Sigurd Johannes Hammer Sivertsen (født 1. februar 1878 på Raftstranda i Raftsundet i Hadsel, død 10. mai 1951[1]) var en norsk forfatter. Han fikk utgitt til sammen seks romaner og to novellesamlinger.
Sivertsen tok lærereksamen ved Tromsø Seminarium i 1900. Han arbeidet som lærer i Hadsel, på Værøy og i Vågan, og bosatte seg i Digermulen i Austre Vågan. Han fikk publisert flere fortellinger, dikt og artikler i blader og aviser, men først da han var 41 år gammel, i 1919, fikk han utgitt si første bok. Debutboka het Strandbygg og Værbu, og var ei novellesamling, utgitt på forlaget Gyldendal i København.
Sigurd Sivertsen var en av de såkalte heimstaddikterne. Han beskrev lokale forhold, og brukte blant annet dialekt som virkemiddel. Blant ting han skildret i bøkene sine, var utviklingen i fiskeriene fra 1800- til 1900-tallet.
Bibliografi
- 1919: Strandbygg og Værbu (novellesamling)
- 1921: Ramsvaag (roman)
- 1923: Rømlingen Jens Wærner (roman)
- Romanserie om Rise-ætten:
- 1925: Kasper Rise og hans hus
- 1927: Mands færd
- 1928: Helmer Rise
- 1932: Landet vokser
- 1935: I grend og vær (novellesamling)
- 1979: Nordlandsfortellinger (noveller)
Referanser
Kilder
- Lofoten.com: Forfatter – Sigurd Sivertsen[død lenke] (artikkel av Tore Martin Nilssen, publisert i årboka Hofdasegl nr. 23, 1978, omskrevet og oversatt til bokmål av Jarle A. Samuelsen)
- Kristian A. Larssen: Langs Raftsundet – Heimstaddikter 120 år. Stokmarknes Aktietrykkeri 1998. (hefte, delvis basert på Tore Martin Nilssens artikkel i Hofdasegl)
|
