Arkiv for Forfattere - Side 127 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Jakob Arvola

Jakob Arvola (født 1967) er en norsk journalist og forfatter, bosatt i Oslo. Arvola ble født i Mehamn i Gamvik kommune i Finnmark, og vokste opp både i Bjørnevatn i Sør-Varanger og i Trondheim.

Han jobbet i NRK Finnmark i Vadsø fra 1989 til 2010.[1] Han arbeidet deretter som frilanser i Stockholm, og var mellom januar 2012 og januar 2017 ansatt som nyhetsanker og reporter i Radio Norges morgensending Morgenklubben med Loven & Co.[2] Han arbeidet fra januar 2017 til november 2020 som morgenprogramleder i kanalen NRK Klassisk i Oslo.[2] Fra november 2020 er Arvola medprogramleder i radioprogrammet Studio 2 på NRK P2.

Han debuterte med novellesamlingen Det går ikke over i 2014, og den ble nominert til Havmannprisen i 2015 for beste nordnorske skjønnlitterære utgivelse.[3] I 2016 ble en av tekstene fra denne boken brukt av Utdanningsdirektoratet som oppgave i avgangseksamen i norsk hovedmål for videregående skole.[4] Januar 2017 kom han ut med sin andre bok, Jeg vet hva du driver med, en samling på ni noveller.

Bibliografi

  • Det går ikke over, noveller, ISBN 978-82-419-1060-9, Vigmostad & Bjørke (2014)
  • Jeg vet hva du driver med, noveller, ISBN 978-82-419-1309-9, Vigmostad & Bjørke (2017)

Referanser

  1. ^ «Med følelser av den sterke sorten»; Sør-Varanger Avis, 17. juli 2014
  2. ^ a b «Jakob Arvola (49)». Journalisten.no – Nyheter og debatt om medier og journalistikk. Besøkt 28. januar 2017. 
  3. ^ Riise, Sølvi. «Havmannprisen 2015 – Nordland fylkeskommune». nordland.fylkesbibl.no. Arkivert fra originalen 14. januar 2017. Besøkt 28. januar 2017. 
  4. ^ «Eksamen – NOR1211-NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål – NOR1218-NOR1238 Norsk for elever med samisk som andre språk – Elevar og privatistar / Elever og privatister» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 10. september 2016. Besøkt 28. januar 2017. 

Eksterne lenker


Øivind Bolstad

Må ikke forveksles med Øivind Bolstad (håndballdommer).

Øivind Bolstad (født 1. februar 1905, død 7. mai 1979) var en norsk forfatter.

Blant Bolstads mange romaner finner vi to som er dramatisert: Den røde begonia og Gamle Winckels testament. Du er morderen vant den første norske hørespillkonkurransen. I 1973 ble han mottaker av litteraturprisen Doblougprisen.

Den røde begonia er kanskje den første beskrivelse av overgrepene mot tuberkuløse. Den ble ansett som rettet mot en lett gjenkjennbar overlege.
MedProfitøren gikk Bolstad til angrep på krigsprofitørene.
I Gamle Winckels testamente møter vi humoristen Bolstad.

Bolstad ble nå offer for antikommunismen, som vel kan dateres til Gerhardsens Kråkerøytale i 1949.

Spøkkfuglen på Toska framstår som et mer perifert forsøk på å tekkes opinionen, før han først fra 1967 på NKPs forlag Ny Dag får utgitt de moderne romanene i trilogien Dødens tango, Apassionata og Jorunn. Den mest modernistiske romanen han skrev, Sort messe kom i 1970, og markerer egentlig slutten av Bolstads mest verdifulle verker.

Bibliografi

  • De gylne lenker – roman (1945)
  • Den røde begonia – roman (1947)
  • Profitøren – roman (1947)
  • Gamle Winckels testament – roman (1949)
  • Spøkefuglen på Toska. Historier fra strilelandet – historier (1955)
  • Fortellinger og fabler – fortellinger (1966)
  • Dødens tango – roman (1967)
  • Apassionata – roman (1968)
  • Jorunn – roman (1969)
  • Bergensikon – miniordbok over bergensk dialekt (1970)
  • Sort messe – roman (1970)
  • Bolstad forteller – selvbiografi (1971)
  • Tilgi oss ikke for Helene – roman(1975)
  • Duell med døden – roman (1977)

Hørespill[4]

  • Deres første skilsmisse (produsert 1938, 1940)
  • Den røde begonia (produsert 1949, 1954)
  • Testamentet (produsert 1949, 1950, produsert 1965 som Gamle Winckels Testamente, reprise 1965)
  • Barndom (om Edvard Grieg) (produsert 1949, 1950)
  • Skandalen (produsert 1949)
  • Du er morderen (produsert 1950, 1951, produsert 1960)
  • Dobbeltgjengeren (produsert 1958, 1958)

Priser og utmerkelser

  • Doblougprisen 1973

Referanser

  1. ^ a b Kommunal folketelling 1912 for Bergen kjøpstad, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Øivind Bolstad, (01.februar 1905 – 07.mai 1979).», besøkt 27. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteatrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 200
Forrige mottaker:
Hans Børli 		Norsk vinner av Doblougprisen

(1973)
 Neste mottaker:
Jens Bjørneboe


Hanne Ørstavik

Hanne Cathrine Ørstavik (født 1969) er en norsk forfatter. Hun har mottatt flere litterære priser, og bøkene hennes er oversatt til flere språk.

Oppvekst og utdanning

Ørstavik vokste opp i Tana i Finnmark, men flyttet til Oslo da hun var 16 år gammel. Hun er cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagene psykologi, fransk og sosiologi. Hun har også to grunnfag fra Statens lærerhøgskole i forming, Oslo i drama og forming, og har gått på forfatterstudiet i Bø. Hun er utdannet rosenterapeut.[8][9]

Forfatterskap

Hun debuterte med romanen Hakk (1994) og fulgte opp med Entropi (1995).

Romanene skrevet i slutten av 1990-årene viser forfatterens utvikling. Kjærlighet (1997), Like sant som jeg er virkelig (1999) og Tiden det tar (2000) regnes tematisk som en trilogi. Trilogien skildrer nære familierelasjoner, der foreldrefigurene svikter.

Hun flyttet til Milano omkring år 2017.[8] I 2019 utga hun sin fjortende roman, Roman. Milano.[10] Hennes italienske samboer, forleggeren Luigi Spagnol, døde sommeren 2020.[11] Romanen Ti Amo fra 2020 er om en som mister sin kjære i sykdom, og ble skrevet mens Spagnol oversatte Roman. Milano til italiensk.

Omtaler og undersøkelser

Forfatterskapet er omdiskutert og Ørstavik har blant annet blitt kritisert for å bruke levende modeller i sine romaner.[12] Unn Conradi Andersen viste i en studie utgitt i 2009 hvordan blant annet Ørstaviks bøker har blitt rammet av en stereotyp kritikk med beskyldninger om intimisering og melodrama, som ikke på samme måte rammer mannlige forfattere.[13]

Ørstaviks forfatterskap har vært gjenstand for flere hovedoppgaver ved norske universitet.[14]

Priser

  • Tanums kvinnestipend 1998
  • P2-lytternes romanpris 1999, for Like sant som jeg er virkelig
  • Sult-prisen 1999
  • Havmannprisen 2000, for Tiden det tar
  • Oktoberprisen 2000
  • Doblougprisen 2002
  • Amalie Skram-prisen 2002
  • Klassekampens litteraturpris 2004, for Presten
  • Brageprisen 2004, for Presten
  • Aschehougprisen 2007
  • Gyldendalprisen 2023

Bibliografi

Utdypende artikkel: Hanne Ørstaviks bibliografi

  • 1994: Hakk – roman ISBN 82-7094-683-4
  • 1995: Entropi – roman ISBN 82-7094-718-0
  • 1997: Kjærlighet – roman ISBN 82-7094-802-0
  • 1999: Like sant som jeg er virkelig – roman ISBN 82-7094-854-3
  • 2000: Tiden det tar – roman ISBN 82-495-0003-2
  • 2002: Uke 43 – roman ISBN 82-03-18591-6
  • 2004: Presten – roman ISBN 82-495-0274-4
  • 2006: Kallet – romanen – roman ISBN 978-82-495-0428-2
  • 2007: I morgen skal det være åpent for alle – lesestykke ISBN 978-82-495-0490-9
  • 2008: Der alt er klart – tekst og bilde, i samarbeid med den franske billedbokkunstneren Pierre Duba ISBN 978-82-495-0619-4
  • 2009: 48 rue Defacqz – roman ISBN 978-82-495-0685-9
  • 2011: Hyenene – roman ISBN 978-82-495-0862-4
  • 2013: Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux – roman ISBN 978-82-495-1299-7
  • 2014: På terrassen i mørket – roman ISBN 978-82-495-1409-0
  • 2017: Over fjellet – roman ISBN 978-82-495-1855-5
  • 2018: Jeg drømte at alle bøkene mine sto i kjøkkenskap – artikler og essays ISBN 978-82-495-1987-3
  • 2019: Roman. Milano – roman ISBN 978-82-495-2147-0
  • 2020: Ti amo – roman ISBN 978-82-495-2275-0
  • 2023: Bli hos meg – roman ISBN 978-82-495-2630-7
  • 2025: Barnet mitt – roman ISBN 978-82-495-3043-4

Referanser

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 173872[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hanne_Ørstavik[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hanne_Ørstavik[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ricerca.repubblica.it[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 124463634, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  6. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 285618019, Wikidata Q16744133 
  7. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Caroline Krager, Min stil: Hanne Ørstavik i D2 den 10. september 2019.
  9. ^ Hanne Ørstavik, hjemmeside på wix.com, sist lest den 11. juli 2020.
  10. ^ Intervju i Klassekampen/Bokmagasinet 31. august 2019
  11. ^ Marie Kleive, Sommerboka i Dagbladet: Fikk to friske og to syke år i Dagbladet den 11. juli 2020.
  12. ^ Aftenposten fakta 27. august 2008. Hanne Ørstavik
  13. ^ Kilden[1] Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine.
  14. ^ Sambok

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Merethe Lindstrøm 		Vinner av Tanums kvinnestipend

(1998)
 Neste mottaker:
Anne Oterholm
Forrige mottaker:
Erik Fosnes Hansen 		Vinner av P2-lytternes romanpris

(1999)
 Neste mottaker:
Jonny Halberg
Forrige mottaker:
Jonny Halberg 		Vinner av Sult-prisen

(1999)
 Neste mottaker:
Thure Erik Lund
Forrige mottaker:
Laila Stien 		Vinner av Havmannprisen

(2000)
 Neste mottaker:
Dag Skogheim
Forrige mottaker:
Lars Amund Vaage 		Vinner av Oktoberprisen

(2000)
 Neste mottaker:
Morten Øen
Forrige mottaker:
Svein Jarvoll og
Thorvald Steen 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Erling Kittelsen

(2002)
 Neste mottaker:
Bjørn Aamodt og
Rune Christiansen
Forrige mottaker:
Britt Karin Larsen 		Vinner av Amalie Skram-prisen

(2002)
 Neste mottaker:
Merete Morken Andersen
Forrige mottaker:
Inger Elisabeth Hansen 		Vinner av Brageprisen

(2004)
 Neste mottaker:
Marita Fossum
Forrige mottaker:
Per Petterson 		Vinner av Klassekampens litteraturpris

(2004)
 Neste mottaker:
Karin Sveen
Ottar Brox
Forrige mottaker:
Espen Haavardsholm 		Vinner av Aschehougprisen

(2007)
 Neste mottaker:
Paal-Helge Haugen
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Gøhril Gabrielsen

Gøhril Jeanne Gabrielsen (født 1961) er en norsk forfatter. Gabrielsen vokste opp i Honningsvåg, Kirkenes og Lakselv i Finnmark, og har siden 1990 bodd på Nesodden. Hun er utdannet sykepleier og tekstforfatter.

Gabrielsens debutroman Unevnelige hendelser (2006) ble belønnet med Aschehougs debutantstipend. I 2010 mottok hun Tanum kvinnestipend. Hun har senere mottatt Amalie Skram-prisen (2016) for sitt forfatterskap og Havmannprisen for Ankomst (2017). Gabrielsen er solgt til flere land, og er oversatt til blant annet engelsk, tysk og spansk.

Bibliografi

  • Unevnelige hendelser – roman, Aschehoug (2006)
  • Svimlende muligheter, ingen frykt – roman, Aschehoug (2008)
  • Skadedyr – roman, Aschehoug (2011)
  • Din, alltid – roman, Aschehoug (2015)
  • Ankomst – roman, Aschehoug (2017)
  • Mellom nord og natt – roman, Aschehoug (2021)
  • Etter oss – roman, Aschehoug (2022)

Priser og utmerkelser

  • Aschehougs debutantstipend 2006 for Unevnelige hendelser.
  • Tanums kvinnestipend 2010
  • Amalie Skram-prisen 2016[2]
  • Havmannprisen 2017 for Ankomst

Referanser

  1. ^ www.aschehoug.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (W.Nygaard), H. Aschehoug & Co. «Amalie Skram-prisen til Gøhril Gabrielsen!». Arkivert fra originalen 18. september 2016. Besøkt 17. september 2016. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Adelheid Seyfarth 		Vinner av Aschehougs debutantstipend

(2006)
 Neste mottaker:
Iselin B. Alvestad og
Kari Fredrikke Brænne
Forrige mottaker:
Ingvild Burkey 		Vinner av Tanums kvinnestipend

(2010)
 Neste mottaker:
Ingrid Storholmen
Forrige mottaker:
Helga Flatland 		Vinner av Amalie Skram-prisen

(2016)
 Neste mottaker:
Marit Eikemo
Forrige mottaker:
Per Knutsen 		Vinner av Havmannprisen

(2017)
 Neste mottaker:
Kathrine Nedrejord


Terje Stigen

Terje Stigen (1922–2010) var en norsk forfatter. Han ble kjent i 1950-årene med historiske fortellinger fra Nord-Norge.

Stigen debuterte som forfatter i 1950 med romanen To døgn. Han utga senere flere bøker, hovedsakelig romaner, og arbeidet også som kåsør og hørespillforfatter. Han skrev på riksmål og var medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.[trenger referanse]

Bibliografi

.mw-parser-output .kolonner.following-list-style-type-upper-roman+ol{list-style-type:upper-roman}

Romaner
  • 1950 To døgn
  • 1952 Skygger på mitt hjerte
  • 1953 Nøkkel til ukjent rom
  • 1954 Før solnedgang
  • 1956 Vindstille underveis
  • 1957 Frode budbæreren
  • 1958 Åsmund Armodsons saga
  • 1959 Stjerneøy
  • 1960 Elskere
  • 1962 Kjærlighet
  • 1964 Til ytterste skjær
  • 1965 Krystallstjernen
  • 1966 Timer i grenseland
  • 1967 Det flyktige hjerte
  • 1968 De tente lys
  • 1969 Det siste paradiset
  • 1970 Besettelse
  • 1971 Kains merke
  • 1972 Min Marion
  • 1973 Skumsøylene
  • 1975 Peter Johannes Lookhas
  • 1975 De faste lys
  • 1976 Forliset
  • 1977 Avikfjord
  • 1978 Huset og byen
  • 1979 Rekviem over en sommer
  • 1980 Øgler i Avikfjord
  • 1981 Blindgjengeren
  • 1983 Bak våre masker
  • 1984 Baldershavn
  • 1986 Ved foten av kunnskapens tre
  • 1987 Katedralen
  • 1989 Krigen
  • 1988 Monolitten
  • 1990 Treskjæreren Johannes
  • 1991 Fyrholmen
  • 1995 Allegretto
  • 1996 Alt er slik det er
Andre bøker
  • 1953 Vindstille underveis, novellesyklus
  • 1953 Norge, tekst av Terje Stigen, 28 fargefotografier og 40 svart/hvitt-opptak av Bert Boger (Dreyer, Oslo)
  • 1963 Glasskulen, novellesamling
  • 1972 Norsk rapsodi: epistler
  • 1974 Den røde sommerfugl og 5 andre hørespill
  • 1975 De faste lys: norsk reise, reiseskildring
  • 1977 En hekto kandis og andre historier
  • 1982 Assortiment: fortellinger
Hørespill og annen dramatikk
  • 1957 Sommernatt, hørespill sendt i NRK Radioteatret 8. januar 1957, reprise 1957 (Basert på romanen Skygger på mitt hjerte fra 1952)
  • 1958 Strømmen, hørespill produsert av NRK Radioteatret i 1958
  • 1968 Den røde sommerfugl, hørespill sendt i NRK Radioteatret 12. desember 1968, reprise 1970
  • 1970 Nødvendigheten, hørespill sendt i NRK Radioteatret 29. januar 1970
  • 1970 Batteriet, hørespill sendt i NRK Radioteatret 1. oktober 1970
  • 1970 Fridagen, fjernsynsdrama oppført av NRK Fjernsynsteatret 20. oktober 1970
  • 1971 Flyktninger, hørespill produsert av NRK Radioteatret i 1971, reprise i 1971 og 1979
  • 1972 Kisten, hørespill produsert av NRK Radioteatret i 1972
  • 1972 Angiveren, hørespill produsert av NRK Radioteatret i 1972
  • 1973 Gartneren, hørespill produsert av NRK Radioteatret i 1973
  • 1974 Skriverforbudet, hørespill produsert av NRK Radioteatret i 1974

Priser og utmerkelser

  • 1954 – Gyldendals legat
  • 1957 – Riksmålsforbundets litteraturpris
  • 1963 – Bokhandlerprisen, for Kjærlighet
  • 1987 – Nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen Ved foten av kunnskapens tre

Filmer som bygger på Terje Stigens romaner

  • 1963 Elskere, regi: Nils R. Müller
  • 1975 Min Marion, regi: Nils R. Müller

Referanser

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 135715733, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, verkets språk bokmål, Norsk biografisk leksikon ID Terje_Stigen, besøkt 18. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ LIBRIS, Libris-URI 0xbdgxxj2zx8mts, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Engvald Bakkan 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Agnar Mykle

(1954)
 Neste mottaker:
Bjørn Rongen
og Alfred Hauge
Forrige mottaker:
Første mottaker 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris

(1957)
 Neste mottaker:
Harald Grieg
Forrige mottaker:
Vera Henriksen 		Vinner av Bokhandlerprisen

(1963)
 Neste mottaker:
Elisabeth Dored
}


Gro Jørstad Nilsen

Gro Jørstad Nilsen (født 19. november 1967 i Berlevåg) er en norsk litteraturkritiker og forfatter.

Jørstad er cand. philol. med fagene filosofi, antropologi og litteraturvitenskap. Hun er litteraturanmelder i Bergens Tidende.[1] Jørstad satt i den første nominasjonsjuryen for Ungdommens kritikerpris i 2005/06 og har bidratt i arbeidet siden.[1][2]

Romanen Det lille steds forbannelse kom ut i 2023 med en handling som finner sted i Nilsens fødeby Berlevåg. Anmelder Jan Askelund kalte den en «forunderlig alvorsfylte underholdningsroman fra en astrologitelefonsentral i det nordligste nord»[3]. Romanen ble nominert til Havmannprisen 2023.[4]

Bibliografi

  • Nattelangs – roman, Kolon 2003
  • Det lille steds forbannelse – roman, Cappelen Damm 2022[5]

Kilder

Referanser

  1. ^ a b Helgesen, Petra (28. februar 2020). «Grundighet og teft». Ungdommens kritikerpris. Besøkt 23. november 2023. 
  2. ^ «Ungdom som leser voksenlitteratur: En beretning fra virkeligheten.». Fabelaktig formidling (på norsk). Besøkt 23. november 2023. 
  3. ^ Askelund, Jan (13. oktober 2022). «Tilfeldighetenes spill, eller?». www.bt.no. BERGENS TIDENDE. Besøkt 23. november 2023. 
  4. ^ Nybakken, Vilde Øines (29. mars 2023). «Dette er årets nominerte til Havmannprisen». Nordland fylkesbibliotek. Besøkt 23. november 2023. 
  5. ^ Askelund, Jan (22. desember 2022). «Hverdagseksotisk i det høye nord». Stavanger aftenblad. Besøkt 23. november 2023. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Egil Rasmussen

Egil Rikard Rasmussen (født 28. april 1903 i Hammerfest, død 18. juni 1964) var en norsk forfatter, litteraturkritiker og pianist.

Familien flyttet til Tromsø da Rasmussen var 3 år gammel, og han vokste opp der. Like etter ankomsten til Tromsø ble han invalid etter et stygt fall, og pådro seg senere tuberkulose. Selv om han senere flyttet sørover for å studere og arbeide, forble han særlig knyttet til Tromsø. I Dagbladet i 1961 beskrev han byen på denne måten: «Tromsø – byen jeg frykter og elsker, der jeg har hatt mine største gleder og knusende nederlag».

Rasmussen arbeidet i mange år som lektor. Han ble dr. philos i 1949. I perioden 1948–64 skrev han litteraturkritikk i Aftenposten. Han debuterte litterært bare 20 år gammel med romanen Østen og vesten i 1923. Romanen Den siste skrivekaren. En norsk bygdelegende, en dystopisk framtidsvisjon, kom ut posthumt i 1966.

I 2003 opprettet Rasmussens enke Sigrid Forfatter, dr. philol. Egil Rasmussen og hustru Sigrids stiftelse som arbeider for oversettelse og gjenutgivelse av Rasmussens bøker samt utdeler et årlig stipend til en litterær kunstner.

Bibliografi

  • 1923: Østen og Vesten (roman)
  • 1925: Drapsmanden. Roman fra Tromsø (roman)
  • 1934: Mørk demring (roman)
  • 1937: Idag er alt mulig (roman)
  • 1938: Et rop i stormen (roman)
  • 1941: Presten fra havet (roman)
  • 1949: Kunstneren og samfunnsbildet (sakprosa)
  • 1949: Angstens dikter Edgar Allan Poe (sakprosa)
  • 1950: Gammelprestens koffert (roman)
  • 1953: Sonjas hjerte (roman)
  • 1955: En konge rider hjem (roman)
  • 1957: Det dømte hus (roman)
  • 1958: Hvor ørnene samles (roman)
  • 1959: Guttene fra Gokkohjørnet (roman)
  • 1961: Legenden om Lovella (roman)
  • 1966: Den siste skrivekaren. En norsk bygdelegende (roman)
  • 1969: William Blake : En psykologisk studie over forutsetningene for hans kunst sett på bakgrunn av hans liv og diktning (sakprosa)

Priser og utmerkelser

  • Gyldendals legat 1950
  • Kritikerprisen 1953, for Sonjas hjerte
  • Mads Wiel Nygaards legat 1958

Referanser

  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2016910607, besøkt 29. januar 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Gunnar Larsen
og Magnhild Haalke 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Hans Henrik Holm

(1950)
 Neste mottaker:
Gunvor Hofmo
Forrige mottaker:
Ragnvald Skrede 		Vinner av Kritikerprisen

(1953)
 Neste mottaker:
Kåre Holt

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Livja Flood

Liv Ingebjørg Olsen (1909–1995), kjent under pseudonymet Livja Flood, var en norsk forfatter.

Livja Flood ble født i Tromsø, men bodde de siste 60 år av sitt liv i Frankrike.[3]

Hun var journalist, og havnet i Paris, der hun studerte fransk og kunsthistorie. Siden ble hun elev ved Académie de la Grande Chaumière, med sin senere mann, den russiske kunstmaleren Leonardo Benatov, som lærer.

Bibliografi

  • Ungkarsbruden, roman, Nasjonalforlaget, (1937)
  • Uten ekteskap, roman, Nasjonalforlaget, (1950)
  • Alt kommer tilbake, roman, Gyldendal, (1951)
  • Det var deg jeg elsket, roman, Nasjonalforlaget, (1952)
  • Når du har lest dette, roman, Gyldendal, (1955)
  • De lekte med kjærligheten, roman, Nasjonalforlaget, (1959)
  • Le temps des incertitudes, roman, Stock, (1963)
  • La trèfle a quatre feuilles, (1966)
  • La nuit du temps : contes et nouvelles de Laponie, noveller, Editions etapes, (1977)

Referanser

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 4. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Nekrolog av Hans Christian Adrian, Aftenposten Morgen, 27.10.1995

Eksterne lenker


Stian M. Landgaard

Stian Mikael Landgaard (født 23. oktober 1978 i Tromsø) er en norsk forfatter og oversetter, Han bodde noen år i Berlin, men er nå bosatt i Tromsø.

Han debuterte høsten 2006 med romanen Herrer i åndenes rike. Dens skildringer av fagmiljøet førte til opprør på filosofisk institutt ved Universitetet i Tromsø.[1]

Landgaard har også oversatt Morgenrøde av Friedrich Nietzsche (Morgenröthe, 1881) til norsk, en samling aforismer som utkom på Spartacus Forlag i 2007.

Bibliografi

  • Herrer i åndenes rike – roman, Aschehoug 2006, ISBN 978-82-03-19158-9
  • Portrett i flammer – roman, Liv forlag 2023, ISBN 978-82-8330-404-6

Kilder

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata


John Giæver

John Schjelderup Giæver (1901–1970) var en norsk forfatter, fangstmann og polarforsker.

Giæver tok handelsgymnasiet 1920. Han begynte sin karriere som handelsbetjent på handelsstedet Havnnes i Lyngenfjorden og i Vesterålen. Senere var han journalist og senere redaktør i Tromsø 1921-29.

Giævers store interesse var fangst og forskning i polområdene. Han dro på selfangst som gast i Kvitsjøen, Vestisen ved Jan Mayen og Newfoundland og var fangstmann på Nordøst-Grønland 1929-31. 1932-34 var han leder av fangstekspedisjon på Nordøst-Grønland samt deltager i den norske okkupasjonen av Grønland (Erik Raudes Land) 1931-33. Fra 1935 var Giæver sekretær ved Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser (senere Norsk Polarinstitutt). Etter krigen kom han tilbake som kontorsjef ved Polarinstituttet fra mars 1948 til 1960. Han deltok i ekspedisjonen rundt Svalbard 1936. Giæver ledet den norske stats avløsningsekspedisjoner til de norske fangst- og radiostasjoner på Nordøst-Grønland fra 1937 til 1940, videre i periodene 1945-47 og 1953-57. Fra 1949 til 1952 var han leder for den norsk-britisk-svenske vitenskapelige ekspedisjonen til Antarktis, også kjent som Maudheimekspedisjonen etter navnet på ekspedisjonens base. Ekspedisjonen er blitt regnet som en milepæl for norsk antarktisforskning etter krigen.

Under andre verdenskrig tjenestegjorde Giæver under norsk kommando i England, USA og Canada. Han kom i mars 1942 til Royal Norwegian Air Force. Fra november 1942 var han sjef for leiren «Vesle Skaugum» i Canada, Little Norway. I januar ble han beordret til U.S. School of Military Government, Virginia og deretter utlånt til det norske liaisonkorps i England. Ved frigjøringen var han områdesjef i Finnmark. Han var representant for Civil Affairs til Øst-Finnmark med «Mission Finnmark» fra november 1944 som sivil-militær major. De gjenopprettet den sivile administrasjon i indre Finnmark og organiserte forsyningstjenesten dit fra Sverige og Varanger. Han var samtidig sjef for Hærens rein-tren. Etter kapitulasjonen var han liaison-offiser ved den britisk-amerikanske gruppen av Civil Affairs i Nord-Norge. Han var adjutant i Luftkommando Nord-Norge siste halvår av 1945 og stabssjef samme sted første halvår 1947. Han var kaptein i Luftforsvarets reserve.

Han debuterte som forfatter i 1921, men kom med sin første anerkjente bok i 1930 – Fangsthyttene – jegerliv på Øst-Grønland. I 1931 utkom To mann i Moskusoksefjorden, da vi bebygget og okkuperte Erik Raudes Land. Giæver ble kjent på verdensbasis med boka Maudheim som kom i 1952 og er utgitt på 12 språk. Senere har han utgitt en rekke muntre minner og dokumentarbøker fra barndomsdager, fangst, fiske og polarliv utgitt 1955-1970. Han skrev tilsammen 20 bøker og et ukjent antall reportasjer og innlegg i aviser og magasiner. Flere bilder og dagbøker fra ekspedisjonene er å finne ved Riksarkivet i Oslo. Han har også skrevet romaner, den første kom i 1923 og het Illgjerningsmann.

Giæver ble hedret med den svenske Andree-plaketten og British Geographic Society’s Gold Medal, St. Olavsmedaljen med ekegren[4], Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, Kongens fortjenstmedalje i gull, samt ridder av første klasse av den svenske Vasaordenen. Han var medlem av Explorer’s Club i New York.

Giæverfjellet i Sør-Spitsbergen nasjonalpark på Svalbard er oppkalt etter ham.

Bibliografi

  • Illgjerningsmann, 1923
  • Mattis fra Helligskogen, 1928
  • Fangsthyttene. Jegerliv på Øst-Grønland, 1930
  • To mann i Moskusfjorden, 1930
  • Da vi bygget og okkuperte Eirik Raudes land, 1931
  • Norges Svalbard- og Ishavsekspedisjoner til Øst-Grønland sommeren 1937, 1937
  • Den norske fangstvirksomheten på Øst-Grønland, 1939
  • Maudheim. To år i Antarktis. Den norsk-britisk-svenske vitenskapelige ekspedisjon til Antarktis 1949–52, 1952
  • Dyretråkk og fugleliv på 74° nord, 1955
  • Ishavets glade borgere, 1956
  • Hardbalne polarkarer, 1957
  • Langt der oppe mot nord, 1958
  • Rabagaster under Polarstjernen, 1958
  • Fra min barndoms elv til fjerne veidemarker, 1960
  • Livat folk, 1961
  • De lystige koner i Mårsund, 1962
  • Stormkake, 1963
  • Fra Little Norway til Karasjok. Glimt fra krigens år, 1964
  • Med rev bak øret, 1965
  • Freske fyrer på fangst, 1966
  • Liv og løyer bak Lofotveggen, 1967
  • Med glimt i øyet, 1968
  • Lys og skygger i Sjøgata, 1969
  • Dengang jeg drog avsted (utvidet utg. av Fangsthyttene), 1970
  • Soldøgn og mørketid (bearbeidet utg. av To mann i Moskusfjorden), 1971
  • Tankefulle Pettersen og universets undere (fortellinger), 1979

Referanser

  1. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som John Schjelderup Giæver, Norsk biografisk leksikon ID John_Giæver, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 201. ISBN 8250421906. 

Eksterne lenker

}