Arkiv for Forfattere - Side 103 av 131 - Litteraturnett Nord-Norge

Forfattere

Katrine Strøm

Katrine Strøm (født 1977) er en norsk regissør, forfatter og scenekunstner fra Andøy kommune.[3]

Strøm er utdannet ved Akademi for figurteater i Østfold og forfatterstudiet ved Universitetet i Tromsø. Hun leder kunstnergruppen Katma, som ble etablert i 2003.[4] I sitt arbeid med Katma lager Strøm forestillinger for barn og unge i en krysning mellom teater, dans, figurteater, poesi og performance. Forestillingene spilles uten ord og skaper univers av undring og utfoldelse, som både utvider barns forståelse av hva teater kan være og som tilgjengeliggjør scenekunst for de aller minste.[5] Strøm vant Heddaprisen for Katma produksjonen Ritsj i 2020. I 2020 produserte Strøm i samarbeid med Hålogaland Teater forestillingen Utsikt,[6] som var en smittevennlig forestilling for barnehagebarn, spilt gjennom vinduet til barnehagen. Forestillingen gjorde stor suksess og ble sendt på turné både gjennom Hålogaland Teater og Unge Viken.

I 2008 var Strøm festspillkunstner under Festspillene i Nord-Norge,[7] som tidenes yngste kunstner som var blitt valgt til denne hederen. Det samme året ble hun kåret til Årets scenekunstner av Danse- og teatersentrum.[4]

Per 2023 er hun også leder for barne- og ungdomsteatret Lille Hålogaland Teater, som hun i sin tid ble hentet av daværende teatersjef Iren Reppen for å etablere ved Hålogaland Teater.[8][4] Strøm har skrevet manus og hatt regi for flere av disse gruppenes produksjoner, blant annet den kritikerroste forestillingen Takk for alt.[9]

I 2015 debutere hun som filmregissør med en musikkvideo til The Builder for bandet Violet Road.[10] Hun har også skrevet filmmanus til kortfilmen Myrhull.[4]

Bibliografi

  • Syv pepperkaker (1997)
  • 24 følelser av jul (2001)
  • Teaterfeber : 25 år på skråplanet (2001)
  • Salt : en gråtebok (2002)
  • Virginia og julenissen (2012)

Priser

  • Danse- og teatersentrums scenekunstpris, 2008
  • Gullsekken for beste produksjon for Den kulturelle skolesekken, 2010[11]
  • Heddaprisen for beste barneforestilling, (vunnet for forestillingen Ritsj) 2020[12]

Produksjoner (i utvalg)

Referanser

  1. ^ Sceneweb, oppført som Katrine Strøm, besøkt 11. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Virtual International Authority File, oppført som Strøm, Katrine Maria Eponine 1977-, besøkt 11. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «sceneweb.no artister Katrine Strøm». Besøkt 9. januar 2024. 
  4. ^ a b c d Pressemelding (15. november 2017). «Katrine Strøm feires med «teaterbad»». Bladet Vesterålen (på norsk). Arkivert fra originalen 21. januar 2018. Besøkt 20. januar 2018. 
  5. ^ «Om Katma på Sceneweb». Besøkt 19. oktober 2023. 
  6. ^ a b «vindusteater for en steng tilværelse». Besøkt 19. oktober 2023. 
  7. ^ «Tidligere Festspillkunstnere, Festspillutstillere og Festspillprofiler». Arkivert fra originalen 9. januar 2024. Besøkt 9. januar 2024. 
  8. ^ «Om Lille HT». Arkivert fra originalen 11. februar 2017. Besøkt 10. februar 2017. 
  9. ^ a b «Noe av det kuleste jeg noen gang har opplevd av teater». Besøkt 19. oktober 2023. 
  10. ^ The Builder musikkvideo
  11. ^ «Nordlendinger vant gullsekken». Besøkt 9. januar 2024. 
  12. ^ a b «Vinnere av Heddaprisen 2020». Arkivert fra originalen 24. februar 2024. Besøkt 19. oktober 2023. 
  13. ^ «Terningkast hundre». Besøkt 19. oktober 2023. 
  14. ^ «Festspillene i Nord-Norge- jeg fant ei perle!». Besøkt 19. oktober 2023. 
  15. ^ «sommerfamiliens teaterguide». Besøkt 19. oktober 2023. 
  16. ^ «Ritsj er en snill og trygg lek for de minste». Besøkt 19. oktober 2023. 
  17. ^ «– Den uforutsigbare bruken av rommet, for ikke å snakke om det fabelaktige lydlandskapet, kunne rett og slett ikke vært bedre.». Besøkt 9. januar 2024. 
  18. ^ «magisk teater om mørket». Besøkt 9. januar 2024. 
  19. ^ «Hurra! Nå blir det mer teater for de aller minste!». Besøkt 9. januar 2024. 
  20. ^ «Sceneweb.no produksjoner Bakeriet». Besøkt 9. januar 2024. 

Eksterne lenker

}


Helka Hilmari Wiksaas

Helka Hilmari Wiksaas (født 1945) er en norsk romanforfatter fra Oslo, bosatt i Gildeskål.

Hun er utdannet klaverpedagog og helsefagarbeider.[2] Hun er gift med forfatteren Arnfinn Wiksaas.

Bibliografi

  • Kan det noen gang bli vår etter en KJERNEFYSISK VINTER, (2007)
  • Reisen til Venus 1, (2008)
  • Reisen til Venus 2, (2008)
  • Forløsningen – Erotiske novelletter fra Andreas og Haralds liv, (2008)
  • Dialoger fra et krater, (2010)
  • Skyt, Lotte, skyt, (2010)
  • Etterbyrden, (2010)

Referanser

  1. ^ www.birthday.se[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Forfatterens blog». Arkivert fra originalen 3. februar 2017. Besøkt 1. februar 2017. 
}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Jul. Sundsvik

Julius Elian Røring Sundsvik (1891–1971) var en norsk pressemann og forfatter, mest kjent som redaktør av Moss Avis i perioden 1934–1964.

Liv og virke

Jul Sundsvik var født i Sømna (den gang en del av Brønnøy kommune), og kom fra en familie med fiskere og småbrukere. Han gikk folkehøyskole og lærerskole, og ble i 1915 redaksjonssekretær i Helgelands Blad. I 1918 ble Sundsvik redaksjonssekretær i Gudbrandsdølen, og i 1921 ble han bestyrer for Østlendingens Hamar-kontor. Han ble redaktør av Drammens Blad og Buskerud og Vestfold i 1923, før han samme år vendte tilbake til Gudbrandsdølen, først som medredaktør, og fra 1927 som ansvarshavende redaktør.[3]

I 1931 begynte Jul Sundsvik i Moss Avis, først som redaksjonssekretær, og fra 1934 som redaktør. Med unntak av perioden 1942–1945 (da han var erstattet av NS-vennlige krefter) var Sundsvik Moss Avis’ redaktør fram til han pensjonerte seg som 74-åring i 1964.[3] Han var formann i Østfold Presseforening i 15 år og ble senere æresmedlem, og han satt også som styremedlem i Norsk Presseforbund fra 1932 til 1945.[4][5]

Ved siden av arbeidet som pressemann redigerte Sundsvik verket Nord-Norge og Håndverksliv i 1958, og han skrev også de tre romanene Slitets folk (1940), Sønnen (1941) og Oppover igjen (1945).[3] Romanene skildrer fiskersamfunn i Nord-Norge.

Politisk tilhørte Sundsvik partiet Høyre, og han deltok i det kommunepolitiske arbeidet både i Jeløy herred og i Moss etter kommunesammenslåingen.[5][6]

Jul Sundsvik hadde kongens fortjenstmedalje i gull, og hadde Statens journaliststipendium og forfatterstipendier to ganger.[3][7]

Bibliografi

  • Slitets folk – roman, Gyldendal 1940
  • Sønnen – roman, Gyldendal 1941
  • Oppover igjen – roman, Gyldendal 1945

Referanser

  1. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Julius E R Sundsvik, (16.juni 1891 – 11.mars 1971).», besøkt 14. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, oppført som Julius Elian Røring Sundsvik, Store norske leksikon-ID Julius_Elian_Røring_Sundsvik[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d Nordlendingenes forening Moss. Foreningen. 1972. s. 50. 
  4. ^ Øy, Nils E. (1983). Avisliv og avisdød i Østfold. Laget. s. 71. ISBN 8299102804. 
  5. ^ a b «Sundsvik, Jul.». Pressefolk. no#: Norsk presseforbund. 1950. 
  6. ^ Minneord av ordfører Emil Andersen. Moss Avis, 12. mars 1971.
  7. ^ Moss Avis, 12. mars 1971.


Martine Strømsnes

Martine Jensen Strømsnes (født 1990 i Narvik) er en norsk serieforfatter. Strømsnes er utdannet jurist.

Hun debuterte som forfatter etter å ha vunnet en manuskonkurranse for serieromaner arrangert av Cappelen Damm i 2012. Den første serien hennes het Sølvbåndet og er satt til området rundt hjembyen Narvik i tiden Ofotbanen ble bygd. Den ble gitt ut fra 2014 og endte med 15 bøker totalt i 2016.

Bibliografi

  • Sølvbåndet (15 bøker) – Cappelen Damm, 2014-2016
  • Feriekolonien (20 bøker) – Cappelen Damm, 2021-2023
  • Husmorskolen (15 bøker) – Cappelen Damm, 2023-2026

Kilder

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}


Arvid Sveli

Arvid Sveli (født 6. januar 1920, død 9. oktober 2018[2]) var en norsk dikter, forfatter, herredskogmester og skogbruker fra Vassbygda i Velfjord.

Fra tidlig ungdom arbeidet han som tømmerhugger.[trenger referanse] Siden tok han skogbruksutdanning og ble skogbestyrer og senere herredskogmester på Sør-Helgeland. Sveli etterlot seg et mangfoldig forfatterskap som strakte seg fra tidlig på 1970-tallet til ut på 2000-tallet, hovedsakelig skrev han naturskildringer fra Helgeland.[trenger referanse] Han skrev også en artikkelserie i lokalavisen Brønnøysunds avis, der tema var lokalhistorie, natur og naturopplevelser.

Bibliografi

  • Vi menn på Svalbard (1974)
  • Til Åbjøras kilder gjennom villmark i Sør-Helgeland (1975)
  • Ved den lange elva (1977)
  • Helgeland skogselskap gjennom 75 år, 1905-1980 (1980) (redaktør)
  • Det gjemte landet (1980)
  • Stien til Maajeh-tjokka (1984)
  • Skogbruk i Nord-Norge : streiftog gjennom historien (1987)
  • Banken på Berg : Brønnø sparebank, Helgeland sparebank, avd. Berg, 125 år – 1860-1985 (198?)
  • Møte med natur og mennesker (1991)
  • Lomsdalsvassdraget : kulturminner fra en øde grend (1992)
  • Fra vår nære fortid (1993)
  • Sparebanken i Brønnøysund 100 år : Brønnøsunds sparebank – Helgeland sparebank avd. Brønnøysund 1894-1994 (1994)
  • En milepel : folkets tjener i 75 år : As Brønnøysunds avis og bokhandel 1920-1995 (1995)
  • Villmark, skog og industri : historien om Bindalsbruket og Plahtes eiendommer (1998)
  • Plathes eiendommer : særtrykk fra boken Villmark, skog og industri (1998)
  • 90 år : Brønnøysund sanitetsforening : 1909-1999 (1999)
  • Drømmen om grønne skoger (2000)
  • Sponplatefabrikken i Hattfjelldal : et eventyr fra utkant-Norge (2004)
  • Folk fra utkanter (2014)

Referanser

  1. ^ arkiveringsdato 10. oktober 2018, arkiv-URL web.archive.org, www.banett.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Pedersen, Bård (10. oktober 2018). «Arvid Sveli er død». banett.no. Arkivert fra originalen 10. oktober 2018. Besøkt 7. januar 2019. 

Kilder

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}