Arkiv for Forfattere - Side 124 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Ivar Thomassen

Ivar Thomassen (født 19. juli 1954 i Porsanger, død 28. november 2016) var en norsk musiker og låtskriver fra Russenes i Porsanger.[2]

Biografi

Fra 1989 til 1997 da han jobbet som distriktsmusiker i Vadsø, begynte Thomassen for alvor å komponere og framføre viser. Tema i disse visene har blant annet vært fylkets og regionens natur, kultur og historie. Sanger som «Imella multebær og mygg» og «Det artige landet» framføres hyppig av lokale kor og er godt kjent blant finnmarkinger.[3] Ivar Thomassen har også vært aktiv som pianist i storband og jazzensembler, og bidratt med egne komposisjoner i den sammenheng. Han har jobbet med skolekonserter, arrangering, komponering, korarbeid og pianoundervisning. Thomassen bodde i Alta og underviste på Alta videregående skole på linja for musikk, dans og drama. Han ga også ut ungdomsboka Operasjon kråkereir.[4]

Utgivelser

  • CD-en Attmed havet (2003) Nordisc
  • Noteheftet Attmed havet (2006) Trane forlag
  • Ungdomsroman Operasjon kråkereir (2007) Trane forlag
  • CD-en Særlig når timan e blå (2011) Reflect

Referanser

  1. ^ historygreatest.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Rolf Edmund Lund (30. november 2016). «– En av de store er gått bort». Altaposten. Arkivert fra originalen 1. desember 2016. Besøkt 1. desember 2016. 
  3. ^ Arild Sundt. «Ivar Thomassen: Særlig når timan e blå». Viser.no. 
  4. ^ «Operasjon kråkereir». bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata


Kari Vinje

Kari Vinje (født 1931) er en norsk forfatter.

Hun har skrevet barnebøker, gjerne med et kristent budskap.[3][4][5][6][7]
Hun er mest kjent for å ha skrevet om den vesle jenta (Kamilla) og den store tyven (Sebastian) som dannet utgangspunkt for filmene Kamilla og tyven (1988) og Kamilla og tyven II (1989).[8][9]

Bøker

  • Adrians hemmelighet og andre fortellinger (1966)
  • Den vesle jenta og den store tyven (1972)
  • Kamillas venn (1976)
  • Gud og jeg er venner (1979)
  • Ekornløven (1981)
  • Mannen med arret (1985)
  • Tyven og tyvebarnet (1991)
  • Den lille spionen (1992)
  • Den usynlige vennen (1994)
  • Pelle og de to hanskene: ei bok om døden (1999)
  • Skrapkaka det er meg: Selvbiografi (2011)

Referanser

  1. ^ www.birthday.se[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 111930952, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  3. ^ Audun Thorsen (1985). «Kari Vinje – et forfatterportrett». Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur. Oslo: Lunde. s. 176-225. ISBN 8252036864. 
  4. ^ Astri Ramsfjell (1985). «Andaktslitteratur; to forfattarprofilar: Mia Hallesby og Kari Vinje». Kristen tro i barnelitteraturen. Bergen: Universitetsforlaget. ISBN 8200073327. 
  5. ^ Toijer-Nilsson, Ying (1980). Tro og tvil i moderne barnelitteratur. Oslo: Gyldendal. s. 75 og 164f. ISBN 8205121354. 
  6. ^ Thorsen, Audun (1979). Den norske barnelitteraturs historie. Oslo: Lunde forlag. s. 198. ISBN 8252036422. 
  7. ^ Breen, Else (1988). Slik skrev de: verdi og virkelighet i barnebøker 1968-1983. Oslo: Aschehoug. s. 234f. ISBN 8203154042. 
  8. ^ Se profil på Internet Movie Database
  9. ^ Norske barnefilmer: 1950-1989. Oslo: Norsk barnefilmnemnd. 1989. s. 24. 

Eksterne lenker

  • (en) Kari Vinje på Internet Movie Database Rediger på Wikidata
  • (en) Kari Vinje hos The Movie Database Rediger på Wikidata

}


Signe Iversen

Signe Iversen (født 1956) er en samisk språkkonsulent og barnebokforfatter. Hennes første bok, Mánugánda ja Heike («Månegutten og Heike»), som kom ut i 2011, ble i 2013 nominert til den første Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris fra det samiske språkområdet.[1]

Signe Iversen er fra Reahpen/Reppen i Nesseby og arbeider som språkkonsulent ved det samiske språksenteret Isak Saba senteret.[2] Fortellingen Mánugánda ja Heike laget hun til sin datter Agnete Saba (den gang Agnete Johnsen) da datteren gikk i småskolen. Siden tok datteren fortellingen med på skolen og fortalte den i klassen. Læreren tok i etterkant kontakt med Signe Iversen og spurte om tillatelse til å sende fortellingen til et forlag, og etter hvert ble det bok av historien.[3] Boka er illustrert av Sissel Horndal.

Referanser

  1. ^ «norden.org». Arkivert fra originalen 4. november 2013. Besøkt 1. november 2013. 
  2. ^ «Isak Saba senteret : Váldosiidu». www.isaksaba.no. Arkivert fra originalen 28. august 2006. Besøkt 5. desember 2020. 
  3. ^ Storaunet, Anne (28. oktober 2013). «Kan få litteraturpris». NRK. Besøkt 5. desember 2020. 

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Egil Nic. Andersen

Egil Nicolai Andersen (1928–1989) var en norsk forlegger og skribent.

Andersen vokste opp i Kvalsund i Finnmark, og flyttet etter hvert til Sør-Norge.[3] I 1970-årene skrev han rekke noveller med bakgrunn i Kvalsund-Repparfjordområdet, og han utgav også senere flere tekster og bøker.[4]

Bibliografi

  • Sneen på Chinkkavarre, roman, Cammermeyers forlag, 1978
  • Goiterfolket ved Navgastajokka, billedbok, Cammermeyers forlag, 1979

Referanser

  1. ^ a b c Historisk befolkningsregister, oppført som Egil Nikolai Andersen, besøkt 30. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Finnmark Dagblad, urn.nb.no, type referanse dødsannonse, utgitt 15. juli 1989[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Samisk skolehistorie, Davvi Girji forlag
  4. ^ «60 år». Finnmark Dagblad, 13. mai 1988.


Ellen Anne Sara Gaup

Ellen Anne Mikkelsdatter Sara Gaup (født 29. februar 1964) er en samisk barnebokforfatter fra Masi, Kautokeino. Hun skriver på nordsamisk. Hun er utdannet barnehagelærer og arbeider både i barnehage og i reindrifta.[1][2] I 2020 tok hun master i samisk grunnskolelærerutdanning trinn 1–7 ved Samisk høgskole.[3]

Hun har gitt ut to barnebøker på det samiske forlaget Davvi girji. Hennes første bok var billedboka Rágo ja skireáhkku (2007), som skildrer vennskapet mellom kråkeungen Rago og skjærekona («skireáhkku»), med et budskap om at venner og hjelpsomhet er nødvendig for å klare seg[4]. Boka er illustrert av Ante-Ovlla Juuso. Billedboka Niillas ja Báktestálu noaidelávži (2012, «Niillas og Bergtrollets magiske reim») er illustrert av Malle Remmel og er utgitt i en trespråklig utgave: nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Historien handler om at Niillas må få hjelp av det store, farlige bergtrollet for å få reinsimla si frisk igjen.[5]

Bibliografi

  • Rágo ja skireáhkku – nordsamisk barnebok, Davvi girji 2007
  • Niillas ja Báktestálu noaidelávži : Nijlas ja Báktestálo noajddelábttje : Næjla jïh Baektiestaaloen nåejtielaemtjie – trespråklig barnebok, Davvi girji 2011
  • Miesážis rávis boazun : bohcco eallingeardi – nordsamisk sakprosabok for barn, Davvi girji 2021
    • Reinkalven som ble stor : ett år med reinen – utgave på bokmål, Davvi girji 2024
  • Gumpevielppis Vilge – nordsamisk sakprosabok for barn, Davvi girji 2023

Referanser

  1. ^ Ellen Anne Sara Gaup; davvi.no
  2. ^ litteraturnettnordnorge.no Arkivert 1. januar 2017 hos Wayback Machine.
  3. ^ Gaup, Ellen Anne Sara; Eira, Ragnhild Gaup (2020). «Mot láidestit mánáid sámi árbevieruide sámi mánáidgirjjálašvuođa bokte». 84. Besøkt 12. desember 2022. 
  4. ^ «samiskbibliotektjeneste.wordpress.com». Arkivert fra originalen 4. april 2016. Besøkt 14. januar 2013. 
  5. ^ samiskbibliotektjeneste.wordpress.com[død lenke]


Linda Lillevik

Linda Trast Lillevik (født 1964) er en samisk og norsk barnebokforfatter. Hun er utdannet bibliotekar, og har også jobbet som journalist, før hun ble forfatter på heltid. Lillevik har mange år bak seg som amatørskuespiller, og har vært tekstforfatter for flere revygrupper. [2]

Linda Trast Lilleviks barnebøker varierer i tema og uttrykk, fra dyreeventyr til sorgbeabeiding og fotodokumentar. De mest kjente er en serie på tre fotobilledbøker laget sammen med fotografen Kjell Ove Storvik, om Kristine, en jente med Downs syndrom: Klart jeg kan!, Klart vi tør! og Skoleklart.[3] Denne trilogien er oversatt av Setsu Inoue og utgitt i Japan i 2009.

Boka Evas reise er en hyllest til Hurtigruten og dens betydning for kystnorge. Utgivelsen er på både norsk, engelsk og tysk i samme utgave. Hun har også skrevet en biografi for barn og unge om kunstneren Kaare Espolin Johnson (2007). Boka Skriv revytekster (2009), er en inspirasjonsbok som gir et innblikk i skriveprosessen knyttet til et utvalg av hennes revytekster.

Høsten 2021 lanserte Lillevik sin første samiske billedbok for barn, Nils på Njukčagáisá / Niillas Njukčagáissás. Den er basert på fortellinger fra skuespilleren Nils Utsis barndom. Boka er utgitt både på norsk og nordsamisk.

Linda Trast Lillevik er bosatt i Kabelvåg i Vågan i Nordland. Hun har fått Nordland fylkes forfatterstipend 2007 og stipend fra Norsk Revyforfatterfond 2009.

Bibliografi

  • 1994: Velklang og lystig leven : glimt fra en 100-årings historie (lokalhistorie), Musikkforeningen i Svolvær
  • 1995: Lofotjenta Julie (billedbok), Orkana forlag
  • 1998: Måsungen Åsmund på farefull ferd i Fiskekroken (billedbok), Eide Forlag
  • 1998: Klart jeg kan! (billedbok), Eide Forlag
  • 1999: Evas reise : Eva’s Voyage : Evas Reise (billedbok), Orkana forlag – trespråklig billedbok, oversatt av Tim Challmann og Ulrich Linnemann
  • 2000: Klart vi tør! (billedbok), Eide Forlag
  • 2002: Typisk pingvin! (faktabok for barn), Eide Forlag
  • 2002: Skoleklart! (billedbok), Eide Forlag
  • 2005: Kom farmor! (billedbok), Orkana forlag – illustrert av Dagfinn Bakke
  • 2007: Eventyrlige Espolin; glimt fra et kunstnerliv (fagbok for ungdom), Kolofon
  • 2009: Skriv revytekster! (fagbok), Jacobsen forlag – illustrert av Dagfinn Bakke
  • 2014: Fly med! : Skarvene fra Utrøst (billedbok med CD), Vågan historielag – illustrert av Dagfinn Bakke, musikk av Ola Bremnes
  • 2016: Fommel & Fjas (billedbok), Lillevik formidling – illustrert av Alexander Harr Lillevik
  • 2021: Nils på Njukčagáisá (billedbok), ČálliidLágádus – basert på barndomsminner fortalt av Nils Reidar Utsi, illustrert av Sissel Horndal
    • Niillas Njukčagáissás – nordsamisk utgave, oversatt av Britt Rajala, ČálliidLágádus 2021
  • 2023: Amina og Abel i dragekamp (fantasybok for barn), Utenfor Allfarvei Forlag
  • 2024: Sover du, Eanat? (billedbok), Iđut
    • Oađát go, Eanat? – nordsamisk utgave, oversatt av Else Turi, Iđut 2024
  • 2024: I svev (noveller), Kolofon

Priser

  • «Hederspris», Norsk Revyfaglig senter 2003[4]
  • Jack Berntsens kulturpris 2006
  • «Beste tekst», Revyfestivalen 2007[5]
  • Vågan kommunes kulturpris 2024[6]

Referanser

  1. ^ NRK Sápmi, «Sápmelaš oaččui kulturbálkkášumi Lufuohtás», verkets språk nordsamisk, utgitt 23. desember 2024, besøkt 29. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Presentasjon av Linda Lillevik i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
  3. ^ Klart jeg kan!; Eide forlag
  4. ^ «Pris til Linda». Lofotposten (på norsk). 13. juli 2003. Besøkt 1. juni 2026. 
  5. ^ «Hælsikes bra!». Lofotposten (på norsk). 8. juli 2007. Besøkt 1. juni 2026. «HØYLANDET: Linda Lillevik i Hælsikes kvinnfolk gikk helt til topps da hennes stykke Angrepillen ble kåret til revyfestivalens beste tekst.» 
  6. ^ «Linda ble hedret med kulturprisen». Våganavisa. 15. desember 2024. Besøkt 1. juni 2026. 
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Eli Erichsen

Eli Havig Støre Erichsen (født Støre; 1894–1988) var en norsk barnebokforfatter, bosatt i Oslo.[2] Hun ble tildelt en kulturpris for sine to første barnebøker om den blinde piken Signe.[3]

Bakgrunn og oppvekst

Hennes foreldre var John Støre (f. 1858 i Skogn, død i 1928[4]) og Ragna Støre (f. I863 i Vefsn, død i 1947[4]). Ragna var datter av stortingsrepresentant, lagtingspresident og lensmann I Vefsn, Christian Møinichen Havig.[5]

Hennes far John Støre utvandret til USA som ung, og fikk seg arbeid som journalist. Etter hvert traff han Ragna Havig, som opprinnelig var fra Mosjøen.[6] Gjennom flere tiår var John Støre redaktør for den norske avisen Sioux City Tidende.[7] Eli bodde i USA til hun var syv år gammel; familien flyttet tilbake til Norge og Mosjøen rundt 1901.[3] John Støre startet Mosjøen Orkesterforening i 1901; sekstenåringen David Monrad Johansen var en av de lokale musikerne som var med fra starten.[6] Støre forsøkte også å starte et mannskor, men det initiativet vakte øyensynlig ikke tilstrekkelig oppslutning.[6]

Ekteskap

Hun giftet seg i 1914 med Einar Erichsen, som var yrkesmilitær.[8]

Forfatterskap

Eli Støre Erichsen debuterte i 1942 med Eventyr og historier for barn, og skrev i alt elleve bøker. De første bøkene hadde preg av folkelig fortellerkunst fra hjemtraktene, med sagn- og eventyrstruktur.[2] Trilogien om Signe (Signe 1965, Signes nye verden 1967, Signe og Signora 1970) er mer realistisk anlagt; her skildres ei jente fra Finnmarkskysten som mister synet, men ikke troen på livet.[2] Handlingen i trilogien er lagt til ca 1900. Det første bindet foregår i oppvekstmiljøet med kontrastering mellom rike og fattige, det andre på blindeskolen i Trondheim, og det tredje skildrer utviklingen av kjærlighetsforholdet til prestesønnen Jørgen.[2] Erichsen legger også stor vekt på å skildre natur og kultur i landsdelen.[2] Det er sannsynlig at Erichsen hentet noe av sin inspirasjon fra sin søster, Mildrid Støre. Hun ble blind som åtteåring og var den første blinde i Norge som tok embetseksamen i filologi.

Hun mottok Kulturdepartementets barnebokpris for Signe og Signora i 1970.

Bibliografi

  • 1942: Eventyr og historier for barn[9]
  • 1947: Istrollene[10]
  • 1947: Prinsessen som ville på ski
  • 1948: Ole-Jakobs tur til Finnmark[11]
  • 1950: Ole-Jakob oppdager Island[12]
  • 1957: Eventyret om Sildine[13]
  • 1965: Signe[14]
  • 1967: Signes nye verden[15]
  • 1969: Tim, Tom og Trine og de andre i Huset[3]
  • 1970: Signe og Signora[16]
  • 1976: Oldemors visebok

Referanser

  1. ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Gudmund Hovdenak (1989). Nordnorsk barne- og ungdomslitteratur: frå Petter Dass til Arvid Hanssen. Tromsø: Tromsø lærerhøgskole. ISBN 8273890023. 
  3. ^ a b c Erichsen, Eli (1969). «(Omslagstekst)». Tine, Tom og Trine og de andre i Huset. Oslo: Lunde forlag. «Eli Erichsen er født i Mosjøen, og har tilbrakt de fleste av sine barne- og ungdomsår i Nord-Norge. Hun bodde dessuten 7 år i Amerika, hvor hennes far var redaktør av en norsk avis. [—] «Signe» og «Signes nye verden» fikk hun kulturpris for.» 
  4. ^ a b «Erichsen, Einar Trygve». Hvem er hvem?. Oslo: Kunnskapsforl. 1964. 
  5. ^ Folketelling 1865, Vefsn. Ragna Havig. 
  6. ^ a b c «Mosjøen Orkester 1901-20». Far etter fedrane : årbok for Vefsn, Grane og Hattfjelldal. 1999. [Mosjøen]. 1999. 
  7. ^ «En Nordmand hædret». Nordlands Folkeblad. Vefsn. 24. april 1896. s. 2. 
  8. ^ «Erichsen, Einar Trygve». Studentene fra 1905. Oslo: Grøndahl. 1930. 
  9. ^ Erichsen, Eli (1942). Eventyr og historier for barn. Oslo: Aschehoug. 
  10. ^ Erichsen, Eli (1947). Istrollene. Oslo: Cappelen. 
  11. ^ Erichsen, Eli (1948). Ole-Jakobs tur til Finnmark. Oslo: Gyldendal. 
  12. ^ Erichsen, Eli (1950). Ole-Jakob oppdager Island. Oslo: Gyldendal. 
  13. ^ Erichsen, Eli (1956). Eventyret om Sildine. Oslo: Damm. 
  14. ^ Erichsen, Eli (1965). Signe. Oslo: Aschehoug. 
  15. ^ Erichsen, Eli (1967). Signes nye verden. Oslo: Aschehoug. 
  16. ^ Erichsen, Eli (1970). Signe og Signora. Oslo: Aschehoug. 

Eksterne lenker


Ragnhild Knagenhjelm

Ragnhild Knagenhjelm (1916–1975) var en norsk barnebokforfatter, låtskriver, programskaper og programleder i NRK.

Som «Tante Ragnhild» var hun kjent leder av Barnetimen for de minste på 50-tallet. Hennes utgivelser derfra i 1956 ble av VG karakterisert som «Morsomt», men tegningene var groteske.[1] Tre år senere kom en serie rim fra samme radioprogram, som samme avis mente var en «opplagt julepresangsuksess».[2] Da NRK startet i 1960 ledet hun tidvis Kosekroken, som var det første ukentlig sendte program for barn. I 1961 forfattet hun pedagogiske tekster om trafikk-sikkerhet, utgitt av Landsrådet for Trygg Trafikk og finansiert av Storebrand, og i 1963 startet hun som programleder for radioprogrammet Trafikkhjørnet sammen med trafikksekretær Arne Foss. Året etter fikk hun lederansvaret for Fra 1 til 10 på topp sammen med Kjell Edlund. I 1969 var hun og Bjørn Egil Eide leder for radioprogrammet Spøkefuglen: Oss problembarn imellom, og i 1970 startet hun Som du vil, skjemtespalte for jenter og gutter som gikk til 1974.

Knagenhjelms tekster var på flere plateutgivelser. For Radioteatret skrev hun tekst til oppsetningene
«Professor Solemann og de tre magiske saftdråper» med Kurt Valner (1961), «En baker går om bord» med Edith Thronsen (1963), samt «Forelsket i Læreren» med Edith Thronsen (1964).

Knagenhjelm var datter av stadslege Arild Fearnley (1885–1918) og Ragnhild Sverdrup (1893–1980), som igjen var tremenning til Otto Sverdrup. Hun tok artium på latinlinjen ved Haagaas Artiumskursus i 1936.[3] Ragnhild giftet seg 1945 i Stockholm med departementsråd Kai Ludvig Jakob Knagenhjelm (1898–1987) fra Oslo.[4]

Se også

  • Fearnley (slekt)
  • Sverdrup

Utgivelser

  • Ragnhild Knagenhjelm (1956). Småtrall og småtroll. Dreyer.  [Samling viser fra Barnetimen for de minste. Musikk av Christian Hartmann og illustrasjoner ved Grethe Berger]
  • Ragnhild Knagenhjelm (1959). Fillefanten og andre filleting. Dreyer.  [Illustrasjoner ved Grethe Berger]
  • Ragnhild Knagenhjelm (1961). Den lille verden. Svein Borge.  [Tegninger ved Anna Tystad Aronsen]
  • Ragnhild Knagenhjelm (1961). For sikkerhets skyld, 13 små trafikk-viser. Trygg Trafikk.  [Tegninger av Roar Horgen][5]
  • Kirsten Langbo, Kjell Lund, Ingebrigt Davik og Alf Prøysen, Barnas Trafikkplate / Barnas plate nr.12 (Phillips, 1961). Fire av hennes tekster: «Trafikklys-vise», «Gå på venstre side», «Skiltevise» og «Lise trafikklærer-vise».
  • Rikka Deinboll, Lauritz Johnson, Ragnhild Knagenhjelm, Helge Sverre Nesheim og Amund Schrøder, red. (1962). Fortellinger og fabler. Aschehoug. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
  • Arne Bendiksen med Frank Cooks orkester, Lattertrollet / Så moro det er (Triola TN 446, EP 1966). Knagenhjelms to tekster.
  • Ragnhild Knagenhjelm (1966). Plukke, plukke barnevers. Dreyer.  [Illustrert av Grethe Berger som for dette arbeidet vant Illustrasjonsprisen 1966]
  • Ragnhild Knagenhjelm (1967). Sove, sove, snille barn. Dreyer.  [Godnattatekster, blant andre «Du kjære snille måne». Illustrert av Grethe Berger]
  • Ragnhild Knagenhjelm (1972). Barnas trafikkteater. Landsrådet for Trygg Trafikk. 
  • Ragnhild Knagenhjelm (1974). Nikotintrollet og andre viser og vers. Landsforeningen mot kreft og Brage-Fram livs- og pensjonsforsikring.  [Illustrert av Grethe Berger]
  • Plukke, plukke barnevers (LP, 1977). Med Finn Ludt.
  • Per Asplin, Hei alle barn, gøy med Per Asplin. To av hennes tekster: «Januarvise» og «Skolefri og hyttekos» med musikk av Bjarne Amdahl

Referanser

  1. ^ Aj.Wh. (14.12.1956). «Småtrall og småtroll». VG. 
  2. ^ E.A. (17.12.1959). «Julepresang-suksess». VG. 
  3. ^ Studentene fra 1936: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25-års jubileet 1961, s. 629, Oslo, 1961
  4. ^ «Ragnhild Sverdrup Fearnley». Erik Berntsen (slektsdatabase). 
  5. ^ «For trygghet i trafikken». Dagbladet. 14.4.1961. 


Aleksander L. Nordaas

Aleksander Leines Nordaas (født i 1982) er en norsk filmskaper og barnebokforfatter. Som filmskaper har han primært befattet seg med kortfilm.

Han er medeier i produksjonsselskapet Yesbox Productions. Nordaas er også en publisert barnebokforfatter og fotograf/digital artist.

I 2024 utgav han fotoboken The huldra.[1]

Filmografi

  • 2005: Sirkel (langfilm) (manusforfatter, regissør, fotograf, klipper). Norges første nullbudsjetts-spillefilm. Vant publikumsprisen under Bergen internasjonale filmfestival i 2005.
  • 2007: Takk skal du ha (nettserie) (regissør, co-manusforfatter, fotograf, klipper)
  • 2008: Bak lukkede dører (kortfilm) (manusforfatter, regissør, klipper). Vant «Best Short Film» under WT Os internasjonale filmfestival 2008.[2] og Best Norwegian and Beste Nordic short film under Minimalen in 2009.[3]
  • 2012: Thale (langfilm) (manusforfatter, regissør, kamera, klipper, set-designer)[4][5]. Anmeldt av Empire som «Beautifully enigmatic and eerie»[6] og Ain’t It Cool News som «A truly unique and amazing film.»[7] Thale ble solgt til 50+ land og vist på en rekke festivaler, blant annet Toronto International Film Festival.[8] Thale vant Publikumsprisen under Fantasporto[9], Best Film under Méliès d’Argent / Espoo Ciné[10] og Best Screenplay ifab Award under International Film Awards Berlin.[11]
  • 2012: Mister Mjukis (animert kortfilm) (manusforfatter, regissør, klipper).[12][13] Solgt til og vist på NRK.
  • 2012: Kind of Fishy (Tørrfesk) (animert kortfilm) (konsept, regissør)[14] Tørrfesk vant FineArt’s pris for Beste Utstilling under Galleria Kunstfestival 2012.
  • 2013: Soppmonsteret (animert kortfilm) (manusforfatter, regissør, klipper). Solgt til og vist på NRK. Vist på en rekke barnefilmfestivaler, inkludert Cinekid og TIFF Kids. Internasjonal salgsagent er SND Films.
  • 2014: Rallskanken (animert kortfilm) (manusforfatter, regissør, klipper) Solgt til og vist på NRK. Avsluttende film under Julemorgen i 2016.
  • 2015: Made in Mosjøen (nettserie) (produsent, manusforfatter, regissør, klipper, lyddesigner, set-designer). Vunnet 8 priser. Nominert til The Webby Awards, The Streamy Awards og The Lovie Awards – i tillegg til 32 andre prisnominasjoner. Vist på 26 festivaler. Omtalt i blant annet Empire, ScreenDaily and Rue Morgue. Anmeldelser: Empire: «A bizarre, Lynchian webseries». Ain’t It Cool News: «Simply brilliant.». NRK P1: «Norway’s Twin Peaks». Dirge Magazine: «So unique and genuinely funny.»
  • 2016: Hunden (kortfilm) (co-manus, co-regi, klipper). Vist under Fantastic Fest,[15] TIFF,[16] Grimstad. (April 2017: Turnerer festivaler)
  • 2017: Bædi & Børdi (animert kortfilm) (manusforfatter, regissør, klipper). April 2017: Premierer under Verdens Beste i Tromø i juni.
  • 2018: Heim (kortfilm) (regi, manus, produsent)
  • 2022: Trygve tørrfesk (kortfilm) (regi, manus, produsent)

Bibliografi

  • Kadaver – roman, Licentia forlag, 2009
  • Mister Mjukis – barnebok og app, 1. opplag gitt ut på Front Forlag i 2013. 2. opplag gitt ut på eget forlag etter crowdfunding-kampanje, hvorpå boka ble valgt ut som Project We Love av Kickstarter. Boka er også gitt ut på engelsk; Mister Mushy.
  • Rallskanken – barnebok, 1. og 2. opplag utgitt på eget forlag etter crowdfunding-kampanje, hvorpå boka ble valgt ut som Project We Love og Project of the Day. Boka er også gitt ut på engelsk; The Stroll troll.

Referanser

  1. ^ «Norli Bokhandel». www.norli.no. Besøkt 14. november 2024. 
  2. ^ Bak lukkede dører: WT Os International Film Festival – Winners announced![død lenke]
  3. ^ Bak lukkede dører: Minimalen 2009 – Awards[død lenke]
  4. ^ Thale: Official site Arkivert 28. juni 2019 hos Wayback Machine.
  5. ^ Thale: Twitch Film – Article
  6. ^ «Review: Thale». Empire. Besøkt 4. november 2012. 
  7. ^ «Review: Thale». Ain’t It Cool News. Besøkt 26. oktober 2012. 
  8. ^ «Festival screening: Thale». Toronto International Film Festival. Arkivert fra originalen 9. januar 2013. Besøkt 12. september 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. januar 2013. Besøkt 8. februar 2013. 
  9. ^ Pris, Thale: «Fantasporto». www.fantasporto.com. Arkivert fra originalen 28. januar 2015. Besøkt 26. april 2017. 
  10. ^ Pris, Thale: Interactive, E-turundusagentuur ADM. «Feature Film Méliès d’Argent Winners | Méliès Competition | European Fantastic Film Festivals Federation». www.melies.org (på engelsk). Arkivert fra originalen Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 26. april 2017.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  11. ^ http://www.filmawardsberlin.de/2013.html
  12. ^ Mister Mjukis: NRK
  13. ^ Mister Mjukis: Twitch Film
  14. ^ Tørrfesk (Kind of Fishy)
  15. ^ «THE DOG | Fantastic Fest». Fantastic Fest (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. april 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  16. ^ «HUNDEN». Tromsø International Film Festival. Arkivert fra originalen Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 26. april 2017.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2017. Besøkt 26. april 2017. 

Eksterne lenker


Gry Moursund

Gry Moursund (født 1969) er en norsk illustratør og barnebokforfatter. Hun har særlig illustrert bildebøker.

Gry Moursund har utdannelse fra Kunstskolen i Kabelvåg (1989–1990), Wiiks Folkhögskola i Uppsala (1990–1991), Statens Håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1991–1995) og Royal College of Art i London (1995).

@media only screen and (min-width:840px){

«Moursunds illustrasjoner er mesterlige og gjennomtenkte, jeg får assosiasjoner til de tegningene man tegnet på barneskolen. De er innholdsrike, fargesterke og forteller sin egne historie som både forsterker og løper parallelt med teksten. Det er et veldig sterkt fellesskap i tekst og bilde gjennom humoren, det er omtrent som om denne fortellingen ikke kunne vært illustrert på en annen måte enn akkurat med disse bildene.»

Mari Nymoen Nilsen, VG, om Bukkene Bruse vender tilbake (2014)[3]

Moursund har en vilter og fargerik tegne- og malestil med morsomme figurer og trekk fra barnetegninger. Bildeboka Bukkene Bruse på badeland, med leken tekst av Bjørn F. Rørvik og naivistiske illustrasjoner av Moursund, er blitt en av Norges største bildeboksuksesser med et opplag på 130 000.[4] Oppfølgeren Bukkene Bruse vender tilbake ble trykt i 43.000 eksemplarer i løpet av utgivelsesåret 2014.[4]

Gry Moursund har fått flere priser for barnebokillustrasjonene sine. I 2011, 2012 og 2013 var hun nominert som norsk illustratør til den internasjonale Astrid Lindgren-prisen.

Moursund er gift med den svenske billedkunstneren Mattias Härenstam. Etter å ha bodd og arbeidet i Berlin i flere år, er hun nå bosatt i Oslo. Hun er storesøster av illustratøren Jill Moursund.

Illustrasjoner i barnebøker

Til egen tekst

  • 2008: Hipp hurra for selveste Susi – billedbok, Cappelen Damm
  • 2011: Bibbi og katten – billedbok, Cappelen Damm
  • 2016: Tre biler og en død katt – billedbok, Gyldendal forlag

Til andres tekst

  • 1998: Himmelkua – billedbok med tekst av Peter Svalheim
  • 2000: Arkimedes og brødskiva – billedbok med tekst av Hans Sande
  • 2002: En og en sammen – billedbok med tekst av Jon Ewo
  • 2002: Tre høns på plenen og fire egg – billedbok med tekst av Eva Jensen
  • 2002: Arkimedes og rulletrappa – billedbok med tekst av Hans Sande
  • 2002: Min reise til Spania – reisebok, sammen med Kari Gjæver Pedersen
  • 2003: Bølla Britt og lille meg – barnebok, sammen med Marianne Viermyr
  • 2003: Min reise til Danmark – reisebok, sammen med Kari Gjæver Pedersen
  • 2003: Frosken – billedbok med tekst av Hans Sande
  • 2003: Flugepapir – billedbok med tekst av Helga Gunerius Eriksen
  • 2004: Min reise til Hellas – reisebok, sammen med Kari Gjæver Pedersen
  • 2004: Alt kan begynne med hvitt. Ei bok om farger og former – billedbok med tekst av Eva Jensen
  • 2006: Pinnsvinmamma – billedbok med tekst av Kari Saanum
  • 2006: Arkimedes i Prompeland – billedbok med tekst av Hans Sande
  • 2007: Slangen i graset – billedbok med tekst av Hans Sande
  • 2008: Gabba Gabba Hey – billedbok med tekst av Frode Grytten
  • 2009: Bukkene Bruse på badeland – billedbok med tekst av Bjørn F. Rørvik[5]
  • 2014: Bukkene Bruse vender tilbake – billedbok med tekst av Bjørn F. Rørvik[6]
  • 2017: Bukkene Bruse begynner på skolen – billedbok med tekst av Bjørn F. Rørvik
  • 2020: Bukkene Bruse drar til syden – billedbok med tekst av Bjørn F. Rørvik

Utmerkelser

  • 1999: Sølv i Årets vakreste bok 1999 for Himmelkua
  • 2000: Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris for Arkimedes og brødskiva, sammen med Hans Sande
  • 2001: Gull i Årets vakreste bok for Arkimedes og rulletrappa
  • 2002: Nominert til Brageprisen for Arkimedes og brødskiva
  • 2002: Nynorsk barnelitteraturpris for Arkimedes og rulletrappa, sammen med Hans Sande
  • 2003: Brageprisen for Flugepapir, sammen med Helga Gunerius Eriksen
  • 2003: Nominert til kritikerprisen for Flugepapir
  • 2007: Kulturdepartementets billedbokpris for Slangen i graset, sammen med Hans Sande
  • 2010: Kulturdepartementets billedbokpris for Bukkene Bruse på badeland, sammen med Bjørn F. Rørvik[7][8]
  • 2010: Sølv i kategorien «bildebøker» i Årets vakreste bøker 2010[9]
  • 2013: Vinner av Årets beste bildebok i Sverige 2012 for Bockarna Bruse på badhuset, kåret av Bokjuryn[10]
  • 2016: Kulturdepartementets pris for beste bildebok, Tre biler og en død katt

Referanser

  1. ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1025841719, Wikidata Q36578, https://gnd.network/ 
  2. ^ www.tegnerforbundet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Sitater fra anmeldelser av Bukkene Bruse vender tilbake». Arkivert fra originalen 19. desember 2014. Besøkt 5. desember 2014. 
  4. ^ a b Intervju om Bukkene Bruse på badeland i Dagens Næringsliv 4.12.2014
  5. ^ «CappelenDamms presentasjon av Bukkene Bruse på badeland». Arkivert fra originalen 19. desember 2014. Besøkt 5. desember 2014. 
  6. ^ «CappelenDamms presentasjon av Bukkene Bruse vender tilbake (2014)». Arkivert fra originalen 19. desember 2014. Besøkt 5. desember 2014. 
  7. ^ nrk.no 12. 3. 2010: Pris for bukker på Badeland
  8. ^ Statsråd Huitfeldt delte ut Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomsbøker 2009
  9. ^ Årets vakreste bøker: vinnere 2010
  10. ^ «Oversikt over kåringene til den svenske Bokjuryn». Arkivert fra originalen 2. desember 2014. Besøkt 5. desember 2014. 

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}