Tina Åmodt

Tina Åmodt (født 1985) er en norsk forfatter. Åmodt kommer fra Askøy og har studert ved Skrivekunst-akademiet i Hordaland og Litterär Gestaltning i Göteborg.

Bibliografi

  • Anleggsprosa, kortprosa, Kolon forlag 2010, ISBN 978-82-05-39924-2
  • Syntesen, dikt, TUR Forlag 2012, ISBN 978-82-99-89190-5
  • Det blir aldri lyst her, roman, Kolon forlag 2014, ISBN 978-82-05-45771-3
  • Doris, roman, Forlaget Oktober 2018, ISBN 978-82-49-51793-0
  • Den andre moren, roman, Forlaget Oktober 2023, ISBN 978-82-49-52704-5

Priser

  • 2015 – Stig Sæterbakkens minnepris[2]
  • 2019 – Bokhandelens forfatterstipend[3]

Referanser

  1. ^ arkiveringsdato 9. mars 2016, arkiv-URL web.archive.org, www.cappelendamm.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Tina Åmodt er tildelt Stig Sæterbakkens minnepris 2015». Cappelen Damm. Arkivert fra originalen 9. mars 2016. Besøkt 17. februar 2016. 
  3. ^ «Forfatterstipend til Liv Mossige, Frederik Svindland og Tina Åmodt». Bokhandlerforeningen. Besøkt 10. september 2019. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Kristin Berget
Vinner av Stig Sæterbakkens minnepris

(2015)
Neste mottaker:
Morten Langeland


Morten Abel

Morten Abel Knutsen (født 1962) er en norsk musiker. Han er kjent som soloartist og som vokalist i Stavanger-bandet The September When.

Han fikk sitt gjennombrudd med bandet Mods i begynnelsen av 1980-årene. Etter suksessen med Mods startet han og to andre Mods-medlemmer bandet The September When som ble oppløst og senere gjenforent i 2008. Midt i 1990-årene var han frontfigur i Peltz, før han startet som soloartist i 1997.

Han har vunnet fire Spellemannpriser som soloartist, blant andre Årets spellemann for 2001 og hedersprisen for 2014. I tillegg har han vært nominert til fire Spellemannpriser og vunnet en Spellemann sammen med The September When. Han ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2018 etter fem nominasjoner.[2] Posten Norge hedret han med et eget frimerke i 2012.

Bakgrunn

Morten Abel bodde i Bodø til han var 15 år, før familien flyttet til Stavanger.

Der ble han med i bandet Catrix, som senere ble kjent som Mods. Mods, som skrev norsk rock på stavangersk, ga ut albumene Revansj (1981), Amerika (1982) og Time Machine (1984), med hits som «Tore Tang» og «Meg må du hilsa på».

Etter Mods startet Abel bandet The September When sammen med tidligere Mods-medlemmer, og de ga ut fire album mellom 1989 og 1994, med hits som «Bullet Me», «Can I Trust You» og «Cries Like a Baby». Bandet ble oppløst i 1996, men gjenforent i 2008. Abel startet også bandet Peltz i 1994 med Espen Noreger (trommer) og Kjetil Netteland (bass). Bandet ga ut albumet Coma (1996), med singelen «Threat to Me».

Solokarrieren

Morten Abel ga i 1985 ut sin første solosingel «It’s Your Life»/«See You Around, Peter» under navnet Abel Knutsen.

Den virkelige solokarrieren startet i 1997 med hans første soloalbum Snowboy. Albumet ble produsert av Abel sammen med Knut Bøhn og Glenn Rosenstein.

Etter Snowboy ga han ut i 1999 ut albumet Here We Go Then, You and I. Albumet ble produsert av Abel og Steve Lovell.

Etter dette albumet kom han ut med I’ll Come Back and Love You Forever i 2001. Albumet var det første som Børge Fjordheim, Abels faste trommeslager, var med å produsere. Albumet førte også til at han ble ble kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 2001. Han vant klassen popsolist for albumet og vant klassen årets låt for tittelsporet.[3] Han mottok oigså Gammleng-prisen i klassen pop i 2002.[4]

Abels fjerde studioalbum Being Everything, Knowing Nothing som ble produsert av Abel, Fjordheim og Yngve Sætre, ble utgitt i 2003.

29. november 2004 kom et dobbelt samlealbum og en live-DVD. I forbindelse med samlealbumet la Abel ut på en norgesturné sammen med Lene Marlin og Bertine Zetlitz.

Morten Abels femte studioalbum heter Some of Us Will Make It og ble utgitt i Norge 27. november 2006. Albumet ble produsert av Abel, Fjordheim og Jørgen Træen.

I januar 2013 gjorde Abel comeback med singelen «Lost», samtidig som han deltok i TV 2-serien Hver gang vi møtes, der første episode hadde over én million seere. Han annonserte også planene om et nytt soloalbum med utgivelsesdato rundt juni 2013.

Han ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2014.[5]

Den 2. mars 2015 kom det første norskspråklige soloalbumet ut, I Fullt Alvor. Dette albumet ble produsert av Odd Nordstoga. Den 2. mars 2018 ga han ut albumet Evig Din, som var hans andre norskspråklige soloalbum. I september 2021 ga han ut sitt tredje album på norsk, med tittelen Bare prøv deg, sjelefred. Dette albumet fikk god mottagelse hos norske musikkanmeldere.[6][7][8][9][10]

På sin 60 årsdag, 15 oktober 2022, slapp Morten Abel sitt fjerde norskspråklige soloalbum med tittelen Endelig Seier. Innspillingen av albumet er dokumentert i en minidokumentar.[11]

Bøker, film, scene og kunst

Abel har medvirket som skuespiller i spillefilmene: Hodet over vannet (1993), Alt for Egil (2004) – hvor han spiller seg selv, Yohan – Barnevandreren og sist i TV2’s påskekrim Mord i Sogn (2026).[12]

I 2009 gav han ut sin debutroman Temmelig mye juling på Schibsted forlag.

Samme år debuterte han som teaterskuespiller i stykket Sladder på Rogaland Teater. Han komponerte dessuten musikken til et teaterstykke basert på Knut Hamsuns Konerne ved Vandposten. I 2011 hadde han tittelrollen i The black rider på Hålogaland teater.

Morten Abel er også utdannet billedkunstner[13] ved Kunstskolen i Stavanger. Han spesialiserer seg innen maleri og grafikk og har hatt flere utstillinger, blant annet i Stavanger, Sarpsborg og Larvik.

Anklage om voldtektsforsøk

I 2007 under en sending av NRK P3-radioprogrammet Mina med Mina Hadjian ble Abel og regissør Marius Holst anklaget av kunstner Marianne Aulie for å ha forsøkt å voldta henne på midten av 1990-tallet.[14][15][16][17] Aulie og Hadjian ble senere kritisert for sendingen og intervjuet, mens Abel og Holst avviste anklagene gjennom sine advokater.[14][18][19]

Diskografi

Morten Abel på Stavernfestivalen i 2016

Album

  • 1997 Snowboy
  • 1999 Here We Go Then, You and I
  • 2001 I’ll Come Back and Love You Forever
  • 2003 Being Everything, Knowing Nothing
  • 2004 Morten Abel (Best of, 2CD)
  • 2005 Give Texas Back to Mexico (Samlealbum, bare utgitt i Sverige)
  • 2006 Some of Us Will Make It
  • 2015 I fullt alvor
  • 2018 Evig din
  • 2021 Bare prøv deg, sjelefred
  • 2022 Endelig seier
  • 2026 Full Of Dreams

DVD-utgivelser

  • 2003 Being Everything, Knowing Nothing
  • 2004 Live DVD

EP

  • 2010 Big-5: Morten Abel

Bibliografi

  • 2009 Temmelig mye juling ISBN13 9788251627337

Priser og nominasjoner

Pris Kategori For Resultat
Spellemannprisen 1997[20] Popsolist Snowboy Nominert
Årets låt «Lydia» Nominert
Edvard-prisen 1998[21] Populærmusikk – mindre verk «All or Nothing» Nominert
Spellemannprisen 1999[22] Popsolist Here We Go Then, You and I Nominert
Årets låt «Tulipz» Nominert
HitAwards 2000[23] Årets norske mannlige artist Vant
Spellemannprisen 2000[24] Årets musikkvideo «Hard to Stay Awake» Nominert
Spellemannprisen 2001[3] Årets spellemann Tildelt
Popsolist I’ll Come Back and Love You Forever Vant
Årets låt «I’ll Come Back and Love You Forever» Vant
Alarmprisen 2002[25] Årets låt Nominert
Gammleng-prisen 2002[4] Pop Vant
Stavanger Aftenblads kulturpris 2002[26] Tildelt
Edvard-prisen 2002[27] Populærmusikk – mindre verk «You are the One Lalala» Nominert
Nordic Music Awards 2004[28] Beste norske artist Nominert
Rockheim Hall of Fame 2012[29] Nominert
Rockheim Hall of Fame 2013[29] Nominert
Rockheim Hall of Fame 2014[29] Nominert
Spellemannprisen 2014[5] Hedersprisen Tildelt
Rockheim Hall of Fame 2015[29] Nominert
Rockheim Hall of Fame 2018[29] Innlemmet
Rogaland fylkes kulturpris 2019[30] Tildelt
Stavanger kommunes kulturpris 2022[31] Tildelt

Referanser

  1. ^ oppført som Morten Abel Knutsen, ČSFD person-ID 24249, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Disse innlemmes i Rockheim Hall of Fame». ballade.no. 5. desember 2017. Besøkt 15. september 2018. 
  3. ^ a b «Årets spellemannspriser». dagbladet.no. 1. mars 2002. Besøkt 6. oktober 2023. 
  4. ^ a b «Rolf Gammleng-prisen». ffuk.no. Besøkt 28. desember 2023. 
  5. ^ a b «Årets Spellemenn». nettavisen.no. 17. januar 2015. Besøkt 28. desember 2023. 
  6. ^ «Plateanmeldelse: Morten Abel – «Bare prøv deg, sjelefred»: Siddisen kan». www.vg.no. 17. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. «… når han vil: Morten Abel runder av «hverdagstrilogien» med sitt mest engasjerende album på årevis.» 
  7. ^ Rønning, Øyvind (17. september 2021). «Abel imponerer». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2021. 
  8. ^ «Morten Abel får ikke sjelefred». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 15. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. «Morten Abel får ikke fred i sjelen. Det nyter vi andre godt av.» 
  9. ^ Rakvaag, Geir (16. september 2021). «Morten Abel begynner visst å bli gammel, og er fortsatt like god». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 21. oktober 2021. 
  10. ^ «Musikkanmeldelse: Solid fra en leken veteran». www.aftenposten.no. 17. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. 
  11. ^ Skancke-Knutsen, Arvid (16. desember 2022). «Ballade video: Søte drømmer • ballade.no». ballade.no. Besøkt 1. april 2025. 
  12. ^ vg.no: «Yohan – Barnevandreren» Arkivert 13. mars 2010 hos Wayback Machine.
  13. ^ Andersen, Morten (26. oktober 2021). «Morten Abel var godt over 50 år før han fulgte barnedrømmen». NRK. Besøkt 27. mai 2025. 
  14. ^ a b «- Aulie har brukt NRK». www.vg.no. 13. mars 2007. Besøkt 21. januar 2024. 
  15. ^ Aftenposten: Navnga to kjendiser som sexovergripere
  16. ^ Bent Johan Mosfjell (13. mars 2007). «Ytringsfriheten til Marianne Aulie». Liberaleren. Besøkt 21. januar 2024. 
  17. ^ «Aulie: – Dette er kvinnekamp». www.vg.no. 12. mars 2007. Besøkt 21. januar 2024. 
  18. ^ Marcus Husby og Silje Gulbrandsen (12. mars 2007). «- De prøvde å voldta meg». Se og Hør (på norsk). Besøkt 21. januar 2024. 
  19. ^ «Kjendiser avviser anklager om voldtektsforsøk». www.vg.no. 12. mars 2007. Besøkt 21. januar 2024. 
  20. ^ «Espen Lind nominert til Spellemannprisen». dagbladet.no. 4. februar 1998. Besøkt 28. desember 2023. 
  21. ^ «Hvem vinner Edvard-prisen?». Sandefjords Blad. 23. mai 1998. s. 26.  Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
  22. ^ «De Spellemann-nominerte». vg.no. 2. februar 2000. Besøkt 28. desember 2023. 
  23. ^ «Morten Abel ble årets norske mannlige artist». aftebladet.no. 16. september 2000. 
  24. ^ «Prisvinnere i opptak». aftenbladet.no. 1. mars 2001. Besøkt 28. desember 2023. 
  25. ^ «Nominerte til årets Alarmpris». ballade.no. 12. desember 2001. Besøkt 28. desember 2023. 
  26. ^ «Abel i dødsriket». ballade.no. 3. september 2002. Besøkt 28. desember 2023. 
  27. ^ «Nominerte til Edvard-prisen». ballade.no. 25. juli 2002. Besøkt 27. desember 2024. 
  28. ^ «Her er de nominerte». tv2.no. 10. september 2004. Besøkt 28. desember 2023. 
  29. ^ a b c d e «Abel inn i æreshallen på femte forsøk». nrk.no. 5. desember 2017. Besøkt 28. desember 2023. 
  30. ^ «Morten Abel hedres med kulturpris». dagsavisen.no. 12. juni 2019. Arkivert fra originalen 12. oktober 2019. Besøkt 12. oktober 2019. 
  31. ^ «Popkongen får årets kulturpris». aftenbladet.no. 20. oktober 2022. Besøkt 22. september 2023. 

Eksterne lenker


Finn H. Andreassen

Finn Harald Andreassen (født 1944) er en norsk journalist med lang fartstid i NRK og TV 2.

Andreassen startet yrkeskarrieren i forskjellige aviser og ukeblader. Han ble ansatt i NRK i 1978. Her var han programleder for aktualitetsprogrammer som blant annet Studio A og Antenne Ti. I 1991 begynte han i TV 2 og var sentral i oppbyggingen av kanalen. Her var han først nyhetsredaktør, deretter avanserte han til viseadministrerende direktør.[2] I 2000 sa han opp sin stilling i TV 2 etter uenighet med kanalens nye sjef, Kåre Valebrokk, om kanalens profil.[3][2] Han startet deretter opp web-kanalen Cee.tv sammen med Trygve Rønningen. I 2008 ble han ansatt som sjef for TV-kanalen Frikanalen.[4] Han var president i Norges Golfforbund fra 2011 til 2015.[5]

I 1989 utga han en bok om den tidligere narkotikadømte Jonas Wold Flukten : på eventyr med Jonas Wold.[6] Han skrev boka sammen med de impliserte i boken, Jonas og politimannen Geir Bing. I 2004 utga han boka Subjektivt kamera der han blant annet hevdet at to tidligere kollegaer hadde drevet en kampanje for å hindre at han ble TV 2s nye toppsjef i 1999.[7] I 2012 ga han ut romanen Desertørene i nord.

Referanser

  1. ^ Dagsavisen, side(r) 41, urn.nb.no, utgitt 25. april 2014, besøkt 27. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b TV2 Finn fikk sparken – Dagbladet 16. mai 2000
  3. ^ «Finn H. Andreassen slutter i TV 2». www.vg.no. 23. februar 2003. Besøkt 2. juli 2019. 
  4. ^ «Ingen vil sende på ny kanal». Aftenposten. 13. juli 2008. Besøkt 26. januar 2016. 
  5. ^ Finn H. Andreassen ny golfpresident[død lenke] – Norges Golfforbund 20. november 2011
  6. ^ Andreassen, Finn H. (1989). «Flukten: på eventyr med Jonas Wold». Tiden. Besøkt 2. juli 2019. 
  7. ^ Molberg, Bård Ove (1. juni 2004). «Bittert oppgjør med TV 2-topper». Nettavisen (på norsk). Besøkt 27. juli 2022. 


Kyrre Andreassen

Kyrre Andreassen (født 1971) er en norsk forfatter og dramatiker.

Andreassen er utdannet cand.mag. ved Universitetet i Oslo med fagene idéhistorie, litteraturvitenskap og nordisk. Han har arbeidet som lærer og postbud. Per 2018 arbeidet han som lærer på forfatterlinja ved Buskerud Folkehøgskole.[2]

Andreassen debuterte i 1997 med novellesamlingen Det er her du har venna dine.

Bibliografi

  • 1997: Det er her du har venna dine – noveller, Gyldendal
  • 1999: Barringer – roman, Gyldendal
  • 2002: Dette stedet – skuespill
  • 2003: Polar – skuespill, Gyldendal
  • 2006: Svendsens Catering – roman, Gyldendal
  • 2016: For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges – roman, Gyldendal
  • 2024: Ikke mennesker jeg kan regne med – roman, Gyldendal[3]

Priser

  • 2006 – Språklig samlings litteraturpris
  • 2006 – Nore og Uvdals kulturpris
  • 2007 – Brakeprisen (Drammen Biblioteks litteraturpris) for Svendsens Catering
  • 2007 – Sult-prisen

Referanser

  1. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Kyrre_Andreassen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Buskerud FHS – Ansatte». buskerud.fhs.no (på engelsk). Arkivert fra originalen 29. mai 2018. Besøkt 29. mai 2018. 
  3. ^ Bull, Leif (16. august 2024). «Slem og morsom harang fra Bygde-Norge (+)». www.dn.no (på norsk). Besøkt 22. oktober 2024. «Besk, rasende og veldig morsom roman fra Kyrre Andreassen.» 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Sverre Knudsen
Vinner av Språklig samlings litteraturpris

(2006)
Neste mottaker:
Lise Knudsen
Forrige mottaker:
Steinar Opstad
Vinner av Sult-prisen

(2007)
Neste mottaker:
Carl Frode Tiller


Siri Pettersen

Siri Pettersen (født 28. oktober 1971) er en norsk tegneserieskaper og forfatter. Hun er mest kjent for fantasyseriene Ravneringene og Vardari.

Hun vokste opp i Sørreisa[1] og Trondheim,[2] og er i dag bosatt i Oslo.

Tegneserier

I 2004 vant hun Sproingprisen for beste nykommer for serien Anti-Klimaks. Andre serier hun tegner er Kråkene og den episke fantasy-fortellingen Myrktid.

Anti-Klimaks var vinneren av Bladkompaniets tegneseriekonkurranse 2002, og som et resultat av dette ble serien trykt i bladet Larsons gale verden 5/2003-2/2004. I 2004 ble Anti-Klimaks-albumet Heller mot enn for! utgitt av Seriehuset. Anti-Klimaks er en humorserie med sterke politiske undertoner. Vi møter en gjeng med ungdommer som generelt er i mot det meste. De er leie av dagens samfunn og ønsker å gjøre noe med det. De er veldig ofte uenige, så det er vanskelig å få gjort noe med verden da de bruker mye tid på å krangle seg i mellom. Som Serieskaperen har sagt: Dette er serien for deg som ønsker en annen verden.

Kråkene er en tegnet novelleserie uten dialog. To episoder er publisert. En i albumet Anti-klimaks (2004), og en Slagg (2003), en antologi med Trondheimstegnerne.

Ravneringene

Ravneringene er en norsk fantasyserie med norrøne røtter. Første bok i serien heter Odinsbarn og ble utgitt i september 2013 på Gyldendal Norsk Forlag. Boken ble tildelt Fabelprisen for 2014. Den ble også nominert til Bokhandlerprisen, Kulturdepartementets debutantpris og Bokbloggerprisen. Oppfølgeren heter Råta og ble publisert i oktober 2014. Den tredje og siste boka i serien, Evna, ble gitt ut i 2015. Evna ble nominert til UPrisen for 2016, Bokbloggerprisen for 2015, Bokhandlerprisen for 2015.[3] Evna ble kåret til «Årets bok» av ARK Bokhandel, ble tildelt Sørlandets litteraturpris for 2016 og Havmannprisen for 2015[4].

Ravneringene er per 2023 solgt til Italia, Estland, Sverige, Finland, Polen, Brasil, Danmark, Tsjekkia, Italia, Tyskland, Russland og USA/Canada. Maipo film kjøpte filmopsjon til Ravneringene i oktober 2015.[5]

Bibliografi

  • Odinsbarn : Ravneringene 1 – fantasyroman, Gyldendal 2013
  • Råta : Ravneringene 2 – fantasyroman, Gyldendal 2014
  • Evna : Ravneringene 3 – fantasyroman, Gyldendal 2015
  • Bobla – ungdomsroman, Gyldendal 2017
  • Antiklimaks : Heller mot enn for! – samling tegneseriestriper, Egmont 2018
  • Jernulven : Vardari 1 – fantasyroman, Gyldendal 2020[6][7]
  • Sølvstrupen : Vardari 2 – fantasyroman, Gyldendal 2023
  • Fantastisk pekebok – pekebok, sammen med H.L. Phoenix, Kagge forlag 2023
  • Eventyrlig pekebok – pekebok, sammen med H.L. Phoenix, Kagge forlag 2023
  • Skrekkelig pekebok – pekebok, sammen med H.L. Phoenix, Kagge forlag 2023
  • Magisk pekebok – pekebok, sammen med H.L. Phoenix, Kagge forlag 2023
  • Gledelig pekebok – pekebok, sammen med H.L. Phoenix, Kagge forlag 2023

Ravneringene-prisen

Siri Pettersen delte ut den første Ravneringeneprisen 24. mars 2022 til tegneserieskaperen H.L. Phoenix.

Pettersen opprettet i 2022 Ravneringene-prisen for å løfte frem ferske fantasyforfattere.[8][9][10][11] Prisen omfatter et pengebeløp, mentoring, og promotering.

Den første vinneren av prisen, som fikk 50 000 kroner, er forfatter og illustratør Helge Lee, som skriver under pseudonymet H.L. Phoenix.[12]

Referanser

  1. ^ «Siri får stipend for fantastiske fortellinger»; Troms Folkeblad, 21. september 2015
  2. ^ «Jeg vil ha noe som setter fyr på meg, noe som er større enn meg selv»; Fædrelandsvennen, 24. oktober 2015
  3. ^ Forlag, Gyldendal Norsk. «Evna | Gyldendal». www.gyldendal.no. Arkivert fra originalen 14. januar 2016. Besøkt 25. mai 2016. 
  4. ^ https://web.archive.org/web/20160806191748/http://www.rana.kommune.no/Kultur_idrett_fritid/bibliotek/Sider/Havmannprisen-2016.aspx. Arkivert fra originalen 6. august 2016.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
  5. ^ Rights & foreign territories; siripettersen.com
  6. ^ Pettersen, Siri. Jernulven. ISBN 978-82-05-50428-8. OCLC 1200759353. 
  7. ^ «Vardari – The Iron Wolf». Siri Pettersen (på engelsk). Arkivert fra originalen 30. september 2021. Besøkt 29. oktober 2020. 
  8. ^ The Raven Rings Prize!; siripettersen.com, 12. januar 2022
  9. ^ Siri Pettersen : – Skal redde ræva vår; Dagbladet, 16. januar 2022
  10. ^ Pettersen stifter fantasy-pris; NRK, 13. januar 2022
  11. ^ Siri Pettersen om Ravneringene-prisen; norli.no, 11. januar 2022
  12. ^ Den første Ravneringene-prisen er delt ut; NTB / Bok365.no, 25.3.2022

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Sigbjørn Skåden
Vinner av Havmannprisen

(2015)
Neste mottaker:
Per Knutsen