Arkiv for Forfattere - Side 122 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Ole Giæver

Ole Giæver (født 1977) er en norsk-samisk[3] regissør, manusforfatter, forfatter og skuespiller. Han er utdannet ved Nordland kunst- og filmfagskole i Lofoten og Konstfack i Stockholm.

Han har laget en rekke kortfilmer, blant annet Blokk B (2006) og Tommy (2007). I 2008 skrev han og regisserte novellefilmen Sommerhuset. For filmen ble han nominert til Amandaprisen 2008 i klassen beste filmmanus og han ble tildelt Tromsø kommunes kulturpris for 2008. Hans spillefilmdebut var Fjellet fra 2011 som var åpningsfilm på Tromsø internasjonale filmfestival. Filmen deltok også på Berlin internasjonale filmfestival. For filmen ble han nominert til Kanonprisen 2011 i klassen beste manus.

I 2014 laget Ole Giæver sin andre spillefilm Mot naturen, hvor han også spilte hovedrollen. For sin rolle i filmen vant han Kanonprisen 2014 for beste mannlige hovedrolle, og ble også nominert i kategoriene beste manus og beste regi og til Amandaprisen 2015 i klassen beste manus.[4][5][6]

I 2017 hadde spillefilmen Fra balkongen premiere. Giæver hadde både manus, regi og hovedrolle i denne filmen og ble nominert Kanonprisen 2017 i klasen beste mannlige hovedrolle.[7]

Giæver stod for manus og regi til filmen Ellos eatnu – La elva leve fra 2023 om Alta-konflikten på 1970- og 1980-tallet og motstanden mot byggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark.[8] For filmen vant han Amandaprisen 2023 i klassen beste regi, mens filmen ble kåret til beste norske kinofilm og Gard Emil Elvenes vant klassen for beste mannlige birolle.[9] I tillegg var Giæver nominert i klassen for beste manus og filmen fikk totalt åtte nominasjoner.[10]

Filmografi

Giæver står for manus og regi dersom ikke annet er nevnt

  • Sommerhuset (2008)
  • Fjellet (2011) – også produsent
  • Hellfjord (2012) – TV-serie, regi 1 episode
  • Mot naturen (2014) – også skuespiller
  • Fra balkongen (2017)
  • Ellos eatnu – La elva leve (2023)

Bibliografi

  • Mot Å – roman, Oktober 2023

Referanser

  1. ^ Internet Movie Database, besøkt 23. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Montages, «Her er årets Amanda-priser»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Aune, Oddvin (22. januar 2023). «Samisk nok?». NRK.no. «Giævers slektstre, med bakgrunn fra Kjøllefjord i Finnmark, viste seg å ha solide nordsamiske røtter. Han omfavnet sin bakgrunn med å melde seg inn i Sametingets valgmanntall.» 
  4. ^ «Kanonpris til «Børning»». nrk.no. 23. mars 2015. Besøkt 2. april 2021. 
  5. ^ «Her er de nominerte til Kanonprisen 2015 – Blind og Mot naturen leder an». montages.no. 12. februar 2015. Besøkt 2. april 2021. 
  6. ^ «Her er Amanda-vinnerne». nrk.no. 15. august 2015. Besøkt 2. april 2021. 
  7. ^ «Fra balkongen – 2017». Filmweb.no (norsk). Besøkt 16. april 2019. 
  8. ^ «Svimlende øyeåpner». dagbladet.no. 1. februar 2023. Besøkt 21. juni 2023. 
  9. ^ «Dette er vinnerne av Amandaprisen 2023». nrk.no. 19. august 2023. Besøkt 19. august 2023. 
  10. ^ ««La elva leve» nominert til åtte Amandapriser». nrk.no. 14. juni 2023. Besøkt 20. juni 2023. 

Eksterne lenker


Ragnar Olsen

Ragnar Børre Olsen (født 1950) er en norsk forfatter og visemusiker, bosatt i Tromsø, oppvokst på Finnsnes i tidligere Lenvik kommune i Troms.[6]

Olsen har studert ved Universitetet i Oslo.[trenger referanse] Han har siden 1978 vært dikter og oversetter for Hålogaland Teater,[6] og står blant annet bak nordnorske versjoner av En midtsommernattsdrøm, Macbeth, Othello, Romeo og Julie og Hamlet av William Shakespeare, Jacques Brel-cabareten Når hjertet slår ut med arman, Antigone av Sofokles, Musikaler på HT: Tolvskillingsoperaen, Spellemann på taket, Cabaret, Chicago, I blanke messingen, Les Miserables og Sound of Music, gjendiktet sangene i Little Shop of Horror. Oversatt og bearbeidet Stones in his Pockets av Marie Jones, nordnorsk tittel Stein i lomma. Dette i tillegg til en lang rekke oversettelser for HT.

For Nordland Teater har han oversatt bl.a. Stormen og Titus Andronicus av Shakespeare.

Videre har han levert bl.a. Ifigenia i Aulis av Evripides og Karusell av Rogers & Hammerstein til Det norske teatret, Billy Elliot the Musical til Kilden Teater og Jesus, gutten min til Rogaland Teater.

Som dramatiker har Olsen bl.a skrevet Tromsø Byspill til byens 200 årsjubileum i 1994. Av andre verker kan nevnes Kvinner over en lav sko (Mosjøen Byspill), Signe og Hagbard (Steigen Sagaspill), Blå åker (Hålogaland Teater), musikkeventyrene Fykomfei og Skjervøykongen for Arktisk Filharmoni, sammen med komponist Trygve Brøske. Han skrev librettoen til operaen Querini som hadde premiere på Røst i 2012, musikk av Henning Sommerro, og Heksehammeren, opera med musikk av Ragnar Rasmussen, konsertant premiere i 2012. For Querini fikk han Edvard-prisen 2014 i klassen tekst til musikk.[7]

Han er fra 1992 medlem i visegruppa Boknakaran.[8]

Ragnar Olsen ble i 2017 utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[9]

Utgivelser

  • Viseboka Usaklige viser og skjeive smil (Nordnorsk Musikkforlag 1981)
  • Polarlys (Tylden Records, 1993).
  • Plata Ungdomslaget Ny Von med Ungdomslaget Ny Von (1978)
  • Eld i berget (1987) med Rallarlaget
  • Den glade pessimisten, kabaret (1984) og LP/MC-utgivelse med Sverre Kjelsberg (1987)
  • Rallaren (CD, 2003). Med Pierre Ström og Björn Arahb
  • Bertolt Brecht, Herr Puntila, gjendiktning. Bestillingsverk til Festspillene i Nord-Norge, om nessekongen Puntila (2004)
  • Ragnar Olsen med Golfstrømmen (Tylden, 2006)
  • Det va de åran, CD og LP (Finito Bacalao 2021)
  • Viser fra en glad pessimist, illustrert av Karl Erik Harr (Orkana 2024)

Med Boknakaran:

  • Unbløgged 1994
  • Oppståar-tid! 1996
  • På kryss og ters 1999
  • Moja på tvoja 2001
  • Nær og der 2003
  • Kortreist Musikk 2011

Utmerkelser

  • Prøysenprisen (1988)
  • Blixprisen (1992)
  • Norsk Teaterlederforums oversetterpris (1993)
  • Tromsø kommunes kulturpris (1994)
  • SAS Kulturstipend (1999)
  • LOs kunstnerpris (med Boknakaran)
  • Edvard-prisen 2013 i klassen tekst til musikk for Querini – en opera på Røst[7]
  • Ridder av St. Olavs orden.[10]

Referanser

  1. ^ Troms Folkeblad, side(r) 23, utgitt 23. mai 2020, besøkt 5. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.proysenhuset.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ TONO, «EDVARD-prisen // TONOs Formidlerpris», besøkt 5. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Kjelen, Hallvard (10. september 2024). «Ragnar Olsen». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 7. oktober 2024. 
  7. ^ a b «Tatt på sengen av overraskende pris». itromso.no. 11. september 2013. Besøkt 12. januar 2025. 
  8. ^ Jens Harald Ellertsen: Ridder og nasjonal skald – Ragnar Olsen 70 år – Klassekampen 22. mai 2020
  9. ^ NRK (13. oktober 2017). «Ragnar Olsen slått til ridder». NRK. Besøkt 7. oktober 2024. 
  10. ^ NRK (13. oktober 2017). «Ragnar Olsen slått til ridder». NRK. Besøkt 26. januar 2019. «Ragnar Olsen slått til ridder Fredag ble Ragnar Olsens mangeårige innsats for norsk musikk- og teaterliv feiret. Han ble slått til ridder av Den Kongelige Norske St. Olavs orden.» 

Kilder

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Gunvor Stornes 		Vinner av Blixprisen

(1992)
 Neste mottaker:
Hans Sande


Solvejg Eriksen

Solvejg Marie Wexelsen Eriksen (1903–1993) var en norsk journalist, forfatter, oversetter, filmregissør, manusforfatter og kvinnesakskvinne.

Bakgrunn

Hun var datter av presten og stortingsmannen Alfred Eriksen, også kalt «Karlsøypresten», som blant annet grunnla avisen Nordlys.[1] Moren var Sigrid Marie født Wexelsen.[1] I 1981 ga hun ut sin fars dagboksnotater fra 1905 i bokform; da hadde hun allerede utgitt boken Brød i himmelen. Historien om Karlsøypresten og hans hustru. Et tidsbilde fra sosialismens første kampår og Det mannsdominerte samfunn (1976) om sine foreldre. Hun hadde seks eldre brødre, og tittelen på den selvbiografiske debutromanen Den ene – og de seks henspilte på dette.[1] Både i debutromanen og i oppfølgeren Skyggedans fra 1980 modellerte hun hovedpersonen «Caroline Holm» med utgangspunkt i sitt eget liv.

Hennes fars bror Adam Eriksen var far til kunstmalerne Bjarne Eriksen og Sigurd Eriksen.[1]

Karriere

Fra 1932[1] og utover på 1930-tallet var Solvejg Eriksen journalist i avisen Tidens Tegn; etter krigen skrev hun i avisen Morgenposten. Hun var også filmanmelder. Hun forfattet og oversatte flere bøker i ulike sjangre, og skrev både skuespill og film-manuskripter. I 1954 hadde hun regi og manus på filmen Cecilia, som handlet om lesbisk kjærlighet.[trenger referanse]

Legatstifter

Solvejg Eriksen opprettet i sitt testament Solvejg Wexelsen Eriksens legat for stipend til skrivekyndig kvinne som skriver om kvinnesak.[1]

Bibliografi

Som forfatter

  • 1940: Yrkeskvinner (skuespill) – urpremiere på Nationaltheatret i 1940[1]
  • 1942: Den ene – og de seks (selvbiografisk[1] roman)
  • 1942: Tom og hunden hans (barnebok), illustrert av Georg Winther
  • 1943: Jeg vil til filmen: et gløtt i ord og bilder bak kulissene i norsk film; utgitt under psevdonymet Småen
  • 1945: Hele Norges Lalla i tekst og bilder. Et liv i trofast tjeneste hos Thalia (biografi) – om revystjernen Lalla Carlsen
  • 1946: Forfengelighetens marked. Mennesker i livets hverdag; illustrert av Gunnar Bratlie
  • 1946: En kvinne uten våpen. Skuespill i 3 akter og 7 scenebilder. Et forspill og et etterspill (skuespill)
  • 1949: De stjal vårt liv (roman)
  • 1950: To minutters stillhet (skuespill) – oppført på Oslo Nye Teater i 1950
  • ?: Sangen om Jacqueline (skuespill) – antatt av Oslo Nye Teater, ikke oppført[1]
  • 1976: Brød i himmelen. Historien om Karlsøypresten og hans hustru. Et tidsbilde fra sosialismens første kampår og Det mannsdominerte samfunn
  • 1978: Sangen om Karina. En tidsaktuell roman om rotløs ungdom (ungdomsbok)
  • 1980: Skyggedans: en familie i oppløsning (selvbiografisk[1] roman)
  • 1981: Sannheten. Fra en modig manns – sogneprest, stortingsmann, dr. phil. Alfred Eriksens – dagbok 1905
  • 1982: Veldedighetens ofre og andre historier om mennesker i livets hverdag. En annerledes novellesamling (noveller)
  • 1987: Jeg vil fange en mann. Historien om en moderne Askepott (satirisk samtidsroman[1])

Som oversetter

  • 1945: Onde øyne søker et barn av Tove Ditlevsen
  • 1945: Født til gråt av Johanne Buchardt
  • 1946: En gjest av Carl Erik Soya
  • 1946: Barndommens gate av Tove Ditlevsen; nyutgivelse i Den norske bokklubben i 1978
  • 1947: For barnets skyld av Tove Ditlevsen

Filmer

  • 1942: Det æ’kke te å tru (spillefilm) – manusforfatter
  • 1954: Cecilia (spillefilm) – regissør og manusforfatter
  • 1959: Min tause venn (kortfilm)[1]

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h i j k l Eriksen, Ivar (1996). «Hvem var hun?» : Solvejg Eriksen : journalist, forfatter og kvinnesakskvinne : glimt fra en tidsepoke. Lillehammer: Thorsrud, Lokalhistorisk forl. ISBN 8278470138. 

Eksterne lenker


Liv Heløe

Liv Heløe (født 1963) er en norsk skuespiller og dramatiker. Hun har skrevet både skuespill og hørespill.

Heløe har arbeidet som skuespiller ved blant annet Riksteatret, Teatret Vårt, Det Åpne Teater, Den Nationale Scene (1988–1995), NRK Drama (1990–1991) og ved Nationaltheatret (1995–1999).

Hun ble oppført første gang som dramatiker med Negressen (1992). Hun var elev ved Pilotprosjektet for dramatikere 2001-2003.

Hun ble tildelt Ibsenprisen i 2006 for stykkene Lise L og I dag og i morgen. Prisen ble delt med Finn Iunker. I juryens begrunnelse het det blant annet:

(Hun v)iser stor tematisk bredde, politisk engasjement og eksponerer dramaturgisk styrke og kløkt gjennom stykkene, Lise L (Nasjonalteateret), I dag og i morgen (Hålogaland teater), Veien hjem, Radioteateret og Dag (for den unge scenen DUS).

Hun behandler tilsynelatende hverdagslige tildragelser i et menneskes liv, men når arbeidet med tekstene hennes utvikler seg, åpner hun for store dyp i den menneskelige psyke og viser en skarp iakttagelse av felles menneskelige og politiske problemstillinger, som det globaliserte samfunn stiller opp for oss alle.[2]

I 2010 ble hennes forestilling Før det ringer tildelt Heddaprisen for beste barne- og ungdomsforestilling. Juryen omtalte Heløe som «en begavet dramatiker som arbeider målbevisst både for å gripe tak i problemstillinger som opptar de unge, og for å finne den rette tonen i skildringen av ungdommelig hverdag.»

Hun ble i 2019 tildelt 10-års «Stipend for etablerte kunstnere» av Norsk kulturråd.[3]

Produksjon som dramatiker (utvalg)

  • 2018: Sykle i motvind, Hålogaland Teater
  • 2016: Drammen Obscura, Brageteatret
  • 2013: Briskeby, NRK Radioteateret
  • 2013: meet me, Den Nationale Scene
  • 2011: Når du får tenkt deg om, Brageteatret
  • 2010: Fisk!, barneforestilling. Urpremiere på Den Nationale Scene i 2010
  • 2010: London – Askim, NRK Radioteatret
  • 2009: Før det ringer, Brageteatret (Heddaprisen)
  • 2008: In a Shop («I en butikk») spilles på engelsk på Det Åpne Teater
  • 2007: Hva skjedde 5. mai
  • 2007: Seks personer søker en forfatter
  • 2006: Etter Hedda
  • 2005: Bibliotekaren
  • 2005: Veien hjem
  • 2005: Lise L (Ibsenprisen)
  • 2005: I dag og i morgen (Ibsenprisen)
  • 2004: Joachims død
  • 2004: Dag
  • 2003: I en butikk
  • 2003: Leopard i parken
  • 2002: Klokken
  • 2002: Hunder som løper
  • 1999: 5.10
  • 1994: Felix’ kommende karriere
  • 1992: Negressen

Referanser

  1. ^ www.nrk.no, besøkt 24. mars 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Ibsen-prisen 2006 – «Skien feirer Ibsen» hentet fra Ibsen.net [1]
  3. ^ «Stipend for etablerte kunstnere – 2019 – kulturradet.no». www.kulturradet.no. Arkivert fra originalen 5. april 2019. Besøkt 5. april 2019. 

Eksterne lenker

  • (en) Liv Heløe på Internet Movie Database Rediger på Wikidata
  • (no) Liv Heløe hos Sceneweb Rediger på Wikidata
  • (en) Liv Heløe hos The Movie Database Rediger på Wikidata
  • Liv Heløe Arkivert 15. april 2016 hos Wayback Machine. hos Norske Dramatikeres Forbund
Forrige mottaker:
Maria Tryti Vennerød 		Vinner av Ibsenprisen
delt med Finn Iunker

(2006)
 Neste mottaker:
Christopher Grøndahl


Monika Steinholm

Monika Steinholm (født 16. mai 1983) er en norsk barnebokforfatter bosatt i Tromsø.

Steinholm er oppvokst i Tromsø og har gitt ut fire ungdomsromaner med handling lagt til Troms. Fuck verden er også utgitt i Danmark.[2] Nærmere kommer vi ikke er utgitt i Polen i 2021, og ble adaptert til tegneserie av Anneli Furmark i 2018. Tegneserien har kommet ut på norsk, svensk og fransk.[trenger referanse]

Fra 2018 kom hun ut med en ny bokserie, Ankh, sammen med illustratør Tonje-Mari Clausen.

Bibliografi

  • 2015: Fuck verden – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788251683128
  • 2016: Nærmere kommer vi ikke – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241913297
  • 2017: Under snøen – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241915079
  • 2018: Mumiene våkner : Ankh 1 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551140
  • 2018: Livsfarlig vinter : Ankh 2 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551256
  • 2019: Kattekongens jakt : Ankh 3 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551331
  • 2019: Vi var en gang – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241950148
  • 2019: Tåkebyen : Ankh 4 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551423
  • 2020: Fanget i fortiden : Ankh 5 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551638
  • 2020: Ikke akkurat lykke : Lykke 1 – barne- og ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241952692
  • 2020: Dødsriket : Ankh 6 – fantasyroman for barn og ungdom, Pitch forlag ISBN 9788293551850
  • 2021: Lykke og kampen mot kjærligheten : Lykke 2 – barne- og ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241955914
  • 2022: Ikke la de døde komme hit – psykologisk thriller for ungdom, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241958724
  • 2023: Mange løgner små – kriminalroman, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241960048
  • 2023: De dødes natt : Familiaris 1 – fantasyroman for barn og ungdom, illustrert av Tonje-Mari Clausen, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241960819
  • 2024: Den store prøven : Familiaris 2 – fantasyroman for barn og ungdom, illustrert av Tonje-Mari Clausen, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241962455
  • 2025: Den lille store kysseboka – sakprosa for barn og ungdom, skrevet sammen med Bjørn Sortland og illustrert av Therese G. Eide, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241965647
  • 2026: Mørketid : Familiaris 3 – fantasyroman for barn og ungdom, illustrert av Tonje-Mari Clausen, Vigmostad & Bjørke ISBN 9788241967641

Referanser

  1. ^ BD Gest’, BD Gest’ forfatter-ID 52385, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Dansk interesse for Tromsø-forfatter», itromso.no 17. november 2015[død lenke]

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Asbjørn Gildberg

Asbjørn Gildberg (født 21. juli 1947) er en norsk barnebokforfatter og fiskeriforsker. Han vokste opp i Kvam i Nord-Trøndelag og flyttet i 1974 til Tromsø. Han ble utdannet til sivilingeniør ved NTH (Trondheim) i 1973 og tok doktorgrad i fiskerikjemi ved Universitetet i Tromsø i 1982 med avhandlingen «Autolysis of fish tissue : general aspects».[1]

Han debuterte med boka På ski i skogen i 1996. Denne boka er senere oversatt til svensk, finsk og lulesamisk[2].

I 2004 ble Gildberg utfordret av Gyldendal til må skrive en barnebok med utgangspunkt i sitt fagområde som forsker. Det resulterte i boken Pelle Plankton om livet i havet.[3]

Bibliografi

  • På ski i skogen (Tiden, 1996), illustrert av Kari Grossmann
  • På fisketur til Blåmyrtjern (Gyldendal Tiden, 1998), illustrert av Kari Grossmann
  • Even og fjøsnissen (Gyldendal Tiden, 1999), illustrert av Olav Hagen (illustratør)
  • Da fjøsnissen forsvant (Landbruksforlaget, 2001), illustrert av Olav Hagen (illustratør)
  • Pelle Plankton (Juul, 2004), illustrert av Oddvar Dahl
  • Storoksen Oskar (Embla, 2005), illustrert av Kurt Hanssen
  • Storoksen Oskar berger en elgjeger (Embla, 2006), illustrert av Kurt Hanssen
  • Even og nissen (Snøfugl, 2008), illustrert av Olav Hagen (illustratør)
  • Børre Bever og vannverket (Snøfugl, 2011), illustrert av Charlotte Helgeland
  • Bonden og Traktoregget (Snøfugl, 2013), illustrert av Charlotte Helgeland
  • Nissen i Bjørkåsen (Snøfugl, 2016), illustrert av Charlotte Helgeland

Referanser

  1. ^ (no) Autolysis of fish tissue : general aspects / Asbjørn Gildberg bibsys.no
  2. ^ Miehtsen tjuojggamin Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. idut.no PDF
  3. ^ Her kommer Pelle Plankton Arkivert 2005-03-08, hos Wayback Machine. forskning.no 20.12.2004 besøkt 8. juni 2013

Kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata

BIBSYS · VIAF · LCCN · ISNI · CRIStin

Kirsti Blom

Kirsti Blom (født 1. mai 1953) er en norsk forfatter, oppvokst i Hov i Søndre Land.

Hun debuterte 20 år gammel i 1973 med romanen Bilde av et menneske. Blom har siden skrevet flere romaner, dikt- og novellesamlinger samt en rekke barnebøker, deriblant faktabøker om dyr og natur i Polarserien.

I 2007 ble Kirsti Blom og Kit M. Kovacs nominert til Brageprisen for Isbjørnen i klassen Sakprosa for barn. I 2013 ble hun «langlistet» til P2-lytternes romanpris for Jeg så alt.[2]

Romanen Kitten fra 2003 er fortellingen om en ung nordmann som drar til Belgisk Kongo i år 1900, og gjennomgår en utvikling fra nokså uskyldig ungdom til undertrykker og overgriper.[3]

Flere av hennes romaner dreier seg om kunstneres forhold til seg selv og omverdenen. I 2013 utga hun en roman om den spanske maleren Francisco Goya,[4] og i 2017 kom romanen Av jord, som handler om maleren Jean og hans forsøk på å trekke seg fullstendig tilbake fra resten av verden for å kunne male sant.[5]

Blom bor og skriver periodevis i Andalucía. Både romanen Jeg så alt (2013) og diktsamlingen Den første vanlige dagen (2014) henter inspirasjon fra Andalucía og Spania.

Bøkene hennes er oversatt til engelsk, arabisk, serbisk, makedonsk og spansk.[6]

Kirsti Blom ledet utenlandsarbeidet i Den norske forfatterforening da hun var styremedlem der fra 1990 til 1996. Hun har også vært styremedlem i Norsk P.E.N. fra 1994 til 2003, der hun siste år var nestleder. Hun har siden vært engasjert i blant annet Nordnorsk forfatterlag.

Kirsti Blom er i tillegg skribent med bidrag i aviser og tidsskrifter. Hun er også kunstfotograf og har illustrert flere av sine egne bøker.

Blom har bodd i Tromsø og er i dag bosatt i Oslo.

Bibliografi

  • 1972: Bilde av et menneske – roman
  • 1979: Det er bare kjærligheten som ikke sover : en roman om Randsfjordkonflikten – roman
  • 1984: Karameh – roman
  • 1992: Marianne på Galdhøpiggen – bildebok for barn med fotografier av Per Blom (utgitt på Tiden i samarbeid med Den norske turistforening)
  • 1994: Breen – roman
  • 1996: Delta – lyrikk, illustrert med egne fotografier
  • 2000: Flekker – roman (utgitt på serbisk 2001, 2004)
  • 2003: Kitten – roman
  • 2003: Fjellreven – sakprosa, faktabok for barn (utgitt på engelsk The Arctic Fox 2004)
  • 2005: Hvalrossen – sakprosa, faktabok for barn
  • 2006: Den som svarer – roman
  • 2007: Isbjørnen – sakprosa, faktabok for barn
  • 2008: Snø, is og klima – sakprosa, faktabok for barn, Cappelen Damm
  • 2009: Svalbardrypa – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2010: Dyr i Arktis – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2011: Sjøfuglene i Arktis – sakprosa, faktabok for barn, Cappelen Damm
  • 2013: Jeg så alt : en roman om Francisco Goya – roman, Oktober
  • 2014: Den første vanlige dagen – lyrikk, Oktober
  • 2015: Hvitkinngåsa – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2016: Søppelplasten i havet – Cappelen Damm
  • 2017: Av jord – roman, Oktober
  • 2017: Snøugla – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2018: Svalbardreinen – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2019: Søppelplasten i havet – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2019: Lemen – sakprosa, faktabok for barn og ungdom, Cappelen Damm
  • 2023: Noe foregår i sjelen for tiden – lyrikk, Oktober

Referanser

  1. ^ norla.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Blom, Kirsti / Norske / Forfattere / Hovedsiden – Forlaget Oktober». www.oktober.no. Besøkt 12. mars 2017. 
  3. ^ «Kitten / Romaner, noveller / Skjønnlitteratur / Bøker / Hovedsiden – Forlaget Oktober». www.oktober.no. Besøkt 12. mars 2017. 
  4. ^ «Jeg så alt / Romaner, noveller / Skjønnlitteratur / Bøker / Hovedsiden – Forlaget Oktober». www.oktober.no. Besøkt 12. mars 2017. 
  5. ^ «Tilbaketrekning | BOK365.no». BOK365.no. 11. mars 2017. Besøkt 12. mars 2017. 
  6. ^ Kirsti Blom – Oktober Forlag

Eksterne lenker

Digitale faksimileutgaver av Kirsti Bloms bøker i Nasjonalbiblioteket
Forfattersider


Sanne Mathiassen

Sanne Mathiassen (født 1983 på Finnsnes) er en norsk forfatter.

Mathiassen har hittil skrevet primært for ungdom. Hun har gått forfatterstudiet på Norsk barnebokinstitutt 2009-2011. Hun sitter som styreleder av Nordnorsk forfatterlag. (2020-2023) og nestleder i NBU. (2022-nå)

Hun er oppvokst i tidligere Lenvik kommune i midt-Troms, og har senere bodd i Oslo og i Lier kommune.[2]

I november 2021 vant Mathiassen Novellecuppen, under Ordkalotten – Tromsø Internasjonale Litteraturfestival. [3]

Bibliografi

  • 2012: Dagene før mai – ungdomsroman, Cappelen Damm
  • 2014: Bare en time til – ungdomsroman, Cappelen Damm
  • 2019: Ord som slutter på skap – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke
  • 2021: Øya synker sakte – dystopisk ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke
  • 2025: Mia har forlatt chatten – ungdomsroman, Vigmostad & Bjørke

Referanser

  1. ^ Forfatterkatalogen, besøkt 15. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «(+) Hun syr barneklær om dagen og skriver ungdomsromaner om natten»Betalt abonnement kreves. www.lierposten.no (på norsk). 13. oktober 2018. Besøkt 19. mai 2020. 
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. november 2021. Besøkt 22. november 2021. 

Eksterne lenker


Karl Erik Harr

Karl Erik Harr (født 1940) er en norsk maler, tegner, grafiker, illustratør og kunstskribent.

Harr vokste opp i Harstad. Han er utdannet ved Statens kunstakademi under Aage Storstein og Per Palle Storm fra 1962 til 1964. Han har illustrert flere bøker, blant annet av Knut Hamsun, Petter Dass og Erik Bye, men også bøker med egen tekst. Han har også utført flere dekorasjonsoppdrag. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967,[7] og har siden hatt en reke separat- og kollektivutstillinger. Han er også innkjøpt av Nasjonalgalleriet. Harr drev en periode et et eget galleri i Harstad.

Helt siden 1960-tallet har Karl Erik Harr vært en av de fremste nyromantiske kunstnere i Norge. Han arbeider i en romantisk realisme med figurative, effektfulle bilder blant annet av nordnorsk natur og folkeliv.[8] Retningen oppstod i løpet av 1960-årene. Gjennom 1960-, -70- og -80-årene arrangerte Harr, sammen med blant andre Bjørn Fjell, Arne Paus og Odd Nerdrum, en serie utstillinger under tittelen «Romantikk og realisme».

Harr er bosatt i Oslo, men har fra 1978 også hatt tilhold på Kjerringøy ved Bodø hvor han i 2019 åpnet eget museum.[9]

Han er tildelt Petter Dass-medaljen (1985) og Nordprofil-prisen (2001). Han er også æresborger av Harstad by og æresmedlem av Hamsun-selskapet.[10]

I 2007 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.[11]

Bøker med egen tekst og illustrasjoner (utvalg)

  • Og ytterst i verden – (1973)
  • Skarvene fra Ut-Røst – (1974)
  • Nord i fjæra – (1975)
  • Nattlys – (1978)
  • Morgen Nordpå – (1982)[12][13]
  • Porten ved havet – (1983)
  • Sirilund – (1986)
  • Guds Nordenvind – (1988)
  • Malerier fra nord – (1993)
  • Der trollbåra bryt – (1993), sammen med Ola Bremnes
  • Trollfjell her nord – (1995), sammen med Trygve Hoff
  • Den vakreste reisen – (1993)
  • Der skræg en fugl – (1994)
  • Malerier – (1995)
  • Fablenes farkost – (1997)
  • Draumkvædet – (1997)
  • Nordlandsbåten – (1999)
  • Dragsug – (2001)
  • Is og ild – (2008)
  • Vindkast – selvbiografi, Orkana 2020
  • Trompet i vinduskarmen : dikt og epistler, Karl Erik Harr 2020
  • Katta på Kjerringøy – eventyr for barn, Orkana 2021
  • Folk ved sjøen, Museet Kystens arv 2022
  • Havets demoner, Norsk maritimt museum 2023
  • Polarhav : 3 reiser mot nord, Karl Erik Harr-museet 2024

Diskografi

Album
  • Der trollbåra bryt (1993), med Ola Bremnes
  • Trollfjell her nord (1995), med Trygve Hoff
Singler
  • Draugen (1993), med Ola Bremnes

Deltar på

  • Birgitte Grimstad: Nordlysun – Birgitte Grimstad synger Geirr Tveitt (1972)
  • Erik Bye med Willy Andresen’s Orchestra: Blow, Silver Wind (1976)
  • Trygve Hoff: Rækved og lørveblues (1980)
  • Trygve Hoff: Lyset i mørketida (1985)
  • Kari Bremnes: Mitt ville hjerte (1987)
  • Trygve Hoff: Snart gryr en dag (1988)
  • Halvdan Sivertsen: Førr ei dame (1989)
  • Trygve Hoff: Lån mæ no’n tima (1993)
  • Ola Bremnes & Bodø Domkor: Vær hilset! (1995)
  • Edvard Ruud: Båra ho bryter så vide… Viser og stubbar frå Nordland og Troms (2008)
  • Trygve Hoff: De beste (2014)
  • Fotefar & Julie Alapnes: Flygande kråka får alltid nåkka (2017)

Offentlige utsmykningsoppdrag (utvalg)

  • Den Nationale Scene
  • Bergen rådhus
  • Lakselv kirke
  • Hurtigruteskipet Nordkapp (1996)
  • Petter Dass-kapellet på Træna (1997)
  • Fridtjof Nansen-klassen fregatter

Karl Erik Harr er en eldre bror til bildekunstnerne Jan og Eva Harr.

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Karl_Erik_Harr, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ KulturNav, KulturNav-ID 93b9edf0-6e26-400a-a84f-da53230b5893, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Wikipedia:VRTS, Wikimedia VRTS-saksnummer 2016031910010721[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Karl_Erik_Harr[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Tildelinger av ordener og medaljer, besøkt 21. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ ««Livet er mellom himmel og hav» – Vårt Land». www.vl.no. Arkivert fra originalen 19. oktober 2016. Besøkt 17. oktober 2016. 
  8. ^ «Karl Erik Harr opplever publikumsrekord». Aftenposten. Besøkt 17. oktober 2016. 
  9. ^ 85 års omtale i Aftenposten 8. mai 2025
  10. ^ 80 års omtale i Aftenposten 8. mai 2020
  11. ^ NRK: St. Olav til Karl Erik Harr
  12. ^ https://ovaering.no/bilde/10634/morgen-nordpa-morning-north-1982?lang=en/
  13. ^ Nasjonalbiblioteket

Litteratur

  • Paul Grøtvedt (2000). Karl Erik Harr. Stenersens forl. ISBN 8272012820. 
  • Tommy Sørbø Karl Erik Harr : å fange en bølge Orfeus 2024 ISBN: 9788293959113

Eksterne lenker

}


Kine Hellebust

Kine Hellebust (fødd 15. desember 1954 i Harstad) er ein norsk skodespelar, songar og forfattar.

Karriere

Etter eksamen artium ved Harstad gymnas i 1974, gjekk ho dramalina ved Sund Folkehøgskole, og i 1976 vart ho immatrikulert ved Universitetet i Trømsø. Her tok ho òg forfattarstudiet i 2002/03.

Frå midten av 1970-talet har ho vore songar og skodespelar; først på Hålogaland teater, sidan i Tramteateret, hatt gjesteengasjement på ABC-teateret og Torshovteateret. Med Tramteateret vart ho kjend for fjernsynssjåarane i serien Serum-serum 1980, men fjensynsdebuten sin hadde ho sju år tidlegare, som vokalist i det første fjernsynsprogrammet NRK Troms sende frå Lyngskroa, Oteren (1972).

Saman med Tramteatret har ho medverka på 6 platealbum Back to the `80s (1980), Tramteatret (1981), Pelle Parafins bøljeband (1982), Dagbladets sommerkassett (1982), B-by livet går sin gang (1984), Randi og Ronnis restaurant (1986), og saman med Anders Rogg har ho gjeve ut to, Fra innsida (1984) og Mot yttersida (1987). Songen Det hainnle om å leve er den største suksessen hennar. Ho har òg gjeve ut ein CD med tekstar av Guttorm Lyshagen Kom rekk meg handa (1992), ein CD som markerte Hellebusts 25 års jubileum som artist Det hainnle om å leve – mellom anna (1993), og ein CD med eiga tonesetting til tekstar av salmediktaren Elias Blix (2001).

Kine Hellebust er styremedlem i Nynorsklaget, styreleiar i Nordnorsk forfatterlag og Kulturbingen. Ho har mottatt Leif Justers ærespris, Jens Book-Jenssens minnepris, Nordisk grafisk unions kulturpris, Gammleng-prisen i 1999 i klassen viser, og Blix-prisen same året.

Bibliografi:

Barnebøker

  • Ho Anne og den forsvunne nøkkelen (1998)
  • Ho Kirsti og eg (2005)

Dokumentarbøker

  • Tett på Troms (2006)
  • Vel blåst – Forsvarets musikkorps Nord-Noreg 100 år, ett av dem i bilder (2011)

Skodespel

  • Kjervikmordet (2003)
  • Hjørnestein og porcelæn (2004)
  • Kjære Bambino (2009) – saman med Mari Hagen

Fjernsynserie

  • Fia i Filmhuset (2001) – saman med Beate Hårstad Jensen

Bakgrunnsstoff