Arthur Arntzen

Arthur Andreas Berg Arntzen (1937–2025) var en norsk komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, journalist og musiker.

Arthur Arntzen var kjent for revy- og TV-figuren «Oluf i Raillkattlia» gjennom 50 år. Han ble særlig kjent for å gjøre nordnorsk humor og dialekt landskjent gjennom sin populære bokserie om Oluf-karakteren og persongalleriet i Raillkattlia, samt humoropptredener i NRK.

Arntzen var bosatt i Tromsdalen i Tromsø.

Bakgrunn og oppvekst

Foreldrene Petter Berg Arntzen og Olga f. Moshaug kom fra Lavangen, men dro til Tromsø før fødselen. De livnærte seg av dagarbeid og vaskejobber og flyttet mye rundt Tromsøya. I selvbiografien Småkarer under frostmåne, som han skrev sammen med Arvid Hanssen, forteller Arntzen om en oppvekst i materiell fattigdom, men likevel preget av humor og varme som ga ham mange lyse minner.[5][6] I ungdomslaget Freidig i Tromsdalen, der familien da bodde, opptrådte han med innslag om figuren Oluf. Han hentet noe av inspirasjonen fra to sesonger som dreng på gården Bakkeringen i Balsfjord, og fra mange kvelder på Nattkafeen i Tromsø der han satt og lyttet til samtalene rundt seg.

Rollefiguren «Oluf»

I 1967 utga Arthur Arntzen den første boka med sin komiske skikkelse «Oluf Rallkattli» eller «Oluf i Raillkattlia», en frittalende småbruker fra Tromsdalen som kommenterer fenomener i samtida. Arntzen opptrådte siden selv i rollen som Oluf, karakteristisk iført «oluf-lue», svart loslue med øreklaffene ut, i revyer og en lang rekke innslag i NRKs radio- og fjernsynssendinger på 1970- og 80-tallet. Det ble også utgitt flere lyd- og videoinnspillinger med rollefiguren. Boksalget i serien om Oluf har kommet opp i over 600 000.[7]

I 1989 ble Oluf-bøkene omarbeidet til et skuespill for Hålogaland teater. Dette ble teaterets største suksessforestilling noensinne, og TV-versjonen ble også en tilsvarende suksess. Også Arntzens siste skuespill, Den fordømte nordlendingen, omhandlet nordnorsk humor.

Arntzens revyfigur Oluf ble fra 1981 spilt i tospann med skuespiller Asle Myrvoll (1942–2017) i rollen som den mindre begavede, voksne sønnen Lars. Håkon Karlsen (1922–2007) og Tore Skoglund (1947–2024) var også ofte med som Olufs samtalepartnere.

Karriere

  • 1960–1964: journalist i avisa Tromsø
  • 1964–1968: journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Lofotposten
  • 1968–1989: journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Dagbladet
  • 1989–: ansatt ved Universitetet i Tromsø

I 1994 utnevnte Ole Danbolt Mjøs, daværende rektor ved Universitetet i Tromsø, Arntzen til en honorær universitetsstilling for å jobbe med blant annet kultur og humor. Dette ble av noen spøkefullt omtalt som «flirologi» eller «artigamanuensis»

Arntzen skrev en rekke bøker, om blant annet nordnorsk fortellertradisjon, humor, kunst, lyrikk og fotball.

Heder, utmerkelser og priser

I 1997 ble en byste av Arntzen sammen med rollefiguren Oluf avduket utenfor Kulturhuset i Tromsø. Monumentet var utført av kunstneren Nils Aas og finansiert av Norprofil, en kulturforening for utflyttede nordlendinger.

I 2017 ble Elvestrandvegen i nærheten av Ishavskatedralen i Tromsdalen omdøpt til Arthur Arntzens veg. Et enstemming kommunestyre gikk inn for se bort fra praksisen med ikke å oppkalle gater etter personer som fremdeles var i live.[8]

Utmerkelser

  • Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2000)[9]
  • Petter Dass-medaljen for «saftig nordnorsk humor» (1992)
  • TUILs hederstegn for lang og tro tjeneste (1990)

Priser

  • 1966: TUILs statuett som årets beste spiller
  • 1968: TILs «Fair play»-pris
  • 1970: Æresruss i Tromsø
  • 1987: Troms fylkeskommunes kulturpris
  • 1989: Trivselsprisen fra Bladet Tromsø
  • 1989: «80-årenes nordlending» (kåret av Nordlys’ lesere)
  • 1989: «Årets tromsøværing» (kåret av Bladet Tromsøs lesere)
  • 1989: Nynorsk litteraturpris’ hederpris [10]
  • 1989: Tromsø kommunes kulturpris
  • 1990: Kulturpris fra Mackølets Venner for fremme av nordnorsk humor
  • 1990: «Årets Nordprofil» fra nordnorske lag i Oslo
  • 1990: Noregs Mållags hederspris for bruk av dialekt i skrift og tale
  • 1990: «Norges humørspreder nr. 1» (kåret av Allers’ lesere)
  • 1990: Stomperud-statuetten fra Norsk Ukeblad for å ha spredd glede
  • 1990: Nominert til Amandaprisen for TV-produksjonen Oluf
  • 1991: Æresmedlem i Lundeklubben
  • 1991: Spellemannprisen i klassen underholdning for albumet Latterkula
  • 1992: «Da Capo-heder» fra NRK for fremragende underholdning
  • 1992: «Solprisen» som landets fremste humørspreder fra Rjukan
  • 1992: «Sølvreinen» fra Tromsø kommune, for innsats for byen
  • 1992: «Gullnøkkel» fra Tromsø kulturhus – gratis adgang på livstid
  • 1994: Æresambassadør for Bodø
  • 1994: Utnevnt til «Æresfaun» av Festspillene i Nord-Norge
  • 1994: «Norges mest populære person» (kåret av MMI og Dagbladet)
  • 1996: Solidaritetsprisen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
  • 1996: Ærespris fra Norsk revyfestival
  • 1997: Folkehelseprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen
  • 1997: Draugen-prisen fra Lofoten, for fremme av nordnorsk kystkultur
  • 1997: «Dagbladgutten» for fremragende journalistikk fra Dagbladet
  • 1998: «Æresrallar» av malmbyen Narvik
  • 1999: «Århundredets humorist» (kåret av Nitimen)
  • 1999: Æresborger av Vågan kommune for arbeidet med statuen «Fiskerkona»
  • 1999: Leonardstatuetten
  • 1999: «Tromsø Kulturhus heder» for 40 år i kulturens tjeneste
  • 2001: «Tidenes type» for figuren Oluf under Komiprisen (kåret av NRK og VGs lesere)
  • 2002: Æresmedlem i Samlaget[9]
  • 2005: Alf Prøysens ærespris
  • 2012: «Årets tromsdaling»
  • 2005: Jack Berntsens kulturpris
  • 2015: Agenda Nord-Norges Ærespris[11]

I tillegg har han mottatt en rekke sølv/gull/diamant/platina-plater for salg av LP, kassett og CD.[12]

Bibliografi

Som forfatter

Bidrar på

Diskografi

  • 1970: Ja, du Oluf
  • 1973: Han Oluf – med Håkon Karlsen
  • 1973: Han Oluf i selskap med ho Emma, han Lars og Håkon Karlsen – utgitt på nytt i 1992
  • 1977: Erindringer 1 – utgitt på nytt i 1992
  • 1980: Han Oluf igjæn – utgitt på nytt i 1992
  • ca 1981: Oluf og 10 top-hits – reklamekassett for Vesta-Hygea
  • ca 1981: Oluf på ny
  • ca 1981: Olufs Dagbladkassett
  • ca 1981: Olufs sommerDagblad
  • 1981: Mølje og sodd
  • 1984: Oluf’s kattastrofe
  • 1988: Olufs jubileumsfarse
  • 1991: Latterkula
  • 1991: På kryss og tvers med Oluf og Lars
  • 1995: Livet med Oluf (samleplate)

Medvirker på

  • 1991: «No Må Du Skjærpe Dæ Gutt!» av Bjørn Jens
  • 2005: Latterboksen!, med Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund

Filmografi

  • 1990: Oluf, TV-spesial (NRK)
  • 1993: Oluf
  • 1997: Den fordømte nordlendingen, teaterstykke skrevet av Arntzen, med Arntzen, Kristian Figenschow, Finn-Arve Sørbøe og John Sigurd Kristensen – vist på NRK og utgitt på VHS og DVD
  • 1999: 40 år med Oluf, med Tore Skoglund m.fl.
  • 2006: Oluf i eget bokbad, bokbad med Tore Skoglund – DVD, hefte med tekstene Arntzen/Oluf leser og CD (lydbok) følger med
  • 2007: 50 år med Oluf, med Tore Skoglund m.fl. – DVD

Medvirker på

  • 1975: Tut og kjør – i rollen som Oluf
  • 1990: Kaffen er servert (NRK), medvirker i én episode
  • 1998: Først & sist (NRK), medvirker i én episode
  • 1998: Mekti va ordan… (NRK), dokumentarprogram om Arvid Hanssen
  • 2008: Ansikt til ansikt (NRK), medvirker i én episode

Referanser

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 123238934, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ VG, Catherine Gonsholt Ighanian, Preben Sørensen Olsen, Yngve Kvistad, Thomas Andreassen, Tore Ulabrand Johansen, «Arthur «Oluf» Arntzen er død», verkets språk norsk, utgitt 19. desember 2025, besøkt 20. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b VG, Eline Grønvoll, Svein Harald Lian, Hanne Kreutz-Hansen, «Arthur Arntzen bisettes: – Døde med et smil om munnen», verkets språk norsk, utgitt 7. januar 2026, besøkt 10. januar 2026, «… sovnet inn på Otium sykehjem, der han bodde de siste to årene.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Arthur_Arntzen[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Fjellheim, Skjalg (23. desember 2025). «Arthur Arntzen (1937–2025)». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 19. januar 2026. 
  6. ^ Kristoffersen, Ivan (20. desember 2025). «Arthur Arntzen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. januar 2026. 
  7. ^ Austigard, Edmund (11. januar 2026). «Nekrolog: Arthur Arntsen braut ned utbreidde fordommar mot nordnorsk». www.aftenposten.no. Besøkt 19. januar 2026. 
  8. ^ «Nå får Arthur Arntzen likevel en veg oppkalt etter seg». iTromsø. Tromsø. 28. januar 2016. s. 6. 
  9. ^ a b Kristoffersen, Ivan (28. september 2014). «Arthur Arntzen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 20. januar 2019. 
  10. ^ «Nynorsk litteraturpris – Noregs Mållag». www.nm.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 17. desember 2016. 
  11. ^ «Nordnorsk ærespris til Arthur Arntzen». NRK. Besøkt 6. november 2015. 
  12. ^ Hansen, Jonny (11. mai 2012). «For et humorliv!». Folkebladet. Besøkt 16. januar 2026. 

Litteratur

Bøker om Arntzen
  • 1990: Småkarer under frostmåne av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen, illustrasjoner av Dagfinn Bakke, Cappelen ISBN 8202129796
  • 1996: Den Fordømte nordlendingen : en historisk betraktning av Arthur Arntzen av Jens Harald Eilertsen (red.) – teaterprogram
  • 1997: Han Arthur av Ivan Kristoffersen, illustrasjoner av Kaare Espolin Johnson, Samlaget ISBN 8252149987
  • 2000: Småkarer under frostmåne av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen, illustrasjoner av Dagfinn Bakke, Cappelen ISBN 8202201284

Eksterne lenker


Ann Solveig Nystad

Ann Solveig Nystad (født 27. mai 1961) er en norsk salmedikter og politiker. Nystad har skrevet en salme i Salmer 1997 og Norsk salmebok 2013. I Stortingsvalget 2017 var hun Kristelig Folkepartis førstekandidat i Finnmark.[2]

Nystad var Kristelig Folkepartis førstekandidat til Sametingsvalget 2009[3], uten å bli valgt inn. Hun var samisk representant ved Kirkemøtet i 2008,[4] og satt i Nord-Hålogaland bispedømmeråd fra 2006 til 2010.

Hun var også redaktør for bladet Nuorttanaste fra 1992 til 2003.

I 2016 ga hun ut diktsamlingen Nugo beaivvit leat sammen med Astrid Johnskareng.

Referanser

  1. ^ Astrid Helander, «Almmuheaba oktasaš diktagirjji», publisert i Ávvir, utgitt 22. oktober 2006, besøkt 23. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ valg.no Valglister og kandidater 2017
  3. ^ Det trygge valg[død lenke]
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2010. Besøkt 4. september 2010.  Oversikt over representanter.


Malvin Skulbru

Malvin Skulbru (født 1942) er en norsk visesanger, forfatter og bildekunstner bosatt i Tromsø.[1][2][3][4]

Skulbru slo gjennom som visesanger i 1977, tidligere hadde han blant annet vært sjømann og dansebandmusiker.[5] I 1992 var han med å starte vise- og folkemusikkgruppa Boknakaran.[6][7] Som forfatter har han gitt ut to romaner og flere samlinger av dikt og sangtekster.[8] Han har satt melodi til dikt av Arvid Hanssen.[9][10] Han har også hatt flere utstillinger med bildekunst. NRK sendte i 1988 tv-programmet Sørgelige sanger og skrøpelige dikt basert på Skulbrus viser,[11] og i 1992 programmet Fri sikt.[12]

Bibliografi

  • Viser fra en utkant – 1978
  • Der kom ei vise rækandes – (viser og sanger) 1982
  • Grå tanker og grønne spirer – (dikt) 1984
  • På turné : viser og dikt – 1985
  • Knappespillet – (dikt og noveller) 1987
  • Fri sikt : en biografitti – (dikt) 1988
  • Første sesong – (roman) 1990[13]
  • Dele med deg – (viser og dikt) 1991
  • I kamelens øye – (dikt) 2000
  • Malvin si bok – 2002
  • Ene – (roman) 2008
  • Tristesse – (dikt) 2009
  • Snart er egget fullt, Kjærleik og djevelskap – (dikt) 2009
  • Glir forbi – (roman) 2017
  • Den stille danseren ved Muren – (poesiroman) 2018
  • «I møte med dagene som var» – (poetisk tekst) 2020
  • «Jennys hus» – (poetisk tekst) 2024

Priser og utmerkelser

  • Torsken kommunes kulturpris i 1983
  • Blixprisen i 2002, «for sin lange og viktige innsats for nordnorsk kulturliv»[14]

Referanser

  1. ^ (no) «Malvin Skulbru» i Store norske leksikon
  2. ^ Hjemmeside Arkivert 18. januar 2016 hos Wayback Machine.
  3. ^ Malvin Skulbru; Forfatterkatalogen fra Norsk Forfattersentrum
  4. ^ Sceneweb
  5. ^ «Troms Folkeblad 1982.09.11». 1982. s. 6-7. 
  6. ^ Viseforum; nr 2/1996. Oslo. 1996. s. 18-19. 
  7. ^ Det første Boknaboka. Stonglandseidet: Nordkalott-forlaget. 1994. ISBN 8273801721. 
  8. ^ Stenstad, Finn (1992). Fram fra de hundrede mile : nordnorsk litteratur fra 1945 til 1992. Oslo: Universitetsforlaget. s. 130. ISBN 8200410854. 
  9. ^ Hanssen, Arvid (2004). Arvid Hanssen. Tromsø: Troms fylkesbibliotek. 
  10. ^ Juvik, Lars Hansen (1983). Troilltampen. Stonglandseidet: Nordnorsk magasin. s. 33. ISBN 8290352085. 
  11. ^ Sørgelige sanger og skrøpelige dikt; NRK TV
  12. ^ Fri sikt, NRK TV
  13. ^ Tom R. Johansen (1. desember 1990). «Debutant Skulbru: – Sjømannslivet var tøft». Troms Folkeblad. s. 10. CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
  14. ^ «Nordlys 2002.11.27». 2002. s. 31. 
Forrige mottaker:
Inge Eberg Johansen
Vinner av Blixprisen

(2002)
Neste mottaker:
Tore Elias Hoel


Ola Bremnes

Ola Martin Bremnes (født 1955) er en norsk musiker, forfatter og visesanger, bosatt i Kabelvåg i Lofoten.[2][3]

Bremnes har arbeidet med Petter Dass’ diktning, blant annet i oppsetningen Vær hilset! (1995) som har vært fremført på en rekke festivaler. Dass-forestillinga Mit Reysetøy var bestillingsverk til Festspillene i Nord-Norge 2001.[4][5] Han skrev i 2023 sanger til friluftsteateret Den Siste Viking i Stadsbygd, etter Johan Bojers roman.

NRK sendte i 2014 portrettprogrammet En fyr fra Bremnes.[6] Hålogaland Teater satte i 2020 opp forestillinga Bare Bremnes med tekster av ham og søsknene.[7]

Han er bror av musikerne Kari Bremnes og Lars Bremnes og far til låtskriveren Inge Bremnes. Han er samboer med illustratøren Ida Larmo.

Plateutgivelser

  • Folk i husan, med Kari Bremnes, Arne Bendiksen Records, 1980; ny utgave 1993
  • Mit navn er Petter Dass som boer ved verdens ende, tekster av Petter Dass og musikk av Sigvald Tveit, med Kari Bremnes, LP, Pro Musica, 1984
  • Ord fra en fjord, med søskenene, Spinner Records, 1992
  • Der trollbåra bryt, sang av Ola Bremnes og nordnorske eventyr lest av Karl Erik Harr, Grappa 1993
  • Vær hilset!, sanger av Petter Dass med Bodø Domkor og komponist Bjørn Andor Drage. CD, Grappa 1995[8]
  • Så lenge scootern kan gå, barnesanger fra forestillingen med Rikskonsertene 1993, med bl.a. Jan Gunnar Hoff, Grappa, 1997
  • Vi som bygge skip, i anledning 100-årsjubileet til Kaarbø-verkstedet i Harstad. Arrangement ved Bjørn Andor Drage. Euridice, 1998
  • Soløye med søskenene , 2000
  • Mit Reysetøy : Livekonsert i Olavskirken på Avaldsnes 16.06.02. Ola Bremnes med Avaldsnes/Kopervik/Åkra kirkekor. Pavi, 2002
  • Livstegn, soloplate, Spinner Records, 2004. Melodien «Mi pia, din gutt» satte ny rekord på Norsktoppen med 95 uker på rad.[9]
  • Gudene vet, soloplate, 2006
  • Hav av tid, soloplate, 2010
  • I det blå, soloplate, 2013
  • Molo, soloplate, 2015
  • Petters Poetiske Pulver, sanger av Petter Dass, soloplate 2017
  • Fly Med, sanger fra sagnet om skarvene på Utrøst, tekster av Linda Lillevik, 2018
  • Julehjerte, singel, 2018
  • Trur på januar, soloplate, 2020
  • På Nord, soloplate, 2022
  • Stormtid, soloplate, 2022
  • Det som gjør at grønt e grønt, soloplate, 2024

Bokutgivelser

Priser og utmerkelser

  • Nominert til Spellemannprisen 1980 i klassen viser for Folk i husan (med Kari Bremnes)
  • Blixprisen 1994[11]
  • Nordland fylkes kulturpris 1997 (med Kari og Lars Bremnes)
  • Kvæfjord kommunes kulturpris 1999 (med Synnøve Olsen og Doris Markussen)
  • Spellemannprisen 2000 i klassen viser og viserock for Soløye (med Kari og Lars Bremnes)
  • Nordlysprisen 2004
  • Nominert til Spellemannprisen 2004 i klassen viser for Livstegn
  • Kardemommestipendiet 2006 (med Ulf Risnes)
  • Nominert til Spellemannprisen 2006 i klassen viser for Gudene vet
  • Prøysenprisene 2009 (med Lars Bremnes)
  • Gammleng-prisen i klassen viser 2016

Referanser

  1. ^ www.musik-sammler.de[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk pop & rockleksikon. Oslo: Vega. 2005. s. 78. ISBN 8292489096. 
  3. ^ Presentasjon av Ola Bremnes i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
  4. ^ «Helgelands Blad 2001.01.31». 2001. s. 11. 
  5. ^ «Helgeland Arbeiderblad 2001.06.13». 2001. s. 28–29. 
  6. ^ Folk: En fyr fra Bremnes; NRK TV. 38 minutter.
  7. ^ Bare Bremnes. Tromsø: Hålogaland Teater. 2020. 
  8. ^ a b Forfang, Sven Erik; Hansen, Ivar Roger (2000). Petter Dass : prest og dikter : dikterprest. Nesna: Høgskolen i Nesna. ISBN 8275690501. 
  9. ^ En fyr fra Bremnes; nrk.no, 18. des. 2014
  10. ^ Når du går; gyldendal.no
  11. ^ «Fremover 1994.11.28». 1994. s. 24. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Hans Sande
Vinner av Blixprisen

(1994)
Neste mottaker:
Eva Jensen


Roger Danielsen

Roger Danielsen (født 22. juni 1968) er en norsk forfatter og journalist. Han arbeider i Narvik i lokalavisen Fremover. Høsten 2005 ga han ut den humoristiske boka Schnakkes, om ord og uttrykk i Narvik-dialekten. Boka er illustrert av Roland Palmes fra Harstad.
Høsten 2007 ga Roger Danielsen ut oppfølgeren Samme – også den illustrert av Roland Palmes.

Bibliografi

  • Schnakkes – humor, (2005)
  • Samme – humor, (2007)


Asbjørn Dybwad

Asbjørn Sigurd Dybwad (født 1924 i Tromsø, død 1973) var en norsk forsikringsagent, forfatter, maler og radiokåsør.

Dybwad arbeidet en tid som forsikringsagent og fikk derigjennom et innblikk i nordnorske fortellinger som han erindret og bygde videre på i sine bøker og kåseri. Arthur Arntzen karakteriserte Dybwad som «storlygar» i positiv forstand.[2] Han hentet gjerne motiver, språk og skikkelser fra distriktene rundt Tromsø.[3] På 1960-tallet var han fast i radioprogrammet «Søndagsposten».[4] Han var med på etableringen av Nordnorsk Forfatterlag.

Han ble hedret av Humorfestivalen i Tromsø i 2007, hvor han ble profilert gjennom at de ulike aktørene på festivalen skulle tolke hans humor som et av sine innslag.

Bibliografi

  • Kraftkost og andre historia, Tromsø Bokhandels forlag (1964) og Samlaget (1990)
  • Møljekalas, Tromsø Bokhandels forlag (1966) og Samlaget (1988)
  • Hemmel og hav, Tromsø Bokhandels forlag (1972), også i oppsetning med Hålogaland Teater (2001)
  • De skinnhelliges samfunn, roman, Dreyer forlag (1973) omslag av Karl Erik Harr
  • Samlede skrøner, Angelica forlag (2000), (Kraftkost, Møljekalas og Hemmel og Hav i en utgivelse) illustrert av Ulf Dreyer og Dagfinn Bakke

Referanser

  1. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Asbjørn Sigurd Dybwad, (07.februar 1924 – 31.mai 1973).», besøkt 25. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Dybwad, Asbjørn (1988). «En makalaus storlygar (forord av Arthur Arntzen)». Møljekalas og andre historia. Oslo: Det Norske Samlaget. s. 9. ISBN 82-521-3248-9 Sjekk |isbn=-verdien: checksum (hjelp). 
  3. ^ Knutsen, Nils M. (1996). Nordens Paris. Vandringer i Tromsøs muntre liv og historie. Tromsø: Angelica Forlag AS. s. 145. ISBN 82-9940160-7. 
  4. ^ «Støttestenen Organ for loge nr. 67 Castrum. Årgang 17 nr. 3 2009» (PDF). Odd Fellow loge nr. 67 Castrum. Besøkt 3.3.2016. [død lenke]

Eksterne lenker


Karl-Gustav Gjertsen

Karl-Gustav Gjertsen (født 10. november 1953 i Flakstad i Lofoten) er en norsk billedkunstner, illustratør, humorist og forfatter. Han har særlig arbeidet med skulptur og grafikk, og kunsten hans er ofte preget av humor og ordspill.

Utdannelse

Karl-Gustav Gjertsen er utdannet ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design i Bergen (1971–1975) og har lærerutdanning fra Statens Yrkespedagogiske Høyskole (1983–1984).

Kunstnerisk virke

Han debuterte på Høstutstillingen i 1975 og er innkjøpt av blant annet Norsk kulturråd og Riksgalleriet. Han har utsmykket flere offentlig bygg. Han har dessuten gitt ut bøker med illustrasjoner laget som linoleumssnitt. Han står bak veggutsmykningen i trappeoppgangen i Narvik kulturhus.

Karl-Gustav Gjertsen har også hatt kunstelever.

Annet

Karl Gustav har flere ganger deltatt i NRKs nordnorske underholdningsprogram Du skal høre mye. Han bor og arbeider i Narvik.

Bibliografi, illustrerte bøker

Referanser

  1. ^ Artists of the World, AOW kunstner-ID 00319868[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker


Magne Hovden

Magne Hovden (født 23. oktober 1974 i Ålesund) er en norsk forfatter. Han jobber dessuten som frilans oversetter (hovedsakelig undertekster til film/TV), litteraturagent og skipsagent, og har en fortid som gullgraver. Hovden er bosatt i Kirkenes.

I februar 2007 etablerte han Ancoral Literary Agency[1], og arbeider som en av kun tre uavhengige litteraturagenter i Norge, med internasjonale bokrettigheter mot nasjonale og internasjonale forlag, som representant for forfattere, andre byråer og forlag.

Han har skrevet humoristiske bøker om «Leif Jansson», og hans kamerat «Ruben Lerke»[2]. Disse er to sære figurer som hver for seg bruker mye tid på å skrive og sende engasjerte e-poster til organisasjoner, firmaer m.m. De fiktive figurenes e-poster har blitt sendt til selskaper i den virkelige verden, og blir oftest besvart i en mer jordnær og nøktern tone enn det «Jansson» og «Lerke» opprinnelig går ut med. Svarene som radarparet har mottatt, står på trykk sammen med brevene deres.

Sitt gjennombrudd som forfatter fikk Hovden med romanen Sameland som ble utgitt januar 2010 på Aschehoug Forlag. Sameland handler om de to glade amatørene Roy og Leif som, uten at de har peiling på samisk kultur, snekrer et «Sameland» for å lokke til seg turister og bli rike. Anmelderne roste Sameland for den gode humoren, f.eks.: «Det er en bok som i god Robbie Williamsk ånd gauler let me entertaaaain yooou fra første side». (Gerd Elin Stava Sandve, Dagsavisen).

13. oktober 2008 kjøpte filmselskapet Paradox opsjon for filmrettighetene til romanen, og i desember 2009 tok filmselskapet Filmhuset AS over rettighetene.

Høsten 2010, i etterkant av den årlige bokmessen i Frankfurt, ble Sameland solgt for oversettelse til følgende forlag:

  • Sverige (forlaget Lind & Co.)
  • Danmark (forlaget Modtryk)
  • Finland (forlaget Otava)
  • Tyskland (forlaget Piper Malik)

De utenlandske forlagene kaller Sameland en blanding av Mikael Niemis Popoulærmusikk fra Vittula og Arto Paasilinnas humoristiske bøker.

Sameland ble satt opp som teaterstykke i den finske byen Kemi høsten 2013. Boken ble også ble solgt til det russiske forlaget Ripol.

Februar 2011 lanseres Hovdens andre roman, MGP, om en gjeng avdankede musikere som slår seg sammen for å forsøke å vinne selveste Melodi Grand Prix[3]. Sangen som ble laget i forbindelse med boken, ble av en av Dagbladets anmeldere ansett som god nok til å bli med i virkelighetens MGP[4]. MGP ble solgt til det finske forlaget Otava.

I begynnelsen av mai 2011 kom barneboken Planetjakten, illustrert av Trond Haram Klykken, ut på Vendutto forlag. Denne ble sendt som hørespill på P4. Barna hans hjalp til med boken.

Hovden har også skrevet barneboken Puggs dagbok, som ble sendt som hørespill i programmet Barnas Beste på radiostasjonen P4. Puggs Dagbok ble utgitt i bokform av Centrum Forlag, november 2009, illustrert av Trine Noodt. I tillegg skrev han Puggs Julekalender for P4, som hørespill i desember 2009.
Hovden har også skrevet en rekke hørespill for P4 basert på figuren Pugg.

Åndejegerne bok 1 ble nominert til Uprisen 2013 for Norges beste ungdomsbok, og utgitt i Danmark av forlaget Turbine i 2014.

Bibliografi

  • Leif J@nsson: ville spørsmål og reflekterte svar – humor, Commentum 2006
  • Ruben – humor, Bealljecohkka Innovation 2007
  • Puggs dagbok – barnebok, Centrum 2009
  • Sameland – roman, Aschehoug 2010
  • MGP – roman, Aschehoug 2011
  • Planetjakten – barnebok, Vendetta 2011
  • Healerne : tolv healere forteller – sakprosa sammen med Einar Andreas Lund, Z-forlag 2012
  • Åndejegerne (Åndejegerne 1) – ungdomsroman, Aschehoug 2012
  • Dødelig gjenkomst (Åndejegerne 2) – ungdomsroman, Aschehoug 2013
  • Er lik Kjærlighet – sakprosa sammen med Einar Andreas Lund, Z-forlag 2013
  • Siste skoledag (Åndejegerne 3) – ungdomsroman, Aschehoug 2014
  • Kjell Jukola samler en hær – roman, Kvalshaug 2014
  • Blodhevn (Åndejegerne 4) – ungdomsroman, Aschehoug 2015
  • Arctic pizza – roman, Pitch 2017
  • Cirkus – roman, Cappelen Damm 2019
  • Hekser og fuglekikkere – roman, Cappelen Damm 2020

Referanser

  1. ^ «Ancoral Literary Agency». Arkivert fra originalen 29. mars 2017. Besøkt 29. mars 2017. 
  2. ^ Leif J@nsson Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. – bokavisen.no
  3. ^ Harselerer med MGP-hysteriet – Dagbladet
  4. ^ Fengende riff ala Rybak – Tullelåt god nok for MGP

Eksterne lenker