Ola Steinholt

Ola Markus Steinholt (født 4. oktober 1934 i Harstad, død 20. april 2009 i Tromsø) var en norsk teolog som i perioden 1990 til 2001 var luthersk biskop i Nord-Hålogaland bispedømme. Han var sønn av Ole Konrad Steinholt, den såkalte arbeiderpresten, som var en av Arbeiderpartiets tre første stortingsrepresentanter fra Troms.

Steinholt kom fra Trondenes rett ved Harstad. Han hadde teologisk utdannelse fra det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og ble cand.theol. i 1959. I 1961 ble han ordinert som prest i Trondenes kirke, hvor faren hadde vært prest i Steinholts barndom. I årene etter var han feltprest i Brigaden i Nord-Norge og i FN-styrkene i Gaza, og senere garnisonsprest for Nord-Norge.

Han ble sokneprest i Vefsn i 1971 og domprost i Tromsø i 1984, før han ble biskop i Nord-Hålogaland i 1990.

Steinholt var en av de første biskopene i Den norske kirke som tok til orde for at personer i homofile forhold skulle kunne inneha vigslede kirkelige stillinger, noe som kirkens besluttende organer hadde forbudt. Som en reaksjon på dette frasa flere prester i Nord-Hålogaland seg Steinholts tilsyn som biskop.^[1] Hans liberale standpunkter førte til at han ble omstridt i mange læstadianske menigheter på 1990-tallet.^[2]

Ola Steinholt fortsatte å virke som prest etter at han gikk av som biskop.

Han var gift og hadde tre barn.

Annet

Steinholt har skrevet essaysamlingen Sett nordfra (Alta : Nordnorsk forlag 1982 ISBN 82-92183-05-1 )

Han ble i 2003 tildelt St. Olavs Orden.

Referanser