Arthur Arntzen

Arthur Arntzen

Født: 10. mai 1937 [1]Tromsø

Død: 19. des. 2025 [2] (88 år) Tromsø[3]

Beskjeftigelse: Skuespiller, skribent, journalist, musiker 

Parti: Venstre

Nasjonalitet: Norge

Gravlagt: Ishavskatedralen (2026 )[3]

Utmerkelser: 10 oppføringer Troms fylkeskommunes kulturpris (1987 ) Tromsø kommunes kulturpris (1989 )Årets tromsøværing (1989 ) Spellemannprisen i underholdning (1991 ; for verk: Latterkula) Petter Dass-medaljen (1992 ) Solprisen (1992 ) Leonardstatuetten (1999 ) Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2000 )[4]Jack Berntsens kulturpris (2005 ) Alf Prøysens Ærespris (2005 )

IMDb: IMDb

Arthur Arntzen

@media(min-width:720px){.mw-parser-output .ambox{margin:0 10%}}

Arthur Andreas Berg Arntzen (1937–2025) var en norsk komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, journalist og musiker.

Arthur Arntzen var kjent for revy- og TV-figuren «Oluf i Raillkattlia» gjennom 50 år. Han ble særlig kjent for å gjøre nordnorsk humor og dialekt landskjent gjennom sin populære bokserie om Oluf-karakteren og persongalleriet i Raillkattlia, samt humoropptredener i NRK.

Arntzen var bosatt i Tromsdalen i Tromsø.

Bakgrunn og oppvekst

Foreldrene Petter Berg Arntzen og Olga f. Moshaug kom fra Lavangen, men dro til Tromsø før fødselen. De livnærte seg av dagarbeid og vaskejobber og flyttet mye rundt Tromsøya. I selvbiografien Småkarer under frostmåne, som han skrev sammen med Arvid Hanssen, forteller Arntzen om en oppvekst i materiell fattigdom, men likevel preget av humor og varme som ga ham mange lyse minner.[5] I ungdomslaget Freidig i Tromsdalen, der familien da bodde, opptrådte han med innslag om figuren Oluf. Han hentet noe av inspirasjonen fra to sesonger som dreng på gården Bakkeringen i Balsfjord, og fra mange kvelder på Nattkafeen i Tromsø der han satt og lyttet til samtalene rundt seg.

Rollefiguren «Oluf»

I 1967 utga Arthur Arntzen den første boka med sin komiske skikkelse «Oluf Rallkattli» eller «Oluf i Raillkattlia», en frittalende småbruker fra Tromsdalen som kommenterer fenomener i samtida. Arntzen opptrådte siden selv i rollen som Oluf, karakteristisk iført «oluf-lue», svart loslue med øreklaffene ut, i revyer og en lang rekke innslag i NRKs radio- og fjernsynssendinger på 1970- og 80-tallet. Det ble også utgitt flere lyd- og videoinnspillinger med rollefiguren. Boksalget i serien om Oluf har kommet opp i over 700 000.

I 1989 ble Oluf-bøkene omarbeidet til et skuespill for Hålogaland teater. Dette ble teaterets største suksessforestilling noensinne, og TV-versjonen ble også en tilsvarende suksess. Også Arntzens siste skuespill, Den fordømte nordlendingen, omhandlet nordnorsk humor.

Arntzens revyfigur Oluf ble fra 1981 spilt i tospann med skuespiller Asle Myrvoll (1942–2017) i rollen som den mindre begavede, voksne sønnen Lars. Håkon Karlsen (1922–2007) og Tore Skoglund (1947–2024) var også ofte med som Olufs samtalepartnere.

Karriere

  • 1960–1964: journalist i avisa Tromsø
  • 1964–1968: journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Lofotposten
  • 1968–1989: journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Dagbladet
  • 1989–: ansatt ved Universitetet i Tromsø

I 1994 utnevnte Ole Danbolt Mjøs, daværende rektor ved Universitetet i Tromsø, Arntzen til en honorær universitetsstilling for å jobbe med blant annet kultur og humor. Dette ble av noen spøkefullt omtalt som «flirologi» eller «artigamanuensis»

Arntzen skrev en rekke bøker, om blant annet nordnorsk fortellertradisjon, humor, kunst, lyrikk og fotball.

Heder, utmerkelser og priser

I 1997 ble en byste av Arntzen sammen med rollefiguren Oluf avduket utenfor Kulturhuset i Tromsø. Monumentet var utført av kunstneren Nils Aas og finansiert av Norprofil, en kulturforening for utflyttede nordlendinger.

I 2017 ble Elvestrandvegen i nærheten av Ishavskatedralen i Tromsdalen omdøpt til Arthur Arntzens veg. Et enstemming kommunestyre gikk inn for se bort fra praksisen med ikke å oppkalle gater etter personer som fremdeles var i live.[6]

Utmerkelser

  • Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2000)[7]
  • Petter Dass-medaljen for «saftig nordnorsk humor» (1992)
  • TUILs hederstegn for lang og tro tjeneste (1990)

Priser

  • 1966: TUILs statuett som årets beste spiller
  • 1968: TILs «Fair play»-pris
  • 1970: Æresruss i Tromsø
  • 1987: Troms fylkeskommunes kulturpris
  • 1989: Trivselsprisen fra Bladet Tromsø
  • 1989: «80-årenes nordlending» (kåret av Nordlys’ lesere)
  • 1989: «Årets tromsøværing» (kåret av Bladet Tromsøs lesere)
  • 1989: Nynorsk litteraturpris’ hederpris [8]
  • 1989: Tromsø kommunes kulturpris
  • 1990: Kulturpris fra Mackølets Venner for fremme av nordnorsk humor
  • 1990: «Årets Nordprofil» fra nordnorske lag i Oslo
  • 1990: Noregs Mållags hederspris for bruk av dialekt i skrift og tale
  • 1990: «Norges humørspreder nr. 1» (kåret av Allers’ lesere)
  • 1990: Stomperud-statuetten fra Norsk Ukeblad for å ha spredd glede
  • 1990: Nominert til Amandaprisen for TV-produksjonen Oluf
  • 1991: Æresmedlem i Lundeklubben
  • 1991: Spellemannprisen i klassen underholdning for albumet Latterkula
  • 1992: «Da Capo-heder» fra NRK for fremragende underholdning
  • 1992: «Solprisen» som landets fremste humørspreder fra Rjukan
  • 1992: «Sølvreinen» fra Tromsø kommune, for innsats for byen
  • 1992: «Gullnøkkel» fra Tromsø kulturhus – gratis adgang på livstid
  • 1994: Æresambassadør for Bodø
  • 1994: Utnevnt til «Æresfaun» av Festspillene i Nord-Norge
  • 1994: «Norges mest populære person» (kåret av MMI og Dagbladet)
  • 1996: Solidaritetsprisen fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
  • 1996: Ærespris fra Norsk revyfestival
  • 1997: Folkehelseprisen fra Nasjonalforeningen for folkehelsen
  • 1997: Draugen-prisen fra Lofoten, for fremme av nordnorsk kystkultur
  • 1997: «Dagbladgutten» for fremragende journalistikk fra Dagbladet
  • 1998: «Æresrallar» av malmbyen Narvik
  • 1999: «Århundredets humorist» (kåret av Nitimen)
  • 1999: Æresborger av Vågan kommune for arbeidet med statuen «Fiskerkona»
  • 1999: Leonardstatuetten
  • 1999: «Tromsø Kulturhus heder» for 40 år i kulturens tjeneste
  • 2001: «Tidenes type» for figuren Oluf under Komiprisen (kåret av NRK og VGs lesere)
  • 2002: Æresmedlem i Samlaget[7]
  • 2005: Alf Prøysens ærespris
  • 2012: «Årets tromsdaling»
  • 2005: Jack Berntsens kulturpris
  • 2015: Agenda Nord-Norges Ærespris[9]

I tillegg har han mottatt en rekke sølv/gull/diamant/platina-plater for salg av LP, kassett og CD.[10]

Bibliografi

Som forfatter

Bidrar på

Diskografi

  • 1970: Ja, du Oluf
  • 1973: Han Oluf – med Håkon Karlsen
  • 1973: Han Oluf i selskap med ho Emma, han Lars og Håkon Karlsen – utgitt på nytt i 1992
  • 1977: Erindringer 1 – utgitt på nytt i 1992
  • 1980: Han Oluf igjæn – utgitt på nytt i 1992
  • ca 1981: Oluf og 10 top-hits – reklamekassett for Vesta-Hygea
  • ca 1981: Oluf på ny
  • ca 1981: Olufs Dagbladkassett
  • ca 1981: Olufs sommerDagblad
  • 1981: Mølje og sodd
  • 1984: Oluf’s kattastrofe
  • 1988: Olufs jubileumsfarse
  • 1991: Latterkula
  • 1991: På kryss og tvers med Oluf og Lars
  • 1995: Livet med Oluf (samleplate)

Medvirker på

  • 1991: «No Må Du Skjærpe Dæ Gutt!» av Bjørn Jens
  • 2005: Latterboksen!, med Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund

Filmografi

  • 1990: Oluf, TV-spesial (NRK)
  • 1993: Oluf
  • 1997: Den fordømte nordlendingen, teaterstykke skrevet av Arntzen, med Arntzen, Kristian Figenschow, Finn-Arve Sørbøe og John Sigurd Kristensen – vist på NRK og utgitt på VHS og DVD
  • 1999: 40 år med Oluf, med Tore Skoglund m.fl.
  • 2006: Oluf i eget bokbad, bokbad med Tore Skoglund – DVD, hefte med tekstene Arntzen/Oluf leser og CD (lydbok) følger med
  • 2007: 50 år med Oluf, med Tore Skoglund m.fl. – DVD

Medvirker på

  • 1975: Tut og kjør – i rollen som Oluf
  • 1990: Kaffen er servert (NRK), medvirker i én episode
  • 1998: Først & sist (NRK), medvirker i én episode
  • 1998: Mekti va ordan… (NRK), dokumentarprogram om Arvid Hanssen
  • 2008: Ansikt til ansikt (NRK), medvirker i én episode

Referanser

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 123238934, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ VG, Catherine Gonsholt Ighanian, Preben Sørensen Olsen, Yngve Kvistad, Thomas Andreassen, Tore Ulabrand Johansen, «Arthur «Oluf» Arntzen er død», verkets språk norsk, utgitt 19. desember 2025, besøkt 20. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b VG, Eline Grønvoll, Svein Harald Lian, Hanne Kreutz-Hansen, «Arthur Arntzen bisettes: – Døde med et smil om munnen», verkets språk norsk, utgitt 7. januar 2026, besøkt 10. januar 2026, «… sovnet inn på Otium sykehjem, der han bodde de siste to årene.»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Arthur_Arntzen[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Kristoffersen, Ivan (20. desember 2025). «Arthur Arntzen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. januar 2026. 
  6. ^ «Nå får Arthur Arntzen likevel en veg oppkalt etter seg». iTromsø. Tromsø. 28. januar 2016. s. 6. 
  7. ^ a b Kristoffersen, Ivan (28. september 2014). «Arthur Arntzen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 20. januar 2019. 
  8. ^ «Nynorsk litteraturpris – Noregs Mållag». www.nm.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 17. desember 2016. 
  9. ^ «Nordnorsk ærespris til Arthur Arntzen». NRK. Besøkt 6. november 2015. 
  10. ^ Hansen, Jonny (11. mai 2012). «For et humorliv!». Folkebladet. Besøkt 16. januar 2026. 

Litteratur

Bøker om Arntzen
  • 1990: Småkarer under frostmåne av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen, illustrasjoner av Dagfinn Bakke, Cappelen ISBN 8202129796
  • 1996: Den Fordømte nordlendingen : en historisk betraktning av Arthur Arntzen av Jens Harald Eilertsen (red.) – teaterprogram
  • 1997: Han Arthur av Ivan Kristoffersen, illustrasjoner av Kaare Espolin Johnson, Samlaget ISBN 8252149987
  • 2000: Småkarer under frostmåne av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen, illustrasjoner av Dagfinn Bakke, Cappelen ISBN 8202201284

Eksterne lenker


Denne siden bruker materiale fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA

Emneord