Arkiv for Forfattere - Side 125 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Lars Jaastad

Lars Jaastad (5. mars 1871–8. juni 1926) var ein norsk forfattar, lærar og ordførar frå Ullensvang herad, busett i Leirfjord i Nordland.

Liv og virke

Lars Jaastad vaks opp på husmannsplassen Veneflot på Ytre Jåstad i Ullensvang i Hardanger. Mor hans,  Mari Oddmundsdotter, ætta frå Utne, og far hans, Birger Hauso, var frå Hauso. Då dei flytta til Veneflot tok Birger namnet Jaastad.

Lars Jaastad var einebarn. På skolen var han særs flink, og med økonomisk stønad frå bygdefolk og andre reiste han til Granvin der han gjekk på framhaldsskolen. Og i 1892 gjekk han på Ullensvang folkehøgskule på Lofthus. Mellom lærarane der var blant anna Andreas Austlid.

Så reiste han til Elverum og tok eksamen på lærarskolen der i 1895. På Elverum gjekk han saman med Sven Moren som fortel at «Vi las skjønnlitteratur meir enn faglitteratur», og «sume av oss fuska og dikta litt sjølve òg».

Etter lærarskolen var Jaastad lærar i Bjerkreim på Jæren eitt år, men han treivst ikkje der og for til Farsund. I 1898 fekk han lærarpost i Leirfjord og flytta dit. Her slo han seg ned og blei buande så lenge han levde.

Jaastad kom tidleg med i kommunalt arbeid i Leirfjord. I 1916 blei han vald til varaordførar.[1]  Frå 1920 til han døydde i 1926 var han ordførar i Leirfjord kommune.[2]

Lars Jaastad var gift med Emma Marie Valberg (fødd 4. februar 1878) frå Øver-Valberg i Leirfjord. Dei møttest første gongen i Bergen mens Emma gjekk på eit vevkurs der.

Lars og Emma hadde fire barn: Tora (1899-1954, blei lærar og organist i Hundtorp), Mary (f.1902, gift Myrberget, budde i Sandnessjøen), Birger (1904-1984, lærar og forfattar, Leirfjord), og Olaug (1916-1999, gift med Ole Lading, busett i Mosjøen).

Forfattarskap

Lars Jaastad debuterte alt i 1891 med Landsungdom, Ei forteljing som han gav ut på eige forlag på Voss.

«Men det varte tjue år til han stod fram som mogen kunstnar med Husmann og bonde, og no på Olaf Norlis forlag» (Bjarte Birkeland). I tillegg til Husmann og bonde (1911) er den viktigaste litterære innsatsen hans Linde og Røynsnes (1912), Dagleg braud (1915), Naalauga (1920) og Tre tun (1922). Dei skildrar livet i ein vestlandsfjord og brytingane mellom gammalt og nytt i bondesamfunnet.

Nordpå fann han emnet til forteljingane  Torvald Veidemann fraa Nordland (1913), Jakob Seisunde (1921), Utnesstova (1923) og Nedgangsskulen (1924).

I ein omtale i Syn og Segn i 1923 (side 474) skreiv Olav Midttun: «Lars Jaastad vinn etterkvart fram til eit godt rom i nynorsk dikting».[3] Og i 1924 skriv han dette i Syn og Segn (side 474): «Jaastad er ein bokmann som ikkje hev fenge det rom han fortener med bøkene sine.»[4]

Lars Jaastad skreiv også forteljingar i barne- og ungdomsblad, som Magne, Norsk Barneblad, Unglyden, For Bygd og By og Solvending (IOGTs julehefte). Og han skreiv også i lokalpressa, både Den 17de Mai, Gula Tidend og Bergens Tidende.

Lars Jaastad fekk eit lite forfattarstipend frå Stortinget, både i 1919[5] og 1923.[6]

Landsmål

Jaastad skreiv på landsmål. I ei 50-årshelsing i Helgelands Blad 10. mars 1921 skriv avisa: «Jaastad er en stø forteller og rammende i sine skildringer og han er en av de som best mestrer landsmaalet blant de nynorske forfattere.»[7]

Bjarte Birkeland skriv dette om språket til Jaastad: «Målet til Lars Jaastad kan falle litt vanskeleg for lesarar utan kjennskap til vestlandske målføre.  Men innanfor si ramme er han ein kresen stilkunstnar. Han har eit fast bygdemål å byggje på, og ein høgt oppdriven lokal forteljetradisjon.»[8]

Bibliografi

  • Landsungdom. Voss (1891)
  • Til fjells. Dikt. «Unge Skuds forlag». Voss (1897) [1]
  • Gyrid Vaag. Forteljing. Kosta av «Unglyden»s bokhandel. Voss. (1903) [2]
  • Langframande. Spelstykke for ungdomslag. Voss (1904)
  • Geitosten. Spelstykke. Voss (1910)
  • Husmann og bonde. Folkeliv i ein vestlandsfjord. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1911) [3]
  • Linde og Røynsnes. Forteljing fraa ein vestlandsfjord. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1912) [4]
  • Torvald Veidemann fraa Nordland. Fortalt aat born. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1913) [5]
  • Dagleg braud. Folkeliv i ein vestlandsfjord. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1915) [6]
  • Rike Ragna. Soga fraa det trettande hundradaare. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1917) [7] [9]
  • Naalauga. [Folkeliv i ein vestlandsfjord]. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1920) [8]
  • Jakob Seisunde. Hermt uppatt som Jakob fortalde aat gutane. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1921) [9]
  • Tre tun. Forteljing fraa ein vestlandsfjord. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1922) [10]
  • Utnesstova. Ei soga nordantil. Olaf Norlis forlag. Kristiania  (1923) [11]
  • Nedgangsskulen. Forteljing. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1924) [12]
  • Husmann og bonde. Folkeliv i ein vestlandsfjord. 2. utgåva. Med etterord av Bjarte Birkeland. Fotografisk reproduksjon etter 1. utgåva 1911. Det Norske Samlaget. Oslo (1977) [13]

Småstykke i aviser og blad (lite utval)

  • «Svartekatten og graakjetta», Norsk Barneblad, nr 3, 1911 [14]
  • «Smaa eventyr», Norsk Barneblad, nr 20, 1917 [15]

Kjelder

  1. ↑ Helgelands Blad 1916.12.21. Sandnessjøen. 1916. 
  2. ↑ Den 17de mai 1926.06.09. Oslo. 1926. 
  3. ↑ Syn og segn. Oslo: Samlaget. 1923. 
  4. ↑ Syn og segn. Oslo: Samlaget. 1924. 
  5. ↑ Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1920. 
  6. ↑ Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1924. 
  7. ↑ Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1924. 
  8. ↑ Jaastad, Lars (1977). Husmann og bonde : folkeliv i ein vestlandsfjord. Oslo: Samlaget. 
  9. ↑ Meldt i Midnattsol nr 47, 13. desember 1917
  • M.M. [Mari Myrberget?]: «Heimstad-diktaren Lars Jåstad (1871-1926)». Årbok for Helgeland 1971-1972. Helgeland historielag. Side 14-17.[16]
  • Bjarte Birkeland: «Etterord» i Lars Jaastad: Husmann og bonde. Det Norske Samlaget (1977), side 115-120. [17]
  • Jon Grepstad: «Lars Jaastad» alkunne.no [18]
  • Randi Jaastad: «Bokmannen Lars Jaastad».  Hardanger 1973, side 342-353. Hardanger historielag. Øystese. [19]
  • Øyvind Jenssen: «Forfatteren, læreren og helgelendingen Birger Jåstad», Årbok for Helgeland 2005, side 139-149. Helgeland historielag, Mosjøen [20]

Bakgrunnsstoff


Hans-Arne Arntsen

Hans-Arne Arntsen, også kjent under artistnavnet Hans-Arne, (født 1974) er en norsk artist og forfatter fra Rødøya i Rødøy.[2] Arntsen ga ut de to historiske romanene Bønnhørt og Synden i henholdsvis 2012 og 2015, som omhandler livet i Rødøy på slutten av 1800-tallet. Han har i tillegg gitt ut to barnebøker om trollet «Humbla Gumbla».

Arntsen var aktiv scenemusiker fra åtteårsalderen, og ble senere leder for Radio Rødøy.[2][3] Som 20-åring ble han krovert i ett år i Rødøy.[4] I 1996 flyttet han til Moss, hvor han etablerte linjedansgruppen «Wild Horse linedancers», og i 2000 flyttet han til Jaren på Hadeland, hvor han ble småbruker og etter hvert Norges største produsent av vaktel.[2] I 2009 ga han ut sin første CD.

Musikk

  • Nord og ut 2009[5]
  • Kem e Han? 2010[6]
  • «Hjallis – kong glad» (CD-singel) 2010[2]
  • Kjærligheten og livet 2015
  • Adventsnatt (jule-CD) 2015

Bibliografi

  • Bønnhørt – roman, Kolofon forlag 2012[2]
  • Humbla Gumbla : mørket er ikke farlig – lydbok for barn, Kolofon forlag 2012[7]
  • Synden – roman, Kolofon forlag 2013[8]
  • Humbla Gumbla og brustyven – barnebok, Fabelartig AS 2015

Referanser

  1. ^ Nordlandsposten, side(r) 5, type referanse rubrikkannonse, utgitt 20. juli 1978, «Hans-Arne Arntsen fra Rødøy fylte 4 år 19. juli»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e «Helgelands Blad 16. mars 2012». Sandnessjøen. s. 37. 
  3. ^ «Nordlandsposten 21. april 1994». Bodø. s. 46. 
  4. ^ «Nordlandsposten 31. oktober 1994». Bodø. s. 8–9. 
  5. ^ «Rana Blad 18. mars 2009». Rana. s. 12. 
  6. ^ «Helgelands Blad 23. juli 2010». Sandnessjøen. s. 19. 
  7. ^ «Helgelands Blad 1. september 2012». Sandnessjøen. s. 10. 
  8. ^ «Helgelands Blad 25. mai 2013». Sandnessjøen. s. 15. 


Johan Arnt Strøm

Johan Arnt Strøm (1938–2023) var en norsk forfatter av barne- og ungdomsbøker. Han skrev K-serien, en spenningsserie for barn og ungdom i alderen 8-14 år.

I Bodø gikk han på folkehøyskole, for senere å gå videre til realskolen og handelsskole. Han arbeidet deretter i Saltens Dampskipsselskap som personalkonsulent til han gikk av med pensjon 62 år gammel.[trenger referanse]

I sin ungdom var han spesielt begeistret for serien om Hardy-guttene, og det var begeistringen for Hardy-guttene som fikk ham til å holde seg til de samme heltene i sin egen serie.[trenger referanse]

Forfatterskap

Handlingen i bøkene til Johan Arnt Strøm foregår i området rundt Bodø. Bøkene kjennetegnes med at de har en spennende, men enkel handling. De snille er alltid snille, og skurker er alltid skurker. Bøkene er skrevet med enkle setninger. Det er skrevet på et godt norsk språk med korte kapitler. Bøkene handler om vennene Knut, Per og Kristine som stadig blir dratt inn i nye spennende eventyr. Boken Gi deg ikke, Knut kom ut i 1981 og var den første av i alt 28 bøker. Sammen med sin tyske kone har han også skrevet tysk/norsk teknisk ordbok, og norsk/tysk teknisk ordbok, utgitt i 1979. Han har også skrevet to bøker om lokalbåter i Salten som tidligere har vært livsnerven for befolkningen langs kysten og på øyene. I alt har det blitt solgt om lag 100 000 eksemplarer av bøkene hans.[trenger referanse]

Priser

I 2002 fikk Johan Arnt Strøm kulturstipendet fra Bodø kommune[1]. Det er et stipend som Bodø kommune deler ut årlig for å stimulere kulturell aktivitet.

Bibliografi

  • Norsk/tysk teknisk ordbok (1979)
  • Tysk/norsk teknisk ordbok (1979)
  • Gamle Saltens-båter : 1868-1968 (2002)
  • Saltens-båter II (2004)

K-Serien

  • Gi deg ikke, Knut (1981)
  • Knut i Lofoten (1983)
  • Ubåtjakt (1985)
  • Sabotasje (1986)
  • Lastebilmysteriet (1987)
  • Kidnappet (1988)
  • Kunsttyveriet (1990)
  • Bilbanden (1992)
  • Smuglere (1993)
  • Falskmyntnerbanden (1994)
  • Ran (1995)
  • Farlig jakt (1996)
  • Våpensmugling (1997)
  • Høyt spill (1998)
  • Mystisk last (1999)
  • Klokketyvene (2000)
  • Transitthavn Bodø (2001)
  • Nære på … (2002)
  • Hard takling (2003
  • Kode NTC-mobil (2004)
  • Aksjonistene (2005)
  • Beviset (2006)
  • Sykkeltyvene (2007)
  • Uten spor (2008)
  • Skatten (2009)
  • Innbrudd (2010)
  • På kanten av stupet (2011)
  • Avlytting (2012)

Referanser

  1. ^ Oversikt over tidligere kulturstipend i Bodø kommune Arkivert 21. desember 2013 hos Wayback Machine.

Kilder


Kurt Tore Andersen

Kurt Tore Andersen (født 5. desember 1953,[1] død 16. april 2010) var en norsk lærer, forfatter, salmedikter og læstadianerpredikant fra Tysfjord i Nordland.

Andersen har skrevet en rekke lærebøker på lulesamisk og har oversatt fire salmer til samisk i salmeboken Salmer 1997. Han har også oversatt flere salmer til salmeboken Julevsáme Sálmmagirjje – Lulesamisk salmebok som kom ut i 2005. I Norsk salmebok 2013 har han med en egenskrevet tekst og 12 oversettelser. Han har i tillegg skrevet boken Den læstadianske vekkelsen i Tysfjord som kom ut i 2007. Boken kom på lulesamisk i 2010, under tittelen Læstadiánalasj gåhttsåm Divtasvuonan. Oversettelsen var gjort av Anders Kintel.

Andersen var med i komiteen for en nyoversettelse av Det nye testamente til lulesamisk.[2] Den lulesamiske utgaven kom i 2003 og ble gjennomført av[bør utdypes] samer fra Jokkmokk og fra Tysfjord. I tekstomfang utgjør det lulesamiske nye testamentet det største lulesamiske språkprosjektet som har vært realisert.

Bibliografi

Skjønnlitterære bøker

  • 2002 – Gå skirri sádá, fortellinger for barn[3]
  • 2005 – Sjokoláda ja næjtso, fortellinger for barn[4]

Faglitterære bøker

  • 1994 – Gålmmå giehto barggogirjje. Arbeidsbok[5]
  • 1999 – Iednegiella 5, lesestykker på lulesamisk oversatt fra norsk og andre samiske dialekter, grammatikk og varierte arbeidsoppgaver. Lærebok i samisk som førstespråk[6]
  • 1999 – Iednegiella 5 Åhpadiddjebagádus. Lærerveiledning[7]
  • 1998 – Iednegiella 6. Lærebok i samisk som førstespråk, lulesamisk dialekt
  • 2000 – Iednegiella 6 Åhpadiddjebagádus]. Lærerveiledning
  • 2001 – Iednegiella 7. Lærebok i samisk som førstespråk, lulesamisk dialekt
  • 2001 – Iednegiella 7 Åhpadiddjebagádus. Lærerveiledning
  • 2001 – Láttaga! – Moltebær!. Moltebærplukking som binæring blant samene i Tysfjord
  • 2001 – Moses – Jesus. Elevbok for 4 klasse
  • 2001 – Josef – Jesus. Elevbok for 3. klasse
  • 2002 – Iednegiella 8. Lærebok i samisk som førstespråk, lulesamisk dialekt
  • 2003 – Iednegiella 8 Åhpadiddjebagádus. Lærerveiledning
  • 2003 – Ådå Testamennta, sammen med Olavi Korhonen og Lester Wikström m.fl. Det nye testamente
  • 2004 – Iednegiella 9. Lærebok i samisk som førstespråk, lulesamisk dialekt
  • 2004 – Iednegiella 9 Åhpadiddjebagádus. Lærerveiledning
  • 2005 – Iednegiella 10. Lærebok i samisk som førstespråk, lulesamisk dialekt
  • 2006 – Iednegiella 10 Åhpadiddjebagádus. Lærerveiledning
  • 2007 – Den læstadianske vekkelsen i Tysfjord.
  • 2010 – Læstadiánalasj gåhttsåm Divtasvuonan. Oversatt av Anders Kintel
  • 2011 – Sjánnarlåhkåmgirjje. Sjangerlesebok for ungdomstrinnet

Oversatte bøker

  • 2005 – Skirttoájge. En fortelling om to gutter som finner på litt av hvert. Barnebok av Arvid Hanssen, oversatt til lulesamisk av Kurt Tore Andersen.[8]

Salmer

Julevsáme Sálmmagirjje – Lulesamisk salmebok
  • Tekst
    • 90 Gehtja Golgataj
    • 97 Maria, tjierrasis, gadnjalijs
    • 188 Jubmeláhttje
    • 198 Biejvve juo le gáhtum
  • Oversatt til lulesamisk (2–6, 8–51, 53–56, 58–74, 76–89, 91–95, 98–100, 102–125, 128–130, 132–142, 144–155, 157–159, 161–171, 173–180, 183–187, 189–197, 199–205, 207–216 og 218–222)

Referanser

  1. ^ Biblioteksentralen[død lenke]
  2. ^ «Kyrkomötet 2001 – KsSkr 2001:4». km.svenskakyrkan.se. 
  3. ^ «Gå skirri sádá | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020. 
  4. ^ «Sjokoláda ja næjtso | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020. 
  5. ^ «Gålmmå giehto barggogirjje | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020. 
  6. ^ «Iednegiella 5 | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020. 
  7. ^ «Iednegiella 5 Åhpadiddjebagádus | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020. 
  8. ^ «Skirttoájge | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020. 


Ingjerd Hansen Juvik

Ingjerd Hansen Juvik (født 6. september 1968 i Svolvær) er en norsk tegner og barnebokforfatter, bosatt i Bariloche, Patagonia i Argentina.[1]

Utstillinger

  • 1994: Konstens Hus, Luleå, Sverige
  • 1994: Nordnorsk Kunstnersentrum, Svolvær
  • 1994: Hörnefors bibliotek, Sverige
  • 1995: Rana Kunstforening, Mo i Rana
  • 1995: Alta Kunstforening
  • 1996: Svolvær bibliotek
  • 1999: Mo i Rana bibliotek
  • 2001: Tante Frida, Bariloche, Argentina
  • 2009: Cafe Madam Brix, Steinkjer og Rana Kunstforening
  • 2012 – 2013: «Ulvehiet», vandreutstilling i regi av SKINN
  • 2015: Refugios Nomades, Espacio de Arte ESEADE, Buenos Aires

Bibliografi

  • 1995: Hemmeligheten fra havet – barnebok
  • 1996: Rømmeposen – barnebok
  • 1998: Verdens beste bestefar – barnebok, Cappelen
  • 2022: Margaret og spøkelsesulven – barnebok, Orkana

Referanser

  1. ^ «Ingjerd Hansen Juviks nettsider». Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 20. desember 2015. 

Kilder

Eksterne lenker

Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangulfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Gerd Dahlberg

Gerd Dahlberg (født 11. mai 1926 i Bøstad, Vestvågøy kommune, død 23. oktober 1983 i Bodø) var en norsk forfatter og spesialpedagog fra Borge på Vestvågøy.[1]

Hun debuterte i 1959 med Gro Lofotjente, og skrev i alt seks bøker på Gyldendal forlag. Hun fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for Gråt da vel (1977). Trilogien om Glad-Marit (1979–81) ble skrevet i opposisjon til 70-åras problematiserende barnelitteratur. Dahlberg var spesielt opptatt av forholdet mellom foreldre og barn.[2]

Bibliografi

Trilogi
  • 1959: Gro Lofotjente
  • 1977: Gråt da vel
  • 1978: Vi må stå sammen
Trilogi
  • 1979: GladMarit
  • 1980: Marit forteller hva du ser
  • 1981: GladMarit blir gladsøster

Referanser

  1. ^ Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
  2. ^ (no) «Gerd Dahlberg» i Store norske leksikon


Anne Margrete Torseter

Anne Margrete Torseter (født 27. august 1942 i Harran) er lærer og ungdomsbokforfatter. Hun er bosatt på Stokmarknes.[1]

Hun debuterte i 1993 med ungdomsboka Claus med knivene, og har skrevet tre bøker. Hun fikk Kultur- og kirkedepartementets debutantpris for Claus med knivene.

Bibliografi

  • 1993: Claus med knivene – ungdomsroman
  • 1994: Tunnelen – ungdomsroman
  • 1997: Hva er det med Desi? – ungdomsroman

Referanser

  1. ^ «Ny god ungdomsbok»; Nordlys, 20.12.1994

Teresa Grøtan

Teresa Grøtan (født 1974) er en norsk journalist og forfatter bosatt i Bergen.[1][2][3] Hun er er festivalsjef for Bergen internasjonale litteraturfestival.[4][5]

Grøtan er utdannet Master of Arts fra University of KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. Hun var redaktør for Syn og Segn 2004–05, og redaktør for det engelskspråklige forskningsmagasinet Global Knowledge i 2004-2008.

I 2010 mottok hun hederlig omtale av Internasjonal Reporter for artikkelen Gjelda etter Yunus, som sto på trykk i Dagbladet Magasinet.[6] I 2013 mottok hun Blixprisen.[7][8]

Bokutgivelser

  • Nelson Mandela i serien Ikon – biografi for ungdom, Gyldendal 2008
  • Globaliseringsboka – sakprosa for ungdom, Samlaget 2009[9]
  • Klara kan mykje rart om klede – barnebok, Samlaget 2011
  • Klara kan mykje rart om mat – barnebok, Samlaget 2012[10]
  • Sandton-Soweto t/r i antologien Signatur : nye norske stemmer – Cappelen Damm 2014
  • Hvit bagasje i antologien Granta nr. 3 – Gyldendal 2015
  • Før øya synker – sakprosa for ungdom, Gyldendal 2018[11]

Referanser

  1. ^ Presentasjon av Teresa Grøtan i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
  2. ^ Teresa Grøtan; Samlaget.no
  3. ^ Teresa Grøtan; gyldendal.no
  4. ^ Teresa Grøtan; litfestbergen.no
  5. ^ «Håper leselysten tennes hos de unge». Bok365. 5. desember 2023. 
  6. ^ «Internasjonal Reporter». Arkivert fra originalen 28. januar 2015. Besøkt 3. februar 2015. 
  7. ^ Norsk tidend; nr 5/2013. 2013. s. 4. 
  8. ^ «iTromsø 2013.11.07». 2013. s. 26. 
  9. ^ Guri Fjeldberg: Globaliseringsboka; barnebokkritikk.no, 21. oktober 2009
  10. ^ M.O. Haugen: Fakta-fortellinger med forskjellige løsninger; Prosa; nr 4, 2012
  11. ^ Knut-Anders Løken: Tett på unge klimaofre; barnebokkritikk.no, 29. november 2018
Forrige mottaker:
Anne Bjørkli 		Vinner av Blixprisen

(2013)
 Neste mottaker:
Sissel Horndal


Tor Martin Leines Nordaas

Tor Martin Leines Nordaas (født 24. november 1978 i Mosjøen) er en norsk forfatter og journalist. Nordaas vokste opp i Mosjøen, og er bosatt der. Han jobbet som journalist i Helgeland Arbeiderblad, nå Helgelendingen,[1] og arbeider i dag på Vefsn bibliotek[2].

Bibliografi

  • 2006: Opp med fuglene – noveller, Licentia
  • 2013: Hjerneteppe – roman, Fair forlag
  • 2015: Fire dager hos farmor – roman, Fair forlag
  • 2017: Om og menn – noveller, Fair forlag
  • 2021: Om hundre dager kommer hestehoven – roman, Fair forlag
  • 2025: Årgangsbyen : vandreroman i Mosjøen fra 1875 til 2025 – roman, Fair forlag

Referanser

  1. ^ «Roman-debutant på hjemmebane», Helgeland Arbeiderblad, 27. august. 2013
  2. ^ «Fast arbeidstid igjen»; Helgelands Blad 22.01.2021

Kilder

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Cecilie Bjørnstad

Cecilie Bjørnstad (født 18. desember 1978) er en norsk forfatter fra Nordland. Hun debuterte med novellesamlingen Hit, men ikke lenger i 2009.

I 2010 kom hennes første roman Reise i vernedrakt.

I april 2015 kom hennes tredje bok, romanen, Irmelin Rothman, din for evig.

Bibliografi

  • Hit, men ikke lenger (Publica forlag 2009) ISBN 9788292789629
  • Reise i vernedrakt (Publica forlag 2010) ISBN 9788282510189
  • Irmelin Rothman, din for evig (Kolofon forlag 2015) ISBN 9788230012475

Eksterne lenker

Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangulfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.