Dagfinn Zwilgmeyer

Dagfinn Zwilgmeyer (født 24. desember 1900 i Sauherad, død 3. april 1979 i Arendal) var en norsk sogneprest og salmedikter, og under andre verdenskrig biskop i NS-versjonen av statskirken til han etter jødedeportasjonene endret mening og trakk seg ut.^[1]

Dagfinn Zwilgmeyer ble født i Sauherad med foreldrene sogneprest Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910) og Annie Salvesen (1862–1936).

Han giftet seg med Valdis Clemetsen i 1929 . Han var bror av Ludvig Daae Zwilgmeyer, som også var salmedikter og prest, og nevø av barnebokforfatteren Dikken Zwilgmeyer.

Zwilgmeyer ble cand.theol. i 1929, og fra 1931 til 1940 var han hjelpeprest i Hadsel. I 1939 ble han konstituert som sogneprest i Fana. Som medlem i Nasjonal Samling ble han i 1940 utnevnt til ordfører i Fana.

Sammen med 26 andre prester skrev han under på det såkalte bolsjevikoppropet eller legionæroppropet i 1941, en kirkelig støtteerklæring etter initiativ av Gulbrand Lunde som skulle inspirere nordmenn til å la seg verve til Den norske legion og kjempe på tysk side i krigen mot Sovjetunionen.^[2]

I 1942 tok han over som biskop i Bjørgvin bispedømme, og senere Hamar bispedømme. Etter de rettelige biskoper nedla sine embeter i februar 1942, besatte NS stillingene som var blitt ledige. Dette skulle være personer som ikke ville utgjøre noen opposisjon internt.^[3]

Han var en av de NS-prestene som reagerte på deportasjonen av de norske jødene høsten 1942, og han meldte seg ut av Nasjonal Samling i protest våren 1943. I august samme år søkte han avskjed som biskop i Hamar, og dette ble innvilget i september.

Zwilgmeyer ble under landssvikoppgjøret dømt til 3,5 års tvangsarbeid, fradømt retten til å arbeide som prest og inndragelse av 1.500 kr.^[4] Retten til å praktisere som prest fikk han etter hvert tilbake, men gjorde ikke bruk av den.^[5] Han arbeidet lenge som lektor i Arendal, Trondheim og Sarpsborg.

Hans bror Ludvig Zwilgmeyer var også biskop i NS-versjonen av statskirken under krigen.

I mellomkrigstiden gav Zwilgmeyer ut flere salmesamlinger. Under krigen var han engasjert av NS-myndighetene til å arbeide ut en ny norsk salmebok som var ment å avløse Landstads reviderte salmebok og Nynorsk salmebok.

1967 gav han ut Norsk salmebok. Et utkast. Dagfinn Zwilgmeyer er representert i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 med en oversatt salme, Tårnhøye bølger går (nr . 461), oversatt 1958/1967, og med melodi av Egil Hovland.

• Påskelilje. Dikte, Bergen 1923
• Regnbuen. Salmer, 1933
• Solsangen. Salmer, 1935
• Norrøne og nye salmer, 1936
• Luther som salmedikter, i Ki&K 1936, s. 162–183
• Systematisk fortegnelse over samtlige Luthers salmer, i NTT 1938, s. 136–148
• Petterdikt. Første ring: Vesterålen, Stokmarknes 1938 (2. utvida utg. Nordlandssanger. I herr Petters fotefar, 1941, 3. utg. De høye luers land, Trondheim 1960)
• Fager er lien. Salmer fra det skjulte Norge, Bergen 1939
• Den norske salme. Et forsøk på en bestemmelse ut fra Landstads reviderte salmebok, 1942
• Til landets prester. Noen ord til alvorlig ettertanke, 1942 (nynorsk utg. s.å.)
• Vår under sneen. Nye salmer, Arendal 1950
• Under korset vil jeg stanse. Et utvalg salmer, 1958
• Vår Gud han er så fast en borg. Utkast til nye oversettelser og gjendiktninger av gamle kjernesalmer, 1962
• Og så var det evigheten. Dikt, 1963
• Her er min ild, 1964
• Underveis, 1965
• Norsk salmebok. Et utkast, 1967
• Gullharpen. Ny gjendiktning av Salmenes bok, 1973
• Dikt og salmer, (posthumt) 1980

• Hallgeir Elstad i Norsk biografisk leksikon
• Harald Olsen: Salmer fra Sørlandet (2015)
• Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? – Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, Masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo.
• Geir Thorsdal: Quislings biskoper (2017)