Romaner - noveller - fortellinger Arkiver - Litteraturnett Nord-Norge

Romaner – noveller – fortellinger

Nick Borgen

@media(min-width:720px){.mw-parser-output .ambox{margin:0 10%}}

Nils Thore Borgen (født 5. januar 1952 i Andenes) er en norsk sanger, musiker, komponist, musikkprodusent og forfatter som primært bor og virker i Sverige.

Han startet karrieren sin som tenåring og fikk snart merkelappen «Norges yngste pop-gitarist». Borgen dro østover mot Sverige på slutten av 60-tallet og traff bandet Scan Seven fra Härjedalstraktene. Han slo seg sammen med dem og de ble kjent som Nick Borgen med Scandinavians. Vant konkurransen «Stjärna 71» i Sverige og fikk platekontrakt i kjølvannet av seieren. Live-albumet «Danspartaj» ble en salgssuksess, og «Nick Borgen med Scandinavians» etablerte seg som et av Sveriges mest etterspurte danseorkestre.

Nick vant også konkurransen Stjerne 73 i Norge, og spilte inn en norsk LP for plateselskapet EMI.

Fra 1975 ble han medlem i dansebandet Thor-Erics og konsentrerte deretter karrieren sin i Sverige. Det ble mange plater, utallige opptredener og en rekke trofeer på stueveggen. I 1980 kom «Gi meg en dag i morgen» – en jubileums-LP etter ti år i Sverige.

Fra 1984 meldte Borgen overgang til gamlelandet igjen. Han fikk to sanger med i den norske finalen i Melodi Grand Prix, og den ene av disse – «La musikken leve» – ble tittelkuttet på en produksjon hvor både norske og svenske elitemusikere deltok. Platen inneholdt en duett med Ina Tangerud – «Ikke et pust» – og den selvbiografiske «Et liv» hvor Borgen forsvarte sin tid i eksil.

Nick Borgen hadde opparbeidet seg en verdifull rutine også som studiotekniker, produsent og låtskriver. Fra 1986 til 1990 hadde han og Arve Sigvaldsen et aktivt samarbeid som resulterte i utgivelser som Det er lov å være bli’ (Jens Book-Jenssen), Soldatens Kortstokk (Stein Ingebrigtsen) og Ut mot havet (Rune Rudberg).

Deretter gikk ferden tilbake til Sverige, hvor han startet Nick Borgens Orkester (senere forkortet til Nick Borgens). Han innledet samtidig sin mest produktive periode som plateartist, med ti album på like mange år. Han har samarbeidet tett med ”Tre Kronor” – Sveriges mektig populære ishockeylandslag. Sist de vant VM ble Borgen hentet i privatfly for å lede allsangen ved ankomsten til Stockholm.

Han har skrevet ca. 400 melodier og tekster som er blitt utgitt på plate.

Borgen debuterte som forfatter i 2008 med romanen Den okända soldaten. I 2017 ga han ut kriminalromanen Klasskampen.

Han har flere ganger deltatt i Melodi Grand Prix, blant annet med følgende sanger:

  • 1984 – «La musikken leve» – femteplass – skrevet sammen med Eva Jansen fremført av ham selv
  • 1984 – «Dine øyne» – åttendeplass – skrevet sammen med Eva Jansen og framført av Ina Tangerud
  • 1989 – «Vinger over Europa» – Delt fjerdeplass – skrevet sammen med Arve Sigvaldsen og framført av Rune Rudberg
  • 1990 – «Ciao Amore» – Delt sjetteplass – skrevet av ham selv og framført av Bente Lind
  • 1990 – «Varme overalt» – Delt sjetteplass – skrevet sammen med Rune Rudberg og framført av Rune selv
  • 1995 – «Kjære min engel» – Tapte semifinale – skrevet sammen med Arve Sigvaldsen og framført av Ole Ask

Han er også kjent for sin sang «We Are All The Winners» fra den svenske Melodifestivalen 1993, som han i 1994 skrev om til en norskspråklig fotballsang, hvor han beholdt tittelen og spilte den inn sammen med Jan Åge Fjørtoft i forbindelse med Fotball-VM 1994 i USA.

Diskografi

  • Midnattssolen – Nick Borgen (1970)
  • Danspartaj (1972), med Scandinavians
  • En kveld som det her (1973)
  • Stjerne 73 (1973), med Ulf Elfving & Scandinavians
  • Nick Borgen (1974)
  • Jag sjunger för dig (1974)
  • Gipsy (1975)
  • Nick Borgen med Scandinavians Live (1975)
  • Gi meg en dag i morgen (1980)
  • Only for You (1983)
  • La musikken leve (1984)
  • Me and My Music (1987)
  • Framtiden (1990)
  • Hotel Blue Heaven (1991)
  • Maria (1992)
  • We Are All the Winners (1993)
  • Europa (1994)
  • Nick Borgens 40 favoritlåtar (1994)
  • Nick Borgen x 2 (1995)
  • Du e’ vår allra bästa vän (1997)
  • Hem igen (1998)
  • Powerplay (1999)
  • My Dreams (2002)
  • Kalla nätter (2004)
  • Sista dansen (2006)
  • Mitt kära Östersund – Nick Borgen – 14 favoritter (2008)
  • Visor i nöd och lust (2011)
  • Mina egna ord (2013)
  • Visor i vardagen (2014)
  • Nu reser vi (2015)
  • En prostituerad narrs betraktelser (2016)

Eksterne lenker


Fritz Aagesen

Fritz Karloff Aagesen (født 11. juni 1935 i Kvæfjord, død 26. oktober 1998 i Tromsø) var forfatter av to bøker med spøkelseshistorier.

Aagesen flyttet som ung fra Kvæfjord til Tromsø, hvor han fikk arbeid i veietaten.[2] På fritiden skrev han dikt og noveller, med en forkjærlighet for grøssere/spøkelseshistorier. Mange av disse ble trykt i magasiner og blad.[3] En bok ble utgitt i 1985, og en utkom etter hans død. Ved utgivelsen av den første boka skrev Sissel Lange-Nielsen i Aftenposten: «’Spøkelseshistorier fra NordNorge’ har Grøndahl Forlag satt som undertittel på Fritz Aagesens debutbok, ‘Timen før daggry’. Og spøkelseshistorier er det, men så godt fortalt at jeg synes de kommer i klassen noveller. Fritz Aagesen kan fortelle en historie. Landskap og mennesker spiller sammen i en knapp og levende stil som gir seg akkurat nok tid til å skildre situasjonen slik at leseren lever med.»[4]

Bibliografi

  • Timen før daggry – spøkelseshistorier, Grøndahl & Søn Forlag, 1985
  • Skarvholmen – spøkelseshistorier, Nordnorsk Forlag, 2008

Referanser

  1. ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Fritz Karloff Aagesen, (11.juni 1935 – 26.oktober 1998).», besøkt 20. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Forfatterpresentasjon – Nordnorsk Forlag[død lenke]
  3. ^ «Spøkelseshistorier post mortem»; Harstad Tidende, 14.11.2008
  4. ^ «Debutant om spøkelser»; Aftenposten 28.6.1985