Susanne Hætta

Susanne Hætta (født 1975) er en samisk forfatter, kunstner, fotograf og forlegger. Hun har skrevet sakprosa, kunstnerportretter og biografier med temaer fra samisk kultur, historie og samtid, og er bosatt i Vadsø.

Hætta har samfunnsvitenskapelig utdanning og har arbeidet som journalist i NRK Finnmark fra 1999 til 2007,^[2] og senere som kommunikasjonsrådgiver og informasjonssjef. Siden 2014 har hun arbeidet på heltid som forfatter, kunstner og fotograf.^[3]

Hætta har utgitt flere av sine bøker på eget forlag, Susannefoto Forlag.^[2]

Hættas virke spenner over litteratur, fotografi og visuell kunst, og de to uttrykkene er tett sammenvevd i forfatterskapet – de fleste bøkene hennes er like mye fotografiske verk som tekst. Hun debuterte som forfatter i år 2000 med barneboken Okta beaivi Ánniin på nordsamisk, utgitt på forlaget Iđut, og siden utgitt på sørsamisk som Akten biejjien Aannine (2007).^[3] De fleste av bøkene hennes er utgitt som flerspråklige utgaver, til sammen på sju språk.^[2]

I 2015 utga hun biografien Utsi – veien ut av det kriminelle livet (ČálliidLágádus), om Sven-Eirik Utsi.^[4]

Siden har hun skrevet og fotografert en rekke bøker om samiske kunstnere og musikere. I 2017 utga hun Mari Moments – Mari Liibbat: Mari Boines life in photographs (Susannefoto Forlag), en fotodokumentar om artisten Mari Boine med parallelltekst på engelsk og nordsamisk, og i 2018 fulgte kunstboken Luondduadjágasat – Dreamscapes – Drømmelandskap – Traumlandschaften (Susannefoto Forlag) om kunstneren Synnøve Persen, med tekster på fire språk.^[3]

I 2020 utga hun Mázejoavku: Indigenous Collectivity and Art (DAT/OCA), om det samiske kunstnerkollektivet Mázejoavku (norsk: Masi-gruppen), med bidrag av Katya García-Antón, Liisa-Rávná Finbog og Kimberly Moulton.^[5]

I 2021 var hun fotograf, journalist og forlegger for det tverrfaglige forskningsverket Coming of Age in Indigenous Societies (Susannefoto Forlag), om aldring og eldreomsorg i samiske og taiwanske urfolkssamfunn,^[6] og redaktør for jubileumsboken Riddu Riđđu 30 år. Fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival (Orkana forlag), en trespråklig utgivelse om Riddu Riđđu-festivalens historie.^[7]

I 2023 utga hun Finnmark. Nesten Norge (Susannefoto Forlag), en bok med personlige fortellinger fra ni finnmarkinger med ulik bakgrunn – samisk, kvensk, russisk, finsk, afghansk og norsk. Boken er en del av det tverrkunstneriske prosjektet «Kor vi bor», utviklet i samarbeid med kunstner Johan Sara jr.^[8]

Hætta arbeider primært med svart-hvitt-fotografi, portrett og reportasje, i tillegg til grafisk kunst.^[9] Hun er tilknyttet kunstnerkollektivet Dáiddadállu.^[10]

Fotoutstillingen Blood Conversations vakte oppmerksomhet fordi Hætta brukte blod som materiale i bildene – inkludert sitt eget blod, tappet ved helsesenteret i Vadsø, i tillegg til blod fra rein. Om arbeidet uttalte hun: «Det er min måte å fortelle at det samiske er tidløst. Vi har alltid vært her og kommer alltid til å være her.»^[9] Utstillingen ble vist på flere steder, blant annet på DogA i Oslo (2014), Galleri Cyan i Oslo (2016) og på Ájtte Svenskt Fjäll- og Samemuseum i Jokkmokk, Sverige (2016).^[3]

Fotografiet Neon Jesus (2014) fra serien «Blood Conversations» ble i 2023 kjøpt inn av Sannhets- og forsoningskommisjonen og overlevert Stortinget som del av en kunstsamling på 13 verk som fulgte kommisjonens rapport om fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner.^[11][12]

Hun deltok i utstillingen Let The River Flow, organisert av Office for Contemporary Art Norway (OCA), som ble vist på flere steder i Norge og internasjonalt i perioden 2017–2020.^[13] I 2022 var hun representert i åpningsutstillingen «Jeg kaller det kunst» ved det nye Nasjonalmuseet i Oslo, der hun var én av flere samiske kunstnere i en utstilling som markerte et økt fokus på samisk kunst i norske museumsinstitusjoner.^[14]

Susanne Hætta skriver på norsk og har engasjert seg i den samiske debatten om språk og samisk identitet.

I 2018 vedtok Samisk forfatterforening (Sámi Girječálliid Searvi, SGS) at kun samiskspråklige utgivelser kvalifiserer for medlemskap. Hætta reagerte offentlig på vedtaket og beskrev det som ekskluderende overfor samer som hadde mistet språket gjennom fornorskning: «Det gjør vondt i mitt samiske hjerte.»^[15]

I 2019 var hun medforfatter av en kronikk der flere norskspråklige samiske forfattere stilte spørsmålet «Hva er en samisk forfatter?» og argumenterte for at samisk identitet og litteratur ikke kan reduseres til et spørsmål om hvilket språk som brukes.^[16]

SGS begrunnet vedtaket med hensynet til å styrke og vitalisere samisk språk.^[15] Motstanderne av vedtaket argumenterte for at fornorskningspolitikken hadde fratatt mange samer muligheten til å lære samisk, og at dette ikke burde diskvalifisere dem fra medlemskap i en samisk forfatterorganisasjon.^[16]

• Okta beaivi Ánniin – lettlest barnebok, nordsamisk, Iđut, 2000
• Akten biejjien Aannine – sørsamisk utgave, Iđut, 2007
• Utsi – veien ut av det kriminelle livet – biografi/sakprosa, ČálliidLágádus, 2015
• Mari Moments – Mari Liibbat: Mari Boines life in photographs – fotodokumentar, parallelltekst nordsamisk/engelsk, Susannefoto Forlag, 2017
• Luondduadjágasat – Dreamscapes – Drømmelandskap – Traumlandschaften – kunstbok om Synnøve Persen, parallelltekst nordsamisk/bokmål/engelsk/tysk, Susannefoto Forlag, 2018
• Mázejoavku: Indigenous Collectivity and Art – kunsthistorie om Masi-gruppen, DAT/OCA, 2020
• Coming of Age in Indigenous Societies – fotografi og forleggeri, Susannefoto Forlag, 2021
• Riddu Riđđu 30 år. Fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival – redaktør, trespråklig, Orkana forlag, 2021
• Finnmark. Nesten Norge – sakprosa/portrettbok, Susannefoto Forlag, 2023

• Susanne Hætta på Norsk forfattersentrum
• https://litteraturnettnordnorge.no/writer/susanne-haetta/ Susanne Hætta] på Litteraturnett Nord-Norge
• Susanne Hætta på Dáiddadállu
• Susanne Hætta i Sámi Dáiddárráđđis kunstnerkatalog