
  • 2001: Tante Frida, Bariloche, Argentina
  • 2009: Cafe Madam Brix, Steinkjer og Rana Kunstforening
  • 2012 – 2013: «Ulvehiet», vandreutstilling i regi av SKINN
  • 2015: Refugios Nomades, Espacio de Arte ESEADE, Buenos Aires

Bibliografi

  • 1995: Hemmeligheten fra havet – barnebok
  • 1996: Rømmeposen – barnebok
  • 1998: Verdens beste bestefar – barnebok, Cappelen
  • 2022: Margaret og spøkelsesulven – barnebok, Orkana

Referanser

  1. ^ «Ingjerd Hansen Juviks nettsider». Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015. 

Kilder

Eksterne lenker

Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangulfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Gerd Dahlberg

Gerd Dahlberg (født 11. mai 1926 i Bøstad, Vestvågøy kommune, død 23. oktober 1983 i Bodø) var en norsk forfatter og spesialpedagog fra Borge på Vestvågøy.[1]

Hun debuterte i 1959 med Gro Lofotjente, og skrev i alt seks bøker på Gyldendal forlag. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for Gråt da vel (1977). Trilogien om Glad-Marit (1979–81) ble skrevet i opposisjon til 70-åras problematiserende barnelitteratur. Dahlberg var spesielt opptatt av forholdet mellom foreldre og barn.[2]

Bibliografi

Trilogi
  • 1959: Gro Lofotjente
  • 1977: Gråt da vel
  • 1978: Vi må stå sammen
Trilogi
  • 1979: GladMarit
  • 1980: Marit forteller hva du ser
  • 1981: GladMarit blir gladsøster

Referanser

  1. ^ Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
  2. ^ (no) «Gerd Dahlberg» i Store norske leksikon


Anne Margrete Torseter

Anne Margrete Torseter (født 27. august 1942 i Harran) er lærer og ungdomsbokforfatter. Hun er bosatt på Stokmarknes.[1]

Hun debuterte i 1993 med ungdomsboka Claus med knivene, og har skrevet tre bøker. Hun fikk Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for Claus med knivene.

Bibliografi

  • 1993: Claus med knivene – ungdomsroman
  • 1994: Tunnelen – ungdomsroman
  • 1997: Hva er det med Desi? – ungdomsroman

Referanser

  1. ^ «Ny god ungdomsbok»; Nordlys, 20.12.1994

Teresa Grøtan

Teresa Grøtan (født 1974) er en norsk journalist og forfatter bosatt i Bergen.[1][2][3] Hun er er festivalsjef for Bergen internasjonale litteraturfestival.[4][5]

Grøtan er utdannet Master of Arts fra University of KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Hun var redaktør for Syn og Segn 2004–05, og redaktør for det engelskspråklige forskningsmagasinet Global Knowledge i 2004-2008.

I 2010 mottok hun hederlig omtale av Internasjonal Reporter for artikkelen Gjelda etter Yunus, som sto på trykk i Dagbladet Magasinet.[6] I 2013 mottok hun Blixprisen.[7][8]

Bokutgivelser

  • Nelson Mandela i serien Ikon – biografi for ungdom, Gyldendal 2008
  • Globaliseringsboka – sakprosa for ungdom, Samlaget 2009[9]
  • Klara kan mykje rart om klede – barnebok, Samlaget 2011
  • Klara kan mykje rart om mat – barnebok, Samlaget 2012[10]
  • Sandton-Soweto t/r i antologien Signatur : nye norske stemmer – Cappelen Damm 2014
  • Hvit bagasje i antologien Granta nr. 3 – Gyldendal 2015
  • Før øya synker – sakprosa for ungdom, Gyldendal 2018[11]

Referanser

  1. ^ Presentasjon av Teresa Grøtan i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
  2. ^ Teresa Grøtan; Samlaget.no
  3. ^ Teresa Grøtan; gyldendal.no
  4. ^ Teresa Grøtan; litfestbergen.no
  5. ^ «Håper leselysten tennes hos de unge». Bok365. 5. desember 2023. 
  6. ^ «Internasjonal Reporter». Arkivert fra originalen 28. januar 2015. Besøkt 3. februar 2015. 
  7. ^ Norsk tidend; nr 5/2013. 2013. s. 4. 
  8. ^ «iTromsø 2013.11.07». 2013. s. 26. 
  9. ^ Guri Fjeldberg: Globaliseringsboka; barnebokkritikk.no, 21. oktober 2009
  10. ^ M.O. Haugen: Fakta-fortellinger med forskjellige løsninger; Prosa; nr 4, 2012
  11. ^ Knut-Anders Løken: Tett på unge klimaofre; barnebokkritikk.no, 29. november 2018
Forrige mottaker:
Anne Bjørkli 		Vinner av Blixprisen

(2013)
 Neste mottaker:
Sissel Horndal


Tor Martin Leines Nordaas

Tor Martin Leines Nordaas (født 24. november 1978 i Mosjøen) er en norsk forfatter og journalist. Nordaas vokste opp i Mosjøen, og er bosatt der. Han jobbet som journalist i Helgeland Arbeiderblad, nå Helgelendingen,[1] og arbeider i dag på Vefsn bibliotek[2].

Bibliografi

  • 2006: Opp med fuglene – noveller, Licentia
  • 2013: Hjerneteppe – roman, Fair forlag
  • 2015: Fire dager hos farmor – roman, Fair forlag
  • 2017: Om og menn – noveller, Fair forlag
  • 2021: Om hundre dager kommer hestehoven – roman, Fair forlag
  • 2025: Årgangsbyen : vandreroman i Mosjøen fra 1875 til 2025 – roman, Fair forlag

Referanser

  1. ^ «Roman-debutant på hjemmebane», Helgeland Arbeiderblad, 27. august. 2013
  2. ^ «Fast arbeidstid igjen»; Helgelands Blad 22.01.2021

Kilder

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Cecilie Bjørnstad

Cecilie Bjørnstad (født 18. desember 1978) er en norsk forfatter fra Nordland. Hun debuterte med novellesamlingen Hit, men ikke lenger i 2009.

I 2010 kom hennes første roman Reise i vernedrakt.

I april 2015 kom hennes tredje bok, romanen, Irmelin Rothman, din for evig.

Bibliografi

  • Hit, men ikke lenger (Publica forlag 2009) ISBN 9788292789629
  • Reise i vernedrakt (Publica forlag 2010) ISBN 9788282510189
  • Irmelin Rothman, din for evig (Kolofon forlag 2015) ISBN 9788230012475

Eksterne lenker

Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangulfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Ståle Botn

Ståle Botn (født 6. juni 1945, død 4. april 2014) var en norsk forfatter, kunstner og kulturpersonlighet. Botn ble født i Sandnessjøen i Nordland.

Han utdannet seg til ingeniør, og drev med svært mye forskjellig, fra hundedressur til kunstmaling. Et år levde han som pelsjeger i Alaska, og innimellom foreleste han om eldre norsk historie i Minnesota. Han var også med på å bygge opp et kunstnersentrum i Sverige.[1] Han lagde flere statuer av tre, blant annet statuen over Mastermo-tøbba i Bardal.[2]

Han skrev en mengde bøker, og i 2011 ble han tildelt Fylkeskommunenes stipend på 25.000 kroner.[3] Den siste boken hans, Tiggere, kom ut rett etter hans død.[4]

Bibliografi

Skjønnlitterære utgivelser
  • Jegertanker : toner fra Pans fløyte, roman, Steensballe (1985)
  • I skyggen av Pan, roman, Aventura (1985)
  • Issporet, roman, Steensballe (1987)
  • Stillehavsbølger, roman, Snøfugl forlag (1988)
  • Vegen, roman, Snøfugl forlag (1989)
  • Og snart er det høst, roman, Landbruksforlaget (1989)
  • Octroy, roman, Ansgar (1990)
  • Bjørnespydet, roman, Landbruksforlaget (1990)
  • Kniven, roman, Snøfugl forlag (1991)
  • Trollsmeden, roman, Landbruksforlaget (1991)
  • Sigrid : Sigrid Sigurdsdatter av Sandnes, roman, Joh. Petersen (1992)
  • Hvaltimer, roman, Snøfugl forlag (1992)
  • Tull-Jo, roman, Landbruksforlaget (1992)
  • Et kveldsbål som aldri dør, noveller, Landbruksforlaget (1993)
  • Mine timer på jorden, roman, Landbruksforlaget (1994)
  • Skiløperen fra Rauøya ved Tro, roman, Alstahaug kommune (1994)
  • Torgar, roman, Brønnøysund bokhandel (1994)
  • Hammer og kors, roman, Landbruksforlaget (1995)
  • Snødansen, roman, Landbruksforlaget (1997)
  • Lendmann og jarl, roman, Landbruksforlaget (1997)
  • Ravnen og ulven, roman, Landbruksforlaget (1998)
  • I haukens måned, roman, Landbruksforlaget (1999)
  • Tikaan-Olli, roman, Landbruksforlaget (2000)
  • Argentum, roman, Landbruksforlaget (2001)
  • Skogens bitre sødme, roman, Landbruksforlaget (2002)
  • Gisle Gissurson på gamle Sandnes, ungdomsbok, Torolvsteinen (2006)
  • Tambarskjelve, roman, skrevet sammen med Johan B. Steen, Snøfugl forlag (2010)
  • Tiggere, roman, Snøfugl forlag (2014)
Fagbøker
  • Jubileumsbok for Alstahaug jeger- og fiskerforening : 50 år, (1990)
  • Fangst : gamle redskaper og metoder, Landbruksforlaget, (1996)
  • Askeladden Leif B. Lillegaard, Snøfugl forlag, (1996)
  • Stående fuglehunder i hverdag og jakt, Landbruksforlaget, (1999)
  • Vesterled : havbrua mellom to kontinenter, Landbruksforlaget, (2000)
  • Dyremøter : uvanlige jaktopplevelser, Landbruksforlaget, (2001)
  • Vikingene levde ikke av sverd alene, Torolvsteinen, (2007)
  • Borgen : historien om borgen på Nevernes, Nevernes havn, (2009)
  • Danevirke : vikingtidens begynnelse, Snøfugl forlag, (2012)

Referanser

  1. ^ «Ståle Botn»; nekrolog i Aftenposten, av Johan B. Steen, 29.04.2014
  2. ^ «Hedrer heks med statue»; Helgeland Arbeiderblad, av Renate Furre Henriksen-Sandvær, 26.07.2013
  3. ^ «Forfatterstipend»; Avisa Nordland, 19.07.2011
  4. ^ «Verdig finale for Ståle Botn»; Helgeland Arbeiderblad, av Jostein Pedersen, 10.05.2014


Knut Moe

Knut Moe (født 7. april 1909 i Bodø, død 17. februar 2006)[1] var en norsk agronom og forfatter.

Moe var lenge fylkesagronom i Nordland fylke. Han var med på etableringen av Nordnorsk Forfatterlag på Kjerringøy i 1972, senere æresmedlem. I 1975 mottok han Nordland fylkes kulturpris.

Bibliografi

  • Vi overflødige, roman (1934)
  • Mir og Maktene, roman (1969)
  • Tapt land, roman (1971)
  • Treskjæreren, roman (1973)
  • Drømmen om en grønn hage, sakprosa (1977)
  • Hilderlandet, noveller (1981)
  • Gård og grend i Meløy. Bind 1-2, bygdebok (1981)

Referanser

  1. ^ Knut Moe – digitalarkivet.no


Sigurd Sivertsen

Sigurd Johannes Hammer Sivertsen (født 1. februar 1878 på Raftstranda i Raftsundet i Hadsel, død 10. mai 1951) var en norsk forfatter. Han fikk utgitt til sammen seks romaner og to novellesamlinger.

Sivertsen tok lærereksamen ved Tromsø Seminarium i 1900. Han arbeidet som lærer i Hadsel, på Værøy og i Vågan, og bosatte seg i Digermulen i Austre Vågan. Han fikk publisert flere fortellinger, dikt og artikler i blader og aviser, men først da han var 41 år gammel, i 1919, fikk han utgitt si første bok. Debutboka het Strandbygg og Værbu, og var ei novellesamling, utgitt på forlaget Gyldendal i København.

Sigurd Sivertsen var en av de såkalte heimstaddikterne. Han beskrev lokale forhold, og brukte blant annet dialekt som virkemiddel. Blant ting han skildret i bøkene sine, var utviklingen i fiskeriene fra 1800- til 1900-tallet.

Bibliografi

  • 1919: Strandbygg og Værbu (novellesamling)
  • 1921: Ramsvaag (roman)
  • 1923: Rømlingen Jens Wærner (roman)
  • Romanserie om Rise-ætten:
    • 1925: Kasper Rise og hans hus
    • 1927: Mands færd
    • 1928: Helmer Rise
    • 1932: Landet vokser
  • 1935: I grend og vær (novellesamling)
  • 1979: Nordlandsfortellinger (noveller)

Referanser

  1. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Sigurd Johannes Sivertsen, (01.februar 1878 – 10.mai 1951).», besøkt 9. desember 2023[Hentet fra Wikidata]

Kilder

  • Forfatter – Sigurd Sivertsen. Artikkel av Tore Martin Nilssen, publisert i årboka Hofdasegl nr. 23, 1978. Omskrevet og oversatt til bokmål av Jarle A. Samuelsen. Publisert på lofoten.com.
  • Kristian A. Larssen: Langs Raftsundet – Heimstaddikter 120 år. Stokmarknes Aktietrykkeri 1998. (hefte, delvis basert på Tore Martin Nilssens artikkel i Hofdasegl)


Hans Chr. Alsvik

Hans Christian Alsvik (1936–2011) var en norsk filolog og programleder som var ansatt i NRK i en årrekke. Han befattet seg mest med naturprogram, deriblant Naturredaksjonen.

Journalist

Alsvik kom til NRK i 1966, etter å ha vært journalist i Vestfold Arbeiderblad. I en årrekke var Alsvik en av de store NRK-profilene, og det var særlig naturprogrammer han ble kjent for. Alsvik ble etter hvert en arvtaker etter nestoren Per Hafslund.

Hedersbevisninger

I 2002 mottok Alsvik Kongens fortjenstmedalje i gull.[1]

Forfatter

Alsvik ga også ut en rekke bøker, både alene og sammen med andre. I 1994 reviderte han Harald Sverdrups Norsk naturkalender fra 1977, ISBN 82-03-24032-1 For øvrig kom de fleste av hans utgivelser på 1970-tallet

Bibliografi

  • 1961: Horten arbeidskontor – En beretning om virksomheten 1909–1961
  • 1972: Salutt, ISBN 82 02 02620 2
  • 1973: Nattsøster og andre fortellinger, ISBN 82-02-02867-1
  • 1974: Glassplaten, ISBN 82-02-03050-1
  • 1975: Middagsgjesten fra Lopphavet, ISBN 82-02-03317-9
  • 1976: Hundlort og fiken, ISBN 82-02-03548-1
  • 1977: Geparden som ville intervjues – natur og unatur i ni land, ISBN 82-02-03867-7
  • 1978: Safari til strandvågen, ISBN 82-02-04061-2
  • 1979: Tavaritsj, ISBN 82-02-04253-4

Referanser

  1. ^ «Tildeling av ordener og medaljer: Søk i arkivet», kongehuset.no. Besøkt 2. oktober 2011.

Eksterne lenker

  • (en) Hans Chr. Alsvik på Internet Movie Database Rediger på Wikidata