Arkiv for Forfattere - Side 123 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Kirsti Blom

Kirsti Blom (født 1. mai 1953) er en norsk forfatter, oppvokst i Hov i Søndre Land.

Hun debuterte 20 år gammel i 1973 med romanen Bilde av et menneske. Blom har siden skrevet flere romaner, dikt- og novellesamlinger samt en rekke barnebøker, deriblant faktabøker om dyr og natur i Polarserien.

I 2007 ble Kirsti Blom og Kit M. Kovacs nominert til Brageprisen for Isbjørnen i klassen Sakprosa for barn. I 2013 ble hun «langlistet» til P2-lytternes romanpris for Jeg så alt.[2]

Romanen Kitten fra 2003 er fortellingen om en ung nordmann som drar til Belgisk Kongo i år 1900, og gjennomgår en utvikling fra nokså uskyldig ungdom til undertrykker og overgriper.[3]

Flere av hennes romaner dreier seg om kunstneres forhold til seg selv og omverdenen. I 2013 utga hun en roman om den spanske maleren Francisco Goya,[4] og i 2017 kom romanen Av jord, som handler om maleren Jean og hans forsøk på å trekke seg fullstendig tilbake fra resten av verden for å kunne male sant.[5]

Blom bor og skriver periodevis i Andalucía. Både romanen Jeg så alt (2013) og diktsamlingen Den første vanlige dagen (2014) henter inspirasjon fra Andalucía og Spania.

Bøkene hennes er oversatt til engelsk, arabisk, serbisk, makedonsk og spansk.[6]

Kirsti Blom ledet utenlandsarbeidet i Den norske forfatterforening da hun var styremedlem der fra 1990 til 1996. Hun har også vært styremedlem i Norsk P.E.N. fra 1994 til 2003, der hun siste år var nestleder. Hun har siden vært engasjert i blant annet Nordnorsk forfatterlag.

Kirsti Blom er i tillegg skribent med bidrag i aviser og tidsskrifter. Hun er også kunstfotograf og har illustrert flere av sine egne bøker.

Blom har bodd i Tromsø og er i dag bosatt i Oslo.

Bibliografi

  • 1972: Bilde av et menneske – roman
  • 1979: Det er bare kjærligheten som ikke sover : en roman om Randsfjordkonflikten – roman
  • 1984: Karameh – roman
  • 1992: Marianne på Galdhøpiggen – bildebok for barn med fotografier av Per Blom (utgitt på Tiden i samarbeid med Den norske turistforening)
  • 1994: Breen – roman
  • 1996: Delta – lyrikk, illustrert med egne fotografier
  • 2000: Flekker – roman (utgitt på serbisk 2001, 2004)
  • 2003: Kitten – roman
  • 2003: Fjellreven – sakprosa, faktabok for barn (utgitt på engelsk The Arctic Fox 2004)
  • 2005: Hvalrossen – sakprosa, faktabok for barn
  • 2006: Den som svarer – roman
  • 2007: Isbjørnen – sakprosa, faktabok for barn
  • 2008: Snø, is og klima – sakprosa, faktabok for barn, Cappelen Damm
  • 2009: Svalbardrypa – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2010: Dyr i Arktis – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2011: Sjøfuglene i Arktis – sakprosa, faktabok for barn, Cappelen Damm
  • 2013: Jeg så alt : en roman om Francisco Goya – roman, Oktober
  • 2014: Den første vanlige dagen – lyrikk, Oktober
  • 2015: Hvitkinngåsa – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2016: Søppelplasten i havet – Cappelen Damm
  • 2017: Av jord – roman, Oktober
  • 2017: Snøugla – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2018: Svalbardreinen – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2019: Søppelplasten i havet – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2019: Lemen – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2023: Noe foregår i sjelen for tiden – lyrikk, Oktober

Referanser

  1. ^ norla.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Blom, Kirsti / Norske / Forfattere / Hovedsiden – Forlaget Oktober». www.oktober.no. Besøkt 12. mars 2017. 
  3. ^ «Kitten / Romaner, noveller / Skjønnlitteratur / Bøker / Hovedsiden – Forlaget Oktober». www.oktober.no. Besøkt 12. mars 2017. 
  4. ^ «Jeg så alt / Romaner, noveller / Skjønnlitteratur / Bøker / Hovedsiden – Forlaget Oktober». www.oktober.no. Besøkt 12. mars 2017. 
  5. ^ «Tilbaketrekning | BOK365.no». BOK365.no. 11. mars 2017. Besøkt 12. mars 2017. 
  6. ^ Kirsti Blom – Oktober Forlag

Eksterne lenker

Digitale faksimileutgaver av Kirsti Bloms bøker i Nasjonalbiblioteket
Forfattersider


Sanne Mathiassen

Sanne Mathiassen (født 1983 på Finnsnes) er en norsk forfatter.

Mathiassen har hittil skrevet primært for ungdom. Hun har gått forfatterstudiet på Norsk barnebokinstitutt 2009-2011. Hun sitter som styreleder av Nordnorsk forfatterlag. (2020-2023) og nestleder i NBU. (2022-nå)

Hun er oppvokst i tidligere Lenvik kommune i midt-Troms, og har senere bodd i Oslo og i Lier kommune.[2]

I november 2021 vant Mathiassen Novellecuppen, under Ordkalotten – Tromsø Internasjonale Litteraturfestival. [3]

Bibliografi

  • 2012: Dagene før mai – ungdomsroman, Cappelen Damm
  • 2014: Bare en time til – ungdomsroman, Cappelen Damm
  • 2019: Ord som slutter på skap – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke
  • 2021: Øya synker sakte – dystopisk ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke
  • 2025: Mia har forlatt chatten – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke

Referanser

  1. ^ Forfatterkatalogen, besøkt 15. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «(+) Hun syr barneklær om dagen og skriver ungdomsromaner om natten»Betalt abonnement kreves. www.lierposten.no (på norsk). 13. oktober 2018. Besøkt 19. mai 2020. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. november 2021. Besøkt 22. november 2021. 

Eksterne lenker


Karl Erik Harr

Karl Erik Harr (født 1940) er en norsk maler, tegner, grafiker, illustratør og kunstskribent.

Harr vokste opp i Harstad. Han er utdannet ved Statens kunstakademi under Aage Storstein og Per Palle Storm fra 1962 til 1964. Han har illustrert flere bøker, blant annet av Knut Hamsun, Petter Dass og Erik Bye, men også bøker med egen tekst. Han har også utført flere dekorasjonsoppdrag. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967,[7] og har siden hatt en reke separat- og kollektivutstillinger. Han er også innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Harr drev en periode et et eget galleri i Harstad.

Helt siden 1960-tallet har Karl Erik Harr vært en av de fremste nyromantiske kunstnere i Norge. Han arbeider i en romantisk realisme med figurative, effektfulle bilder blant annet av nordnorsk natur og folkeliv.[8] Retningen oppstod i løpet av 1960-årene. Gjennom 1960-, -70- og -80-årene arrangerte Harr, sammen med blant andre Bjørn Fjell, Arne Paus og Odd Nerdrum, en serie utstillinger under tittelen «Romantikk og realisme».

Harr er bosatt i Oslo, men har fra 1978 også hatt tilhold på Kjerringøy ved Bodø hvor han i 2019 åpnet eget museum.[9]

Han er tildelt Petter Dass-medaljen (1985) og Nordprofil-prisen (2001). Han er også æresborger av Harstad by og æresmedlem av Hamsun-selskapet.[10]

I 2007 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[11]

Bøker med egen tekst og illustrasjoner (utvalg)

  • Og ytterst i verden – (1973)
  • Skarvene fra Ut-Røst – (1974)
  • Nord i fjæra – (1975)
  • Nattlys – (1978)
  • Morgen Nordpå – (1982)[12][13]
  • Porten ved havet – (1983)
  • Sirilund – (1986)
  • Guds Nordenvind – (1988)
  • Malerier fra nord – (1993)
  • Der trollbåra bryt – (1993), sammen med Ola Bremnes
  • Trollfjell her nord – (1995), sammen med Trygve Hoff
  • Den vakreste reisen – (1993)
  • Der skræg en fugl – (1994)
  • Malerier – (1995)
  • Fablenes farkost – (1997)
  • Draumkvædet – (1997)
  • Nordlandsbåten – (1999)
  • Dragsug – (2001)
  • Is og ild – (2008)
  • Vindkast – selvbiografi, Orkana 2020
  • Trompet i vinduskarmen : dikt og epistler, Karl Erik Harr 2020
  • Katta på Kjerringøy – eventyr for barn, Orkana 2021
  • Folk ved sjøen, Museet Kystens arv 2022
  • Havets demoner, Norsk maritimt museum 2023
  • Polarhav : 3 reiser mot nord, Karl Erik Harr-museet 2024

Diskografi

Album
  • Der trollbåra bryt (1993), med Ola Bremnes
  • Trollfjell her nord (1995), med Trygve Hoff
Singler
  • Draugen (1993), med Ola Bremnes

Deltar på

  • Birgitte Grimstad: Nordlysun – Birgitte Grimstad synger Geirr Tveitt (1972)
  • Erik Bye med Willy Andresen’s Orchestra: Blow, Silver Wind (1976)
  • Trygve Hoff: Rækved og lørveblues (1980)
  • Trygve Hoff: Lyset i mørketida (1985)
  • Kari Bremnes: Mitt ville hjerte (1987)
  • Trygve Hoff: Snart gryr en dag (1988)
  • Halvdan Sivertsen: Førr ei dame (1989)
  • Trygve Hoff: Lån mæ no’n tima (1993)
  • Ola Bremnes & Bodø Domkor: Vær hilset! (1995)
  • Edvard Ruud: Båra ho bryter så vide… Viser og stubbar frå Nordland og Troms (2008)
  • Trygve Hoff: De beste (2014)
  • Fotefar & Julie Alapnes: Flygande kråka får alltid nåkka (2017)

Offentlige utsmykningsoppdrag (utvalg)

  • Den Nationale Scene
  • Bergen rådhus
  • Lakselv kirke
  • Hurtigruteskipet Nordkapp (1996)
  • Petter Dass-kapellet på Træna (1997)
  • Fridtjof Nansen-klassen fregatter

Karl Erik Harr er en eldre bror til bildekunstnerne Jan og Eva Harr.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Karl_Erik_Harr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KulturNav, KulturNav-ID 93b9edf0-6e26-400a-a84f-da53230b5893, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Wikipedia:VRTS, Wikimedia VRTS-saksnummer 2016031910010721[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Karl_Erik_Harr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 21. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ««Livet er mellom himmel og hav» – Vårt Land». www.vl.no. Arkivert fra originalen 19. oktober 2016. Besøkt 17. oktober 2016. 
  8. ^ «Karl Erik Harr opplever publikumsrekord». Aftenposten. Besøkt 17. oktober 2016. 
  9. ^ 85 års omtale i Aftenposten 8. mai 2025
  10. ^ 80 års omtale i Aftenposten 8. mai 2020
  11. ^ NRK: St. Olav til Karl Erik Harr
  12. ^ https://ovaering.no/bilde/10634/morgen-nordpa-morning-north-1982?lang=en/
  13. ^ Nasjonalbiblioteket

Litteratur

  • Paul Grøtvedt (2000). Karl Erik Harr. Stenersens forl. ISBN 8272012820. 
  • Tommy Sørbø Karl Erik Harr : å fange en bølge Orfeus 2024 ISBN: 9788293959113

Eksterne lenker

}


Kine Hellebust

Kine Hellebust (fødd 15. desember 1954 i Harstad) er ein norsk skodespelar, songar og forfattar.

Karriere

Etter eksamen artium ved Harstad gymnas i 1974, gjekk ho dramalina ved Sund Folkehøgskole, og i 1976 vart ho immatrikulert ved Universitetet i Trømsø. Her tok ho òg forfattarstudiet i 2002/03.

Frå midten av 1970-talet har ho vore songar og skodespelar; først på Hålogaland teater, sidan i Tramteateret, hatt gjesteengasjement på ABC-teateret og Torshovteateret. Med Tramteateret vart ho kjend for fjernsynssjåarane i serien Serum-serum 1980, men fjensynsdebuten sin hadde ho sju år tidlegare, som vokalist i det første fjernsynsprogrammet NRK Troms sende frå Lyngskroa, Oteren (1972).

Saman med Tramteatret har ho medverka på 6 platealbum Back to the `80s (1980), Tramteatret (1981), Pelle Parafins bøljeband (1982), Dagbladets sommerkassett (1982), B-by livet går sin gang (1984), Randi og Ronnis restaurant (1986), og saman med Anders Rogg har ho gjeve ut to, Fra innsida (1984) og Mot yttersida (1987). Songen Det hainnle om å leve er den største suksessen hennar. Ho har òg gjeve ut ein CD med tekstar av Guttorm Lyshagen Kom rekk meg handa (1992), ein CD som markerte Hellebusts 25 års jubileum som artist Det hainnle om å leve – mellom anna (1993), og ein CD med eiga tonesetting til tekstar av salmediktaren Elias Blix (2001).

Kine Hellebust er styremedlem i Nynorsklaget, styreleiar i Nordnorsk forfatterlag og Kulturbingen. Ho har mottatt Leif Justers ærespris, Jens Book-Jenssens minnepris, Nordisk grafisk unions kulturpris, Gammleng-prisen i 1999 i klassen viser, og Blix-prisen same året.

Bibliografi:

Barnebøker

  • Ho Anne og den forsvunne nøkkelen (1998)
  • Ho Kirsti og eg (2005)

Dokumentarbøker

  • Tett på Troms (2006)
  • Vel blåst – Forsvarets musikkorps Nord-Noreg 100 år, ett av dem i bilder (2011)

Skodespel

  • Kjervikmordet (2003)
  • Hjørnestein og porcelæn (2004)
  • Kjære Bambino (2009) – saman med Mari Hagen

Fjernsynserie

  • Fia i Filmhuset (2001) – saman med Beate Hårstad Jensen

Bakgrunnsstoff


Jan Tore Noreng

Jan Tore Noreng (født 1968) er en norsk forfatter. Han er lærerutdannet og har i tillegg forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø bak seg. Han har undervist i kreativ skriving, blant annet på Skrive- og dramaleir for ungdom i Norge (2013–2015), og besøkt skoler over hele landet i regi av Den kulturelle skolesekken. Debuten var i 2011 med barneboken Dødens skole på Gyldendal Norsk Forlag.

Bibliografi

  • Dødens skole – barnebok, Gyldendal (2011)
  • Drømmejegeren – ungdomsroman, Gyldendal (2013)
  • Skyggefødt – ungdomsroman, Gyldendal (2014)
  • Sluket – barn og ungdom, femte utgivelse i Grusom-serien, Egmont Publishing (2014)
  • #alfahann – ungdomsroman, Gyldendal (2015)
  • Robofobia 1: Dødens skole – barnebok, Gyldendal (2011), nyutgivelse 2017
  • Robofobia 2: Ukjent fare – barnebok, Gyldendal (2017)
  • Robofobia 3: O.N.D. – barnebok, Gyldendal (2018)
  • Kunsten å tryne – ungdomsroman, Gyldendal (2020)
  • Gutta 1: Freaks – ungdomsroman, Gyldendal (2020)
  • Gutta 2: Høyt press – ungdomsroman, Gyldendal (2022)
  • Gutta 3: Gangster – ungdomsroman, Gyldendal (2023)
  • Gutta 4: Kill zone – ungdomsroman, Gyldendal (2024)
  • Det hvite rommet – ungdomsroman, Gyldendal (2025)

Priser

  • UPrisen 2016, for #alfahann
  • Havmannprisen 2025, for Det hvite rommet[3]

Referanser

  1. ^ Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, w2.brreg.no, besøkt 7. februar 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proff, «Jan Tore Noreng – 1 roller i norsk næringsliv», verkets språk norsk, besøkt 7. februar 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gøran O. Pedersen (20. april 2026). «Havmannprisen endte i år på Senja». Rana blad. Besøkt 20. april 2026. 

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Reidar Brodtkorb

Reidar Brodtkorb (1909–1981) var en norsk barnebokforfatter.

Han debuterte med Øya under brua (1949), og skrev i alt 19 barnebøker. Brodtkorbs forfatterskap faller i to deler:

  • aktuelle samtidsskildringer fra andre land, som for eksempel Haiene gikk opp med tidevannet (1969), hvor opprøret i en vestafrikansk stat fører en familie på flukt; og Flukten gjennom Finland (1957), hvor fire ulike ungdommer opplever krigens gru i 1944
  • naturmystikk og lek med eventyrfigurer, som for eksempel Rokkesteinen (1967), hvor et lite troll «adopteres» av en nåtidsfamilie; og Fuglen som fløy over land og hav (1971), hvor en grågås reiser langs Norge, med naturvern som tema

Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for Rokkesteinen (1967), og for ytterligere seks bøker til og med 1974.

Han var også keramiker.[4] Hans eiendom Stabbestad ved Kragerø var en særegen plass, hvor han holdt både ørner og ulver, og hadde en egen kirke på eiendommen [4].

Bibliografi (utvalg)

Referanser

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «minneside basert på bilder og gravminnedata for Reidar Brodtkorb», Slekt og Data grav ID abf0d47e-18e4-4995-8096-e17410e3d908[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1067529497, besøkt 23. februar 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b «Presentasjon, Telemarksportalen». Arkivert fra originalen 4. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 

Litteratur

  • Sonja Hagemann. Barnelitteratur i Norge 1914-1970. Aschehoug, 1978. ISBN 82-03-09458-9
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Alf Kvasbø

Alf Kvasbø (født 7. november 1928 i Vadsø, død 7. januar 2014) var en norsk lærer og barnebokforfatter, bosatt i Kongsvinger.

Han debuterte som så mange i tiden fra 1930-1970 i Magasinet for Alle; i 1962 kom han med sin første ungdomsbok Vi ror i natt. Etter voksenromanen Måsen (1963) kom han tilbake med ungdomsboka En flaske i snøen (1966), og har skrevet i alt 26 bøker. Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets pris for En flaske i snøen, som ble hans gjennombrudd. Fra og med denne mottok han prisen i alt sju ganger, for alle sine bøker mellom 1966 og 1975.

Karakteristisk for Kvasbøs bøker er fortettet psykologisk spenning, enten i den enkeltes identitetssøken eller i relasjoner, bygget inn i en ytre spenningshistorie. Flere av bøkene tematiserer også erfaringer fra krigstiden.

Kvasbø har også skrevet lettlest-bøker, og mottatt utmerkelsen Ordknappen for dét.

Litteratur

  • Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
  • Sonja Hagemann. Barnelitteratur i Norge 1914-1970. Aschehoug, 1978. ISBN 82-03-09458-9
  • Else Breen. Slik skrev de, verdier og virkelighet i barnebøker 1968-1990. Aschehoug, 1995. ISBN 82-03-17505-8
  • Gudmund Hovdenak. «Individ og samfunn. Ein komparativ studie i Alf Kvasbøs og Arvid Hanssens barne- og ungdomsbøker» I: Norsk Litterær Årbok, 1984

Eksterne lenker

Eksterne baser (Autoritetsdata)


Anka Borch

Anka Borch (født 14. januar 1899 i Tana, død 1971 i Oslo, egentlig navn Anna Colban Berg Borch) var en norsk barnebokforfatter, kjent både for pikebøker og småbarnsbøker.[2]

Hun vokste opp i Ørland, Sarpsborg og Aker som datter av sorenskriver Henrik Mathias Krogh Borch (1859–1930) og Sara Johanne, f. Hegge (1864–1954). Hun tok artium i 1918, tilbragte 1920- og 1930-årene som tuberkulosepasient og svekket av andre sykdommer. Hun tok NKNs Sosiale kurser i 1940.[3][4]

Hun debuterte med boken Hansine Hodeløs i 1942, og skrev i alt 33 bøker. Mest kjent er de fire barnebøkene i serien Sommer på setra (1942), To små fjøsnisser (1943), Trollet i Nåsåfjellet (1944) og Huldra i byen (1945); som er gjenutgitt i flere opplag,[5] sist i 1970. Ungpikebøkene omfatter blant annet Jomfru Birgit (1951) om Austråttborgens historie, Amor i beksøm (1956) og Torarin (1961) fra Munkholmens og Trondheims middelalderhistorie.[6] Borch skrev også bøker med dyr i hovedrollene. Flere av bøkene er oversatt til svensk, dansk, tysk og andre språk.

Hun mottok Kultur- og kirkedepartementets pris for barne- og ungdomslitteratur i 1950 (for Voksen kar fem år ), i 1951 (for Jomfru Birgit) og i 1961 (for Torarin)[7]

Referanser

  1. ^ a b www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Morten Haugen. «Barnebokforfatteren Anka Borch» I: Årbok for Fosen, 1997
  3. ^ Studentene fra 1918. Bokkomitéen. 1950. s. 52. 
  4. ^ Studentene fra 1918. 1968. s. 34. 
  5. ^ Solheim, John (1968). 125 år : de siste femogtyve år : N.W. Damm & søn a.s. Damm. s. 25. 
  6. ^ – En Liten provinsby helt oppe under Nordpolen næsten : diktertekster om 1000 år i Trondheim. Trondheim folkebibliotek. 1997. s. 8. ISBN 8291394032. 
  7. ^ Priser og premiering av norsk barne- og ungdomslitteratur. Norsk barnebokinstitutt. 1992. s. 22, 25. 


Aino Hivand

Aino Hivand (født 3. mai 1947 i Bugøyfjord i Sør-Varanger kommune) er samisk billedkunster og barnebokforfatter med en ekspresjonistisk og abstrakt stil.[1]

Aino Hivand gikk Husflid og estetiske fag, ved Dalane videregående skole i skoleåret 1986/87 og studerte ved Stavanger Kunstskole, Croquis/akt, våren 1986. Hivand er i dag bosatt i Samuelsberg i Kåfjord kommune i Troms.

Separatutstillinger

  • 1989 Galleri du Nord, Stavanger
  • 1991 Galleri Bryggerhuset, Egersund
  • 1996 SDG, Samisk Kunstsenter, Karasjok
  • 1999 Bugøyfjord Grendehus
  • 1999 Saviomuseet, Kirkenes
  • 2001 Kunstnerhuset, Gvarv
  • 2006 Galleri NK, Vardø
  • 2008 Finnmark fylkeskommunes gjesteatelier, Vadsø
  • 2010 Parkalompolo, Sverige
  • 2014 Várjjat Sámi Musea (Varanger Samiske Museum)
  • 2015 Samtidsmuseet for nordlige folk[2]

Offisielle konkurranser

  • 1989 Arctic Produkt – produktkonkurranse – vunnet 1. premie.
  • 1990 Prosjekt Neiden A/L – produktkonkurranse – vunnet 1. og 2. premie.
  • 1991 Sør-Varanger Sameforening – Logokonkurranse – 1. premie.
  • 1992 Sør-Varanger Kongegave 1992 – vunnet 3. premie.
  • 1996 Sálas – Logokonkurranse – 1. premie.

Stipender

  • 2000 John Savio stipend.
  • 2001 SKFV, Reisestipend.
  • 2004 Sámiraddi / Samerådets arbeidsstipend.
  • 2009 SKFV, Materialstipend.
  • 2012 SKFV, Materialstipend.

Priser

  • 2000 Jelovica-pris, fra Word festival art on paper, Sloveni.

Bibliografi

  • 1997 Sáhpán-Bánni báhtara – barnebok med tekst av Ragnhild Gaup Eira og illustrasjoner av Aino Hivand, Davvi Girji[3]
  • 2004 Čoarvevieksá Lieđđeriemut – barnebok på nordsamisk, illustrert, Gollegiella forlag
  • 2009 Muittátgo ; Husker du – billedordbok, nordsamisk og norsk. Parallellutgave på lule- og sørsamisk, Gollegiella forlag
  • 2014 Atrata – barnebok, nordsamisk og norsk, illustrert. Parallellutgaver på lule- og sørsamisk Davvi Girji[4]
  • 2016 Garjjáid gižžu ; Ravnenes kamp – barnebok, nordsamisk og norsk, illustrert, Gollegiella forlag
  • 2023 Njoammeleallin ; Hareliv – barnebok, nordsamisk og norsk, illustrert, Gollegiella forlag

Referanser

  1. ^ «Offisielt nettsted». 
  2. ^ Kunstutstilling Mátki-Reise, av Aino Hivand Arkivert 29. januar 2016 hos Wayback Machine.; senterfornordligefolk.no
  3. ^ Eira, Ragnhild Gaup; Hivand, Aino (1997). Sáhpán-Bánni báhtara. Karasjok: Davvi girji. ISBN 8273743837. 
  4. ^ Atrara Arkivert 14. februar 2016 hos Wayback Machine.; bloggen Samisk bibliotektjeneste

Eksterne lenker

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata


Turid Balke

Figurer fra «Balkeby». Skipet er 33 cm fra baug til hekk.

Foto: Kj. Lie

Turid Balke (1921–2000) var en norsk skuespiller, regissør, barnebokforfatter og scenograf.

Turid Balke filmdebuterte 1953 i den norske filmen Brudebuketten. Sist kjent som den plagsomme naboen fru Smith i TV2s Karl & Co.

Biografi

Teater

Turid Balke scenedebuterte i 1952 og har vært ansatt ved Trøndelag Teater, Folketeateret og Chat Noir. Hun har også hatt frilansoppdrag ved flere scener, blant andre Södra Teatern i Malmø i 1959. Blant hennes tidlige teaterroller kan en nevne Petrea i Det lykkelige valg, Hilde i Fruen fra havet og Kvitugla i Olav Duuns Medmenneske. Hun har utover sin skuespillerkarriere skrevet og iscenesatt en rekke stykker for barn, blant annet En modig mygg som hun blant annet satte opp på Nationaltheatret i 1972. Fra 1972 var hun sammen med Pernille Anker med på å starte opp barneteatervirksomheten ved Scene 7, og de to startet i 1975 frilansgruppen Filiokusteatret, der Balke var en drivende kraft frem til 1982.

Film og TV

Turid Balke har også gjort seg bemerket i flere barnefilmer, blant annet i Ivo Caprinos Ugler i mosen fra 1959 og de to Kamilla og tyven-filmene.

I 1963, 1964 og 1965 var hun programleder for noen av NRK TVs barneprogrammer i serien I kosekroken; der fremstod hun som «Trollmor» med forskjellige huslige sysler som å koke soppbrygg og stoppe sokkene til trollet «Storfot».[2][3][4][5]

Hun har utover det hatt biroller i en rekke norske filmkomedier slik som Lån meg din kone (1958), Sønner av Norge (1961), Alle tiders kupp (1964) og Noe helt annet (1985). Hun hadde også en liten birolle i den amerikanske action-eventyr-filmen Den 13. krigeren fra 1999.

Billedkunstner, forfatter og skaper av «Balkeby»

Turid Balke hadde også utdannelse fra Statens håndverks- og kunstindustriskole og både malte og laget fargerike treleker, som gnavbrikker og små hus og figurer i det hun kalte «Balkeby», inspirert av hennes barndoms Kirkenes.[6]

Hun fikk Kulturdepartementets illustrasjonspris for tegningene i Det begynte en fredag i Finvik.

Turid Balke var oldebarn av maleren Peder Balke.

Filmroller (utvalg)

  • 1953 – Brudebuketten
  • 1958 – Lån meg din kone
  • 1959 – Støv på hjernen
  • 1959 – Ugler i mosen
  • 1961 – Sønner av Norge
  • 1962 – Sønner av Norge kjøper bil
  • 1963 – Stompa Selvfølgelig
  • 1976 – Olsenbanden for full musikk
  • 1988 – Kamilla og tyven
  • 1989 – Kamilla og tyven II
  • 1989 – Tidlös kärlek
  • 1999 – Den 13. krigeren

TV-roller

  • 1975 – Benoni og Rosa (mini-serie)
  • 1982 – Brødrene Dal og spektralsteinene (TV-serie)
  • 1984 – Lykkeland (mini-serie)
  • 1989 – Marerittet (mini-serie)
  • 1994 – Bi- rolle som «damen i nr.14» i Mot i brøstet (TV-serie)
  • 1998-99 – Karl & Co (TV-serie)

Barnebøker

  • 1974: Det begynte en fredag i Finvik
  • 1980: En modig mygg: et myggestikkstykke – oppført på Nationaltheatrets amfiscene 1971
  • 1997: Hilsen fra Dirut

Referanser

  1. ^ a b The Internet Movie Database, IMDb-ID nm0050308, besøkt 16. juli 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «I kosekroken med Turid Balke». 2. august 1963. Besøkt 23. november 2020 – via nrk.no. 
  3. ^ «I kosekroken med Turid Balke». 28. februar 1964. Besøkt 23. november 2020 – via nrk.no. 
  4. ^ «I kosekroken med Turid Balke». 18. september 1964. Besøkt 23. november 2020 – via nrk.no. 
  5. ^ «I kosekroken med Turid Balke». 23. september 1965. Besøkt 23. november 2020 – via nrk.no. 
  6. ^ Enger, Ruth Krefting (1993) «Turid Balke med pågangsmot og humør: En tusenkunstner med egen Balkeby». Aftenposten Morgen, 28.05.1993, s. 38

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}