Arkiv for Forfattere - Side 110 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Sølvi Ytterstad

Sølvi Ann-Karin Ytterstad (født 1945 i Lødingen) er en norsk lyriker bosatt i Harstad.

Ytterstad vokste opp i Vestbygd i Lødingen og stedet har vært inspirasjonen til de fleste av tekstene hennes.[2] Hun har gitt ut seks diktsamlinger og er representert i flere antalogier. Bortsett fra debutsamlingen fra 1991 er alle samlingene gitt ut på eget forlag. Plukke stjerner ble gitt ut som lydbok med musikk av Helge Sveen. Hun veksler mellom å skrive på dialekt, bokmål og nynorsk etter hva som passer best.[3] Hennes mest kjente dikt er Lofotstjerna og Fader vår – år 2000.

Bibliografi

  • Hinnøystund (1991)
  • Lita i nord (1998)
  • Havella (2000)
  • Månekorn (2004)
  • Plukke stjerner (2005) lydbok
  • Gudskjelovlandet (2013)

Referanser

  1. ^ www.birthday.se[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «I kjært landskap (arkivert)». Bladet Vesterålen. 20. juli 2015. Arkivert fra originalen 16. september 2016. Besøkt 14. juli 2016. «Sølvi Ytterstads dikt berører de fleste av oss. På bokbad på Eidet fikk hun musikalsk følge.» 
  3. ^ Skadal, Tore (2. november 2013). «Ord som ga gåsehud». ht.no. Harstad Tidende. Besøkt 24. mai 2024. 

Eksterne lenker


Dagfinn Zwilgmeyer

Dagfinn Zwilgmeyer (1900–1979) var en norsk sogneprest og salmedikter, og under andre verdenskrig biskop i NS-versjonen av statskirken til han etter jødedeportasjonene endret mening og trakk seg ut.[1]

Familie

Dagfinn Zwilgmeyer ble født i Sauherad som sønn av sogneprest Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910) og Annie født Salvesen (1862–1936).

Han giftet seg med Valdis Clemetsen i 1929. Han var bror av Ludvig Daae Zwilgmeyer, som også var salmedikter og prest, og nevø av barnebokforfatteren Dikken Zwilgmeyer.

Prestevirke og NS-tilknytning

Prest

Zwilgmeyer ble cand.theol. i 1929, og fra 1931 til 1940 var han hjelpeprest i Hadsel. I 1939 ble han konstituert som sogneprest i Fana. Som medlem i Nasjonal Samling ble han i 1940 utnevnt til ordfører i Fana.

Sammen med 26 andre prester skrev han under på det såkalte bolsjevikoppropet eller legionæroppropet i 1941, en kirkelig støtteerklæring etter initiativ av Gulbrand Lunde som skulle inspirere nordmenn til å la seg verve til Den norske legion og kjempe på tysk side i krigen mot Sovjetunionen.[2]

Biskop (NS)

Etter at de lovlig utnevnte biskopene nedla sine embeter i februar 1942, innsatte NS sine teologer i disse embetene. De nye biskopene skulle være personer som ikke ville utgjøre noen opposisjon internt.[3] Foruten Dagfinn Zwilgmeyer ble hans bror Ludvig Daae Zwilgmeyer, Peder Blessing Dahle, Ole Johan Kvasnes, Hans Olav Hagen, Lars Frøyland, Georg Falck-Hansen, Einar Lothe, Jørgen Sivertsen, Sigurd Haga og Andreas Olay innsatt som NS-biskoper. Dagfinn Zwilgmeyer ble utnevnt til biskop i Bjørgvin bispedømme, og senere i eHamar bispedømme.

Høsten 1942 var Dagfinn Zwilgmeyer en av de NS-prestene som reagerte på deportasjonen av de norske jødene, og våren 1943 meldte han seg ut av Nasjonal Samling i protest. I august 1943 søkte han avskjed som biskop i Hamar, og fikk søknaden innvilget i september 1943.

Etterkrigstiden

Dagfinn Zwilgmeyer ble under landssvikoppgjøret dømt til 3,5 års tvangsarbeid, fradømt retten til å arbeide som prest og inndragelse av 1500 kr.[4] Retten til å praktisere som prest fikk han etter hvert tilbake, men gjorde ikke bruk av den.[5] Han arbeidet lenge som lektor i Arendal, Trondheim og Sarpsborg.

Salmedikter

I mellomkrigstiden gav Zwilgmeyer ut flere salmesamlinger. Under krigen var han engasjert av NS-myndighetene til å arbeide ut en ny norsk salmebok som var ment å avløse Landstads reviderte salmebok og Nynorsk salmebok.

1967 gav han ut Norsk salmebok. Et utkast. Dagfinn Zwilgmeyer er representert i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 med én oversatt salme, Tårnhøye bølger går (nr . 461), oversatt 1958/1967, og med melodi av Egil Hovland.

Bibliografi

  • 1923: Påskelilje. Dikte, Bergen
  • 1933: Regnbuen. Salmer
  • 1935: Solsangen. Salmer
  • 1936: Norrøne og nye salmer
  • 1936: Luther som salmedikter, i Kirke og Kultur 1936, s. 162–183
  • 1938: Systematisk fortegnelse over samtlige Luthers salmer, i NTT 1938, s. 136–148
  • 1938: Petterdikt. Første ring: Vesterålen, Stokmarknes 1938 (2. utvida utg. Nordlandssanger. I herr Petters fotefar, 1941, 3. utg. De høye luers land, Trondheim 1960)
  • 1939: Fager er lien. Salmer fra det skjulte Norge, Bergen
  • 1942: Den norske salme. Et forsøk på en bestemmelse ut fra Landstads reviderte salmebok
  • 1942: Til landets prester. Noen ord til alvorlig ettertanke (nynorsk utg. s.å.)
  • 1950: Vår under sneen. Nye salmer, Arendal
  • 1958: Under korset vil jeg stanse. Et utvalg salmer
  • 1962: Vår Gud han er så fast en borg. Utkast til nye oversettelser og gjendiktninger av gamle kjernesalmer
  • 1963: Og så var det evigheten. Dikt
  • 1964: Her er min ild
  • 1965: Underveis
  • 1967: Norsk salmebok. Et utkast
  • 1973: Gullharpen. Ny gjendiktning av Salmenes bok
  • 1980: Dikt og salmer – posthumt utgitt

Litteratur

  • Hallgeir Elstad i Norsk biografisk leksikon
  • Harald Olsen: Salmer fra Sørlandet (2015)
  • Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? – Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, Masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo.
  • Geir Thorsdal: Quislings biskoper (2017)

Referanser

  1. ^ Øystein Sørensen: «NS-regimet og jødene», Historie og moral (s. 88), Dreyers forlag, ISBN 978-82-8265-533-0
  2. ^ Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? (s. 21), masteroppgave UiO 2016
  3. ^ Disse stillingene ble fylt av Peder Blessing Dahle, Ole Johan Kvasnes, Hans Olav Hagen, Lars Frøyland, Georg Falck-Hansen, Einar Lothe, Dagfinn Zwilgmeyer, Ludvig Zwilgmeyer, Jørgen Sivertsen, Sigurd Haga og Andreas Olay. Jfr. Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? – Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo, s. 17
  4. ^ «Indre Akershus Blad 1946.11.19». Aurskog-Høland. s. 1. 
  5. ^ Elstad, Hallgeir: «Dagfinn Zwilgmeyer» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 21. februar 2022 fra [1]


Nils Gullak Horvei

Nils Gullak Horvei (født 1956) er en norsk forfatter.

Horvei er utdannet cand.mag. og vernepleier.[trenger referanse] Han har tidligere arbeidet som hodejeger innenfor kultur, media, samfunn og som nattevakt i en bolig for psykisk utviklingshemmede. Horvei drev også mikroforlaget Trolltekst.

Han er gift med kommentator, forfatter og tidligere hodejeger Elin Ørjasæter.

Bibliografi

  • 1990: Gutten på taket – roman, Cappelen
  • 1992: Kloppdorf og jeg – roman, Cappelen
  • 1994: Da vil du nok elske meg – noveller, Cappelen
  • 1998 Nærhetsrekorden – noveller, Tiden
  • 2000: Jeg vet om i morgen – roman, Tiden
  • 2001: Markarian – science fiction-roman, Tiden
  • 2003: Autolife – noveller, Tiden
  • 2007: Sølvpilene – roman, Tiden
  • 2012: Følg meg – roman, Cappelen Damm
  • 2018: Rive Rom på én dag – roman, Cappelen Damm
  • 2020: Agentsyndromet – roman, Cappelen Damm
  • 2023: Oslo – roman, Cappelen Damm
  • 2025: Finansvariasjonene – roman, Cappelen Damm
  • 2026: Skvis – roman, Cappelen Damm

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Dag Ove Johansen

Dag Ove Johansen (født 4. februar 1950 i Mo i Rana) er en norsk forfatter.

Johansen er utdannet lærer, og har undervist i barneskole, spesialskole, ungdomsskole og videregående skole. I årene 1969-74 utga han science fiction-fanzinen Fabula. Hans eget nettmagasin Fabula er oppkalt etter denne fanzinen. Han debuterte i 1974 med science fiction-novellesamlingen T for Tramatura.

Komsatrilogien handler om steinaldermenneskene bosatt ved Nord-Europas største helleristningsfelt i Alta. Bøkene kom inn under Kulturrådets innkjøpsordning.[1]

Som forfatter er han mest kjent for den 12 binds historiske romanserien Sjamanens rike (2002–2003) om samisk utvandring til Alaska i 1890-årene. «Første gang jeg hørte denne historien, var i 1989 da jeg leste boken Samer, rein og gull i Alaska av Ørnulv Vorren. Historien om de amerikanske myndighetene som fikk samer til å komme til Alaska for å lære eskimoene reindrift.»[2] Serien er også utgitt på samisk. I 2022 utkom hele serien Sjamanens rike som lydbøker på Cappelen-Damm. Johansen er medlem av Norsk Forfattersentrum og Forfatterforbundet, og medlem av Nordnorsk Forfatterlag (NnF) siden 1973. Har sittet i styret for NnF flere ganger. Utga det første medlemsbladet for NnF i stensilert/offset-trykket utgave, og startet og driftet også NnFs nettside noen år, til begge ble overtatt av mer profesjonelle krefter i forfatterlaget. Johansen er nå NnF-medlemmet med lengst fartstid.

I mange år var han redaktør av avisen Samfunnsliv, stiftet av Bertram Dybwad Brochmann i mellomkrigstiden. Johansen var sterkt opptatt av Brochmanns filosofi, kalt «nyorienteringen», med klare religiøse og politiske referanser. Johansens engasjement preget fanzinen Fabula og novellesamlingen han utga på Forlaget For Flere i debutåret 1974, Planetmalerne, der budskapet fra «nyorienteringen» fikk flere av novellene til å fremstå mer som foredrag om Brochmanns filosofi enn som fortellinger.[3]

Siden 2007 er han ansvarlig for Bondes Forlag.[4]

Bibliografi

  • T for Tramatura – novellesamling (1974)
  • Planetmalerne – novellesamling (1974)
  • Syklon – novellesamling (1979)
  • Alien – den åttende passasjer (oversettelse) (1979)
  • Ond sirkel – roman (1984)
  • Stormnatt – roman (1988)
  • Rambos lov – ungdomsroman (1990)
  • Den hvite søvnen – roman (1991)
  • Havørnas skygge – roman (1992)
  • Nordlysvinger – roman (1993)
  • Tidskapselen – ungdomsroman (1998)
  • Sjamanens rike:
  1. Ravnedrøm – roman (2002)
  2. Frostmåne – roman (2002)
  3. Vestenfor – roman (2002)
  4. Vindmarkene – roman (2002)
  5. Trommereisen – roman (2002)
  6. Dødsmasken – roman (2002)
  7. Verdens ende – roman (2003)
  8. Ravnene flyr – roman (2003)
  9. Fire vinder – roman (2003)
  10. Varghjerte – roman (2003)
  11. Østenfor måne – roman (2003)
  12. Der elvene møtes – roman (2003)
  • Johansens Åpenbaring – essays og noveller (2004)
  • Kunsten å lese Bibelen (Bertram D. Brochmann : nyutgivelse og bearbeidelse v/Dag Ove Johansen, Bondes Forlag) – debattbok (2007)
  • Landet bakom – dokumentar (2014)
  • Stormnatt – roman/e-bok (2017)
  • Storm Night – roman/e-bok (2017)
  • Sjamanens rike – romaner/hele serien som e-bok (2017)
  • Landet bakom – dokumentar-e-bok (2017)
  • Helhetsøkonomien (tidl. Totalitetsøkonomien ; av Gjert E. Bonde, bygget på B. D. Brochmanns ideer : nyutgivelse og bearbeidelse v/Dag Ove Johansen, Bondes Forlag) (2019)
  • Vargtid – science fiction-fabel i fire deler (2020)
  • Lemenhæren – science fiction-noveller (2020)
  • Landet bakom – (ny og utvidet utgave av boken fra 2014) (2022)

Referanser

  1. ^ «Dag Ove Johansen», Alt om Fauske.
  2. ^ «Sjamanens rike», NRK 7. juni 2002
  3. ^ Øyvind Myhre: Anmeldelse av Dag Ove Johansen, Nova nr 5 1974
  4. ^ Presentasjon på LinkedIn

Eksterne lenker


Ørjan Nordhus Karlsson

Ørjan Nordhus Karlsson (født 17. april 1970 i Bodø) er en norsk forfatter og avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Karlsson er utdannet cand.polit. i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har tatt Hærens befalsskole. Han har tjenestegjort syv år i Hæren, blant annet i UNPROFOR i Makedonia.

Bibliografi

  • Gruve 13 – spenningsroman, ForfatternesForlag (2004)
  • Goliat – spenningsroman, Juritzen (2008)
  • Sharba – spenningsroman, Juritzen (2009)
  • Fredsmekleren – spenningsroman, Juritzen (2011)
  • Gerhardsens testamente – kriminalroman, Juritzen (2012)
  • Hauges direktiv – kriminalroman, Juritzen (2013)
  • Huset mellom natt og dag – science fiction-roman, Vendetta (2014)
  • Kongens råd – kriminalroman, Gyldendal (2015)
  • Tidsrosen – spenningsroman for ungdom, Lansetrilogien 1, Gyldendal (2015)
  • Speilets bakside – science fiction-roman, Huset mellom natt og dag 2, Vendetta (2016)
  • Sjelenes brønn – spenningsroman for ungdom, Lansetrilogien 2, Gyldendal (2016)
  • Nattspeilet – roman for ungdom, Bifrost 1, Gyldendal (2017)
  • Ylva og myldermørket – roman for ungdom, Bifrost 2, Gyldendal (2018)
  • Soldathjerte – roman, Gyldendal (2018)
  • Hvit armada – spenningsroman, Gyldendal (2019)
  • Den lengste dagen – science fiction-roman, Huset mellom natt og dag 3, Gyldendal (2019)
  • Blå storm – spenningsroman, Gyldendal (2020)
  • Dragedalen – roman for ungdom, Bifrost 3, Gyldendal (2020)
  • Rød stjerne – spenningsroman, Gyldendal (2021)
  • Det siste stykket hjem – kriminalroman, Gyldendal (2022)
  • Natten reiser alene – kriminalroman, Gyldendal (2023)
  • Stille som snø – kriminalroman, Gyldendal (2024)
  • Det levende mørket – kriminalroman, Gyldendal (2025)

Referanser

Kilder

Eksterne lenker

}