Jorid Mathiassen
Robert Barnard
Robert Barnard (født 23. november 1936, død 19. september 2013[19]) var en britisk forfatter av særlig kriminallitteratur, litteraturskribent og professor i engelsk litteratur.
Barnard studerte ved Balliol College ved Universitetet i Oxford. Fra 1966 til 1976 var han universitetslektor ved Universitetet i Bergen, hvor han også tok den filosofiske doktorgraden. Deretter var han i syv år professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Tromsø, før han ble forfatter på heltid.
Barnard debuterte som krimforfatter i 1974, med romanen Death of an old goat. Han er særlig kjent som forfatter av klassiske detektivfortellinger, og har oppgitt Agatha Christie som sin egen favorittforfatter innen genren. I 1980 utga han en kritikk av hennes forfatterskap, A Talent to Deceive. An Appreciation of Agatha Christie. Blant andre sakprosabøker fra Barnards hånd kan nevnes en bok om Charles Dickens forfatterskap (Imagery and Theme in the Novels of Dickens, 1974) og en biografi over Emily Brontë (Emily Bronte, 2000).
Som krimforfatter er Barnard blitt rost for sine intriger, sitt skarpe vidd og sine drepende replikker. Flere av romanene er farget av hans opphold i Norge. Blant disse er Death in a Cold Climate (1980), som foregår i Tromsø med inspektør Fagermoe ved Tromsø-politiet som etterforsker. Death in Purple Prose (1987) foregår under en internasjonal konferanse for romantikkforfattere i Bergen. Under pseudonymet Barnard Bastable har han skrevet en serie detektivhistorier lagt til en alternativ verden, hvor Wolfgang Amadeus Mozart overlevde 1791 og på sine eldre dager ble innblandet i flere mordmysterier.
Barnards bøker er oversatt til en rekke språk. Han har mottatt flere høythengende priser, særlig for sine krimnoveller. I 1994 fikk han The Dagger in the Library, utdelt av Crime Writers’ Association og britiske biblioteker til «den krimforfatter som det siste året har gitt britiske lesere mest glede». I 2003 ble han tildelt The Cartier Diamond Dagger for et livslangt kriminallitterært forfatterskap av særlig høy kvalitet.
Bibliografi
- Imagery and Theme in the Novels of Dickens – sakprosa (1974)
- Death of an Old Goat (1974)
- A Little Local Murder (1976)
- Blood Brotherhood (1977)
- Death on the High C’s (1977)
- Unruly Son (1978) (også utgitt som Death of a Mystery Writer)
- Posthumous Papers (1979) (også utgitt som Death of a Literary Widow)
- Death in a Cold Climate (1980)
- Talent to Deceive. Appreciation of Agatha Christie – sakprosa (1980)
- Sheer Torture (1981) (også utgitt som Death by Sheer Torture
- Mother’s Boys (1981) (også utgitt som Death of a Perfect Mother)
- Death and the Princess (1982)
- The Missing Bronte (1983) (også utgitt som The Case of the Missing Bronte)
- Little Victims (1983) (også utgitt som School for Murder)
- A Short History of English Literature – sakprosa (1984)
- A Corpse in a Gilded Cage (1984)
- Out of the Blackout (1984)
- Fete Fatale (1985) (også utgitt som The Disposal of the Living)
- Political Suicide (1986)
- Bodies (1986)
- The Skeleton in the Grass (1987)
- Death in Purple Prose (1987) (også utgitt som The Cherry Blossom Corpse)
- At Death’s Door (1988)
- Death and the Chaste Apprentice (1989)
- Death of a Salesperson and Other Untimely Exits – novellesamling (1989)
- A City of Strangers (1990)
- A Scandal in Belgravia (1991)
- A Fatal Attachment (1992)
- To Die Like a Gentleman¨ (1993) (som Bernard Bastable)
- A Hovering of Vultures (1993)
- The Masters of the House (1994)
- Dead, Mr. Mozart (1994) (som Bernard Bastable)
- Too Many Notes, Mr. Mozart (1995) (som Bernard Bastable)
- The Bad Samaritan (1995)
- The Habit of Widowhood and other Murderous Proclivities – novellesamling (1996)
- No Place of Safety (1997)
- Mansion and its Murder (1998) (som Bernard Bastable)
- The Corpse at the Haworth Tandoori (1998)
- Touched by the Dead (1999) (også utgitt som A Murder in Mayfair)
- Unholy Dying (2000) (også utgitt som Turbulent Priest)
- The Bones in the Attic (2001)
- The Mistress of Alderley (2002)
- A Cry from the Dark (2003)
- The Graveyard Position (2004)
- Dying Flames (2005)
- A Fall from Grace (2007)
Oversettelser til norsk
| Norsk tittel | Utgitt | Originaltittel | Utgitt |
| Dødelig velkomst | 1981 | Dearth in a Cold Climate | 1980 |
| Mors beste barn | 1981 | Mother’s Boys | 1981 |
| Død og pine | 1982 | Sheer Torture | 1981 |
| Papirer fra graven | 1983 | Posthumous Papers | 1979 |
| Gratulerer med døden! | 1983 | Unruly Son | 1978 |
| Muldvarpredet | 1983 | A Little Local Murder | 1976 |
| Mord i pastell | 1988 | Death in Purple Prose | 1987 |
Priser og utmerkelser
- The Agatha Award for Best Short Story 1988, for More Final Than Divorce
- The Anthony Award for Best Short Story 1988, for Breakfast Television
- The Macavity Award for Best Short Story 1988, for The Woman in the Wardrobe
- The Nero Wolfe Award 1992, for A Scandal in Belgravia
- The Dagger in the Library 1994
- The Cartier Diamond dagger 2003, for et livslangt kriminallitterært forfatterskap av særlig høy kvalitet
- The Barry Award for Best Mystery Short Story 2004, for Rogues’ Gallery
- The Short Story Dagger 2006, for Sins of Scarlet
Referanser
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 125098[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internet Speculative Fiction Database, ISFDB forfatter-ID 3346, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6jr1m40, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Guardian, www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ books.google.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Times, «Robert Barnard», hefte 71001, side(r) 68, utgitt 27. september 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ Life In Legacy, «Week ending Saturday, September 21, 2013»[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Guardian, «Robert Barnard obituary»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.blackmask.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Independent, www.independent.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Yorkshire Post, www.yorkshirepost.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
- ^ http://www.telegraph.co.uk/education/expateducation/8874168/Goodbye-to-Singapores-Mr-Chips.html; utgiver: The Daily Telegraph.
- ^ «Robert Barnard»; The Times; hefte: 71001; side(r): 68; utgivelsesdato: 27. september 2013.
- ^ The Independent, «Robert Barnard: Writer who revelled in the traditions of the Golden Age of crime fiction», utgitt 1. oktober 2013[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120154766; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120154766.
- ^ Bouchercon, «Winners and Nominees 1980s»[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.theguardian.com/books/2013/sep/25/robert-barnard
Eksterne lenker
- FantasticFiction: Robert Barnard
- Kunngjøring i forbindelse med tildelingen av The Cartier Diamond Dagger
- Lydopptak av intervju med Robert Barnard, 1984, ved Don Swaim
- Opptak av radiointervju med Robert Barnard, 2006, ved Elizabeth Foxwell Arkivert 26. juni 2007 hos Wayback Machine.
- Robert Barnard på Fjordgaten
Trygg Johan Hølvold
Olaf Husby
Torkil Williksen
Torkil Williksen (født 1968) er en norsk forfatter. Han debuterte som kriminalforfatter med romanen Snøfall i 2005.
Han vokste opp i Stjørdal og har bodd i Bærum siden 1997. Han er utdannet sivilingeniør fra NTH og arbeider i Norconsult.[2][3][4]
Bibliografi
- Snøfall – kriminalroman (2005)
- Lerken – kriminalroman (2007)
- Trippel F – barne- og ungdomsroman (2009)
Referanser
- ^ «Skatval: gårds- og slektshistorie», side(r) 96, bind 3, utgitt 2002[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Kriminalroman klar fra stjørdaling». Stjørdalens Blad: 8. 20. oktober 2005.
- ^ «Møtte veggen – ble forfatter». Budstikka: 16–17. 12. november 2005.
- ^ «– Skriver du om oss?». Trønder-Avisa: 27. 2. juni 2007.
Ivar Hartviksen
Ivar Leonhard Hartviksen (født 1952) er en norsk forfatter og filmskaper. Han er medlem i Nordnorsk Forfatterlag, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Norsk Filmforbund. Hartviksen var leder i Nordnorsk avdeling av Norsk Filmforbund fra 2000 til 2008, samt medlem av Filmforbundets kontrollkomité fra 2011 til 2020. [3]. Han har for sitt virke mottatt Rana kommunes kulturpris i 2005.[4]
Verker
- Rana samvirkelag gjennom 75 år. Rana samvirkelag, 1987. Bok. [5]
- Milliarder fra Jernverket til Norge : Norsk Jernverk i et samfunnsmessig perspektiv. Norsk Jernverk, LO-utvalget, 1988. Hefte.
- Utredning: Om et litteratursenter i Nord-Norge : sluttrapport. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen, 1989. Hefte.
- Å være fri mann. dokumentarfilm (30 min.), manus, regi og produsent. Tromsø Internasjonale Filmfestival og Kortfilmfestivalen i Grimstad. 1994
- Reisen til Cremona, (29 min.), manus, regi og produsent. Dokumentarfilm om musiker og fiolinhandler Arne Viken fra Mo i Rana, og hans søken etter den gode tonen og drømmen om Cremona, vist Tromsø Internasjonale Filmfestival, 1998, og flere ganger på riksdekkende NRK, 1998
- Hengivne Ranamusikanter i samspill : Mo orkesterforening 75 år, 1925-2000. Mo orkesterforening, 2000. Hefte. [6]
- En helstøpt historie : 50 år med Helgeland betongvarefabrikk og Helgeland Holding-konsernet, 1952-2002. Forlaget Primas, 2002. Bok. [7]
- Lærestykket. fiksjonsfilm/kortfilm (8 min.), produsent, vist Tromsø Internasjonale Filmfestival, 2002.
- Kavalkadefilm til 60-årsjubileet til Norsk filmforbund, med Morten Skallerud, vist ved 60-årsjubileet til Norsk Filmforbund, 2006.
- Undrer meg på hva jeg får å se. En studie i Carsten E. Munchs filmer og virke. Masteroppgave i filmvitenskap/filmhistorie ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, 2006. [8]
- Dag Skogheim 80 år – en bibliografi. Nordland fylkeskommune i samarbeid med Tiden Norsk Forlag, 2008. [9]
- Når sneen faller. fiksjonsfilm/kortfilm (16 min.), produsent, vist Tromsø Internasjonale Filmfestival, 2009.
- Killing Girls. dokumentarfilm (80 min.), produsent, vist bl.a. ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. 2009. Nominert til Amandaprisen for beste dokumentarfilm i 2009.
- «Gutten fra myra – et møte med multikunstner Malvin Skulbru». dokumentarfilm (26 min.), 2010. Manus og regi sammen med Hans Gundersen, produsent. Premiere ved Nordkapp Filmfestival, september 2010, og vist ved Tromsø Internasjonale Filmfestival, 2011.
- At bygge et minnesmerke over sig selv. En uavhengig dokumentarfilm (26 min.) om byggingen av Hamsunsenteret, produsent og manus. Filmen hadde premiere i august 2010 ved Hamsunsenteret, og den er vist bl.a. ved Tromsø Internasjonale Filmfestival, 2011.
- Ranaindustrien i bilder : en historie fra 1892 til 2012. Mo industripark, 2012. [10]
- Vi skal få det til. Høgskolen i Bodø på Helgeland gjennom 40 år. Av Johanne Alteren og Ivar Hartviksen, Universitetet i Nordland, 2013. Bok. [11]
- Ellisif Wessel – Finnmarkens Jean d´Arc. En uavhengig dokumentarfilm om fotograf og kvinnesakspioneren Ellisif Wessel og hennes liv og virke i Kirkenes. Hovedprodusent: Laterna Magica. Medprodusent: Primas Film & Video, ved Ivar Hartviksen. Regi Paul René Roestad. 2016.
- Drivkraft for vekst på Helgeland. Fra flere til en sparebank på Helgeland; Helgeland Sparebank fra 1976 til 2016. Bok. 2017. [12]
- Jernsaken må løses. Ranaindustriens historie. Bind 1, Skaldekvad AS. Bok, 2018.[13]
- Den gode lukten av treverk. Historien til treindustrien på Helgeland. Skaldekvad AS. Bok. 2023. [14]
- Kirken i byen – byen i kirken. Mo kirke 300 år: 1724-2024. Skaldekvad AS i samarbeid med Mo menighet Mo kirke (Rana). Bok 2024.
Referanser
- ^ www.proff.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.birthday.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ https://filmforbundet.no/om-oss/#kontrollkomiteen
- ^ https://www.nb.no/items/7ab201ea9f940e86aa81f04f2260e36c?page=1&searchText=%22Ivar%20Hartviksen%22
- ^ https://www.nb.no/items/9672aa3f7fcff090adbd8c14efd34575?page=0&searchText=Ivar%20Hartviksen
- ^ https://www.nb.no/items/d9e37ce68c6a11bc03291910639e5e3a?page=0&searchText=Ivar%20Hartviksen
- ^ https://www.nb.no/items/7adbb64f36d26e00eb573d2fcde31c6e?page=0&searchText=Ivar%20Hartviksen
- ^ https://www.nb.no/items/c2b39181f394a31d630151f44bd85814?page=0&searchText=Ivar%20Hartviksen
- ^ https://www.nb.no/items/56d3c7682df088ac24a2077eb780fae0?page=0&searchText=Ivar%20Hartviksen
- ^ https://www.nb.no/items/318181786fa6f8c8f4983d3bc04ef481?page=0&searchText=Ivar%20Hartviksen
- ^ https://www.nb.no/items/4458944ebeb0dd8c787aaedb07583694?page=0&searchText=Ivar%20Hartviksen
- ^ https://www.nb.no/items/60b4cb3ebf4a53892d64c62881e51a0a?page=0&searchText=Ivar%20Hartviksen
- ^ https://www.nb.no/items/0b4155c0f99d126a897e121e76aaaef7?page=0&searchText=Ivar%20Hartviksen
- ^ https://www.nb.no/items/bbd9c7492311e2bf30fc485caa401da7?page=0&searchText=Ivar%20Hartviksen
Eksterne lenker
- (en) Ivar Hartviksen på Internet Movie Database
Liv Sundheim
Elin Killie Martinsen
Rikke Gürgens Gjærum
Rikke Gürgens Gjærum (født 7. november 1972 i Oslo) er en norsk professor i anvendt drama/teater. Hun er viserektor ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og bosatt i Harstad. Hun utdannet seg først som allmennlærer og dramapedagog fra Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har hovedfag i teatervitenskap fra Universitetet i Oslo med avhandlingen Regi og teaterorganisering: casestudie av Bentein Baardson regi av Garmann & Worse & Co på Rogaland teater (1996–1997), og doktorgrad i drama/teater fra Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU med avhandlingen «En usedvanlig estetikk: en studie av betydningen av egenproduserte teatererfaringer for det usedvanlige mennesket» (2004). Hun var Norges forskningsråds-stipendiat på Velferdsprogrammet.
Hun var forskningsleder ved Høgskolen i Harstad fra 2007–2010. Fra 2010–12 hadde hun en post doc.-stilling ved Høgskolen i Harstad, og fikk deretter professortittel allerede som 39-åring. Gjærum har en bistilling ved OsloMet som professor i drama/teater (2011-2025).
Hun var initiativtaker og forskningsleder for det nasjonale prosjektet «Teater – Drama – Demokrati»[1] (2013–16) som hadde som mål å studere hvordan drama- og teater bidrar til å danne det demokratiske mennesket, i møtet mellom verk, hendelse og arbeidsform.
Gjærums forskningsarbeider har sitt fundament i fagfeltet anvendt teater og dette danner grunnlaget for hennes arbeider knyttet til utenforskap, disability art, kjønn, drama som læringsform og forumteater. Hun er en svært produktiv formidler av forskning, og har publisert en rekke artikler og bøker. Hun var også leder for studien «Kvinner i norsk teater» som så på rolletildeling og kjønn i norske institusjonsteatre[2].
I tillegg til forskningspublisering, driver Gjærum med redaktørvirksomhet. Hun har gitt ut 4 antologier om forskningsmetode og forskning innen anvendt teater. Gjærum var initiativtaker og redktør til temanummeret: Aesthetics and Ethics: Arts Education as a Catalyst for Sustainable Development i Nordic Journal of Art and Research i 2023 for å beskrive hvordan kunsfagene bidrar for å nå FNs bærekraftmål.
Hun var redaktør for «Kunstdidaktikk og marginal røster» i Nordic Journal of Art and Research[3] (Nr. 2/4 – 2015), og for temanummeret Kjønn i Norsk dramapedagogisk tidsskrift[4] Nr. 3/2916. Hun har også gjesteredaktør for tidsskriftet «Børne og ungdomskultur i Norden» og «Peripeti- tidsskrift for dramaturgi».
Gjærum er en aktiv samfunnsdebattant innen universitetssektoren, blant annet som talskvinne for høyere utdannings betydning for samfunnsutviklingen, kunstfagenes plass i skolen og for større fokus på likestillingsproblematikk i utdanningsfeltet.
I 2023 debuterte Gjærum som skjønnlitterær forfatter da hun ga ut dikt- og novellesamlingen Portretter av transformert lytting (Lyrikkforlaget) skrevet i sin helhet på nynorsk.
Priser og utmerkelser
- Forskningsformidlingsprisen ved Høgskolen i Harstad i 2015.
Referanser
- ^ «Drama/teater og demokrati – Nasjonalt forskningsprogram for drama/teater-forskningsmiljøet i Norge». Arkivert fra originalen 24. april 2017.
- ^ «Levd skuespillerliv og rolletildeling. En studie av kvinner i norsk institusjonsteater».
- ^ «Nordic Journal of Art and Research».
- ^ «DRAMA – Nordisk dramapedagogisk tidsskrift».
Eksterne lenker
- (no) Publikasjoner av Rikke Gürgens Gjærum i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
