Mona Bang Adrian
Stig Aasvik
Stig Aasvik (født 1970) er en norsk romanforfatter som ble tildelt Vestfolds Litteraturpris i 2018.[2]
Bibliografi
- 2004: Den elektriske elefanten (roman), Damm
- 2006: Costa Blanca (roman), Damm
- 2012: Indre anliggender (roman), Cappelen Damm
- 2017: Lofotveggen (roman), Cappelen Damm
- 2018: Ordføreren i Oslo (roman), Cappelen Damm[3]
- 2020: Årets døde (roman), Cappelen Damm[4]
- 2021: Tøyenparken (roman), Cappelen Damm
- 2022: Åsgårdstrand (roman), Cappelen Damm[5]
- 2024: Visne dikt (roman), Cappelen Damm
- 2025: Sandefjord jentekor (roman), Cappelen Damm[6]
Referanser
- ^ (på fr) Identifiants et Référentiels, Agence bibliographique de l’enseignement supérieur, IdRef-ID 200693646, Wikidata Q47757534, https://www.idref.fr/
- ^ «Stig Aasvik». cappelendamm.no. Besøkt 25. juli 2025. «Stig Aasvik (f. 1970) er bosatt i Oslo. For romanen Indre anliggender (2012) fikk han Bokhandelens forfatterstipend og boken ble nominert til Årets bok i Natt & Dag. I 2018 var Aasvik nominert til Ungdommens kritikerpris for Ordføreren i Oslo. Aasvik mottok Vestfold Litteraturpris 2018 for sitt forfatterskap.»
- ^ «Tre forfattere hyller Stig Aasviks forfatterskap: – Mye herlig nevrotisk». Boktips. Cappelen Damm. 18. april 2018. Besøkt 25. juli 2025. «Stig Aasviks bok «Ordføreren i Oslo» er en av åtte bøker som er nominerte til Ungdommens kritikerpris. Les tre forfatteres ord til Aasvik her.»
- ^ Hepso, Turid Oline (25. mars 2020). «Stig Aasvik om å bruke eget liv i sine romaner: – Jeg har gjennomgående dårlig samvittighet». Boktips. Cappelen Damm. Besøkt 25. juli 2025. «– Morsom, irriterende, tankevekkende, skriver Morgenbladet om «Årets døde». Inne i karakteren Stig Aasviks hode forvrenges og forstørres tankefloker om alt fra hverdagslige trivialiteter til store eksistensielle spørsmål.»
- ^ Bull, Leif (8. juli 2022). «Mens vi venter på bokhøsten (+)». www.dn.no (på norsk). Dagens Næringsliv. Besøkt 25. juli 2025. «Anmeldelse av tre norske bøker: «Fyrstene fra Finntjern» av Lars Elling, «Vinterhest» av Merethe Lindstrøm og «Åsgårdstrand» av Stig Aasvik.»
- ^ Mellingen, Ove (2. juli 2025). «(+) Bokomtale: Holdt på å miste pusten da jeg leste». Telemarksavisa (på norsk). Besøkt 25. juli 2025. «Stig Aasviks «Sandefjord jentekor» handler i alle fall ikke om et kor i Sandefjord. Av alle temaer som man kan si boken handler om, handler den aller minst om unge piker som synger i hvalfangerbyen. [—] Dette er altså den sjuende av Aasviks serie som startet for sju-åtte år siden med «Lofotveggen». | Og skal utgjøre forfatterens egen bevissthetsstrøm. | Den handler ufattelig mye om hva forfatterens sønn spiser, hvordan han trener, når han sover og hvilke kamper han får spille og ikke, som keeper på KFUM i alderbestemt fotball. Etter at han da har røket ut av VIF på grunn av en ubrukelig keepertrener.»
Eksterne lenker
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Peter Wessel Zapffe
Peter Wessel Zapffe (1899–1990) var en norsk forfatter, filosof, jurist og fjellklatrer.[6] Han var sønn av polfareren Fritz Gottlieb Zapffe og Gudrun Wessel. I 1923 tok Zapffe sin juridiske embedseksamen, og han praktiserte som jurist i fem år.
Filosofen
Zapffe var influert av blant annet Arthur Schopenhauer og Friedrich Nietzsche, men det var særlig biologen Jakob Johann von Uexkülls naturforståelse som la grunnlaget for Zapffes egen biologiske eller biosofiske metode. Gjennom essayet Den sidste Messias (1933) kommer biosofien til uttrykk, og den filosofiske avhandling Om det tragiske som kom ut i 1941, er på mange måter en redegjørelse for tankene i Den sidste Messias. Men den ekstreme pessimismen fra Den sidste Messias – tanken om identiteten mellom livsmål og undergang – blir noe moderert i avhandlingen – der sier Zapffe at storhet disponerer en for undergang.
Zapffes teori er at mennesket har overutviklede evner (forståelse og selvinnsikt) i forhold til de omstendighetene det lever under og derfor ikke passer inn i naturen. Mennesket streber etter en rettferdighet og mening som ikke kan oppnås, og derfor har menneskeheten behov som naturen ikke kan oppfylle.
Friluftsmannen og fjellklatreren
Faren, Fritz Gottlieb Zapffe, var turner og friluftsmann og tok ofte med seg familien på turer i fjell og mark, sommer og vinter. Da Peter Zapffe kom til Oslo for å studere juss, søkte han ofte ut i marka. På Kolsås lærte han seg fjellklatring og her ble han også kjent med Arne Næss. I 1923 tok han juridisk embetseksamen. Det vakte en del oppsikt at han leverte en av sine eksamensbesvarelser på vers, den bar tittelen ‘Om Præjudicater’. En annen gang skal han i en eksamenspause ha klatret opp en av søylene ved inngangen til Universitetet i Oslo.
Etter å ha fullført juridisk embedseksamen reiste Zapffe tilbake til Tromsø, hvor han begynte som sakførerfullmektig. I denne perioden foretok han over 20 førstebestigninger og klatret en rekke andre ruter i fjell som var besteget tidligere, blant annet på Kvaløya, i Lyngsalpan, på Ytre Senja, i Ofoten og i Lofoten.
På denne tiden var Tromsø et sentrum for polaraktivitet. Under letingen etter Umberto Nobile i 1928 ble Peter Zapffe med ishavsskuten DS «Isbjørn» til Kings Bay på Svalbard. To år senere ble han med samme skuta som fotograf til Kvitøya, der Bratvaag-ekspedisjonen hadde funnet restene etter Salomon August Andrées mislykkede ballongferd.
Etter tre år i Tromsø innså Zapffe at juss ikke lå for ham og han forlot Tromsø for godt og dro tilbake til Oslo hvor han tok opp studier i litteratur. Dette resulterte ikke i eksamen i litteraturvitenskap, men i en doktorgrad i filosofi; Om det tragiske.
Han skrev en rekke humoristiske essays og fortellinger om sine eskapader i naturen (samlet i boken Barske Glæder), med tilhørende tegninger.
I Den Norske Turistforeningens årbok fra 1942 finner man to illustrasjoner samt diktet Lyngenfjeld og teksten Grundtræk av fjeldbestigningens historie i Troms fylke av Peter Zapffe[7].
Bibliografi
- 1941: Om det tragiske, avhandlingen for graden dr. philos.; Oslo
- 1942: Vett og uvett. Stubber fra Troms og Nordland, F. Bruns Bokhandel, Trondheim – utgitt i samarbeid med Einar K. Aas
- 1951: Den fortapte sønn, en dramatisk gjænfortelling, Oslo
- 1961: Indføring i litterær dramaturgi
- 1966: Den logiske sandkasse
- 1967: Essays og epistler
- 1969: Barske Glæder
- 1972: Lyksalig pinsefest (roman)
- 1974: Hos doktor Wangel (skuespill) – under pseudonymet Ib Henriksen
- 1977: Spøk og alvor: epistler og leilighetsvers
- 1985: Rikets hemmelighet
- 1986: Hvordan jeg blev så flink
Online bøker
- Einar K. Aas og Peter Wessel Zapffe (1992). Vett og uvett.
- Peter Wessel Zapffe (1996). Om det tragiske. Pax. [626 sider. Hans dr.philos.-avhandling fra 1941]
- Peter Wessel Zapffe (1999). Hvordan jeg blev så flink, Essays, Rikets hemmelighet. En kortfattet Jesus-biografi. Pax.
Referanser
- ^ a b Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/4162, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 123068029, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Peter_Wessel_Zapffe, besøkt 20. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 123068029, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ Roti, Kjetil (25. mars 2025). «Peter Wessel Zapffe». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 8. mai 2025.
- ^ Den Norske turistforening (1942). Den Norske turistforenings årbok. Oslo: Norske turistforening.
Eksterne lenker
- (en) Peter Wessel Zapffe – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Peter Wessel Zapffe hos Sceneweb
- (en) Peter Wessel Zapffe på Discogs
- (no) Om Peter Wessel Zapffe av Øyvind Olsholt
- (no) Omtale av Zapffe av biologen Dag O. Hessen
- (no) Publikasjoner av Peter Wessel Zapffe i BIBSYS
- (no) Peter Wessel Zapffe i NRK Forfatter
- (no) Peter Wessel Zapffe på Fjordgaten
Wikiquote: Peter Wessel Zapffe – sitater
Espen Karlsen
Ellen Einan
Ellen Johanna Einan (født 5. juni 1931 i Svolvær, død 25. mars 2013[2] i Kabelvåg) var en norsk lyriker fra Svolvær. Hun debuterte 51 år gammel, med diktsamlingen Den gode engsøster i 1982. Likevel oppnådde hun i løpet av en tiårsperiode å bli anerkjent som en de av viktigste samtidslyrikerne i Norden.
Bibliografi
- Den gode engsøster – dikt (1982)
- Muldsøstre – dikt (1983)
- Jorden har hvisket – dikt (1984)
- Søster natt – dikt (1985)
- Nattbarn – dikt (1986)
- Sene rop mellom bronsebergene – dikt (1988)
- Hestene våker i duggtoneengen – dikt (1989)
- Døgnfarvene er mørke – dikt (1991)
- De syv nattstegene – dikt (1992)
- Jade for min engel – dikt (1994)
- Innenfor og utenfor er ett – dikt (1999 )
- Dagen får min uro – dikt (2004)
- Noen venter på bud – dikt (2009)
Priser
- Aschehougprisen 2002
- Havmannprisen 2009
- Doblougprisen 2012
Referanser
- ^ «Lyrikeren Ellen Einan er død|Nrk.no»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andreas Budalen (26. mars 2013). «Lyrikeren Ellen Einan er død». NRK Nyheter. Henta 26. mars 2013.
Johannes Eines
Johannes Halvor Magne Eines (født 1948) er en norsk lyriker og billedkunstner.
Eines kommer fra Vestvågøy i Lofoten og har bosatt seg i Oslo. Han har tidligere arbeidet som sykepleier, men er mest kjent for sitt virke innen poesi og visuell kunst. Eines debuterte som forfatter med diktsamlingen Sakte kjem eg der.[2] Han har senere utgitt flere diktsamlinger. Han er også representert i flere antologier og har samarbeidet med blant annet Inger Elisabeth Solem på diktsamlingen Ord i nordavind.
Eines har utdanning fra Nydalen kunstskole og kombinerer ofte poesi og maleri i sine prosjekter. Han illustrerer egne dikt og har hatt utstillinger som forener disse uttrykksformene.
Bibliografi
- 2014: Sakte kjem eg der – dikt, Publica. ISBN 9788282513753
- 2016: Eg lovar alt eg kan komme på no – dikt, Publica. ISBN 9788282515276
- 2021: Eg høyrer regndropar best når det er mørkt – dikt, Publica. ISBN 9788284161174
- 2025: Ord i nordavind – dikt, medforfatter: Inger Elisabeth Solem, Lyrikkforlaget. ISBN 9788283984644
Representert i
- 1973: Viser fra en hybel – Tore Magnus Pettersson, Gyldendal. ISBN 8205058652
- 1975: Nordfra 75 – Nordnorsk Forfatterlag. ISBN 8290030355
- 1978: Ny nordnorsk lyrikk – Nordnorsk Forfatterlag, Tiden. ISBN 8210017063
- 1990: Fødselsdagboken : ord og dag – redigert av Kari og Magne Skjæraasen, Ernst G. Mortensens forlag. ISBN 8245800430, ISBN 8245800449, ISBN 8245800457
- 2015: Ren poesi – Cappelen Damm. ISBN 9788202486259
- 2021: 70/20 : festskrift til Helge Torvund – Amlethus Forlag. ISBN 9788269146189
- 2024: Orda eg fekk og songane som kom (CD) – Lone Eines, MediaHuset
Referanser
- ^ www.birthday.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Sakte kjem eg der»; Om boken og forfatteren Arkivert 28. oktober 2014 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- (no) Johannes Eines i Forfatterkatalogen hos Norsk Forfattersentrum
Harald Sverdrup
«Harald Sverdrup» har flere betydninger.
Harald Ulrik Sverdrup (1923–1992)[3] var en norsk lyriker, og blant de ledende i etterkrigslitteraturen. Han var også oversetter.
Bakgrunn og arbeid
Sverdrup debuterte i 1948 med diktsamlingen Drøm og drift. Men både denne samlingen og den neste, Evigbyggende Babel, er relativt uferdige. Ikke før med sin tredje samling Han finner sin elskede (1953) framstod Sverdrup som en moden og formsikker lyriker. Det er derfor rimelig å behandle ham sammen med de «egentlige» 50-årsdebutantene.
Harald Sverdrup var en vitalist og livsdyrker, og en av de mest intense lyrikerne i norsk etterkrigslyrikk.
Sverdrups poesi er preget av en varm erotikk, og av kunnskap om og kjærlighet til naturen. Med et frodig bildespråk skriver Sverdrup om erotikk og politikk. Et tema som står svært sentralt i diktene hans, er den brutale rovdriften på naturen. Med humor, sarkasme og ikke minst ironi går han til angrep på samfunnsutviklingen i atomalderen. Han advarer mot hensynsløs utnytting av naturen og om faren for å utslette kloden ved bruk av atomvåpen.
Sangene «Drikkevise», «Jeg vil bli keiser» og «Sjømannsvise» på Alf Cranners album Rosemalt Sound fra 1967 er basert på tekster av Harald Sverdrup.
Harald Sverdrup bodde og arbeidet i mange år i Stokke i Vestfold. Han var faren til smykkekunstneren og sangeren Elfi Sverdrup.
Bibliografi
- Drøm og drift (1948)
- Evig byggende Babel (1949)
- Han finner sin elskede (1953)
- Syngende natt (1955)
- Sankt Elms ild (1958)[4]
- Snurrebassen og andre tøysevers (1958)
- Isbjørnfantasi (1961)
- Sang til solen (1964)
- Negeren og solsikken (1965) (Reisebok)
- Hvem er du. Utvalgte dikt (1966, 1971)
- Paradisets barn (1968) (Roman)
- Farlig vind (1969)
- Fredløse ord (1971)
- Kjærlighet. Kjærlighetsdikt (1973)
- Grønn kalender (1974)
- Isbjørn. En ishavsberetning for barn og voksne (1976)
- Gamle Louis og andre dikt (1976)
- Norsk naturkalender. Naturnotater og fortellinger for ungdom (1977)[5]
- Blant grekere. Epistler fra Hellas (1978) (med Gunnar Bull Gundersen)
- Fugleskremsel (1980)
- Gokstadskipet. Et langdikt om et langskip (1980)
- Vårt trygge liv – krigsnotater (1982)
- Samlede dikt 1948-1982 (1983)
- Gutten og fuglen (med tegnspråk for døve barn) (1984)
- Lysets øyeblikk. Erotiske dikt og utrygge fredsnotater (1985)
- Slips i tretoppen. Barndomserindringer (1987)
- Tranene danser (1989)
- Solhest i berget (1999)[6]
- Samlede dikt 1948-1991 (2000)
Diskografi
- Album
- Vers og viiiiiiser (1966), med Alf Cranner
- Harald Sverdrup leser egne dikt (1970)
- Singler
- Øvelse i hjemlig diskriminering/Reklamedame (1971)
- Deltar på
- Alf Cranner: Rosemalt Sound (1967)
- Birgitte Grimstad: Viser er så meget (1968)
- Hans Børli: Hans Børli leser egne dikt (1969)
- To + To: Vi har ikke drept noen (1970)
- Cornelis Vreeswijk: Poem, ballader och lite blues (1970)
- Hege Tunaal: Olje, brød og vin (1972)
- PS-Gruppa: Kampen fortsetter (1972)
- Polydor: Vise og lyrikkfestivalen i Haugesund 1972 (1972)
- Birgitte Grimstad: 12 nye viser (1973)
- Ljungskile folkhögskola: Hur skall jag inte glädjas (1973)
- Skogsfiol och Flöjt: För älvor och troll (1974)
- Björn Arahb: Jag är en bekymrad socialist – Björn Arahb sjunger visor av Cornelis Vreeswijk (1974)
- Stein Lunde: I gården hvor jeg bor (1974)
- Nordklang: Nordklang 2 (1974)
- Vestjyske Folkekor: Særtryk 39 (1975)
- Polydor/Den Norske Bokklubben: Norske viseprofiler (1976)
- Göteborgs Kammarkör: Sjunger av sig själv (1977)
- Alf Cranner: Vindkast (1977)
- Helge Songe: Visen – en gave 14 (1977)
- Nordklang: Særtryk 47 (1977)
- Polydor: 10 lyrikere leser egne dikt (1977)
- Sociala Centralkören med God ton: Mot förmodan (1979)
- SKK: Sandefjordsplaten (1979)
- Kor72: Særtryk 71 (1979)
- Anne Johansson: Körsång från Brunnsboskolan (1979)
- Husmoderns bröst: Husmoderns bröst (1979)
- Sveriges Körförbund: Blandade röster 1 (1980)
- Göran Fristorp: En sång till dig – Musik från Norge (1982)
- Susanne Löwenhard: Gå varsamt (1982)
- Alf Cranner: Din tanke er fri (1985)
- Visfestivalen i Västervik: VisFestivalen i Västervik 20 år (1985)
- Trondheim Kammerkor & Norunn Illevold Giske: For a Small Planet (1987)
- Barbarossa: Black and Light – Til Afrika fra Norden (1988)
- EMI: Den flygande holländaren (1988)
- Alf Cranner: Sanger om fravær og nærvær (1989)
- Bjørn Alterhaug: Constellations (1991)
- Hydrokoret: Rødt, hvitt og blått (1992)
- Alf Cranner: 48 viser (1992)
- Cornelis Vreeswijk: Mäster Cees memoarer (1993)
- Lars Vik & Guttorm Guttormsen: Fritjof Fomlesens musikkservice (1995)
- Sangselskabet Guldbergs Akademiske Kor: Norges skål! – Norske drikkeviser gjennom 200 år (1995)
- Cornelis Vreeswijk: Det bästa med Cornelis (1996)
- Earl Hyman & Ytre Suløens Jass-ensemble: The Weary Blues (1997)
- Eldbjørg Raknes, Kjetil Saunes, Petronella Barker, Henrik Mestad & Ketil Bjørnstad: Reisetid (1997)
- Briskeby Records: The Alien Killer Orange – A Compilation of Scandinavian Progressive Rock (1997)
- Bodø videregående skole: NRK-opptak november 97 (1997)
- Eliassens Eftf: Syrinx (1998)
- Lars Klevstrand: Vinternatt (2001)
- Kirsten Bråten Berg: Syng du mi røyst (2001)
- Johannes Næss: Musikk for båtfolket (2001)
- Vamp: Månemannen (2002)
- Kolokol: Tilbake til start (2003)
- Alf Cranner: 50 beste fra 40 år (2003)
- Maiken Mathisen Schau: Wolfvoices (2003)
- Lydbokforlaget: Kjærlighetsmøte (2004)
- Oslo Kammerkor med Grete Pedersen: Kyst kust coast (2004)
- Ytre Suløens Jass-ensemble: Memories of New Orleans – 30 Years of Recorded History (2005)
- Ole Paus: Den store norske sangboka (2007)
- Cornelis Vreeswijk: Poem, ballader och lite blues – Återbesöket (2007)
- Vamp: St. Mandag (2008)
- Arnt Martin Brynildsen: Sanger om havet, livet og døden (2009)
- Hildegun Pedersen: Du ser meg i auga (2010)
- Filmmusikk: Cornelis (2010)
- Ekko: Vindfløytesong (2010)
- Vamp: I full symfoni II – Med Kringkastingsorkesteret (2010)
- Nordicae: Drammens hjerte (2011)
- Kavaleriet: Skipperlosjen (2013)
- Ole Paus: Sanger fra gutterommet (2016)
Priser og utmerkelser (utvalg)
- 1959 – Mads Wiel Nygaards legat
- Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris i 1976
Referanser
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12059962p[Hentet fra Wikidata]
- ^ norsk fangeregister person ID 41838, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Harald Sverdrup – lyriker». Store norske leksikon (på norsk). 17. november 2022. Besøkt 14. januar 2023.
- ^ Digital kopi av Harald Sverdrups Sankt Elms ild (1958)
- ^ Digital kopi av Harald Sverdrups Norsk naturkalender (1977)
- ^ Digital kopi av Harald Sverdrups Solhest i berget (1999)
Eksterne lenker
- Harald Sverdrup Dag og Tid: Omtale
- Digital kopi av Tom Lotheringtons Med solen ytterst i nebbet- : en bok om Harald Sverdrup (1998)
- Harald Sverdrup hos Norsk Oversetterleksikon Arkivert 18. mars 2023 hos Wayback Machine.
Eivor Bergum
Eivor Bergum (født 20. februar 1946 i Narvik) er en norsk lyriker og romanforfatter, født og oppvokst og bosatt (per 2014) i Narvik. Ved siden av forfatterskapet har hun vært litteraturkritiker i Nordlys og Klassekampen, underviser i kreativ skriving, leder bokbad, brukes som konsulent, frilans kritiker og som konferansier. Hun framfører egne dikt sammen med eller uten musikere.
Bokutgivelser
- Barne- og ungdomsbøker
- Ina i Blomstervik Tiden Norsk Forlag – 1981 Roman for barn om ei døv jente
- Hører du den blå fargen? Tiden Norsk Forlag – 1984 Fortsettelse om døve Ina
- Budskap fra Vojvodina Tiden Norsk Forlag – 1986 Ungdomsroman fra nåtid og fra forrige verdenskrig om serbiske Marco i nordnorsk fangeleir og om nålevende Markus
- Spetakkel og Mosling Tiden Norsk Forlag – 1993 Humoristisk barneroman med tema hyperaktivitet
- Fløtepus Tiden Norsk Forlag – 1996 Ut av skapet-roman om homofile Olav på atten som møter Rasmus
- Mona Lisa og flygeren Gyldendal/Tiden – 1999 Barnebok om Mona Lisa som bor hos hippie-morfaren mens mamma utdanner seg til pilot
Budskap fra Vojvodina er oversatt til serbisk i 2006. Boka basert på hendelsene til de aller yngste jugoslaviske krigsfangene som ble deportert til Norge av nazistene i 1942
Utdrag fra Ina i Blomstervik oversatt til finsk og til lulesamisk i leseboka Lednegiella 6, 1998. Diktet Steinhuset oversatt til engelsk i praktutgaven av Skulpturlandskap Nordland, den engelskpubliserte versjonen
- Bøker for voksne
- Strenger i det ukjente, dikt Tiden norsk Forlag – 1979
- Holde Varmen, dikt Tiden norsk Forlag – 1983
- Presthanda, roman Tiden Norsk Forlag – 1988 Fra mellomkrigstida om enkemannen og presten og hans datter som begge strever med egen tilværelse på et ramsalt, frodig, nordnorsk tettsted
- Discjockey, roman Tiden Norsk Forlag – 1990 Om discjockeyen og løvetannbarnet Greger Antonsen i førtiårene, feit, ingen filmstjernetype men full av galgenhumor og sjarm
Samlige publikasjoner er lagt ut på Nasjonalbibliotekets websider og kan leses i sin helhet.
Drama/radio/TV:
Spetakkel og Mosling er tilrettelagt for NRK radio av Andris Snortheim, musikk komponert av Andris Snortheim, lest av Lasse Lindtner. Sendt i Hokus Bokus, Radio Ransj og Barnetimen. «Byreven og Gatekjøkkenmåsen» oppdrag for NRK og Festspillene i Nord-Norge, sendt i Barnetimen.
Skrevet og holdt en rekke kåserier for NRK Nordland på åttitallet. Lest diktet Myrsnipedikt i PAN, NRK TV 1983, egne dikt i Dagsrevyens reportasje fra Festspillene i Nord-Norge 1979 og har vært vist i flere sammenhenger i NRK TV, senest som bokbader av Anne Holt i Dagsrevyen 2010, samt fra egenskrevet forestilling sammen med Anne Bjørkli og Kine Hellebust; Så gjør si så når vi slår ut vårt hår i Harstad Kulturhus, reportasje i Nordnytt, desember 2010.
Diktet «Myrsnipedikt» fra Holde Varmen 1983 kom på åttendeplass av hundre, i antologien Dikt i hundre, folkets favoritter (Orkana forlag/Boklubben lyrikk, 2005). Diktet fins i et titalls leseverk og er brukt ved norskeksamen i videregående skole. Også «Visjon om Kjærlighet» fra antologien Nordnorsk Temperament, Kagge forlag, 2001 har fått en kultstatus.
Eivor Bergum er representert i over 40 antologier.
Sammen med trioen Arctimus fra Kultur i Troms har hun fremført egne dikt til deres musikk. Emsemblet har turnert i Nord-Norge, på Svalbard, samt Oslo og Østfold.
Medlemskap
Den norske Forfatterforening, Norsk Kritikerlag, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Norsk Forfattersentrum, Nordnorsk forfatterlag, PEN, Kunstnerforeningen i Oslo.
Priser, utmerkelser og stipender
- Budskap fra Vojvodina innstilt til kritikerprisen 1986 på andreplass av komitéen til daværende Ulf, nå NBU
- 2. pris i Tidens romankonkurranse for Discjockey 1990
- Narvik kommunes kulturpris 1991
- Æres-Svartabjørn av Narvik 1994
- Har hatt statens garantiinntekt for kunstnere i 25 år fra 1988 – 2013 og folketrygden overtok
- Æresmedlem av Nordnorsk forfatterlag 2011
Verv
- 2015 – Styremedlem i Narvik SV
- 2012 – 2015: Medlem av Det Litterære Råd, Nordnorsk forfatterlag
- Tidligere leder av Nordnorsk Forfatterlag – Nnf
- Tidligere medlem av styret, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere – NBU
- Tidligere leder av Det litterære råd, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere – NBU
- Tidligere leder av Det litterære råd, Nordnorsk forfatterlag
- Tidligere medlem av Arbeidsutvalget, Forfattersentrum Nord
- Tidligere medlem eller leder av valgkomitéen i hhv Den norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere og Nordnorsk forfatterlag
- Tidligere nestleder i representantskapet, Festspillene i Nord-Norge
- Tidligere pers. vararepresentant for komponist Håkon Berger i Statens utvalg for stipend og garantiinntekter
- Tidligere leder av Narvik Kunstforening
- Tidligere medlem og leder av valgkomiteen, Hamsunselskapet
- Tidligere nestleder av Narvik SV
- Tidligere styremedlem av Sarpsborg SV
- Tidligere komitemedlem av Østfold SV
- Tidligere utvalgsmedlem av Troms SV
Redaksjonelt arbeid
- Redaktør for NBUs medlemsblad NBUlletin
- Medredaktør for barnesidene i Nordnorsk Magasin
Referanser
- ^ WorldCat Entities, WorldCat Entities-ID E39PBJx4jJjXrDfgyB8cKY3hHC, besøkt 15. april 2025[Hentet fra Wikidata]
Kilder
Torbjørn Lien
Torbjørn Lien (født 1968) er en norsk tegneserieskaper som er mest kjent for serien Kollektivet.
Kunstnerisk virke
Han debuterte som serietegner i skoleaviser i hjembyen Mosjøen i Nordland. Lokalavisa Helgeland Arbeiderblad publiserte i 1984 serien Orion, og etter det fikk han publisert serier hovedsakelig i blader som KOnK og Kraftig Kost. På 90-tallet skrev og utviklet han et av de aller første norske rollespillene på markedet, kalt Imperium 3000. Lien står også bak den litterære fanzineserien Ácin Dambágin.
På slutten av 1990-tallet startet Lien å utvikle typegalleriet til serien Kollektivet, og serien ble første gang publisert i seriebladet Larsons Gale Verden i 2000.[2]
Lien står også bak flere andre tegneserier: en serie om en følsom barbar kalt Ahar, en serie med handling fra en heis kalt I heisen, og en serie om black metal-bandet til Ronny i Kollektivet kalt Blacktööth, ble alle publisert i månedsbladet Kollektivet. Sistnevnte serie debuterte i tegneseriebladet M i 2006.
En enruters vitseserie kalt Mannakorn startet opp i 2005 og gikk en periode hver uke i avisene Vårt Land og Magazinet (Dagen), før den kom ut som egen bok på Westwind forlag i 2006.[3]
Sommeren 2022 utgav han sin første tegneserieroman, Interitum, på eget forlag.[4][5] I 2023 startet han opp et par nye nettserier publisert på engelsk, kalt Universum Timoris[6] og Blacktööth Quest[7].
I 2023 mottok han Sproing-prisen for beste norske tegneserie i 2022 med tegneserien Kollektivet.
Ved siden av å være serietegner jobbet han som lærer ved animasjonsstudiet på Høgskolen i Volda fra 1998 til 2010.[8] Han har laget noen animerte kortfilmer som har blitt vist på TV og festivaler i inn- og utland.
Torbjørn Lien har flere ganger vært hovedgjest på Raptus tegneseriefestival i Bergen[9] hvor han har holdt foredrag om serien Kollektivet.
Bibliografi
- 1993 – Imperium 3000, Terningløst science fiction-rollespill (FROST, ISBN 82-992948-0-0)
- 2006 – Mannakorn (Westwind forlag, ISBN 978-82-92514-51-1)
- 2006 – Kollektivet 1: Masse pils og litt pizza (Schibsted Forlag, ISBN 978-82-509-5591-2)
- 2007 – Kollektivet 2: Begjær til besvær (Schibsted Forlag, ISBN 978-82-516-3014-6)
- 2008 – Kollektivet 3: Borte bra, hjemme fest (Schibsted Forlag, ISBN 978-82-516-3303-1)
- 2009 – Kollektivet 4: Sleske fraspark (Schibsted Forlag, ISBN 978-82-516-3360-4)
- 2010 – Kollektivet 5: Om mus og menn og annet snusk (Schibsted Forlag, ISBN 978-82-516-3400-7)
- 2011 – Kollektivet 6: Kollektivt sammenbrudd (Schibsted Forlag, ISBN 978-82-516-6503-2)
- 2012 – Kollektivet 7: Helg i solnedgang (Schibsted Forlag, ISBN 978-82-516-6548-3)
- 2013 – Kollektivet 8: Kollektiv psykose (Schibsted Forlag, ISBN 978-82-516-6563-6)
- 2014 – Kollektivet 9: Øl i ben og armer (Schibsted Forlag, ISBN 978-82-516-6586-5)
- 2015 – Kollektivet 10: Beruselse og straff (Bladkompaniet, ISBN 978-82-516-6600-8)
- 2016 – Kollektivet 11: Hundre kilo på stumpen (Bladkompaniet, ISBN 978-82-516-6620-6)
- 2017 – Kollektivet 12: Formfulle høyder (Bladkompaniet, ISBN 978-82-491-3004-7)
- 2019 – Kollektivet 13: Kjærlighet uten genser (Egmont, ISBN 978-82-429-6469-4)
- 2020 – Kollektivet 14: Fulle mugger (Egmont, ISBN 978-82-429-6759-6)
- 2022 – Interitum, tegneserieroman (Lienstreker, ISBN 978-82-692888-0-3)
- 2025 – Kollektivet 15: Hver gang vi rølpes (Lienstreker, ISBN 978-82-692888-3-4)
Filmografi
- 1995: En Flue For Mye
- 1996: Moving In.– Liens eksamensfilm fra Høgskolen i Volda
- 1999: Therapy
Referanser
- ^ Lambiek Comiclopedia, Lambiek Comiclopedia artist ID l/lien_torbjorn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hellesund, Kristian (23. mai 2006). «Hovedgjest på tegneseriefestival». Helgelendingen (på norsk). Besøkt 7. mars 2024.
- ^ Jordheim, Trygve W. (20. juni 2006). «Magazinet-serie blir bok». Dagen.
- ^ Søbstad, Roy (1. mars 2019). «På tegnebordet – Torbjørn Lien s robotkollektiv». Empirix. Besøkt 7. mars 2024.
- ^ Wærness, Arild (17. juni 2022). «Anmeldelse: Liens skapelseshistorie». serienett.no. Besøkt 7. mars 2024.
- ^ «Universum Timoris» (på engelsk). Torbjørn Lien. 2024. Besøkt 7. mars 2024. «Follow my various social media, and/or sign up for The Universum Timoris Newsletter to get a notice about when this comic returns. | Thank you! | Torbjørn Lien.»
- ^ Admin. «Blacktööth Quest – The Black Metal Fantasy Comic» (på engelsk). Torbjørn Lien. Besøkt 7. mars 2024.
- ^ «Intervju: Teikneserieskapar og høgskulelærar». www.hivolda.no (på norsk nynorsk). Høgskolen i Volda. 18. mars 2008. Besøkt 7. mars 2024.
- ^ «Raptus – ComicWiki». comicwiki.dk. Besøkt 7. mars 2024.
Eksterne lenker
Portal: Tegneserie