Arkiv for Forfattere - Side 117 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Idar Kristiansen

Idar Kristiansen (født 26. mai 1932 i Honningsvåg, død 10. januar 1985) var en norsk forfatter. Tidlig i barndommen flyttet familien til Kåfjord i Troms, der han bodde det meste av livet. Hans far var fra Kåfjord og moren fra Lyngen. Etter gymnaset utdannet han seg til lærer ved Tromsø lærerskole.

Forfatterdebuten kom med diktsamlingen Sanger fra en tundra i 1957. I 1970 kom Korstog mot Kautokeino, en dokumentarskildring av Kautokeino-opprøret på 1850-tallet. Hovedverket hans var serien Kornet og fiskene i fire bind om den finske innvandringen til Finnmark, Svanevinger i nord (1978), Den salte åkeren (1979), Stiene fører til havet (1980) og Guds nåde nordpå (1981). Han ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 1981 for serien. Romanserien ble filmatisert av Lasse Glomm, og fikk tittelen Havlandet. Filmen er basert på de to første bøkene i serien og hadde premiere i 1985. I 1983 kom kriminalromanen Regnskap i rødt ut. Den siste boken hans, Nådekvalpenes dal, kom ut posthumt i 1985. Boken var tenkt å være den første i et tre-bindsverk om evakueringen og brenningen av Finnmark under andre verdenskrig, men han fikk bare ferdig første bindet før han døde.

Film

Svanevinger i nord og Den salte åkeren var utgangspunktet for den norske filmen Havlandet fra 1985, regissert av Lasse Glomm.

Bøker

  • Sanger fra en tundra – dikt (1957)
  • Alt du trodde glemt – dikt (1961)
  • Korstog mot Kautokeino – dokumentarbok (1970)
  • Svanevinger i nord – roman (1978
  • Den salte åkeren – roman (1979)
  • Stiene fører til havet – roman (1980)
  • Guds nåde nordpå – roman (1981)
  • Brenninger forut – noveller og dikt (1982)
  • Regnskap i rødt – roman (1983)
  • Nådekvalpenes dal – fortellinger (1985)

Priser

  • Aschehougprisen 1980

Referanser

  1. ^ a b c Digitalarkivet, oppført som Idar Kolbj Kristiansen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Ernst Orvil og
Tor Åge Bringsværd 		Vinner av Aschehougprisen

(1980)
 Neste mottaker:
Jan Erik Vold


Hege Siri

Hege Siri (født 1. august 1973 i Stavanger)[1] er kunstfotograf og en samisk forfatter som i hovedsak skriver på norsk. Hun er sjøsame og oppvokst i Trondheim og i Nesseby/Unjárga i Finnmark.[1] Hun bor i Vinje kommune i Telemark hvor hun ved siden av sitt kunstneriske virke driver gården, Levad gard nordlandshest/lyngshest.

Siri er utdannet adjunkt med opprykk innen kunstfag og musikk ved HIT og har studert ved Skrivekunstakademiet i Hordaland og ved Norsk barnebokinstitutt, NBI, forfatter og dramatikk utdanning.

Siri har som kunstfotograf flere offentlige innkjøpte verk og har hatt flere fotoutstillinger.

Hun debuterte i 2009 med boka Et øyeblikk noen tusen år på Kolon Forlag. I 2013 debuterte hun som barnebokforfatter, boka kom ut på to originalspråk, norsk og nordsamisk, bildeboka Knust / Uhca Pi, illustrert av Calef Brown, på Magikon forlag. I 2015 kom hun ut med bildeboka Tunellen , illustrert av Mari Kanstad Johnsen, på Magikon forlag. Tunellen ble nominert av Norsk kulturdepartement til BILDEBOKPRISEN 2015. Rettigheter er solgt til Frankrike, Korea og Kina.

Lyrikk er oversatt og publisert i en rekke land.

Hun har mottatt stipender som forfatter, dramatiker og fotograf.

Referanser

  1. ^ a b Kolon forlag. Hege Siri. Besøkt 22. januar 2016.

Kilder

Eksterne lenker


Aagot Vinterbo-Hohr

Aagot Vinterbo-Hohr (født 2. desember 1936 i Måsøy[3]), er en norsk lege og forfatter. Hun debuterte i 1987 med boken Palimpsest, en samling lyriske tekster, som ble belønnet med Tarjei Vesaas’ debutantpris.[3]

Bibliografi

  • Palimpsest – lyriske tekster (1987)
  • Kjærlighetsfuge – dikt (1991)

Priser

  • Tarjei Vesaas’ debutantpris (1987)

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ LIBRIS, Libris-URI 97mpljvt27wq9b4, utgitt 25. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Aagot Vinterbo-Hohr». Store norske leksikon. Besøkt 23. oktober 2015. 


Olav Nordrå

Olav Nordrå (født 25. desember 1919 i Hammerfest, død 28. april 1994) var en norsk forfatter bosatt i Oslo.

Nordrå debuterte litterært med novellesamlingen Veien til Seida i 1951 og utga etter hvert verker innen flere sjangre. Han ble belønnet med Riksmålsprisen og Gyldendals legat.

Bibliografi

  • Veien til Seida – novellesamling (1951)
  • Til våren er det håp – hørespill (1952)
  • Og piken gikk på myke sko – roman (1953)
  • Herr Petters trompet – roman (1964)
  • Jeg hilser jorden – roman (1965)
  • Guds ulver – roman (1967)
  • Simla – roman (1969)
  • Rød høst – dokumentarroman (1970)
  • Ekko av en fløyte (1975)
  • Imla – roman (1976)
  • Beatrice og andre noveller – novellesamling (1978)
  • Fragment av et glemt døgn – roman (1984)
  • Raderinger – dikt (1986)
  • Tilflukten – roman (1987)

Priser og utmerkelser

  • Riksmålsprisen (1969)
  • Gyldendals legat (1978)

Referanser

  1. ^ sceneweb.no[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Ebba Haslund 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris

(1969)
 Neste mottaker:
Finn Carling
Forrige mottaker:
Jan Jakob Tønseth 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Arne Ruste

(1978)
 Neste mottaker:
Cecilie Løveid
og Wera Sæther


Birger Jåstad

Birger Jåstad (fødd 7. oktober 1904 i Leirfjord, død 1984) var ein norsk lyrikar, dramatikar og forfattar, son av forfattaren Lars Jaastad.

Jåstad arbeidde som lærar, han hadde utdanning frå treårig lærarskole og eitt år på lærarhøgskolen.

Jåstad hadde fleire tillitsverv. Han var ordførar i Leirfjord kommune 1958-59. Han var dirigent for blandakor på Senja, i Sørreisa og i Leirfjord. Han var formann i Leirfjord venstrelag, formann i Leirfjord overformyndari, formann i representantskapet i Stamnes sparebank og i Alstahaug sparebank. Jåstad var også formann Leirfjord lærarlag og formann i Leirfjord fiskeriforening.

Jåstad debuterte som forfattar med skodespelet Viking fredlaus i 1941. Han gav ut eit titals bøker og var òg representert i fleire antologiar. Jåstad skreiv på nynorsk. Jåstad var med i Nordnorsk Forfatterlag tidleg, og han var ein ofte brukt radiokåsør for NRK.

Utgjevingar

  • Viking fredlaus. Sogespel i 4 akter. Skodespel for ungdomslag, Fyrste premi i Noregs ungdomslags skodespeltevling 1940, skodespel, Noregs boklag, 1941
  • Åtte kveldar i laget, skodespel, sketsjar, Fonna forlag, 1947
  • Stabbursungane, barnebok, Noregs boklag, 1974
  • Guten med kråkene og endene, barnebok, teikningar av Aashild Havåg, Noregs boklag, 1975
  • Moselandet, barnebok, Noregs boklag, 1976
  • Rimfrostrit, dikt, Nordnorsk forfatterlag, 1976
  • No er det kveld, skodespel, Hålogaland ungdomslag, 1976
  • Per går Sjølvtrøddvegen, barnebok, Noregs boklag, 1977
  • Kongeørnungen, barnebok, Noregs boklag, 1978
  • Nordlyskatten, barnebok, ill. av Terje Jensås, Noregs boklag, 1979
  • Borna og dyra ved Reinkalvvatnet, barnebok, teikningar ved Bård E. Valberg, Norsk Barneblad, 1983
  • No er det kveld, skodespel, Bladet Midnattsol, 1983 (1.premie i Hålogaland ungdomslags tevling om beste amatørskodespel 1976)

Utmerkingar

  • Fyrste premi i Noregs ungdomslags skodespeltevling 1940
  • Blixprisen 1977
  • Kongens fortenstmedalje i sølv.

Bakgrunnsstoff


Torstein Finnbakk

Torstein Finnbakk (født 22. mai 1952) er en norsk forfatter og journalist, ofte publisert under signaturen ToFi. Bosatt i Brønnøysund.

På 1970-tallet fikk Finnbakk publisert dikt i Klassekampen, og debuterte i 1978 med diktsamlingen Når star kan jage måse –. Debuten forårsaket en større debatt i avisen, om diktsamlingen var for uferdig og dårlig til utgivelse. Poeten Helge Rykkja skrev senere en hovedoppgave om debatten; ToFi-debatten og norsk verslære.[2]

Bibliografi

  • Det e lys lenger fram!. Visebok. Nordnorsk Forfatterlag/ Nordnorsk Magasin (1976) ISBN 82-90-03048-7
  • Når star kan jage måse. Dikt. Oktober forlag. (1978) ISBN 82-7094-972-8
  • Fem stjerne blenk. Dikt. Tiden norsk forlag. (1982) ISBN 82-10-02320-9
  • Ei heil vøa. Nordnorsk samtidslitteratur i utvalg. Nordnorsk Magasin (1982) ISBN 82-90-35205-0
  • En håndfull fortellerkunst. Novelleantologi. Aschehoug. (1986)
  • 20 gjendiktninger etter Ivor Cutler. Gjendiktning. Albatross (1990)
  • Eventyr og Sagn fra Nordland (språklig bearbeiding av Nils Langlis manuskript fra 1924. Eventyr/Fabel. Nordlandsbiblioteket bind 1. Lofotboka forlag. (1993) ISBN 82-90412-97-2
  • Hemnes i krig (1940-45). Sakprosa. Hemnes kommune (1995) ISBN 82-993491-0-9
  • Nordnorsk temperament. Kagge Forlag (2001) ISBN 82-489-0168-8

Referanser

  1. ^ forfatterkatalogen.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Side 257, Hans Petter Sjøli: Mao, min Mao, Cappelen (2005) ISBN 82-02-23353-4

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Terje Stemland

Terje Stemland (født 8. november 1943 på Fauske) er en norsk lyriker og journalist, kanskje mest kjent som kulturjournalist for A-magasinet der han har vært tilsatt siden 1980, fra 1985 som redaksjonssekretær. I 1988 overtok han redaktøransvaret etter Per Egil Hegge.[1] Før det hadde han skrevet seks bøker og hatt varierte litterære ansvar. I 2003 ble han av Tore Rem kritisert for å ha vurdert Knut Hamsuns virke med et litteratursyn preget av geniestetikk og en ahistorisk tilnærming, etter at Stemland slaktet Ståle Dingstads bok Hamsuns strategier.[2]

Bibliografi

  • Terje Stemland (1970). Livssyn. Aschehoug.  [Diktsamling. 57 sider]
  • Knut Moe og Terje Stemland, red. (1973). Nord-Norge i lyrikk og prosa. Nordnorsk Forfatterlag.  [205 sider]
  • Terje Stemland (1975). Nå råtner høyet. Grøndahl.  [Diktsamling. 77 sider]
  • Terje Stemland (1976). Fete hunder, dikt og tekster om å leve og å dikte. Grøndahl.  [53 sider]
  • Terje Stemland og Roald Sørensen, red. (1976). 16-20, en bok skrevet av nordnorsk ungdom. Nordnorsk Forfatterlag.  [33 sider]
  • Terje Stemland (1977). Siste forestilling, dikt. Grøndahl.  [59 sider]
  • Terje Stemland (1978). Hvorfor lektor Alfsen sluttet å produsere stensiler. Grøndahl.  [128 sider]
  • Terje Stemland (1980). Regnpulvermakeren. Grøndahl.  [Dikt. 55 sider]
  • Per Egil Hegge og Terje Stemland (1987). Øst-Europa under Gorbatsjov. Aftenposten A-bok.  [79 sider]
  • Terje Stemland (1990). 9. april 1940. Aftenposten A-ekstra.  [63 sider]

Referanser

  1. ^ «Ny redaktør i Amagasinet». Aftenposten. 7.3.1988. 
  2. ^ «Hamsun-debatten: Lavmål, Stemland?». Aftenposten. 1.4.2003. 


Ola Abrahamsson

Ola Mathias Abrahamsson (født 30. juni 1883 i Stavanger, død 15. juli 1980 i Borre) var en norsk maler, grafiker, lyriker og forfatter, kjent som en av Lofotmalerne.

Mellom 1886-89 var han bosatt i Bodø, senere i Åsgårdstrand frem til 1973. Han var utdannet ved Den kongelige tegneskole (1909–1910) og Kunstakademiet (1911–13), der Christian Krohg var hans lærer og debuterte på Høstutstillingen med Gammel Stall (1912), samt Blomqvist Kunsthandels jubileumsutstilling (1914). Etter Paris-studier (fra 1919 til 1921) under André Lhote,Roger Bissiere og Moise Kisling drev han malerskole i Kristiania (1922–26).

I 1920-årene begynte han med tresnitt. I 1927 hadde han en utstilling i Oslo. Abrahamsson ga også ut romanen Julius den enfoldige (1946). Han er æresmedlem i Bodø Kunstforening (1946). Sommeren 1983 arrangerte Borre folkebibliotek en minneutstilling med 61 av Abrahamssons malerier i forbindelse med hundreårsdagen for hans fødsel.

Referanser

  1. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Ola_Abrahamsson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 18e4c161-1491-4671-bda8-6ed36b8b58f7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, RKD kunstner-ID 482309, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b rkd.nl, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker


Sissel Solbjørg Bjugn

Sissel Solbjørg Bjugn (fødd 28. oktober 1947 på Setermoen, død 14. juli 2011) var ein norsk forfattar. Ho debuterte i 1978 med diktsamlinga Den første avisa på Lofotveggen, som ho fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Bjugn gav ut fleire prisløna diktsamlinger og barnebøker, i tillegg til romanar. Gjennom heile forfattarskapen vart Bjugn rekna for å vere nyskapande og orginal med ein stil som grensar til absurdisme, òg når ho skriv for barn.

Om Sissel Solbjørg Bjugn

I 2018 gav Tor Eystein Øverås ut boka Skrive, teikne, røre og slåst der han teiknar eit portrett av Bjugn. Boka inneheld også dikt, tekstar og illustrasjonar som Bjugn hadde på trykk i aviser, tidsskrift og antologiar.

Verkliste

  • Den første avisa på Lofotveggen – dikt (1978)
  • Stille etter elleve i Bokheimen – barnebok (1979)
  • Sulis’ Bok – barnebok (1980)
  • Spenn beltet kring livet og hald lampa tend! Ei bok om gruva – roman (1981)
  • Elisa der og Beth her – barnebok (1983)
  • Handa i buret – barnebok (1984) (illustrert av Dag Fyri)
  • Den magre narsissisten – dikt (1984)
  • Bill og ei til – barnebok (1985)
  • Stakkars Ungarn – barnebok (1986)
  • Bye, bye – dikt (1989)
  • Ti bestemødrer og eitt barnebarn – barnebok (1990) (saman med Judith Allan)
  • Tornekysset – dikt (1992)
  • Jente i bitar – barnebok, (1992) (illustrert av Fam Ekman)
  • Sjonglering og bjugnlering : 1972-1993 – dikt i samling (1994)
  • Ola trudde først! – barnebok (1994) (illustrert av Alf-Kaare Berg)
  • Lus – barnebok (1996) (illustrert av Alf-Kaare Berg)
  • Under isen – roman (1997)
  • Depp – dikt (1999)
  • Brynhilds – barnebok (2002)
  • Foten veit – barnebok (2009), skriven under psvdonymet Marry, prinsesse av Europa[1]
  • Sjonglering og bjugnlering: Dikt og tekstar i samling 1972-1999 – lrikk, drama, essay (2018)

Prisar

  • Tarjei Vesaas’ debutantpris 1978, for Den første avisa på Lofotveggen
  • Nynorsk barnelitteraturpris 1985, for Handa i buret
  • Blix-prisen 1989
  • Brageprisen 1992, for Jente i bitar (saman med Fam Ekman)
  • Melsom-prisen 1993, for Tornekysset

Kjelder

Referansar

  1. ↑ Karin Beate Vold (30. september 2011). ««Ikkje berre svart, ikkje heilt kvitt» – Sissel Solbjørg Bjugn 1947 – 2011». nbuforfattere.no. Henta 27. februar 2012. 

Bakgrunnsstoff


Stig Riemmbe Gælok

.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-upper-roman+ol{list-style-type:upper-roman}

Stig Riemmbe Gælok (tidligere Stig-Gøran Urheim; født 7. juli 1961 på Narvik sykehus i Narvik, mens foreldrene bodde i Hellemobotn i Tysfjord. Gælok er en norsk lulesamisk forfatter og poet som har gitt ut til sammen 17 bøker på lulesamisk og norsk (2022).

Gælok er vokst opp i Kjøpsvik, Oppegård og Musken og har sin utdannelse fra Fredheim folkehøgskole, Hamarøy videregående skole og duodjelinja ved Samernas folkhögskola i Jokkmokk. Han er høgskolekandidat i journalistikk fra Norsk journalisthøgskole og har studert språk og litteratur ved universitetene i Tromsø, Oslo og København.

I 2000 mottok Gælok Samerådets litteraturpris for barneboka Biehtár ja Duommá jávren stulliba.[2]

I 1979 tok Gælok initiativ til et brev til Samisk utdanningsråd der han og 12 andre lulesamiske elever ba om at det ble igangsatt undervisning i lulesamisk ved Hamarøy videregående skole.[2] Han ble anmeldt til politiet for dokumentforfalskning og «raseregistrering», da noen av elevene, som hadde underskrevet brevet, etter press fra foreldrene, påsto at deres underskrifter var forfalsket, og fordi noen mente han hadde registrert samer ved skolen[2]. Saken pågikk frem til 1984 dels i konfliktrådet og anklagene mot Gælok ble erklært døde og maktesløse. Han fikk noe erstatning (5000 kroner) for tort og svie, som i sin helhet ble brukt til å betale for advokat.[2]
Høsten 1980 startet Hamarøy videregående skole for første gang opp med et undervisningstilbud i lulesamisk. 10 elever deltok i historiens første undervisningstilbud i lulesamisk på videregående skoles nivå i Norge.[2]
Det var første gang det ble undervist på lulesamisk på 75 år etter at det ble slutt i 1905.[2]

Bibliografi

Utgitt Tittel Type Språk Forlag
1983 O, Oarjjevuodna Dikt Lulesamisk Jår’galæd’dji AS[3]
1986 Vuonak = …Fra fjordene Poetisk beretning Lulesamisk/norsk Th. Blaasværs Forlag[3]
1988 Amuk = …Den fremmede Poetisk beretning Lulesamisk/norsk Th. Blaasværs Forlag[3]
1992 – Ale desti! = – Ikke mer! «Ármme»; klage- og sørgesang Lulesamisk/norsk Th. Blaasværs Forlag[4]
1992 Gihttse, gájttsa, båhttje Barnebok Lulesamisk Th. Blaasværs Forlag[3]
1993 Soaje = Venger Poetiske beretninger, s. m. Kari Waag Lulesamisk/nynorsk Th. Blaasværs Forlag[3]
1994 Tsåhke ja vájmmo Poetisk beretning Lulesamisk Bágo AS[3]
1994 Det dobbelte hjerte Poetisk beretning Norsk Bágo AS[3]
1994 Gålmåsuorak Dikt, s. m. Anita Synøve Nergård og Kåre Tjihkkom Lulesamisk Bágo AS[3]
1995 Gávtsát Poetisk beretning Lulesamisk Bágo AS[3][4]
1998 Bádur báhtar Poetisk beretning Lulesamisk Davvi Girji AS[3]
1999 Báhkoståhkusa Ordleker for barn Lulesamisk Davvi Girji AS[3]
2000 Biehtár ja Duommá jávren stulliba Barnebok Lulesamisk Davvi Girji AS[4]
2002 Biehtár ja Duommá háhkabivdon Barnebok Lulesamisk Davvi Girji AS[3]
2010 Gáhtto mij máhtij vájmojt suddadit =Gaahtoe mij meehti vaajmojde sjilkehtidh =Bussá mii máhtii váimmuid suddadit Barnebok Lule-, sør- og nordsamisk Baldusine NUF[3]
2011 Katten som kunne smelte hjerter Barnebok Norsk Baldusine NUF[5]
2021 Gasskarájen : poesija julevsámegiellaj Dikt Lulesamisk ABC-Company E-skuvla AS

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, oppført som Stig Riemmbe Gælok, Store norske leksikon-ID Stig_Riemmbe_Gælok[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Børge Strandskog (27. september 2012). «Trang fødsel for lulesamisk på videregående» (på norsk). Lokalavisa NordSalten. Arkivert fra originalen 21. august 2021. Besøkt 7. desember 2017. «’» 
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m Boksøk på ovtas aktan aktesne
  4. ^ a b c Boksøk på Bokelskere.no.
  5. ^ «Samisk bibliotektjeneste». Arkivert fra originalen 5. desember 2017. Besøkt 31. august 2013. 

Kilder

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}