Arkiv for Forfattere - Side 124 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Ellen Anne Sara Gaup

Ellen Anne Mikkelsdatter Sara Gaup (født 29. februar 1964) er en samisk barnebokforfatter fra Masi, Kautokeino. Hun skriver på nordsamisk. Hun er utdannet barnehagelærer og arbeider både i barnehage og i reindrifta.[1][2] I 2020 tok hun master i samisk grunnskolelærerutdanning trinn 1–7 ved Samisk høgskole.[3]

Hun har gitt ut to barnebøker på det samiske forlaget Davvi girji. Hennes første bok var billedboka Rágo ja skireáhkku (2007), som skildrer vennskapet mellom kråkeungen Rago og skjærekona («skireáhkku»), med et budskap om at venner og hjelpsomhet er nødvendig for å klare seg[4]. Boka er illustrert av Ante-Ovlla Juuso. Billedboka Niillas ja Báktestálu noaidelávži (2012, «Niillas og Bergtrollets magiske reim») er illustrert av Malle Remmel og er utgitt i en trespråklig utgave: nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Historien handler om at Niillas må få hjelp av det store, farlige bergtrollet for å få reinsimla si frisk igjen.[5]

Bibliografi

  • Rágo ja skireáhkku – nordsamisk barnebok, Davvi girji 2007
  • Niillas ja Báktestálu noaidelávži : Nijlas ja Báktestálo noajddelábttje : Næjla jïh Baektiestaaloen nåejtielaemtjie – trespråklig barnebok, Davvi girji 2011
  • Miesážis rávis boazun : bohcco eallingeardi – nordsamisk sakprosabok for barn, Davvi girji 2021
    • Reinkalven som ble stor : ett år med reinen – utgave på bokmål, Davvi girji 2024
  • Gumpevielppis Vilge – nordsamisk sakprosabok for barn, Davvi girji 2023

Referanser

  1. ^ Ellen Anne Sara Gaup; davvi.no
  2. ^ litteraturnettnordnorge.no Arkivert 1. januar 2017 hos Wayback Machine.
  3. ^ Gaup, Ellen Anne Sara; Eira, Ragnhild Gaup (2020). «Mot láidestit mánáid sámi árbevieruide sámi mánáidgirjjálašvuođa bokte». 84. Besøkt 12. desember 2022. 
  4. ^ «samiskbibliotektjeneste.wordpress.com». Arkivert fra originalen 4. april 2016. Besøkt 14. januar 2013. 
  5. ^ samiskbibliotektjeneste.wordpress.com[død lenke]


Linda Lillevik

Linda Trast Lillevik (født 1964) er en samisk og norsk barnebokforfatter. Hun er utdannet bibliotekar, og har også jobbet som journalist. Nå er Lillevik forfatter på heltid. Lillevik har mange år bak seg som amatørskuespiller, og har vært tekstforfatter for flere revygrupper. [2]

Linda Trast Lilleviks barnebøker varierer i tema og uttrykk, fra dyreeventyr til sorgbeabeiding og fotodokumentar. De mest kjente er en serie på tre fotobilledbøker laget sammen med fotografen Kjell Ove Storvik, om Kristine, en jente med Downs syndrom: Klart jeg kan!, Klart vi tør! og Skoleklart.[3] Denne trilogien er oversatt av Setsu Inoue og utgitt i Japan i 2009. Boka Evas reise er en hyllest til Hurtigruten og dens betydning for kystnorge. Utgivelsen er på både norsk, engelsk og tysk i samme utgave. Hun har også skrevet en biografi for barn og unge om kunstneren Kaare Espolin Johnson (2007). Boka Skriv revytekster (2009), er en inspirasjonsbok, som gir et innblikk i skriveprosessen knyttet til et utvalg av hennes revytekster. Høsten 2021 lanserer Lillevik sin første samiske billedbok for barn, Nils på Njukčagáisá / Niillas Njukčagáissás. Den er basert på fortellinger fra skuespilleren Nils Utsi sin barndom. Boka er utgitt både på norsk og nordsamisk.

Linda Trast Lillevik er bosatt i Kabelvåg i Vågan i Nordland. Hun har fått Nordland fylkes forfatterstipend 2007 og stipend fra Norsk Revyforfatterfond 2009.

Bibliografi

  • Velklang og lystig leven : glimt fra en 100-årings historie – Musikkforeningen i Svolvær, 1994
  • Lofotjenta Julie – billedbok, Orkana 1995
  • Måsungen Åsmund på farefull ferd i Fiskekroken – billedbok, Eide 1998
  • Klart jeg kan! – billedbok, Eide 1998
  • Evas reise : Eva’s Voyage : Evas Reise – trespråklig billedbok, oversatt av Tim Challmann og Ulrich Linnemann, Orkana 1999
  • Klart vi tør! – billedbok, Eide 2000
  • Typisk pingvin! – faktabok for barn, Eide 2002
  • Skoleklart! – billedbok, Eide 2002
  • Kom farmor! – billedbok, illustrert av Dagfinn Bakke, Orkana 2005
  • Eventyrlige Espolin; glimt fra et kunstnerliv – fagbok for ungdom, Kolofon 2007
  • Skriv revytekster! – fagbok, illustrert av Dagfinn Bakke, Jacobsen forlag 2009
  • Fly med! : Skarvene fra Utrøst – billedbok med CD, illustrert av Dagfinn Bakke, musikk av Ola Bremnes, Vågan historielag 2014
  • Fommel & Fjas – billedbok, illustrert av Alexander Harr Lillevik, Lillevik formidling 2016
  • Nils på Njukčagáisá – billedbok basert på barndomsminner fortalt av Nils Reidar Utsi, illustrert av Sissel Horndal, ČálliidLágádus 2021
    • Niillas Njukčagáissás – nordsamisk utgave, oversatt av Britt Rajala, ČálliidLágádus 2021
  • Amina og Abel i dragekamp – fantasybok for barn, Utenfor Allfarvei forlag 2023
  • Sover du, Eanat? – billedbok, Iđut 2024
    • Oađát go, Eanat? – nordsamisk utgave, oversatt av Else Turi, Iđut 2024
  • I svev – noveller, Kolofon 2024

Priser

  • «Hederspris», Norsk Revyfaglig senter 2003[4]
  • Jack Berntsens kulturpris 2006
  • «Beste tekst», Revyfestivalen 2007[5]
  • Vågan kommunes kulturpris 2024 [6]

Referanser

  1. ^ NRK Sápmi, «Sápmelaš oaččui kulturbálkkášumi Lufuohtás», verkets språk nordsamisk, utgitt 23. desember 2024, besøkt 29. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Presentasjon av Linda Lillevik i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
  3. ^ Klart jeg kan!; Eide forlag
  4. ^ Lofotposten: Pris under revyfestivalen 2003
  5. ^ Lofotposten: Pris under revyfestivalen 2007
  6. ^ https://www.vaganavisa.no/nyheter/i/JbRQm4/linda-ble-hedret-med-kulturprisen


Eli Erichsen

Eli Havig Støre Erichsen (født Støre; 1894–1988) var en norsk barnebokforfatter, bosatt i Oslo.[2] Hun ble tildelt en kulturpris for sine to første barnebøker om den blinde piken Signe.[3]

Bakgrunn og oppvekst

Hennes foreldre var John Støre (f. 1858 i Skogn, død i 1928[4]) og Ragna Støre (f. I863 i Vefsn, død i 1947[4]). Ragna var datter av stortingsrepresentant, lagtingspresident og lensmann I Vefsn, Christian Møinichen Havig.[5]

Hennes far John Støre utvandret til USA som ung, og fikk seg arbeid som journalist. Etter hvert traff han Ragna Havig, som opprinnelig var fra Mosjøen.[6] Gjennom flere tiår var John Støre redaktør for den norske avisen Sioux City Tidende.[7] Eli bodde i USA til hun var syv år gammel; familien flyttet tilbake til Norge og Mosjøen rundt 1901.[3] John Støre startet Mosjøen Orkesterforening i 1901; sekstenåringen David Monrad Johansen var en av de lokale musikerne som var med fra starten.[6] Støre forsøkte også å starte et mannskor, men det initiativet vakte øyensynlig ikke tilstrekkelig oppslutning.[6]

Ekteskap

Hun giftet seg i 1914 med Einar Erichsen, som var yrkesmilitær.[8]

Forfatterskap

Eli Støre Erichsen debuterte i 1942 med Eventyr og historier for barn, og skrev i alt elleve bøker. De første bøkene hadde preg av folkelig fortellerkunst fra hjemtraktene, med sagn- og eventyrstruktur.[2] Trilogien om Signe (Signe 1965, Signes nye verden 1967, Signe og Signora 1970) er mer realistisk anlagt; her skildres ei jente fra Finnmarkskysten som mister synet, men ikke troen på livet.[2] Handlingen i trilogien er lagt til ca 1900. Det første bindet foregår i oppvekstmiljøet med kontrastering mellom rike og fattige, det andre på blindeskolen i Trondheim, og det tredje skildrer utviklingen av kjærlighetsforholdet til prestesønnen Jørgen.[2] Erichsen legger også stor vekt på å skildre natur og kultur i landsdelen.[2] Det er sannsynlig at Erichsen hentet noe av sin inspirasjon fra sin søster, Mildrid Støre. Hun ble blind som åtteåring og var den første blinde i Norge som tok embetseksamen i filologi.

Hun mottok Kulturdepartementets barnebokpris for Signe og Signora i 1970.

Bibliografi

  • 1942: Eventyr og historier for barn[9]
  • 1947: Istrollene[10]
  • 1947: Prinsessen som ville på ski
  • 1948: Ole-Jakobs tur til Finnmark[11]
  • 1950: Ole-Jakob oppdager Island[12]
  • 1957: Eventyret om Sildine[13]
  • 1965: Signe[14]
  • 1967: Signes nye verden[15]
  • 1969: Tim, Tom og Trine og de andre i Huset[3]
  • 1970: Signe og Signora[16]
  • 1976: Oldemors visebok

Referanser

  1. ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e Gudmund Hovdenak (1989). Nordnorsk barne- og ungdomslitteratur: frå Petter Dass til Arvid Hanssen. Tromsø: Tromsø lærerhøgskole. ISBN 8273890023. 
  3. ^ a b c Erichsen, Eli (1969). «(Omslagstekst)». Tine, Tom og Trine og de andre i Huset. Oslo: Lunde forlag. «Eli Erichsen er født i Mosjøen, og har tilbrakt de fleste av sine barne- og ungdomsår i Nord-Norge. Hun bodde dessuten 7 år i Amerika, hvor hennes far var redaktør av en norsk avis. [—] «Signe» og «Signes nye verden» fikk hun kulturpris for.» 
  4. ^ a b «Erichsen, Einar Trygve». Hvem er hvem?. Oslo: Kunnskapsforl. 1964. 
  5. ^ Folketelling 1865, Vefsn. Ragna Havig. 
  6. ^ a b c «Mosjøen Orkester 1901-20». Far etter fedrane : årbok for Vefsn, Grane og Hattfjelldal. 1999. [Mosjøen]. 1999. 
  7. ^ «En Nordmand hædret». Nordlands Folkeblad. Vefsn. 24. april 1896. s. 2. 
  8. ^ «Erichsen, Einar Trygve». Studentene fra 1905. Oslo: Grøndahl. 1930. 
  9. ^ Erichsen, Eli (1942). Eventyr og historier for barn. Oslo: Aschehoug. 
  10. ^ Erichsen, Eli (1947). Istrollene. Oslo: Cappelen. 
  11. ^ Erichsen, Eli (1948). Ole-Jakobs tur til Finnmark. Oslo: Gyldendal. 
  12. ^ Erichsen, Eli (1950). Ole-Jakob oppdager Island. Oslo: Gyldendal. 
  13. ^ Erichsen, Eli (1956). Eventyret om Sildine. Oslo: Damm. 
  14. ^ Erichsen, Eli (1965). Signe. Oslo: Aschehoug. 
  15. ^ Erichsen, Eli (1967). Signes nye verden. Oslo: Aschehoug. 
  16. ^ Erichsen, Eli (1970). Signe og Signora. Oslo: Aschehoug. 

Eksterne lenker


Ragnhild Knagenhjelm

Ragnhild Knagenhjelm (1916–1975) var en norsk barnebokforfatter, låtskriver, programskaper og programleder i NRK.

Som «Tante Ragnhild» var hun kjent leder av Barnetimen for de minste på 50-tallet. Hennes utgivelser derfra i 1956 ble av VG karakterisert som «Morsomt», men tegningene var groteske.[1] Tre år senere kom en serie rim fra samme radioprogram, som samme avis mente var en «opplagt julepresangsuksess».[2] Da NRK startet i 1960 ledet hun tidvis Kosekroken, som var det første ukentlig sendte program for barn. I 1961 forfattet hun pedagogiske tekster om trafikk-sikkerhet, utgitt av Landsrådet for Trygg Trafikk og finansiert av Storebrand, og i 1963 startet hun som programleder for radioprogrammet Trafikkhjørnet sammen med trafikksekretær Arne Foss. Året etter fikk hun lederansvaret for Fra 1 til 10 på topp sammen med Kjell Edlund. I 1969 var hun og Bjørn Egil Eide leder for radioprogrammet Spøkefuglen: Oss problembarn imellom, og i 1970 startet hun Som du vil, skjemtespalte for jenter og gutter som gikk til 1974.

Knagenhjelms tekster var på flere plateutgivelser. For Radioteatret skrev hun tekst til oppsetningene
«Professor Solemann og de tre magiske saftdråper» med Kurt Valner (1961), «En baker går om bord» med Edith Thronsen (1963), samt «Forelsket i Læreren» med Edith Thronsen (1964).

Knagenhjelm var datter av stadslege Arild Fearnley (1885–1918) og Ragnhild Sverdrup (1893–1980), som igjen var tremenning til Otto Sverdrup. Hun tok artium på latinlinjen ved Haagaas Artiumskursus i 1936.[3] Ragnhild giftet seg 1945 i Stockholm med departementsråd Kai Ludvig Jakob Knagenhjelm (1898–1987) fra Oslo.[4]

Se også

  • Fearnley (slekt)
  • Sverdrup

Utgivelser

  • Ragnhild Knagenhjelm (1956). Småtrall og småtroll. Dreyer.  [Samling viser fra Barnetimen for de minste. Musikk av Christian Hartmann og illustrasjoner ved Grethe Berger]
  • Ragnhild Knagenhjelm (1959). Fillefanten og andre filleting. Dreyer.  [Illustrasjoner ved Grethe Berger]
  • Ragnhild Knagenhjelm (1961). Den lille verden. Svein Borge.  [Tegninger ved Anna Tystad Aronsen]
  • Ragnhild Knagenhjelm (1961). For sikkerhets skyld, 13 små trafikk-viser. Trygg Trafikk.  [Tegninger av Roar Horgen][5]
  • Kirsten Langbo, Kjell Lund, Ingebrigt Davik og Alf Prøysen, Barnas Trafikkplate / Barnas plate nr.12 (Phillips, 1961). Fire av hennes tekster: «Trafikklys-vise», «Gå på venstre side», «Skiltevise» og «Lise trafikklærer-vise».
  • Rikka Deinboll, Lauritz Johnson, Ragnhild Knagenhjelm, Helge Sverre Nesheim og Amund Schrøder, red. (1962). Fortellinger og fabler. Aschehoug. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
  • Arne Bendiksen med Frank Cooks orkester, Lattertrollet / Så moro det er (Triola TN 446, EP 1966). Knagenhjelms to tekster.
  • Ragnhild Knagenhjelm (1966). Plukke, plukke barnevers. Dreyer.  [Illustrert av Grethe Berger som for dette arbeidet vant Illustrasjonsprisen 1966]
  • Ragnhild Knagenhjelm (1967). Sove, sove, snille barn. Dreyer.  [Godnattatekster, blant andre «Du kjære snille måne». Illustrert av Grethe Berger]
  • Ragnhild Knagenhjelm (1972). Barnas trafikkteater. Landsrådet for Trygg Trafikk. 
  • Ragnhild Knagenhjelm (1974). Nikotintrollet og andre viser og vers. Landsforeningen mot kreft og Brage-Fram livs- og pensjonsforsikring.  [Illustrert av Grethe Berger]
  • Plukke, plukke barnevers (LP, 1977). Med Finn Ludt.
  • Per Asplin, Hei alle barn, gøy med Per Asplin. To av hennes tekster: «Januarvise» og «Skolefri og hyttekos» med musikk av Bjarne Amdahl

Referanser

  1. ^ Aj.Wh. (14.12.1956). «Småtrall og småtroll». VG. 
  2. ^ E.A. (17.12.1959). «Julepresang-suksess». VG. 
  3. ^ Studentene fra 1936: biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25-års jubileet 1961, s. 629, Oslo, 1961
  4. ^ «Ragnhild Sverdrup Fearnley». Erik Berntsen (slektsdatabase). 
  5. ^ «For trygghet i trafikken». Dagbladet. 14.4.1961. 


Aleksander L. Nordaas

Aleksander Leines Nordaas (født i 1982) er en norsk filmskaper og barnebokforfatter. Som filmskaper har han primært befattet seg med kortfilm.

Han er medeier i produksjonsselskapet Yesbox Productions. Nordaas er også en publisert barnebokforfatter og fotograf/digital artist.

I 2024 utgav han fotoboken The huldra.[1]

Filmografi

  • 2005: Sirkel (langfilm) (manusforfatter, regissør, fotograf, klipper). Norges første nullbudsjetts-spillefilm. Vant publikumsprisen under Bergen internasjonale filmfestival i 2005.
  • 2007: Takk skal du ha (nettserie) (regissør, co-manusforfatter, fotograf, klipper)
  • 2008: Bak lukkede dører (kortfilm) (manusforfatter, regissør, klipper). Vant «Best Short Film» under WT Os internasjonale filmfestival 2008.[2] og Best Norwegian and Beste Nordic short film under Minimalen in 2009.[3]
  • 2012: Thale (langfilm) (manusforfatter, regissør, kamera, klipper, set-designer)[4][5]. Anmeldt av Empire som «Beautifully enigmatic and eerie»[6] og Ain’t It Cool News som «A truly unique and amazing film.»[7] Thale ble solgt til 50+ land og vist på en rekke festivaler, blant annet Toronto International Film Festival.[8] Thale vant Publikumsprisen under Fantasporto[9], Best Film under Méliès d’Argent / Espoo Ciné[10] og Best Screenplay ifab Award under International Film Awards Berlin.[11]
  • 2012: Mister Mjukis (animert kortfilm) (manusforfatter, regissør, klipper).[12][13] Solgt til og vist på NRK.
  • 2012: Kind of Fishy (Tørrfesk) (animert kortfilm) (konsept, regissør)[14] Tørrfesk vant FineArt’s pris for Beste Utstilling under Galleria Kunstfestival 2012.
  • 2013: Soppmonsteret (animert kortfilm) (manusforfatter, regissør, klipper). Solgt til og vist på NRK. Vist på en rekke barnefilmfestivaler, inkludert Cinekid og TIFF Kids. Internasjonal salgsagent er SND Films.
  • 2014: Rallskanken (animert kortfilm) (manusforfatter, regissør, klipper) Solgt til og vist på NRK. Avsluttende film under Julemorgen i 2016.
  • 2015: Made in Mosjøen (nettserie) (produsent, manusforfatter, regissør, klipper, lyddesigner, set-designer). Vunnet 8 priser. Nominert til The Webby Awards, The Streamy Awards og The Lovie Awards – i tillegg til 32 andre prisnominasjoner. Vist på 26 festivaler. Omtalt i blant annet Empire, ScreenDaily and Rue Morgue. Anmeldelser: Empire: «A bizarre, Lynchian webseries». Ain’t It Cool News: «Simply brilliant.». NRK P1: «Norway’s Twin Peaks». Dirge Magazine: «So unique and genuinely funny.»
  • 2016: Hunden (kortfilm) (co-manus, co-regi, klipper). Vist under Fantastic Fest,[15] TIFF,[16] Grimstad. (April 2017: Turnerer festivaler)
  • 2017: Bædi & Børdi (animert kortfilm) (manusforfatter, regissør, klipper). April 2017: Premierer under Verdens Beste i Tromø i juni.
  • 2018: Heim (kortfilm) (regi, manus, produsent)
  • 2022: Trygve tørrfesk (kortfilm) (regi, manus, produsent)

Bibliografi

  • Kadaver – roman, Licentia forlag, 2009
  • Mister Mjukis – barnebok og app, 1. opplag gitt ut på Front Forlag i 2013. 2. opplag gitt ut på eget forlag etter crowdfunding-kampanje, hvorpå boka ble valgt ut som Project We Love av Kickstarter. Boka er også gitt ut på engelsk; Mister Mushy.
  • Rallskanken – barnebok, 1. og 2. opplag utgitt på eget forlag etter crowdfunding-kampanje, hvorpå boka ble valgt ut som Project We Love og Project of the Day. Boka er også gitt ut på engelsk; The Stroll troll.

Referanser

  1. ^ «Norli Bokhandel». www.norli.no. Besøkt 14. november 2024. 
  2. ^ Bak lukkede dører: WT Os International Film Festival – Winners announced![død lenke]
  3. ^ Bak lukkede dører: Minimalen 2009 – Awards[død lenke]
  4. ^ Thale: Official site Arkivert 28. juni 2019 hos Wayback Machine.
  5. ^ Thale: Twitch Film – Article
  6. ^ «Review: Thale». Empire. Besøkt 4. november 2012. 
  7. ^ «Review: Thale». Ain’t It Cool News. Besøkt 26. oktober 2012. 
  8. ^ «Festival screening: Thale». Toronto International Film Festival. Arkivert fra originalen 9. januar 2013. Besøkt 12. september 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. januar 2013. Besøkt 8. februar 2013. 
  9. ^ Pris, Thale: «Fantasporto». www.fantasporto.com. Arkivert fra originalen 28. januar 2015. Besøkt 26. april 2017. 
  10. ^ Pris, Thale: Interactive, E-turundusagentuur ADM. «Feature Film Méliès d’Argent Winners | Méliès Competition | European Fantastic Film Festivals Federation». www.melies.org (på engelsk). Arkivert fra originalen Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 26. april 2017.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  11. ^ http://www.filmawardsberlin.de/2013.html
  12. ^ Mister Mjukis: NRK
  13. ^ Mister Mjukis: Twitch Film
  14. ^ Tørrfesk (Kind of Fishy)
  15. ^ «THE DOG | Fantastic Fest». Fantastic Fest (på engelsk). Arkivert fra originalen 27. april 2017. Besøkt 26. april 2017. 
  16. ^ «HUNDEN». Tromsø International Film Festival. Arkivert fra originalen Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 26. april 2017.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. april 2017. Besøkt 26. april 2017. 

Eksterne lenker


Gry Moursund

Gry Moursund (født 1969) er en norsk illustratør og barnebokforfatter. Hun har særlig illustrert bildebøker.

Gry Moursund har utdannelse fra Kunstskolen i Kabelvåg (1989–1990), Wiiks Folkhögskola i Uppsala (1990–1991), Statens Håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1991–1995) og Royal College of Art i London (1995).

@media only screen and (min-width:840px){

«Moursunds illustrasjoner er mesterlige og gjennomtenkte, jeg får assosiasjoner til de tegningene man tegnet på barneskolen. De er innholdsrike, fargesterke og forteller sin egne historie som både forsterker og løper parallelt med teksten. Det er et veldig sterkt fellesskap i tekst og bilde gjennom humoren, det er omtrent som om denne fortellingen ikke kunne vært illustrert på en annen måte enn akkurat med disse bildene.»

Mari Nymoen Nilsen, VG, om Bukkene Bruse vender tilbake (2014)[1]

Moursund har en vilter og fargerik tegne- og malestil med morsomme figurer og trekk fra barnetegninger. Bildeboka Bukkene Bruse på badeland, med leken tekst av Bjørn F. Rørvik og naivistiske illustrasjoner av Moursund, er blitt en av Norges største bildeboksuksesser med et opplag på 130 000.[2] Oppfølgeren Bukkene Bruse vender tilbake ble trykt i 43.000 eksemplarer i løpet av utgivelsesåret 2014.[2]

Gry Moursund har fått flere priser for barnebokillustrasjonene sine. I 2011, 2012 og 2013 var hun nominert som norsk illustratør til den internasjonale Astrid Lindgren-prisen.

Moursund er gift med den svenske billedkunstneren Mattias Härenstam. Etter å ha bodd og arbeidet i Berlin i flere år, er hun nå bosatt i Oslo. Hun er storesøster av illustratøren Jill Moursund.

Illustrasjoner i barnebøker

Til egen tekst

  • 2008: Hipp hurra for selveste Susi – billedbok, Cappelen Damm
  • 2011: Bibbi og katten – billedbok, Cappelen Damm
  • 2016: Tre biler og en død katt – billedbok, Gyldendal forlag

Til andres tekst

  • 1998: Himmelkua – billedbok med tekst av Peter Svalheim
  • 2000: Arkimedes og brødskiva – billedbok med tekst av Hans Sande
  • 2002: En og en sammen – billedbok med tekst av Jon Ewo
  • 2002: Tre høns på plenen og fire egg – billedbok med tekst av Eva Jensen
  • 2002: Arkimedes og rulletrappa – billedbok med tekst av Hans Sande
  • 2002: Min reise til Spania – reisebok, sammen med Kari Gjæver Pedersen
  • 2003: Bølla Britt og lille meg – barnebok, sammen med Marianne Viermyr
  • 2003: Min reise til Danmark – reisebok, sammen med Kari Gjæver Pedersen
  • 2003: Frosken – billedbok med tekst av Hans Sande
  • 2003: Flugepapir – billedbok med tekst av Helga Gunerius Eriksen
  • 2004: Min reise til Hellas – reisebok, sammen med Kari Gjæver Pedersen
  • 2004: Alt kan begynne med hvitt. Ei bok om farger og former – billedbok med tekst av Eva Jensen
  • 2006: Pinnsvinmamma – billedbok med tekst av Kari Saanum
  • 2006: Arkimedes i Prompeland – billedbok med tekst av Hans Sande
  • 2007: Slangen i graset – billedbok med tekst av Hans Sande
  • 2008: Gabba Gabba Hey – billedbok med tekst av Frode Grytten
  • 2009: Bukkene Bruse på badeland – billedbok med tekst av Bjørn F. Rørvik[3]
  • 2014: Bukkene Bruse vender tilbake – billedbok med tekst av Bjørn F. Rørvik[4]
  • 2017: Bukkene Bruse begynner på skolen – billedbok med tekst av Bjørn F. Rørvik
  • 2020: Bukkene Bruse drar til syden – billedbok med tekst av Bjørn F. Rørvik

Utmerkelser

  • 1999: Sølv i Årets vakreste bok 1999 for Himmelkua
  • 2000: Kultur- og kirkedepartementets billedbokpris for Arkimedes og brødskiva, sammen med Hans Sande
  • 2001: Gull i Årets vakreste bok for Arkimedes og rulletrappa
  • 2002: Nominert til Brageprisen for Arkimedes og brødskiva
  • 2002: Nynorsk barnelitteraturpris for Arkimedes og rulletrappa, sammen med Hans Sande
  • 2003: Brageprisen for Flugepapir, sammen med Helga Gunerius Eriksen
  • 2003: Nominert til kritikerprisen for Flugepapir
  • 2007: Kulturdepartementets billedbokpris for Slangen i graset, sammen med Hans Sande
  • 2010: Kulturdepartementets billedbokpris for Bukkene Bruse på badeland, sammen med Bjørn F. Rørvik[5][6]
  • 2010: Sølv i kategorien «bildebøker» i Årets vakreste bøker 2010[7]
  • 2013: Vinner av Årets beste bildebok i Sverige 2012 for Bockarna Bruse på badhuset, kåret av Bokjuryn[8]
  • 2016: Kulturdepartementets pris for beste bildebok, Tre biler og en død katt

Referanser

  1. ^ Sitater fra anmeldelser av Bukkene Bruse vender tilbake
  2. ^ a b Intervju om Bukkene Bruse på badeland i Dagens Næringsliv 4.12.2014
  3. ^ CappelenDamms presentasjon av Bukkene Bruse på badeland
  4. ^ CappelenDamms presentasjon av Bukkene Bruse vender tilbake (2014)
  5. ^ nrk.no 12. 3. 2010: Pris for bukker på Badeland
  6. ^ Statsråd Huitfeldt delte ut Kulturdepartementets priser for barne- og ungdomsbøker 2009
  7. ^ Årets vakreste bøker: vinnere 2010
  8. ^ «Oversikt over kåringene til den svenske Bokjuryn». Arkivert fra originalen 2. desember 2014. Besøkt 5. desember 2014. 

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Lars Jaastad

Lars Jaastad (5. mars 1871–8. juni 1926) var ein norsk forfattar, lærar og ordførar frå Ullensvang herad, busett i Leirfjord i Nordland.

Liv og virke

Lars Jaastad vaks opp på husmannsplassen Veneflot på Ytre Jåstad i Ullensvang i Hardanger. Mor hans,  Mari Oddmundsdotter, ætta frå Utne, og far hans, Birger Hauso, var frå Hauso. Då dei flytta til Veneflot tok Birger namnet Jaastad.

Lars Jaastad var einebarn. På skolen var han særs flink, og med økonomisk stønad frå bygdefolk og andre reiste han til Granvin der han gjekk på framhaldsskolen. Og i 1892 gjekk han på Ullensvang folkehøgskule på Lofthus. Mellom lærarane der var blant anna Andreas Austlid.

Så reiste han til Elverum og tok eksamen på lærarskolen der i 1895. På Elverum gjekk han saman med Sven Moren som fortel at «Vi las skjønnlitteratur meir enn faglitteratur», og «sume av oss fuska og dikta litt sjølve òg».

Etter lærarskolen var Jaastad lærar i Bjerkreim på Jæren eitt år, men han treivst ikkje der og for til Farsund. I 1898 fekk han lærarpost i Leirfjord og flytta dit. Her slo han seg ned og blei buande så lenge han levde.

Jaastad kom tidleg med i kommunalt arbeid i Leirfjord. I 1916 blei han vald til varaordførar.[1]  Frå 1920 til han døydde i 1926 var han ordførar i Leirfjord kommune.[2]

Lars Jaastad var gift med Emma Marie Valberg (fødd 4. februar 1878) frå Øver-Valberg i Leirfjord. Dei møttest første gongen i Bergen mens Emma gjekk på eit vevkurs der.

Lars og Emma hadde fire barn: Tora (1899-1954, blei lærar og organist i Hundtorp), Mary (f.1902, gift Myrberget, budde i Sandnessjøen), Birger (1904-1984, lærar og forfattar, Leirfjord), og Olaug (1916-1999, gift med Ole Lading, busett i Mosjøen).

Forfattarskap

Lars Jaastad debuterte alt i 1891 med Landsungdom, Ei forteljing som han gav ut på eige forlag på Voss.

«Men det varte tjue år til han stod fram som mogen kunstnar med Husmann og bonde, og no på Olaf Norlis forlag» (Bjarte Birkeland). I tillegg til Husmann og bonde (1911) er den viktigaste litterære innsatsen hans Linde og Røynsnes (1912), Dagleg braud (1915), Naalauga (1920) og Tre tun (1922). Dei skildrar livet i ein vestlandsfjord og brytingane mellom gammalt og nytt i bondesamfunnet.

Nordpå fann han emnet til forteljingane  Torvald Veidemann fraa Nordland (1913), Jakob Seisunde (1921), Utnesstova (1923) og Nedgangsskulen (1924).

I ein omtale i Syn og Segn i 1923 (side 474) skreiv Olav Midttun: «Lars Jaastad vinn etterkvart fram til eit godt rom i nynorsk dikting».[3] Og i 1924 skriv han dette i Syn og Segn (side 474): «Jaastad er ein bokmann som ikkje hev fenge det rom han fortener med bøkene sine.»[4]

Lars Jaastad skreiv også forteljingar i barne- og ungdomsblad, som Magne, Norsk Barneblad, Unglyden, For Bygd og By og Solvending (IOGTs julehefte). Og han skreiv også i lokalpressa, både Den 17de Mai, Gula Tidend og Bergens Tidende.

Lars Jaastad fekk eit lite forfattarstipend frå Stortinget, både i 1919[5] og 1923.[6]

Landsmål

Jaastad skreiv på landsmål. I ei 50-årshelsing i Helgelands Blad 10. mars 1921 skriv avisa: «Jaastad er en stø forteller og rammende i sine skildringer og han er en av de som best mestrer landsmaalet blant de nynorske forfattere.»[7]

Bjarte Birkeland skriv dette om språket til Jaastad: «Målet til Lars Jaastad kan falle litt vanskeleg for lesarar utan kjennskap til vestlandske målføre.  Men innanfor si ramme er han ein kresen stilkunstnar. Han har eit fast bygdemål å byggje på, og ein høgt oppdriven lokal forteljetradisjon.»[8]

Bibliografi

  • Landsungdom. Voss (1891)
  • Til fjells. Dikt. «Unge Skuds forlag». Voss (1897) [1]
  • Gyrid Vaag. Forteljing. Kosta av «Unglyden»s bokhandel. Voss. (1903) [2]
  • Langframande. Spelstykke for ungdomslag. Voss (1904)
  • Geitosten. Spelstykke. Voss (1910)
  • Husmann og bonde. Folkeliv i ein vestlandsfjord. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1911) [3]
  • Linde og Røynsnes. Forteljing fraa ein vestlandsfjord. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1912) [4]
  • Torvald Veidemann fraa Nordland. Fortalt aat born. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1913) [5]
  • Dagleg braud. Folkeliv i ein vestlandsfjord. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1915) [6]
  • Rike Ragna. Soga fraa det trettande hundradaare. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1917) [7] [9]
  • Naalauga. [Folkeliv i ein vestlandsfjord]. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1920) [8]
  • Jakob Seisunde. Hermt uppatt som Jakob fortalde aat gutane. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1921) [9]
  • Tre tun. Forteljing fraa ein vestlandsfjord. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1922) [10]
  • Utnesstova. Ei soga nordantil. Olaf Norlis forlag. Kristiania  (1923) [11]
  • Nedgangsskulen. Forteljing. Olaf Norlis forlag. Kristiania (1924) [12]
  • Husmann og bonde. Folkeliv i ein vestlandsfjord. 2. utgåva. Med etterord av Bjarte Birkeland. Fotografisk reproduksjon etter 1. utgåva 1911. Det Norske Samlaget. Oslo (1977) [13]

Småstykke i aviser og blad (lite utval)

  • «Svartekatten og graakjetta», Norsk Barneblad, nr 3, 1911 [14]
  • «Smaa eventyr», Norsk Barneblad, nr 20, 1917 [15]

Kjelder

  1. ↑ Helgelands Blad 1916.12.21. Sandnessjøen. 1916. 
  2. ↑ Den 17de mai 1926.06.09. Oslo. 1926. 
  3. ↑ Syn og segn. Oslo: Samlaget. 1923. 
  4. ↑ Syn og segn. Oslo: Samlaget. 1924. 
  5. ↑ Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1920. 
  6. ↑ Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1924. 
  7. ↑ Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1924. 
  8. ↑ Jaastad, Lars (1977). Husmann og bonde : folkeliv i ein vestlandsfjord. Oslo: Samlaget. 
  9. ↑ Meldt i Midnattsol nr 47, 13. desember 1917
  • M.M. [Mari Myrberget?]: «Heimstad-diktaren Lars Jåstad (1871-1926)». Årbok for Helgeland 1971-1972. Helgeland historielag. Side 14-17.[16]
  • Bjarte Birkeland: «Etterord» i Lars Jaastad: Husmann og bonde. Det Norske Samlaget (1977), side 115-120. [17]
  • Jon Grepstad: «Lars Jaastad» alkunne.no [18]
  • Randi Jaastad: «Bokmannen Lars Jaastad».  Hardanger 1973, side 342-353. Hardanger historielag. Øystese. [19]
  • Øyvind Jenssen: «Forfatteren, læreren og helgelendingen Birger Jåstad», Årbok for Helgeland 2005, side 139-149. Helgeland historielag, Mosjøen [20]

Bakgrunnsstoff


Hans-Arne Arntsen

Hans-Arne Arntsen, også kjent under artistnavnet Hans-Arne, (født 1974) er en norsk artist og forfatter fra Rødøya i Rødøy.[2] Arntsen ga ut de to historiske romanene Bønnhørt og Synden i henholdsvis 2012 og 2015, som omhandler livet i Rødøy på slutten av 1800-tallet. Han har i tillegg gitt ut to barnebøker om trollet «Humbla Gumbla».

Arntsen var aktiv scenemusiker fra åtteårsalderen, og ble senere leder for Radio Rødøy.[2][3] Som 20-åring ble han krovert i ett år i Rødøy.[4] I 1996 flyttet han til Moss, hvor han etablerte linjedansgruppen «Wild Horse linedancers», og i 2000 flyttet han til Jaren på Hadeland, hvor han ble småbruker og etter hvert Norges største produsent av vaktel.[2] I 2009 ga han ut sin første CD.

Musikk

  • Nord og ut 2009[5]
  • Kem e Han? 2010[6]
  • «Hjallis – kong glad» (CD-singel) 2010[2]
  • Kjærligheten og livet 2015
  • Adventsnatt (jule-CD) 2015

Bibliografi

  • Bønnhørt – roman, Kolofon forlag 2012[2]
  • Humbla Gumbla : mørket er ikke farlig – lydbok for barn, Kolofon forlag 2012[7]
  • Synden – roman, Kolofon forlag 2013[8]
  • Humbla Gumbla og brustyven – barnebok, Fabelartig AS 2015

Referanser

  1. ^ Nordlandsposten, side(r) 5, type referanse rubrikkannonse, utgitt 20. juli 1978, «Hans-Arne Arntsen fra Rødøy fylte 4 år 19. juli»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e «Helgelands Blad 16. mars 2012». Sandnessjøen. s. 37. 
  3. ^ «Nordlandsposten 21. april 1994». Bodø. s. 46. 
  4. ^ «Nordlandsposten 31. oktober 1994». Bodø. s. 8–9. 
  5. ^ «Rana Blad 18. mars 2009». Rana. s. 12. 
  6. ^ «Helgelands Blad 23. juli 2010». Sandnessjøen. s. 19. 
  7. ^ «Helgelands Blad 1. september 2012». Sandnessjøen. s. 10. 
  8. ^ «Helgelands Blad 25. mai 2013». Sandnessjøen. s. 15. 


Johan Arnt Strøm

Johan Arnt Strøm (1938–2023) var en norsk forfatter av barne- og ungdomsbøker. Han skrev K-serien, en spenningsserie for barn og ungdom i alderen 8-14 år.

I Bodø gikk han på folkehøyskole, for senere å gå videre til realskolen og handelsskole. Han arbeidet deretter i Saltens Dampskipsselskap som personalkonsulent til han gikk av med pensjon 62 år gammel.[trenger referanse]

I sin ungdom var han spesielt begeistret for serien om Hardy-guttene, og det var begeistringen for Hardy-guttene som fikk ham til å holde seg til de samme heltene i sin egen serie.[trenger referanse]

Forfatterskap

Handlingen i bøkene til Johan Arnt Strøm foregår i området rundt Bodø. Bøkene kjennetegnes med at de har en spennende, men enkel handling. De snille er alltid snille, og skurker er alltid skurker. Bøkene er skrevet med enkle setninger. Det er skrevet på et godt norsk språk med korte kapitler. Bøkene handler om vennene Knut, Per og Kristine som stadig blir dratt inn i nye spennende eventyr. Boken Gi deg ikke, Knut kom ut i 1981 og var den første av i alt 28 bøker. Sammen med sin tyske kone har han også skrevet tysk/norsk teknisk ordbok, og norsk/tysk teknisk ordbok, utgitt i 1979. Han har også skrevet to bøker om lokalbåter i Salten som tidligere har vært livsnerven for befolkningen langs kysten og på øyene. I alt har det blitt solgt om lag 100 000 eksemplarer av bøkene hans.[trenger referanse]

Priser

I 2002 fikk Johan Arnt Strøm kulturstipendet fra Bodø kommune[1]. Det er et stipend som Bodø kommune deler ut årlig for å stimulere kulturell aktivitet.

Bibliografi

  • Norsk/tysk teknisk ordbok (1979)
  • Tysk/norsk teknisk ordbok (1979)
  • Gamle Saltens-båter : 1868-1968 (2002)
  • Saltens-båter II (2004)

K-Serien

  • Gi deg ikke, Knut (1981)
  • Knut i Lofoten (1983)
  • Ubåtjakt (1985)
  • Sabotasje (1986)
  • Lastebilmysteriet (1987)
  • Kidnappet (1988)
  • Kunsttyveriet (1990)
  • Bilbanden (1992)
  • Smuglere (1993)
  • Falskmyntnerbanden (1994)
  • Ran (1995)
  • Farlig jakt (1996)
  • Våpensmugling (1997)
  • Høyt spill (1998)
  • Mystisk last (1999)
  • Klokketyvene (2000)
  • Transitthavn Bodø (2001)
  • Nære på … (2002)
  • Hard takling (2003
  • Kode NTC-mobil (2004)
  • Aksjonistene (2005)
  • Beviset (2006)
  • Sykkeltyvene (2007)
  • Uten spor (2008)
  • Skatten (2009)
  • Innbrudd (2010)
  • På kanten av stupet (2011)
  • Avlytting (2012)

Referanser

  1. ^ Oversikt over tidligere kulturstipend i Bodø kommune Arkivert 21. desember 2013 hos Wayback Machine.

Kilder


Kurt Tore Andersen

Kurt Tore Andersen (født 5. desember 1953,[1] død 16. april 2010) var en norsk lærer, forfatter, salmedikter og læstadianerpredikant fra Tysfjord i Nordland.

Andersen har skrevet en rekke lærebøker på lulesamisk og har oversatt fire salmer til samisk i salmeboken Salmer 1997. Han har også oversatt flere salmer til salmeboken Julevsáme Sálmmagirjje – Lulesamisk salmebok som kom ut i 2005. I Norsk salmebok 2013 har han med en egenskrevet tekst og 12 oversettelser. Han har i tillegg skrevet boken Den læstadianske vekkelsen i Tysfjord som kom ut i 2007. Boken kom på lulesamisk i 2010, under tittelen Læstadiánalasj gåhttsåm Divtasvuonan. Oversettelsen var gjort av Anders Kintel.

Andersen var med i komiteen for en nyoversettelse av Det nye testamente til lulesamisk.[2] Den lulesamiske utgaven kom i 2003 og ble gjennomført av[bør utdypes] samer fra Jokkmokk og fra Tysfjord. I tekstomfang utgjør det lulesamiske nye testamentet det største lulesamiske språkprosjektet som har vært realisert.

Bibliografi

Skjønnlitterære bøker

  • 2002 – Gå skirri sádá, fortellinger for barn[3]
  • 2005 – Sjokoláda ja næjtso, fortellinger for barn[4]

Faglitterære bøker

  • 1994 – Gålmmå giehto barggogirjje. Arbeidsbok[5]
  • 1999 – Iednegiella 5, lesestykker på lulesamisk oversatt fra norsk og andre samiske dialekter, grammatikk og varierte arbeidsoppgaver. Lærebok i samisk som førstespråk[6]
  • 1999 – Iednegiella 5 Åhpadiddjebagádus. Lærerveiledning[7]
  • 1998 – Iednegiella 6. Lærebok i samisk som førstespråk, lulesamisk dialekt
  • 2000 – Iednegiella 6 Åhpadiddjebagádus]. Lærerveiledning
  • 2001 – Iednegiella 7. Lærebok i samisk som førstespråk, lulesamisk dialekt
  • 2001 – Iednegiella 7 Åhpadiddjebagádus. Lærerveiledning
  • 2001 – Láttaga! – Moltebær!. Moltebærplukking som binæring blant samene i Tysfjord
  • 2001 – Moses – Jesus. Elevbok for 4 klasse
  • 2001 – Josef – Jesus. Elevbok for 3. klasse
  • 2002 – Iednegiella 8. Lærebok i samisk som førstespråk, lulesamisk dialekt
  • 2003 – Iednegiella 8 Åhpadiddjebagádus. Lærerveiledning
  • 2003 – Ådå Testamennta, sammen med Olavi Korhonen og Lester Wikström m.fl. Det nye testamente
  • 2004 – Iednegiella 9. Lærebok i samisk som førstespråk, lulesamisk dialekt
  • 2004 – Iednegiella 9 Åhpadiddjebagádus. Lærerveiledning
  • 2005 – Iednegiella 10. Lærebok i samisk som førstespråk, lulesamisk dialekt
  • 2006 – Iednegiella 10 Åhpadiddjebagádus. Lærerveiledning
  • 2007 – Den læstadianske vekkelsen i Tysfjord.
  • 2010 – Læstadiánalasj gåhttsåm Divtasvuonan. Oversatt av Anders Kintel
  • 2011 – Sjánnarlåhkåmgirjje. Sjangerlesebok for ungdomstrinnet

Oversatte bøker

  • 2005 – Skirttoájge. En fortelling om to gutter som finner på litt av hvert. Barnebok av Arvid Hanssen, oversatt til lulesamisk av Kurt Tore Andersen.[8]

Salmer

Julevsáme Sálmmagirjje – Lulesamisk salmebok
  • Tekst
    • 90 Gehtja Golgataj
    • 97 Maria, tjierrasis, gadnjalijs
    • 188 Jubmeláhttje
    • 198 Biejvve juo le gáhtum
  • Oversatt til lulesamisk (2–6, 8–51, 53–56, 58–74, 76–89, 91–95, 98–100, 102–125, 128–130, 132–142, 144–155, 157–159, 161–171, 173–180, 183–187, 189–197, 199–205, 207–216 og 218–222)

Referanser

  1. ^ Biblioteksentralen[død lenke]
  2. ^ «Kyrkomötet 2001 – KsSkr 2001:4». km.svenskakyrkan.se. 
  3. ^ «Gå skirri sádá | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020. 
  4. ^ «Sjokoláda ja næjtso | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020. 
  5. ^ «Gålmmå giehto barggogirjje | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020. 
  6. ^ «Iednegiella 5 | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020. 
  7. ^ «Iednegiella 5 Åhpadiddjebagádus | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020. 
  8. ^ «Skirttoájge | Ovttas/Aktan/Aktesne». ovttas.no. Besøkt 9. september 2020.