Arkiv for Forfattere - Side 122 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Mikkel Bugge

Mikkel Bovim Bugge (født 1978) er en norsk forfatter og dramatiker.

Bugge er født og oppvokst på Sortland i Vesterålen og er bosatt i Oslo. Han ble nominert til Brageprisen for Tauet (2014.)

Bugge debuterte med novellesamlingen Yttersider. I 2010 kom romanen Gå under jorda, som ble nominert til P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris. Han ble tildelt Havmannsprisen i 2010 for Gå under jorda.
Bugge har også bidratt i ulike antologier.

Bibliografi

  • Yttersider – noveller, Oktober 2007
  • Gå under jorda – roman, Oktober 2010
  • Tauet – noveller, Oktober 2014
  • Du er ny – roman, Oktober 2018
  • En forbløffende etterligning – roman, Oktober 2023

Dramatikk

  • Velkommen – Hålogaland teater 2010
  • Drømmebyen – Den Nationale Scene 2012

Priser

  • Havmannprisen – 2010

Referanser

  1. ^ www.birthday.se[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (på fr) Identifiants et Référentiels, Agence bibliographique de l’enseignement supérieur, IdRef-ID 185524001, Wikidata Q47757534, https://www.idref.fr/ 
  3. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0209787, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 

Kilder

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Ellen Einan 		Vinner av Havmannprisen

(2010)
 Neste mottaker:
Frank A. Jenssen
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Carl Fredrik Engelstad

Carl Johan Fredrik Engelstad (født 11. november 1915 i Hadsel, død 1. oktober 1996) var en norsk teatersjef, forfatter, dramatiker, journalist, litteraturforsker og oversetter. Engelstad var utdannet magister i europeisk litteraturhistorie. I 1960–61 var han teatersjef for Nationaltheatret. Han arbeidet det meste av sitt liv som journalist og litteraturkritiker, først for Morgenbladet og deretter Aftenposten.

Engelstad debuterte litterært i 1949 med skuespillene Pen eldre herre og Ung mann på vingene, men hans første roman Gjester i mørket kom ikke før i 1957. Han skrev romaner, skuespill, biografi og sakprosa innen blant annet litteraturforskning. Han er to ganger vinner av Kritikerprisen, og i 1983 fikk han Brobyggerprisen, en pris som deles ut av Norske kirkeakademier.

Bibliografi

  • Mennesker og makter : Sigrid Undsets middelalderromaner – sakprosa (1940)
  • Frans fra Assisi : trubadur og helgen – biografi (1942)
  • Fredrik Ramm : en minnebok – biografi (1946)
  • Ronald Fangen : en mann og hans samtid – biografi (1946)
  • Gjester i mørket – roman (1957)
  • Tiden og troen – sakprosa (1967)
  • Kulturkollisjon i Afrika – sakprosa (1968)
  • Notater underveis – (1970)
  • Jordbær på et strå – (1973)
  • Vårt århundre i speilet : 25 romaner om en kultur i krise – sakprosa (1974)
  • Et ord er et under – artikkelsamling (1975)
  • Størst blant dem : Peter Havigs notater – roman (1977)
  • Tre Maridalsspill: Kirkebyggeren. Svartedauen. Kirkesølvet – drama (1981)
  • Ludvig Holberg : gjøgleren, granskeren, gåten – sakprosa (1984)
  • De levendes land – roman (1986)
  • Fortid og nærhet – essays (1990)

Priser

  • 1976: Bastianprisen for oversettelsen av Paul Nizan: Antoine Bloyé
  • Kritikerprisen 1977, for Størst blant dem
  • Riksmålsforbundets litteraturpris 1986
  • Kritikerprisen 1986, for De levendes land

Referanser

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Carl Johan Fredrik Engelstad, Norsk biografisk leksikon ID Carl_Fredrik_Engelstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

  • Anne Kristin Aasmundtveit, Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok, Verbum Forlag, Oslo, 1995. ISBN 82-543-0573-0, s. 134

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Rolf Sagen 		Vinner av Kritikerprisen

(1977)
 Neste mottaker:
Odd Eidem
Forrige mottaker:
Fredrik Grønningsæter 		Brobyggerprisen

(1984)
 Neste mottaker:
Svein Ellingsen
Forrige mottaker:
Tor Åge Bringsværd 		Vinner av Kritikerprisen

(1986)
 Neste mottaker:
Odd Kvaal Pedersen
Forrige mottaker:
Harald Sverdrup 		Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris

(1986)
 Neste mottaker:
Kjell Askildsen


Vegard Steiro Amundsen

Vegard Steiro Amundsen (født 21. september 1985 i Tromsø) er en norsk manusforfatter, utdannet ved Den norske filmskolen på Lillehammer.
Han har skrevet manus for film, TV og radio, blant annet manuset til Lucifers by
[1] som mottok annmerkningen «Special Commendation» under Prix Europa utdelingen i 2011
[2]

Utgivelser [1]

  • Lucifers by (2010) – Hørespill for Radioteateret
  • Tilbake til døden (2010)
  • Sammen – TV-serie for VGTV (2010)
  • Christiania (2012) – Episoden «Dobbeltspill», hørespill for NRK Radioteateret
  • Lucifers by 2 (2014) – Hørespill for Radioteateret

Referanser

  1. ^ «Vegard Steiro Amundsen». Manusbanken. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 7. januar 2015. 
  2. ^
    «Prix Europa Award winners 2011» (PDF) (engelsk). Prix Europe. s. 5. Besøkt 7. januar 2015. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er foreløpig kort eller mangulfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.


Ole Giæver

Ole Giæver (født 1977) er en norsk-samisk[3] regissør, manusforfatter, forfatter og skuespiller. Han er utdannet ved Nordland kunst- og filmfagskole i Lofoten og Konstfack i Stockholm.

Han har laget en rekke kortfilmer, blant annet Blokk B (2006) og Tommy (2007). I 2008 skrev han og regisserte novellefilmen Sommerhuset. For filmen ble han nominert til Amandaprisen 2008 i klassen beste filmmanus og han ble tildelt Tromsø kommunes kulturpris for 2008. Hans spillefilmdebut var Fjellet fra 2011 som var åpningsfilm på Tromsø internasjonale filmfestival. Filmen deltok også på Berlin internasjonale filmfestival. For filmen ble han nominert til Kanonprisen 2011 i klassen beste manus.

I 2014 laget Ole Giæver sin andre spillefilm Mot naturen, hvor han også spilte hovedrollen. For sin rolle i filmen vant han Kanonprisen 2014 for beste mannlige hovedrolle, og ble også nominert i kategoriene beste manus og beste regi og til Amandaprisen 2015 i klassen beste manus.[4][5][6]

I 2017 hadde spillefilmen Fra balkongen premiere. Giæver hadde både manus, regi og hovedrolle i denne filmen og ble nominert Kanonprisen 2017 i klasen beste mannlige hovedrolle.[7]

Giæver stod for manus og regi til filmen Ellos eatnu – La elva leve fra 2023 om Alta-konflikten på 1970- og 1980-tallet og motstanden mot byggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark.[8] For filmen vant han Amandaprisen 2023 i klassen beste regi, mens filmen ble kåret til beste norske kinofilm og Gard Emil Elvenes vant klassen for beste mannlige birolle.[9] I tillegg var Giæver nominert i klassen for beste manus og filmen fikk totalt åtte nominasjoner.[10]

Filmografi

Giæver står for manus og regi dersom ikke annet er nevnt

  • Sommerhuset (2008)
  • Fjellet (2011) – også produsent
  • Hellfjord (2012) – TV-serie, regi 1 episode
  • Mot naturen (2014) – også skuespiller
  • Fra balkongen (2017)
  • Ellos eatnu – La elva leve (2023)

Bibliografi

  • Mot Å – roman, Oktober 2023

Referanser

  1. ^ Internet Movie Database, besøkt 23. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Montages, «Her er årets Amanda-priser»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Aune, Oddvin (22. januar 2023). «Samisk nok?». NRK.no. «Giævers slektstre, med bakgrunn fra Kjøllefjord i Finnmark, viste seg å ha solide nordsamiske røtter. Han omfavnet sin bakgrunn med å melde seg inn i Sametingets valgmanntall.» 
  4. ^ «Kanonpris til «Børning»». nrk.no. 23. mars 2015. Besøkt 2. april 2021. 
  5. ^ «Her er de nominerte til Kanonprisen 2015 – Blind og Mot naturen leder an». montages.no. 12. februar 2015. Besøkt 2. april 2021. 
  6. ^ «Her er Amanda-vinnerne». nrk.no. 15. august 2015. Besøkt 2. april 2021. 
  7. ^ «Fra balkongen – 2017». Filmweb.no (norsk). Besøkt 16. april 2019. 
  8. ^ «Svimlende øyeåpner». dagbladet.no. 1. februar 2023. Besøkt 21. juni 2023. 
  9. ^ «Dette er vinnerne av Amandaprisen 2023». nrk.no. 19. august 2023. Besøkt 19. august 2023. 
  10. ^ ««La elva leve» nominert til åtte Amandapriser». nrk.no. 14. juni 2023. Besøkt 20. juni 2023. 

Eksterne lenker


Ragnar Olsen

Ragnar Børre Olsen (født 1950) er en norsk forfatter og visemusiker, bosatt i Tromsø, oppvokst på Finnsnes i tidligere Lenvik kommune i Troms.[6]

Olsen har studert ved Universitetet i Oslo.[trenger referanse] Han har siden 1978 vært dikter og oversetter for Hålogaland Teater,[6] og står blant annet bak nordnorske versjoner av En midtsommernattsdrøm, Macbeth, Othello, Romeo og Julie og Hamlet av William Shakespeare, Jacques Brel-cabareten Når hjertet slår ut med arman, Antigone av Sofokles, Musikaler på HT: Tolvskillingsoperaen, Spellemann på taket, Cabaret, Chicago, I blanke messingen, Les Miserables og Sound of Music, gjendiktet sangene i Little Shop of Horror. Oversatt og bearbeidet Stones in his Pockets av Marie Jones, nordnorsk tittel Stein i lomma. Dette i tillegg til en lang rekke oversettelser for HT.

For Nordland Teater har han oversatt bl.a. Stormen og Titus Andronicus av Shakespeare.

Videre har han levert bl.a. Ifigenia i Aulis av Evripides og Karusell av Rogers & Hammerstein til Det norske teatret, Billy Elliot the Musical til Kilden Teater og Jesus, gutten min til Rogaland Teater.

Som dramatiker har Olsen bl.a skrevet Tromsø Byspill til byens 200 årsjubileum i 1994. Av andre verker kan nevnes Kvinner over en lav sko (Mosjøen Byspill), Signe og Hagbard (Steigen Sagaspill), Blå åker (Hålogaland Teater), musikkeventyrene Fykomfei og Skjervøykongen for Arktisk Filharmoni, sammen med komponist Trygve Brøske. Han skrev librettoen til operaen Querini som hadde premiere på Røst i 2012, musikk av Henning Sommerro, og Heksehammeren, opera med musikk av Ragnar Rasmussen, konsertant premiere i 2012. For Querini fikk han Edvard-prisen 2014 i klassen tekst til musikk.[7]

Han er fra 1992 medlem i visegruppa Boknakaran.[8]

Ragnar Olsen ble i 2017 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[9]

Utgivelser

  • Viseboka Usaklige viser og skjeive smil (Nordnorsk Musikkforlag 1981)
  • Polarlys (Tylden Records, 1993).
  • Plata Ungdomslaget Ny Von med Ungdomslaget Ny Von (1978)
  • Eld i berget (1987) med Rallarlaget
  • Den glade pessimisten, kabaret (1984) og LP/MC-utgivelse med Sverre Kjelsberg (1987)
  • Rallaren (CD, 2003). Med Pierre Ström og Björn Arahb
  • Bertolt Brecht, Herr Puntila, gjendiktning. Bestillingsverk til Festspillene i Nord-Norge, om nessekongen Puntila (2004)
  • Ragnar Olsen med Golfstrømmen (Tylden, 2006)
  • Det va de åran, CD og LP (Finito Bacalao 2021)
  • Viser fra en glad pessimist, illustrert av Karl Erik Harr (Orkana 2024)

Med Boknakaran:

  • Unbløgged 1994
  • Oppståar-tid! 1996
  • På kryss og ters 1999
  • Moja på tvoja 2001
  • Nær og der 2003
  • Kortreist Musikk 2011

Utmerkelser

  • Prøysenprisen (1988)
  • Blixprisen (1992)
  • Norsk Teaterlederforums oversetterpris (1993)
  • Tromsø kommunes kulturpris (1994)
  • SAS Kulturstipend (1999)
  • LOs kunstnerpris (med Boknakaran)
  • Edvard-prisen 2013 i klassen tekst til musikk for Querini – en opera på Røst[7]
  • Ridder av St. Olavs orden.[10]

Referanser

  1. ^ Troms Folkeblad, side(r) 23, utgitt 23. mai 2020, besøkt 5. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.proysenhuset.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ TONO, «EDVARD-prisen // TONOs Formidlerpris», besøkt 5. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Kjelen, Hallvard (10. september 2024). «Ragnar Olsen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. oktober 2024. 
  7. ^ a b «Tatt på sengen av overraskende pris». itromso.no. 11. september 2013. Besøkt 12. januar 2025. 
  8. ^ Jens Harald Ellertsen: Ridder og nasjonal skald – Ragnar Olsen 70 år – Klassekampen 22. mai 2020
  9. ^ NRK (13. oktober 2017). «Ragnar Olsen slått til ridder». NRK. Besøkt 7. oktober 2024. 
  10. ^ NRK (13. oktober 2017). «Ragnar Olsen slått til ridder». NRK. Besøkt 26. januar 2019. «Ragnar Olsen slått til ridder Fredag ble Ragnar Olsens mangeårige innsats for norsk musikk- og teaterliv feiret. Han ble slått til ridder av Den Kongelige Norske St. Olavs orden.» 

Kilder

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Gunvor Stornes 		Vinner av Blixprisen

(1992)
 Neste mottaker:
Hans Sande


Solvejg Eriksen

Solvejg Marie Wexelsen Eriksen (1903–1993) var en norsk journalist, forfatter, oversetter, filmregissør, manusforfatter og kvinnesakskvinne.

Bakgrunn

Hun var datter av presten og stortingsmannen Alfred Eriksen, også kalt «Karlsøypresten», som blant annet grunnla avisen Nordlys.[1] Moren var Sigrid Marie født Wexelsen.[1] I 1981 ga hun ut sin fars dagboksnotater fra 1905 i bokform; da hadde hun allerede utgitt boken Brød i himmelen. Historien om Karlsøypresten og hans hustru. Et tidsbilde fra sosialismens første kampår og Det mannsdominerte samfunn (1976) om sine foreldre. Hun hadde seks eldre brødre, og tittelen på den selvbiografiske debutromanen Den ene – og de seks henspilte på dette.[1] Både i debutromanen og i oppfølgeren Skyggedans fra 1980 modellerte hun hovedpersonen «Caroline Holm» med utgangspunkt i sitt eget liv.

Hennes fars bror Adam Eriksen var far til kunstmalerne Bjarne Eriksen og Sigurd Eriksen.[1]

Karriere

Fra 1932[1] og utover på 1930-tallet var Solvejg Eriksen journalist i avisen Tidens Tegn; etter krigen skrev hun i avisen Morgenposten. Hun var også filmanmelder. Hun forfattet og oversatte flere bøker i ulike sjangre, og skrev både skuespill og film-manuskripter. I 1954 hadde hun regi og manus på filmen Cecilia, som handlet om lesbisk kjærlighet.[trenger referanse]

Legatstifter

Solvejg Eriksen opprettet i sitt testament Solvejg Wexelsen Eriksens legat for stipend til skrivekyndig kvinne som skriver om kvinnesak.[1]

Bibliografi

Som forfatter

  • 1940: Yrkeskvinner (skuespill) – urpremiere på Nationaltheatret i 1940[1]
  • 1942: Den ene – og de seks (selvbiografisk[1] roman)
  • 1942: Tom og hunden hans (barnebok), illustrert av Georg Winther
  • 1943: Jeg vil til filmen: et gløtt i ord og bilder bak kulissene i norsk film; utgitt under psevdonymet Småen
  • 1945: Hele Norges Lalla i tekst og bilder. Et liv i trofast tjeneste hos Thalia (biografi) – om revystjernen Lalla Carlsen
  • 1946: Forfengelighetens marked. Mennesker i livets hverdag; illustrert av Gunnar Bratlie
  • 1946: En kvinne uten våpen. Skuespill i 3 akter og 7 scenebilder. Et forspill og et etterspill (skuespill)
  • 1949: De stjal vårt liv (roman)
  • 1950: To minutters stillhet (skuespill) – oppført på Oslo Nye Teater i 1950
  • ?: Sangen om Jacqueline (skuespill) – antatt av Oslo Nye Teater, ikke oppført[1]
  • 1976: Brød i himmelen. Historien om Karlsøypresten og hans hustru. Et tidsbilde fra sosialismens første kampår og Det mannsdominerte samfunn
  • 1978: Sangen om Karina. En tidsaktuell roman om rotløs ungdom (ungdomsbok)
  • 1980: Skyggedans: en familie i oppløsning (selvbiografisk[1] roman)
  • 1981: Sannheten. Fra en modig manns – sogneprest, stortingsmann, dr. phil. Alfred Eriksens – dagbok 1905
  • 1982: Veldedighetens ofre og andre historier om mennesker i livets hverdag. En annerledes novellesamling (noveller)
  • 1987: Jeg vil fange en mann. Historien om en moderne Askepott (satirisk samtidsroman[1])

Som oversetter

  • 1945: Onde øyne søker et barn av Tove Ditlevsen
  • 1945: Født til gråt av Johanne Buchardt
  • 1946: En gjest av Carl Erik Soya
  • 1946: Barndommens gate av Tove Ditlevsen; nyutgivelse i Den norske bokklubben i 1978
  • 1947: For barnets skyld av Tove Ditlevsen

Filmer

  • 1942: Det æ’kke te å tru (spillefilm) – manusforfatter
  • 1954: Cecilia (spillefilm) – regissør og manusforfatter
  • 1959: Min tause venn (kortfilm)[1]

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h i j k l Eriksen, Ivar (1996). «Hvem var hun?» : Solvejg Eriksen : journalist, forfatter og kvinnesakskvinne : glimt fra en tidsepoke. Lillehammer: Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8278470138. 

Eksterne lenker


Liv Heløe

Liv Heløe (født 1963) er en norsk skuespiller og dramatiker. Hun har skrevet både skuespill og hørespill.

Heløe har arbeidet som skuespiller ved blant annet Riksteatret, Teatret Vårt, Det Åpne Teater, Den Nationale Scene (1988–1995), NRK Drama (1990–1991) og ved Nationaltheatret (1995–1999).

Hun ble oppført første gang som dramatiker med Negressen (1992). Hun var elev ved Pilotprosjektet for dramatikere 2001-2003.

Hun ble tildelt Ibsenprisen i 2006 for stykkene Lise L og I dag og i morgen. Prisen ble delt med Finn Iunker. I juryens begrunnelse het det blant annet:

(Hun v)iser stor tematisk bredde, politisk engasjement og eksponerer dramaturgisk styrke og kløkt gjennom stykkene, Lise L (Nasjonalteateret), I dag og i morgen (Hålogaland teater), Veien hjem, Radioteateret og Dag (for den unge scenen DUS).

Hun behandler tilsynelatende hverdagslige tildragelser i et menneskes liv, men når arbeidet med tekstene hennes utvikler seg, åpner hun for store dyp i den menneskelige psyke og viser en skarp iakttagelse av felles menneskelige og politiske problemstillinger, som det globaliserte samfunn stiller opp for oss alle.[2]

I 2010 ble hennes forestilling Før det ringer tildelt Heddaprisen for beste barne- og ungdomsforestilling. Juryen omtalte Heløe som «en begavet dramatiker som arbeider målbevisst både for å gripe tak i problemstillinger som opptar de unge, og for å finne den rette tonen i skildringen av ungdommelig hverdag.»

Hun ble i 2019 tildelt 10-års «Stipend for etablerte kunstnere» av Norsk kulturråd.[3]

Produksjon som dramatiker (utvalg)

  • 2018: Sykle i motvind, Hålogaland Teater
  • 2016: Drammen Obscura, Brageteatret
  • 2013: Briskeby, NRK Radioteateret
  • 2013: meet me, Den Nationale Scene
  • 2011: Når du får tenkt deg om, Brageteatret
  • 2010: Fisk!, barneforestilling. Urpremiere på Den Nationale Scene i 2010
  • 2010: London – Askim, NRK Radioteatret
  • 2009: Før det ringer, Brageteatret (Heddaprisen)
  • 2008: In a Shop («I en butikk») spilles på engelsk på Det Åpne Teater
  • 2007: Hva skjedde 5. mai
  • 2007: Seks personer søker en forfatter
  • 2006: Etter Hedda
  • 2005: Bibliotekaren
  • 2005: Veien hjem
  • 2005: Lise L (Ibsenprisen)
  • 2005: I dag og i morgen (Ibsenprisen)
  • 2004: Joachims død
  • 2004: Dag
  • 2003: I en butikk
  • 2003: Leopard i parken
  • 2002: Klokken
  • 2002: Hunder som løper
  • 1999: 5.10
  • 1994: Felix’ kommende karriere
  • 1992: Negressen

Referanser

  1. ^ www.nrk.no, besøkt 24. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ibsen-prisen 2006 – «Skien feirer Ibsen» hentet fra Ibsen.net [1]
  3. ^ «Stipend for etablerte kunstnere – 2019 – kulturradet.no». www.kulturradet.no. Arkivert fra originalen 5. april 2019. Besøkt 5. april 2019. 

Eksterne lenker

  • (en) Liv Heløe på Internet Movie Database Rediger på Wikidata
  • (no) Liv Heløe hos Sceneweb Rediger på Wikidata
  • (en) Liv Heløe hos The Movie Database Rediger på Wikidata
  • Liv Heløe Arkivert 15. april 2016 hos Wayback Machine. hos Norske Dramatikeres Forbund
Forrige mottaker:
Maria Tryti Vennerød 		Vinner av Ibsenprisen
delt med Finn Iunker

(2006)
 Neste mottaker:
Christopher Grøndahl


Monika Steinholm

Monika Steinholm (født 16. mai 1983) er en norsk barnebokforfatter bosatt i Tromsø.

Steinholm er oppvokst i Tromsø og har gitt ut fire ungdomsromaner med handling lagt til Troms. Fuck verden er også utgitt i Danmark.[2] Nærmere kommer vi ikke er utgitt i Polen i 2021, og ble adaptert til tegneserie av Anneli Furmark i 2018. Tegneserien har kommet ut på norsk, svensk og fransk.[trenger referanse]

Fra 2018 kom hun ut med en ny bokserie, Ankh, sammen med illustratør Tonje-Mari Clausen.

Bibliografi

  • 2015: Fuck verden – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788251683128
  • 2016: Nærmere kommer vi ikke – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241913297
  • 2017: Under snøen – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241915079
  • 2018: Mumiene våkner : Ankh 1 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551140
  • 2018: Livsfarlig vinter : Ankh 2 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551256
  • 2019: Kattekongens jakt : Ankh 3 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551331
  • 2019: Vi var en gang – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241950148
  • 2019: Tåkebyen : Ankh 4 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551423
  • 2020: Fanget i fortiden : Ankh 5 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551638
  • 2020: Ikke akkurat lykke : Lykke 1 – barne- og ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241952692
  • 2020: Dødsriket : Ankh 6 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551850
  • 2021: Lykke og kampen mot kjærligheten : Lykke 2 – barne- og ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241955914
  • 2022: Ikke la de døde komme hit – psykologisk thriller for ungdom, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241958724
  • 2023: Mange løgner små – kriminalroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241960048
  • 2023: De dødes natt : Familiaris 1 – fantasyroman for barn og ungdom, illustrert av Tonje-Mari Clausen, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241960819
  • 2024: Den store prøven : Familiaris 2 – fantasyroman for barn og ungdom, illustrert av Tonje-Mari Clausen, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241962455
  • 2025: Den lille store kysseboka – sakprosa for barn og ungdom, skrevet sammen med Bjørn Sortland og illustrert av Therese G. Eide, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241965647
  • 2026: Mørketid : Familiaris 3 – fantasyroman for barn og ungdom, illustrert av Tonje-Mari Clausen, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241967641

Referanser

  1. ^ BD Gest’, BD Gest’ forfatter-ID 52385, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ ««Dansk interesse for Tromsø-forfatter», itromso.no 17. november 2015». Arkivert fra originalen 26. august 2017. Besøkt 14. oktober 2016. 

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Asbjørn Gildberg

Asbjørn Gildberg (født 21. juli 1947) er en norsk barnebokforfatter og fiskeriforsker. Han vokste opp i Kvam i Nord-Trøndelag og flyttet i 1974 til Tromsø. Han ble utdannet til sivilingeniør ved NTH (Trondheim) i 1973 og tok doktorgrad i fiskerikjemi ved Universitetet i Tromsø i 1982 med avhandlingen «Autolysis of fish tissue : general aspects».[1]

Han debuterte med boka På ski i skogen i 1996. Denne boka er senere oversatt til svensk, finsk og lulesamisk[2].

I 2004 ble Gildberg utfordret av Gyldendal til må skrive en barnebok med utgangspunkt i sitt fagområde som forsker. Det resulterte i boken Pelle Plankton om livet i havet.[3]

Bibliografi

  • På ski i skogen (Tiden, 1996), illustrert av Kari Grossmann
  • På fisketur til Blåmyrtjern (Gyldendal Tiden, 1998), illustrert av Kari Grossmann
  • Even og fjøsnissen (Gyldendal Tiden, 1999), illustrert av Olav Hagen (illustratør)
  • Da fjøsnissen forsvant (Landbruksforlaget, 2001), illustrert av Olav Hagen (illustratør)
  • Pelle Plankton (Juul, 2004), illustrert av Oddvar Dahl
  • Storoksen Oskar (Embla, 2005), illustrert av Kurt Hanssen
  • Storoksen Oskar berger en elgjeger (Embla, 2006), illustrert av Kurt Hanssen
  • Even og nissen (Snøfugl, 2008), illustrert av Olav Hagen (illustratør)
  • Børre Bever og vannverket (Snøfugl, 2011), illustrert av Charlotte Helgeland
  • Bonden og Traktoregget (Snøfugl, 2013), illustrert av Charlotte Helgeland
  • Nissen i Bjørkåsen (Snøfugl, 2016), illustrert av Charlotte Helgeland

Referanser

  1. ^ (no) Autolysis of fish tissue : general aspects / Asbjørn Gildberg bibsys.no
  2. ^ Miehtsen tjuojggamin Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. idut.no PDF
  3. ^ Her kommer Pelle Plankton Arkivert 2005-03-08, hos Wayback Machine. forskning.no 20.12.2004 besøkt 8. juni 2013

Kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata

BIBSYS · VIAF · LCCN · ISNI · CRIStin