Ola Steinholt

Ola Markus Steinholt (1934–2009) var en norsk teolog som i perioden 1990–2001 var luthersk biskop i Nord-Hålogaland bispedømme.

Steinholt kom fra Trondenes rett ved Harstad. Han var sønn av den såkalte «arbeiderpresten» Ole Konrad Steinholt – en av Arbeiderpartiets tre første stortingsrepresentanter fra Troms.

Sin teologiske utdannelse fikk Steinholt ved det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.theol. i 1959, og i 1961 ble han ordinert som prest i Trondenes kirke, hvor faren hadde vært prest i Steinholts barndom. I årene etter var han feltprest i Brigaden i Nord-Norge og i FN-styrkene i Gaza, og senere garnisonsprest for Nord-Norge.

Han ble sokneprest i Vefsn i 1971 og domprost i Tromsø i 1984, før han ble biskop i Nord-Hålogaland i 1990.

Steinholt var en av de første biskopene i Den norske kirke som tok til orde for at personer i homofile forhold skulle kunne inneha vigslede kirkelige stillinger, noe som kirkens besluttende organer hadde forbudt.^[1] Som en reaksjon på dette frasa flere prester i Nord-Hålogaland seg Steinholts tilsyn som biskop. Hans liberale standpunkter på 1990-tallet førte til at han ble omstridt i mange læstadianske menigheter.^[2]

Ola Steinholt fortsatte å virke som prest etter at han gikk av som biskop.

Han var gift og hadde tre barn.

Steinholt har skrevet essaysamlingen Sett nordfra (Alta: Nordnorsk forlag 1982 ISBN 82-92183-05-1 )

I 2001 deltok han med resitativ på Kine Hellebusts 15 salmar og 1 song – Kine Hellebust syng Elias Blix.^[3]

Han ble i 2003 tildelt St. Olavs Orden.