Arkiv for Forfattere - Side 123 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Jan Tore Noreng

Jan Tore Noreng (født 1968) er en norsk forfatter. Han er lærerutdannet og har i tillegg forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø bak seg. Han har undervist i kreativ skriving, blant annet på Skrive- og dramaleir for ungdom i Norge (2013–2015), og besøkt skoler over hele landet i regi av Den kulturelle skolesekken. Debuten var i 2011 med barneboken Dødens skole på Gyldendal Norsk Forlag.

Bibliografi

  • Dødens skole – barnebok, Gyldendal (2011)
  • Drømmejegeren – ungdomsroman, Gyldendal (2013)
  • Skyggefødt – ungdomsroman, Gyldendal (2014)
  • Sluket – barn og ungdom, femte utgivelse i Grusom-serien, Egmont Publishing (2014)
  • #alfahann – ungdomsroman, Gyldendal (2015)
  • Robofobia 1: Dødens skole – barnebok, Gyldendal (2011), nyutgivelse 2017
  • Robofobia 2: Ukjent fare – barnebok, Gyldendal (2017)
  • Robofobia 3: O.N.D. – barnebok, Gyldendal (2018)
  • Kunsten å tryne – ungdomsroman, Gyldendal (2020)
  • Gutta 1: Freaks – ungdomsroman, Gyldendal (2020)
  • Gutta 2: Høyt press – ungdomsroman, Gyldendal (2022)
  • Gutta 3: Gangster – ungdomsroman, Gyldendal (2023)
  • Gutta 4: Kill zone – ungdomsroman, Gyldendal (2024)
  • Det hvite rommet – ungdomsroman, Gyldendal (2025)

Priser

  • UPrisen 2016, for #alfahann
  • Havmannprisen 2025, for Det hvite rommet[3]

Referanser

  1. ^ Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, w2.brreg.no, besøkt 7. februar 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proff, «Jan Tore Noreng – 1 roller i norsk næringsliv», verkets språk norsk, besøkt 7. februar 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gøran O. Pedersen (20. april 2026). «Havmannprisen endte i år på Senja». Rana blad. Besøkt 20. april 2026. 

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Reidar Brodtkorb

Reidar Brodtkorb (1909–1981) var en norsk barnebokforfatter.

Han debuterte med Øya under brua (1949), og skrev i alt 19 barnebøker. Brodtkorbs forfatterskap faller i to deler:

  • aktuelle samtidsskildringer fra andre land, som for eksempel Haiene gikk opp med tidevannet (1969), hvor opprøret i en vestafrikansk stat fører en familie på flukt; og Flukten gjennom Finland (1957), hvor fire ulike ungdommer opplever krigens gru i 1944
  • naturmystikk og lek med eventyrfigurer, som for eksempel Rokkesteinen (1967), hvor et lite troll «adopteres» av en nåtidsfamilie; og Fuglen som fløy over land og hav (1971), hvor en grågås reiser langs Norge, med naturvern som tema

Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for Rokkesteinen (1967), og for ytterligere seks bøker til og med 1974.

Han var også keramiker.[3] Hans eiendom Stabbestad ved Kragerø var en særegen plass, hvor han holdt både ørner og ulver, og hadde en egen kirke på eiendommen [3].

Bibliografi (utvalg)

Referanser

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «minneside basert på bilder og gravminnedata for Reidar Brodtkorb», Slekt og Data grav ID abf0d47e-18e4-4995-8096-e17410e3d908[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Presentasjon, Telemarksportalen[død lenke]

Litteratur

  • Sonja Hagemann. Barnelitteratur i Norge 1914-1970. Aschehoug, 1978. ISBN 82-03-09458-9
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Alf Kvasbø

Alf Kvasbø (født 7. november 1928 i Vadsø, død 7. januar 2014) var en norsk lærer og barnebokforfatter, bosatt i Kongsvinger.

Han debuterte som så mange i tiden fra 1930-1970 i Magasinet for Alle; i 1962 kom han med sin første ungdomsbok Vi ror i natt. Etter voksenromanen Måsen (1963) kom han tilbake med ungdomsboka En flaske i snøen (1966), og har skrevet i alt 26 bøker. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for En flaske i snøen, som ble hans gjennombrudd. Fra og med denne mottok han prisen i alt sju ganger, for alle sine bøker mellom 1966 og 1975.

Karakteristisk for Kvasbøs bøker er fortettet psykologisk spenning, enten i den enkeltes identitetssøken eller i relasjoner, bygget inn i en ytre spenningshistorie. Flere av bøkene tematiserer også erfaringer fra krigstiden.

Kvasbø har også skrevet lettlest-bøker, og mottatt utmerkelsen Ordknappen for dét.

Litteratur

  • Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
  • Sonja Hagemann. Barnelitteratur i Norge 1914-1970. Aschehoug, 1978. ISBN 82-03-09458-9
  • Else Breen. Slik skrev de, verdier og virkelighet i barnebøker 1968-1990. Aschehoug, 1995. ISBN 82-03-17505-8
  • Gudmund Hovdenak. «Individ og samfunn. Ein komparativ studie i Alf Kvasbøs og Arvid Hanssens barne- og ungdomsbøker» I: Norsk Litterær Årbok, 1984

Eksterne lenker

Eksterne baser (Autoritetsdata)


Anka Borch

Anka Borch (født 14. januar 1899 i Tana, død 1971 i Oslo, egentlig navn Anna Colban Berg Borch) var en norsk barnebokforfatter, kjent både for pikebøker og småbarnsbøker.[2]

Hun vokste opp i Ørland, Sarpsborg og Aker som datter av sorenskriver Henrik Mathias Krogh Borch (1859–1930) og Sara Johanne, f. Hegge (1864–1954). Hun tok artium i 1918, tilbragte 1920- og 1930-årene som tuberkulosepasient og svekket av andre sykdommer. Hun tok NKNs Sosiale kurser i 1940.[3][4]

Hun debuterte med boken Hansine Hodeløs i 1942, og skrev i alt 33 bøker. Mest kjent er de fire barnebøkene i serien Sommer på setra (1942), To små fjøsnisser (1943), Trollet i Nåsåfjellet (1944) og Huldra i byen (1945); som er gjenutgitt i flere opplag,[5] sist i 1970. Ungpikebøkene omfatter blant annet Jomfru Birgit (1951) om Austråttborgens historie, Amor i beksøm (1956) og Torarin (1961) fra Munkholmens og Trondheims middelalderhistorie.[6] Borch skrev også bøker med dyr i hovedrollene. Flere av bøkene er oversatt til svensk, dansk, tysk og andre språk.

Hun mottok Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur i 1950 (for Voksen kar fem år ), i 1951 (for Jomfru Birgit) og i 1961 (for Torarin)[7]

Referanser

  1. ^ a b www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Morten Haugen. «Barnebokforfatteren Anka Borch» I: Årbok for Fosen, 1997
  3. ^ Studentene fra 1918. Bokkomitéen. 1950. s. 52. 
  4. ^ Studentene fra 1918. 1968. s. 34. 
  5. ^ Solheim, John (1968). 125 år : de siste femogtyve år : N.W. Damm & søn a.s. Damm. s. 25. 
  6. ^ – En Liten provinsby helt oppe under Nordpolen næsten : diktertekster om 1000 år i Trondheim. Trondheim folkebibliotek. 1997. s. 8. ISBN 8291394032. 
  7. ^ Priser og premiering av norsk barne- og ungdomslitteratur. Norsk barnebokinstitutt. 1992. s. 22, 25. 


Aino Hivand

Aino Hivand (født 3. mai 1947 i Bugøyfjord i Sør-Varanger kommune) er samisk billedkunster og barnebokforfatter med en ekspresjonistisk og abstrakt stil.[1]

Aino Hivand gikk Husflid og estetiske fag, ved Dalane videregående skole i skoleåret 1986/87 og studerte ved Stavanger Kunstskole, Croquis/akt, våren 1986. Hivand er i dag bosatt i Samuelsberg i Kåfjord kommune i Troms.

Separatutstillinger

  • 1989 Galleri du Nord, Stavanger
  • 1991 Galleri Bryggerhuset, Egersund
  • 1996 SDG, Samisk Kunstsenter, Karasjok
  • 1999 Bugøyfjord Grendehus
  • 1999 Saviomuseet, Kirkenes
  • 2001 Kunstnerhuset, Gvarv
  • 2006 Galleri NK, Vardø
  • 2008 Finnmark fylkeskommunes gjesteatelier, Vadsø
  • 2010 Parkalompolo, Sverige
  • 2014 Várjjat Sámi Musea (Varanger Samiske Museum)
  • 2015 Samtidsmuseet for nordlige folk[2]

Offisielle konkurranser

  • 1989 Arctic Produkt – produktkonkurranse – vunnet 1. premie.
  • 1990 Prosjekt Neiden A/L – produktkonkurranse – vunnet 1. og 2. premie.
  • 1991 Sør-Varanger Sameforening – Logokonkurranse – 1. premie.
  • 1992 Sør-Varanger Kongegave 1992 – vunnet 3. premie.
  • 1996 Sálas – Logokonkurranse – 1. premie.

Stipender

  • 2000 John Savio stipend.
  • 2001 SKFV, Reisestipend.
  • 2004 Sámiraddi / Samerådets arbeidsstipend.
  • 2009 SKFV, Materialstipend.
  • 2012 SKFV, Materialstipend.

Priser

  • 2000 Jelovica-pris, fra Word festival art on paper, Sloveni.

Bibliografi

  • 1997 Sáhpán-Bánni báhtara – barnebok med tekst av Ragnhild Gaup Eira og illustrasjoner av Aino Hivand, Davvi Girji[3]
  • 2004 Čoarvevieksá Lieđđeriemut – barnebok på nordsamisk, illustrert, Gollegiella forlag
  • 2009 Muittátgo ; Husker du – billedordbok, nordsamisk og norsk. Parallellutgave på lule- og sørsamisk, Gollegiella forlag
  • 2014 Atrata – barnebok, nordsamisk og norsk, illustrert. Parallellutgaver på lule- og sørsamisk Davvi Girji[4]
  • 2016 Garjjáid gižžu ; Ravnenes kamp – barnebok, nordsamisk og norsk, illustrert, Gollegiella forlag
  • 2023 Njoammeleallin ; Hareliv – barnebok, nordsamisk og norsk, illustrert, Gollegiella forlag

Referanser

  1. ^ «Offisielt nettsted». 
  2. ^ Kunstutstilling Mátki-Reise, av Aino Hivand Arkivert 29. januar 2016 hos Wayback Machine.; senterfornordligefolk.no
  3. ^ Eira, Ragnhild Gaup; Hivand, Aino (1997). Sáhpán-Bánni báhtara. Karasjok: Davvi girji. ISBN 8273743837. 
  4. ^ Atrara Arkivert 14. februar 2016 hos Wayback Machine.; bloggen Samisk bibliotektjeneste

Eksterne lenker

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata


Turid Balke

Figurer fra «Balkeby». Skipet er 33 cm fra baug til hekk.

Foto: Kj. Lie

Turid Balke (1921–2000) var en norsk skuespiller, regissør, barnebokforfatter og scenograf.

Turid Balke filmdebuterte 1953 i den norske filmen Brudebuketten. Sist kjent som den plagsomme naboen fru Smith i TV2s Karl & Co.

Biografi

Teater

Turid Balke scenedebuterte i 1952 og har vært ansatt ved Trøndelag Teater, Folketeateret og Chat Noir. Hun har også hatt frilansoppdrag ved flere scener, blant andre Södra Teatern i Malmø i 1959. Blant hennes tidlige teaterroller kan en nevne Petrea i Det lykkelige valg, Hilde i Fruen fra havet og Kvitugla i Olav Duuns Medmenneske. Hun har utover sin skuespillerkarriere skrevet og iscenesatt en rekke stykker for barn, blant annet En modig mygg som hun blant annet satte opp på Nationaltheatret i 1972. Fra 1972 var hun sammen med Pernille Anker med på å starte opp barneteatervirksomheten ved Scene 7, og de to startet i 1975 frilansgruppen Filiokusteatret, der Balke var en drivende kraft frem til 1982.

Film og TV

Turid Balke har også gjort seg bemerket i flere barnefilmer, blant annet i Ivo Caprinos Ugler i mosen fra 1959 og de to Kamilla og tyven-filmene.

I 1963, 1964 og 1965 var hun programleder for noen av NRK TVs barneprogrammer i serien I kosekroken; der fremstod hun som «Trollmor» med forskjellige huslige sysler som å koke soppbrygg og stoppe sokkene til trollet «Storfot».[2][3][4][5]

Hun har utover det hatt biroller i en rekke norske filmkomedier slik som Lån meg din kone (1958), Sønner av Norge (1961), Alle tiders kupp (1964) og Noe helt annet (1985). Hun hadde også en liten birolle i den amerikanske action-eventyr-filmen Den 13. krigeren fra 1999.

Billedkunstner, forfatter og skaper av «Balkeby»

Turid Balke hadde også utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og både malte og laget fargerike treleker, som gnavbrikker og små hus og figurer i det hun kalte «Balkeby», inspirert av hennes barndoms Kirkenes.[6]

Hun fikk Kulturdepartementets illustrasjonspris for tegningene i Det begynte en fredag i Finvik.

Turid Balke var oldebarn av maleren Peder Balke.

Filmroller (utvalg)

  • 1953 – Brudebuketten
  • 1958 – Lån meg din kone
  • 1959 – Støv på hjernen
  • 1959 – Ugler i mosen
  • 1961 – Sønner av Norge
  • 1962 – Sønner av Norge kjøper bil
  • 1963 – Stompa Selvfølgelig
  • 1976 – Olsenbanden for full musikk
  • 1988 – Kamilla og tyven
  • 1989 – Kamilla og tyven II
  • 1989 – Tidlös kärlek
  • 1999 – Den 13. krigeren

TV-roller

  • 1975 – Benoni og Rosa (mini-serie)
  • 1982 – Brødrene Dal og spektralsteinene (TV-serie)
  • 1984 – Lykkeland (mini-serie)
  • 1989 – Marerittet (mini-serie)
  • 1994 – Bi- rolle som «damen i nr.14» i Mot i brøstet (TV-serie)
  • 1998-99 – Karl & Co (TV-serie)

Barnebøker

  • 1974: Det begynte en fredag i Finvik
  • 1980: En modig mygg: et myggestikkstykke – oppført på Nationaltheatrets amfiscene 1971
  • 1997: Hilsen fra Dirut

Referanser

  1. ^ a b The Internet Movie Database, IMDb-ID nm0050308, besøkt 16. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «I kosekroken med Turid Balke». 2. august 1963. Besøkt 23. november 2020 – via nrk.no. 
  3. ^ «I kosekroken med Turid Balke». 28. februar 1964. Besøkt 23. november 2020 – via nrk.no. 
  4. ^ «I kosekroken med Turid Balke». 18. september 1964. Besøkt 23. november 2020 – via nrk.no. 
  5. ^ «I kosekroken med Turid Balke». 23. september 1965. Besøkt 23. november 2020 – via nrk.no. 
  6. ^ Enger, Ruth Krefting (1993) «Turid Balke med pågangsmot og humør: En tusenkunstner med egen Balkeby». Aftenposten Morgen, 28.05.1993, s. 38

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Ivar Thomassen

Ivar Thomassen (født 19. juli 1954 i Porsanger, død 28. november 2016) var en norsk musiker og låtskriver fra Russenes i Porsanger.[2]

Biografi

Fra 1989 til 1997 da han jobbet som distriktsmusiker i Vadsø, begynte Thomassen for alvor å komponere og framføre viser. Tema i disse visene har blant annet vært fylkets og regionens natur, kultur og historie. Sanger som «Imella multebær og mygg» og «Det artige landet» framføres hyppig av lokale kor og er godt kjent blant finnmarkinger.[3] Ivar Thomassen har også vært aktiv som pianist i storband og jazzensembler, og bidratt med egne komposisjoner i den sammenheng. Han har jobbet med skolekonserter, arrangering, komponering, korarbeid og pianoundervisning. Thomassen bodde i Alta og underviste på Alta videregående skole på linja for musikk, dans og drama. Han ga også ut ungdomsboka Operasjon kråkereir.[4]

Utgivelser

  • CD-en Attmed havet (2003) Nordisc
  • Noteheftet Attmed havet (2006) Trane forlag
  • Ungdomsroman Operasjon kråkereir (2007) Trane forlag
  • CD-en Særlig når timan e blå (2011) Reflect

Referanser

  1. ^ historygreatest.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Rolf Edmund Lund (30. november 2016). «– En av de store er gått bort». Altaposten. Arkivert fra originalen 1. desember 2016. Besøkt 1. desember 2016. 
  3. ^ Arild Sundt. «Ivar Thomassen: Særlig når timan e blå». Viser.no. 
  4. ^ «Operasjon kråkereir». bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata


Kari Vinje

Kari Vinje (født 1931) er en norsk forfatter.

Hun har skrevet barnebøker, gjerne med et kristent budskap.[3][4][5][6][7]
Hun er mest kjent for å ha skrevet om den vesle jenta (Kamilla) og den store tyven (Sebastian) som dannet utgangspunkt for filmene Kamilla og tyven (1988) og Kamilla og tyven II (1989).[8][9]

Bøker

  • Adrians hemmelighet og andre fortellinger (1966)
  • Den vesle jenta og den store tyven (1972)
  • Kamillas venn (1976)
  • Gud og jeg er venner (1979)
  • Ekornløven (1981)
  • Mannen med arret (1985)
  • Tyven og tyvebarnet (1991)
  • Den lille spionen (1992)
  • Den usynlige vennen (1994)
  • Pelle og de to hanskene: ei bok om døden (1999)
  • Skrapkaka det er meg: Selvbiografi (2011)

Referanser

  1. ^ www.birthday.se[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 111930952, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  3. ^ Audun Thorsen (1985). «Kari Vinje – et forfatterportrett». Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur. Oslo: Lunde. s. 176-225. ISBN 8252036864. 
  4. ^ Astri Ramsfjell (1985). «Andaktslitteratur; to forfattarprofilar: Mia Hallesby og Kari Vinje». Kristen tro i barnelitteraturen. Bergen: Universitetsforlaget. ISBN 8200073327. 
  5. ^ Toijer-Nilsson, Ying (1980). Tro og tvil i moderne barnelitteratur. Oslo: Gyldendal. s. 75 og 164f. ISBN 8205121354. 
  6. ^ Thorsen, Audun (1979). Den norske barnelitteraturs historie. Oslo: Lunde forlag. s. 198. ISBN 8252036422. 
  7. ^ Breen, Else (1988). Slik skrev de: verdi og virkelighet i barnebøker 1968-1983. Oslo: Aschehoug. s. 234f. ISBN 8203154042. 
  8. ^ Se profil på Internet Movie Database
  9. ^ Norske barnefilmer: 1950-1989. Oslo: Norsk barnefilmnemnd. 1989. s. 24. 

Eksterne lenker

  • (en) Kari Vinje på Internet Movie Database Rediger på Wikidata
  • (en) Kari Vinje hos The Movie Database Rediger på Wikidata

}


Signe Iversen

Signe Iversen (født 1956) er en samisk språkkonsulent og barnebokforfatter. Hennes første bok, Mánugánda ja Heike («Månegutten og Heike»), som kom ut i 2011, ble i 2013 nominert til den første Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris fra det samiske språkområdet.[1]

Signe Iversen er fra Reahpen/Reppen i Nesseby og arbeider som språkkonsulent ved det samiske språksenteret Isak Saba senteret.[2] Fortellingen Mánugánda ja Heike laget hun til sin datter Agnete Saba (den gang Agnete Johnsen) da datteren gikk i småskolen. Siden tok datteren fortellingen med på skolen og fortalte den i klassen. Læreren tok i etterkant kontakt med Signe Iversen og spurte om tillatelse til å sende fortellingen til et forlag, og etter hvert ble det bok av historien.[3] Boka er illustrert av Sissel Horndal.

Referanser

  1. ^ «norden.org». Arkivert fra originalen 4. november 2013. Besøkt 1. november 2013. 
  2. ^ «Isak Saba senteret : Váldosiidu». www.isaksaba.no. Besøkt 5. desember 2020. 
  3. ^ Storaunet, Anne (28. oktober 2013). «Kan få litteraturpris». NRK. Besøkt 5. desember 2020. 

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Egil Nic. Andersen

Egil Nicolai Andersen (1928–1989) var en norsk forlegger og skribent.

Andersen vokste opp i Kvalsund i Finnmark, og flyttet etter hvert til Sør-Norge.[3] I 1970-årene skrev han rekke noveller med bakgrunn i Kvalsund-Repparfjordområdet, og han utgav også senere flere tekster og bøker.[4]

Bibliografi

  • Sneen på Chinkkavarre, roman, Cammermeyers forlag, 1978
  • Goiterfolket ved Navgastajokka, billedbok, Cammermeyers forlag, 1979

Referanser

  1. ^ a b c Historisk befolkningsregister, oppført som Egil Nikolai Andersen, besøkt 30. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Finnmark Dagblad, urn.nb.no, type referanse dødsannonse, utgitt 15. juli 1989[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Samisk skolehistorie, Davvi Girji forlag
  4. ^ «60 år». Finnmark Dagblad, 13. mai 1988.