Morten Abel

Morten Abel

Født: Morten Abel Knutsen15. okt. 1962 [1] (62 år) Bodø

Beskjeftigelse: Sanger, gitarist, filmskuespiller, plateartist 

Nasjonalitet: Norge

Medlem av: ModsThe September When

Utmerkelser: Spellemannprisen for årets hit (2001 ) Stavanger Aftenblads kulturpris (2002 )Årets spellemann (2001 ) Spellemannprisen for årets popsolist (2001 ) (for verk: I’ll Come Back and Love You Forever) Juryens hederspris i Spellemannprisen (2014 )

Pseudonym: Morten Abel

Sjanger: Popmusikk

Instrument: Vokal, gitar, bass, trommer, tangentinstrument, munnspill

Aktive år: 1980 –

Nettsted: mortenabel.com

IMDb: IMDb

Morten Abel

Morten Abel Knutsen (født 1962) er en norsk musiker. Han er kjent som soloartist og som vokalist i Stavanger-bandet The September When.

Han fikk sitt gjennombrudd med bandet Mods i begynnelsen av 1980-årene. Etter suksessen med Mods startet han og to andre Mods-medlemmer bandet The September When som ble oppløst og senere gjenforent i 2008. Midt i 1990-årene var han frontfigur i Peltz, før han startet som soloartist i 1997.

Han har vunnet fire Spellemannpriser som soloartist, blant andre Årets spellemann for 2001 og hedersprisen for 2014. I tillegg har han vært nominert til fire Spellemannpriser og vunnet en Spellemann sammen med The September When. Han ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2018 etter fem nominasjoner.[2] Posten Norge hedret han med et eget frimerke i 2012.

Bakgrunn

Morten Abel bodde i Bodø til han var 15 år, før familien flyttet til Stavanger.

Der ble han med i bandet Catrix, som senere ble kjent som Mods. Mods, som skrev norsk rock på stavangersk, ga ut albumene Revansj (1981), Amerika (1982) og Time Machine (1984), med hits som «Tore Tang» og «Meg må du hilsa på».

Etter Mods startet Abel bandet The September When sammen med tidligere Mods medlemmer, og de ga ut fire album mellom 1989 og 1994, med hits som «Bullet Me». Bandet ble oppløst i 1996, men gjenforent i 2008. Abel startet også bandet Peltz i 1994, som ga ut albumet Coma (1996), med singelen «Threat to Me».

Solokarrieren

Morten Abel ga i 1985 ut sin første solosingel «It’s Your Life»/«See You Around, Peter» under navnet Abel Knutsen.

Den virkelige solokarriere startet i 1997 med hans første soloalbum Snowboy. Albumet ble produsert av Abel sammen med Knut Bøhn og Glenn Rosenstein.

Etter Snowboy ga han ut i 1999 ut albumet Here We Go Then, You and I. Albumet ble produsert av Abel og Steve Lovell.

Etter dette albumet kom han ut med I’ll Come Back and Love You Forever i 2001. Albumet var det første som Børge Fjordheim, Abels faste trommeslager, var med å produsere. Albumet førte også til at han ble ble kåret til Årets spellemann under Spellemannprisen 2001. Han vant klassen popsolist for albumet og vant klassen årets låt for tittelsporet.[3] Han mottok oigså Gammleng-prisen i klassen pop i 2002.[4]

Abels fjerde studioalbum Being Everything, Knowing Nothing som ble produsert av Abel, Fjordheim og Yngve Sætre, ble utgitt i 2003.

29. november 2004 kom et dobbelt samlealbum og en live-DVD. I forbindelse med samlealbumet la Abel ut på en norgesturné sammen med Lene Marlin og Bertine Zetlitz.

Morten Abels femte studioalbum heter Some of Us Will Make It og ble utgitt i Norge 27. november 2006. Albumet ble produsert av Abel, Fjordheim og Jørgen Træen.

I januar 2013 gjorde Abel comeback med singelen «Lost», samtidig som han deltok i TV 2-serien Hver gang vi møtes, der første episode hadde over én million seere. Han annonserte også planene om et nytt soloalbum med utgivelsesdato rundt juni 2013.

Han ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2014.[5]

Den 2. mars 2015 kom det første norskspråklige soloalbumet ut, I Fullt Alvor. Dette albumet ble produsert av Odd Nordstoga. Den 2. mars 2018 ga han ut albumet Evig Din, som var hans andre norskspråklige soloalbum. I september 2021 ga han ut sitt tredje album på norsk, med tittelen Bare prøv deg, sjelefred. Dette albumet fikk god mottagelse hos norske musikkanmeldere.[6][7][8][9][10]

På sin 60 årsdag, 15 oktober 2022, slapp Morten Abel sitt fjerde norskspråklige soloalbum med tittelen Endelig Seier. Innspillingen av albumet er dokumentert i en minidokumentar.[11]

Bøker, film, scene

Abel har medvirket som skuespiller i spillefilmene: Hodet over vannet (1993), Alt for Egil (2004) – hvor han spiller seg selv, og Yohan – Barnevandreren som hadde premiere i 2010.[12] Til Hodet over vannet skrev han også tittelkuttet som han ga ut med Prepple fra DumDum Boys som vokalist.

I 2009 gav han ut sin debutroman Temmelig mye juling på Schibsted forlag.

Samme år debuterte han som teaterskuespiller i stykket Sladder på Rogaland Teater. Han komponerte dessuten musikken til et teaterstykke basert på Knut Hamsuns Konerne ved Vandposten. I 2011 hadde han tittelrollen i The black rider på Hålogaland teater.

Anklage om voldtektsforsøk

I 2007 under en sending av NRK P3-radioprogrammet Mina med Mina Hadjian ble Abel og regissør Marius Holst anklaget av kunstner Marianne Aulie for å ha forsøkt å voldta henne på midten av 1990-tallet.[13][14][15][16] Aulie og Hadjian ble senere kritisert for sendingen og intervjuet, mens Abel og Holst avviste anklagene gjennom sine advokater.[13][17][18]

Diskografi

Morten Abel på Stavernfestivalen i 2016

Album

  • 1997 Snowboy
  • 1999 Here We Go Then, You and I
  • 2001 I’ll Come Back and Love You Forever
  • 2003 Being Everything, Knowing Nothing
  • 2004 Morten Abel (Best of, 2CD)
  • 2005 Give Texas Back to Mexico (Samlealbum, bare utgitt i Sverige)
  • 2006 Some of Us Will Make It
  • 2015 I fullt alvor
  • 2018 Evig din
  • 2021 Bare prøv deg, sjelefred

DVD-utgivelser

  • 2003 Being Everything, Knowing Nothing
  • 2004 Live DVD

EP

  • 2010 Big-5: Morten Abel

Bibliografi

  • 2009 Temmelig mye juling ISBN13 9788251627337

Priser og nominasjoner

Pris Kategori For Resultat
Spellemannprisen 1997[19] Popsolist Snowboy Nominert
Årets låt «Lydia» Nominert
Edvard-prisen 1998[20] Populærmusikk – mindre verk «All or Nothing» Nominert
Spellemannprisen 1999[21] Popsolist Here We Go Then, You and I Nominert
Årets låt «Tulipz» Nominert
HitAwards 2000[22] Årets norske mannlige artist Vant
Spellemannprisen 2000[23] Årets musikkvideo «Hard to Stay Awake» Nominert
Spellemannprisen 2001[3] Årets spellemann Tildelt
Popsolist I’ll Come Back and Love You Forever Vant
Årets låt «I’ll Come Back and Love You Forever» Vant
Alarmprisen 2002[24] Årets låt Nominert
Gammleng-prisen 2002[4] Pop Vant
Stavanger Aftenblads kulturpris 2002[25] Tildelt
Edvard-prisen 2002[26] Populærmusikk – mindre verk «You are the One Lalala» Nominert
Nordic Music Awards 2004[27] Beste norske artist Nominert
Rockheim Hall of Fame 2012[28] Nominert
Rockheim Hall of Fame 2013[28] Nominert
Rockheim Hall of Fame 2014[28] Nominert
Spellemannprisen 2014[5] Hedersprisen Tildelt
Rockheim Hall of Fame 2015[28] Nominert
Rockheim Hall of Fame 2018[28] Innlemmet
Rogaland fylkes kulturpris 2019[29] Tildelt
Stavanger kommunes kulturpris 2022[30] Tildelt

Referanser

  1. ^ oppført som Morten Abel Knutsen, ČSFD person-ID 24249, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Disse innlemmes i Rockheim Hall of Fame». ballade.no. 5. desember 2017. Besøkt 15. september 2018. 
  3. ^ a b «Årets spellemannspriser». dagbladet.no. 1. mars 2002. Besøkt 6. oktober 2023. 
  4. ^ a b «Rolf Gammleng-prisen». ffuk.no. Besøkt 28. desember 2023. 
  5. ^ a b «Årets Spellemenn». nettavisen.no. 17. januar 2015. Besøkt 28. desember 2023. 
  6. ^ «Plateanmeldelse: Morten Abel – «Bare prøv deg, sjelefred»: Siddisen kan». www.vg.no. 17. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. «… når han vil: Morten Abel runder av «hverdagstrilogien» med sitt mest engasjerende album på årevis.» 
  7. ^ Rønning, Øyvind (17. september 2021). «Abel imponerer». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2021. 
  8. ^ «Morten Abel får ikke sjelefred». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 15. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. «Morten Abel får ikke fred i sjelen. Det nyter vi andre godt av.» 
  9. ^ Rakvaag, Geir (16. september 2021). «Morten Abel begynner visst å bli gammel, og er fortsatt like god». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 21. oktober 2021. 
  10. ^ «Musikkanmeldelse: Solid fra en leken veteran». www.aftenposten.no. 17. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. 
  11. ^ Skancke-Knutsen, Arvid (16. desember 2022). «Ballade video: Søte drømmer • ballade.no». ballade.no. Besøkt 1. april 2025. 
  12. ^ vg.no: «Yohan – Barnevandreren» Arkivert 13. mars 2010 hos Wayback Machine.
  13. ^ a b «- Aulie har brukt NRK». www.vg.no. 13. mars 2007. Besøkt 21. januar 2024. 
  14. ^ Aftenposten: Navnga to kjendiser som sexovergripere
  15. ^ Bent Johan Mosfjell (13. mars 2007). «Ytringsfriheten til Marianne Aulie». Liberaleren. Besøkt 21. januar 2024. 
  16. ^ «Aulie: – Dette er kvinnekamp». www.vg.no. 12. mars 2007. Besøkt 21. januar 2024. 
  17. ^ Marcus Husby og Silje Gulbrandsen (12. mars 2007). «- De prøvde å voldta meg». Se og Hør (på norsk). Besøkt 21. januar 2024. 
  18. ^ «Kjendiser avviser anklager om voldtektsforsøk». www.vg.no. 12. mars 2007. Besøkt 21. januar 2024. 
  19. ^ «Espen Lind nominert til Spellemannprisen». dagbladet.no. 4. februar 1998. Besøkt 28. desember 2023. 
  20. ^ «Hvem vinner Edvard-prisen?». Sandefjords Blad. 23. mai 1998. s. 26.  Bruk av |besøksdato= krever at |url= også er angitt. (hjelp)CS1-vedlikehold: Dato og år (link)
  21. ^ «De Spellemann-nominerte». vg.no. 2. februar 2000. Besøkt 28. desember 2023. 
  22. ^ «Morten Abel ble årets norske mannlige artist». aftebladet.no. 16. september 2000. 
  23. ^ «Prisvinnere i opptak». aftenbladet.no. 1. mars 2001. Besøkt 28. desember 2023. 
  24. ^ «Nominerte til årets Alarmpris». ballade.no. 12. desember 2001. Besøkt 28. desember 2023. 
  25. ^ «Abel i dødsriket». ballade.no. 3. september 2002. Besøkt 28. desember 2023. 
  26. ^ «Nominerte til Edvard-prisen». ballade.no. 25. juli 2002. Besøkt 27. desember 2024. 
  27. ^ «Her er de nominerte». tv2.no. 10. september 2004. Besøkt 28. desember 2023. 
  28. ^ a b c d e «Abel inn i æreshallen på femte forsøk». nrk.no. 5. desember 2017. Besøkt 28. desember 2023. 
  29. ^ «Morten Abel hedres med kulturpris». dagsavisen.no. 12. juni 2019. Arkivert fra originalen 12. oktober 2019. Besøkt 12. oktober 2019. 
  30. ^ «Popkongen får årets kulturpris». aftenbladet.no. 20. oktober 2022. Besøkt 22. september 2023. 

Eksterne lenker


Denne siden bruker materiale fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA

Emneord