Norske humorister Arkiver - Litteraturnett Nord-Norge

Arthur Arntzen

Må ikke forveksles med Arthur Arntzen (politiker).

@media(min-width:720px){.mw-parser-output .ambox{margin:0 10%}}

Arthur Andreas Arntzen (1937–2025) var en norsk komiker, forfatter, dramaturg, skuespiller, journalist og musiker.

Arthur Arntzen var kjent for revy- og TV-figuren «Oluf i Raillkattlia» gjennom 50 år. Han ble særlig kjent for å gjøre nordnorsk humor og dialekt landskjent gjennom sin populære bokserie om Oluf-karakteren og persongalleriet i Raillkattlia, samt humoropptredener i NRK.

Arntzen var bosatt i Tromsdalen i Tromsø.

Bakgrunn og oppvekst

Foreldrene Petter Berg Arntzen og Olga f. Moshaug kom fra Lavangen, men dro til Tromsø før fødselen. De livnærte seg av dagarbeid og vaskejobber og flyttet mye rundt Tromsøya. I selvbiografien Småkarer under frostmåne, som han skrev sammen med Arvid Hanssen, forteller Arntzen om en oppvekst i materiell fattigdom, men likevel preget av humor og varme som ga ham mange lyse minner.[4] I ungdomslaget Freidig i Tromsdalen, der familien da bodde, opptrådte han med innslag om figuren Oluf. Han hentet noe av inspirasjonen fra to sesonger som dreng på gården Bakkeringen i Balsfjord, og fra mange kvelder på Nattkafeen i Tromsø der han satt og lyttet til samtalene rundt seg.

Rollefiguren «Oluf»

I 1967 utga Arthur Arntzen den første boka med sin komiske skikkelse «Oluf Rallkattli» eller «Oluf i Raillkattlia», en frittalende småbruker fra Tromsdalen som kommenterer fenomener i samtida. Arntzen opptrådte siden selv i rollen som Oluf, karakteristisk iført «oluf-lue», svart loslue med øreklaffene ut, i revyer og en lang rekke innslag i NRKs radio- og fjernsynssendinger på 1970- og 80-tallet. Det ble også utgitt flere lyd- og videoinnspillinger med rollefiguren. Boksalget i serien om Oluf har kommet opp i over 700 000.

I 1989 ble Oluf-bøkene omarbeidet til et skuespill for Hålogaland teater. Dette ble teaterets største suksessforestilling noensinne, og TV-versjonen ble også en tilsvarende suksess. Også Arntzens siste skuespill, Den fordømte nordlendingen, omhandlet nordnorsk humor.

Arntzens revyfigur Oluf ble fra 1981 spilt i tospann med skuespiller Asle Myrvoll (1942–2017) i rollen som den mindre begavede, voksne sønnen Lars. Håkon Karlsen (1922–2007) og Tore Skoglund (1947–2024) var også ofte med som Olufs samtalepartnere.

Karriere

  • 1960–1964: journalist i avisa Tromsø
  • 1964–1968: journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Lofotposten
  • 1968–1989: journalist ved Tromsø-kontoret til avisa Dagbladet
  • 1989–: ansatt ved Universitetet i Tromsø

I 1994 utnevnte Ole Danbolt Mjøs, daværende rektor ved Universitetet i Tromsø, Arntzen til en honorær universitetsstilling for å jobbe med blant annet kultur og humor. Dette ble av noen spøkefullt omtalt som «flirologi» eller «artigamanuensis»

Arntzen skrev en rekke bøker, om blant annet nordnorsk fortellertradisjon, humor, kunst, lyrikk og fotball.

Heder

I 1997 ble en byste av Arntzen sammen med rollefiguren Oluf avduket utenfor Kulturhuset i Tromsø. Monumentet var utført av kunstneren Nils Aas’ og finansiert av Norprofil, en kulturforening for utflyttede nordlendinger.

I 2017 ble Elvestrandvegen i nærheten av Ishavskatedralen i Tromsdalen omdøpt til Arthur Arntzens veg. Et enstemming kommunestyre gikk inn for se bort fra praksisen med å oppkalle gater etter personer som var i live.[5]

Diskografi

  • 1973: Han Oluf – med Håkon Karlsen
  • 1973: Ja, du Oluf
  • 1977: Erindringer 1
  • 1980: Han Oluf igjen
  • 1981: Mølje og sodd
  • 1984: Oluf’s kattastrofe
  • 1988: Olufs jubileumsfarse
  • 1991: Latterkula
  • 1991: På kryss og tvers med Oluf og Lars
  • 1995: Livet med Oluf (samleplate)

Bibliografi

Filmografi

  • 2007 50 år med Oluf
  • 2006 Oluf i eget bokbad
  • 1999 40 år med Oluf
  • 1997 Den fordømte nordlendingen
  • 1990 Oluf (vist i TV, NRK)
  • 1975 Tut og kjør

Utmerkelser og priser

Utmerkelser

  • Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2000)[6]
  • Petter Dass-medaljen for «saftig nordnorsk humor» (1992)

Priser

  • 1987 Troms fylkeskommunes kulturpris
  • 1989 Nynorsk litteraturpris’ hederpris [7]
  • 1989 Tromsø kommunes kulturpris
  • 1991 Spellemannprisen i klassen underholdning for albumet Latterkula
  • 1996 Solidaritetsprisen fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO)
  • 1997 Folkehelseprisen
  • 1999 «Århundredets humorist» (kåret av Nitimen)
  • 1999 Leonardstatuetten
  • 2001 Tidenes type for figuren Oluf under Komiprisen
  • 2002 Æresmedlem i Samlaget[6]
  • 2005 Alf Prøysens ærespris
  • 2005 Jack Berntsens kulturpris
  • 2015 Agenda Nord-Norges Ærespris[8]

Referanser

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 123238934, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ VG, Catherine Gonsholt Ighanian, Preben Sørensen Olsen, Yngve Kvistad, Thomas Andreassen, Tore Ulabrand Johansen, «Arthur «Oluf» Arntzen er død», verkets språk norsk, utgitt 19. desember 2025, besøkt 20. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Arthur_Arntzen[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ https://www.allkunne.no/framside/biografiar/a/arthur-arntzen//79/606/.  Manglende eller tom |tittel= (hjelp)
  5. ^ «iTromsø 2016.01.28». Tromsø. 28. januar 2016. s. 6. 
  6. ^ a b Kristoffersen, Ivan (28. september 2014). «Arthur Arntzen». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 20. januar 2019. 
  7. ^ «Nynorsk litteraturpris – Noregs Mållag». www.nm.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 17. desember 2016. 
  8. ^ «Nordnorsk ærespris til Arthur Arntzen». NRK. Besøkt 6. november 2015. 

Litteratur

Bøker om Arntzen

  • 1990 Småkarer under frostmåne av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen, illustrasjoner av Dagfinn Bakke, Cappelen ISBN 9788202201289
  • 1997 Han Arthur av Ivan Kristoffersen, illustrasjoner av Kaare Espolin Johnson, Samlaget ISBN 82-521-4998-7

Eksterne lenker

}.mw-parser-output .navbox-inherit-textcolor{color:inherit}