Ketil Bjørnstad

Ketil Bjørnstad

Født: 25. april 1952 [1][2][3][4] (68 år) Oslo

Utdannet ved: Rudolf Steinerskolen i Oslo

Beskjeftigelse: Pianist, komponist, skribent[5], jazzmusiker, biograf

Nasjonalitet: Norge

Utmerkelser: Spellemannprisen for årets instrumentalplate (1974 ), Mads Wiel Nygaards legat (1989 ), Riksmålsforbundets litteraturpris (1998 ), Sarpsborgprisen (1978 )

Ketil Bjørnstad (født 25. april 1952 i Oslo) er en norsk forfatter, komponist og pianist.

Biografi

Bjørnstad ble opprinnelig kjent som vidunderbarn i 1960-årene. Han fullførte bare syvårig grunnskole før han ble musiker på fulltid.[6] Han ble utdannet som klassisk pianist og studerte med bl.a. Amalie Christie og Robert Riefling, foruten studier i London og Paris. Han viste seg tidlig å være et stort talent, og vant «Ungdommens Pianomester» både i 1966 og i 1968. Allerede 16 år gammel debuterte han som konsertpianist med Bela Bartoks tredje klaverkonsert.

Ved inngangen til 1970-årene slet han med «ulykkelige forelskelser og tvil rundt sine evner som pianist. Men så møter han Ole Paus, en venn som blir et fast holdepunkt i en omskiftelig tid. Den fem år eldre Paus bidrar til at Ketil går bort fra sin klassiske pianistskolering og blir en kreativ komponist og musiker med sterk inspirasjon fra både jazz og rock».[7] Bjørnstad ble kjent med 24-åringen Ole Paus i 1971, da han banket på hos Paus og erklærte at «du er et geni». Bjørnstad bidro på Paus’ plate Blues for Pyttsan Jespersens pårørende fra 1973. De spilte også inn Sanger fra gutterommet hjemme hos Bjørnstad i 1972, men platen ble først utgitt i 2016. Paus introduserte ham til Kristiania-bohemen og bad ham lese Hans Jæger, og gav ham ideen til platen Leve Patagonia der Paus bidro i rollen som Jæger.[8] På platen bidro også Cornelis Vreeswijk og Lill Lindfors. Derfra er også hans mest kjente sang, «Sommernatt ved fjorden», sunget av Ellen Westberg Andersen.

Senere har Bjørnstad samarbeidet med gitaristen Terje Rypdal, bassisten Arild Andersen, trommeslageren Jon Christensen og den amerikanske cellisten David Darling. Han har spilt inn mer enn 50 plater, blant annet på selskapene Universal, Kirkelig Kulturverksted og ECM. Bjørnstad har gitt ut plater med bl.a. Anneli Drecker, Kristin Asbjørnsen, Kari Bremnes, Lill Lindfors, Randi Stene, Lynni Treekrem, Frøydis Armand, Stavangerensemblet, Anders Wyller, Per Vollestad og Ole Paus. Han er internasjonalt kjent for sine Universal- og ECM-utgivelser, deriblant The Sea, duo-innspillingene med David Darling og Terje Rypdal, Grace, med bl.a. Anneli Drecker, Bendik Hofseth og Trilok Gurtu, Floating med bassisten Palle Danielsson og perkusjonisten Marilyn Mazur, som gikk til topps på jazz-listene i Tyskland, solo-trippelalbumet Rainbow Sessions og ECM-albumet The Light, med Randi Stene og Lars Anders Tomter, som fikk tidsskriftet Gramophone til å sammenligne Bjørnstads sanger med Leonard Cohens.

Har i de senere år et omfattende samarbeid med den svenske cellisten Svante Henryson. Bjørnstad skrev prologen til både Molde International Jazzfestival i 2007 og Bjørnsonfestivalen i 2008. Fikk i oppdrag av Norge 2000 å skrive tusenårsoratoriet Himmelrand, der han brukte tekster av lyrikeren Stein Mehren. Han skrev bestillingsverket «Coastlines» for Canal Street-festivalen i Arendal i 2007 og «Hvalenes Sang» for Vestfoldfestspillene i 2009. Hans musikk er mye brukt av film-regissører, bl.a. av Ken Loach og Jean-Luc Godard. Som pianist har han turnert over hele verden, og gjestet jazzfestivalene i bl.a. Montreal, Shanghai, Taipei, Roma, Nancy, Frankfurt, Leipzig, London, Molde og Kongsberg.

Som forfatter debuterte Bjørnstad i 1972 med diktsamlingen Alene ut. Han har siden utgitt om lag 30 bøker, blant annet dikt, romaner og biografier. Blant hans tidligste romaner er Pavane og Bingo – en dyd av nødvendighet de mest kjente. Hans roman Oda! om malerinnen Oda Krohg er fortsatt regnet som et referanseverk om Kristianiabohemen, ved siden av hans store biografi om Hans Jæger.[trenger referanse]Historien om Edvard Munch fikk stor oppmerksomhet og anerkjennelse i Danmark, England og Tyskland.[trenger referanse] Kritikk høstet imidlertid hans dokumentarroman om Edvard Grieg, G-moll-balladen etter som Bjørnstad blant annet spekulerte på uutgitte brev.[9] Men boken ble samtidig hyllet av Rüdiger Görner i Frankfurter Allgemeine Zeitung som skrev at «Intet biografisk emne kunne vært grundigere utforsket enn i Bjørnstads roman». Og i den danske avisen Politiken skrev Michael Bonnesen at boken var skrevet «med nesten uhyggelig presisjon i psykologisk innsikt» og dessuten «spennende som en kriminalroman».[trenger referanse]

Blant Bjørnstads viktigste skjønnlitterære bøker må nevnes den kritikerroste Villa Europa og Victor-Alveberg-trilogien, som består av romanene Drift, Drømmen om havet og Veien til Dhaka. Med Nåde fra 1998 vant han Riksmålsprisen. Samme år skrev han den satiriske fotball-boken Reisen til Gallia sammen med Ole Paus. Nevnes må også millennium-trilogien Fall, Ludvig Hassel Tusenårsskifte og Tesman. Bjørnstad har dessuten skrevet de psykologiske thrillerne Det Personlige Motiv og Skumringsmulighetene. Sistnevnte foregår i skjærgården utenfor Tvedestrand, der også Bjørnstad bodde på sytti- og åttitallet, før han flyttet til Paris og deretter tilbake til Oslo.

Fra de senere år står den prisbelønte trilogien om den unge pianisten Aksel Vinding frem som et hovedverk. Den består av romanene Til Musikken, Elven og Damen i Dalen. Bjørnstad hadde sitt skjønnlitterære gjennombrudd i Tyskland på forlaget Suhrkamp/Insel med Vindings Spiel (Til Musikken) i 2006. Da Tysklands mest innflytelsesrike kritiker Elke Heidenreich omtalte romanen som «en perfekt bok» i sitt berømte Lesen!-program for ZDF, gikk den rett inn på Der Spiegels bestselgerliste. Boken ble også Bjørnstads litterære gjennombrudd i Frankrike, og ble tildelt «Prix des Lecteurs» for 2008. Trilogien om Aksel Vinding har fått strålende kritikker i mange land, og Til Musikken ble lansert på engelsk i 2009, der den i 2010 ble nominert til The Independent Foreign Fiction Prize.

I de tre romanene De Udødelige, Verdens Ende og Ensomheten går Bjørnstad tematisk videre fra Millennium-trilogien og drøfter det moderne menneskets forutsetninger i sin egen samtid. Frankfurter Allgemeine Zeitungs anmelder Klaus Birnstiel skrev i en begeistret anmeldelse at De Udødelige var «en stor roman» som ville vokse i erindringen. I Norge skapte boken debatt og ble trykket i flere opplag.

Drømmemesteren (2011) er en biografi om maleren Bendik Riis, som ble umyndiggjort og levde store deler av sitt liv på forskjellige institusjoner. I 2014 kom Veien til Mozart som i tillegg til å være en empirisk Mozart-biografi også er en selvbiografi om forfatterens oppvekst i Oslo på seksti- og syttitallet. Boken fikk unisont positive anmeldelser i norsk presse, og er solgt til forlagshuset Suhrkamp/Insel i Berlin.

I de senere årene har Bjørnstad, foruten å utgi ECM-albumene Life in Leipzig (m. Terje Rypdal), Remembrance (m. Tore Brunborg og Jon Christensen), Night Song (m. Svante Henryson), Vindings Music og La Notte, komponert to større verk for kor, solist og ensemble. Solopggang/Sunrise ble urfremført i en fullsatt Universitetets Aula i Oslo i 2011 og ble også hyppig fremført av forskjellige ensembler i forbindelse med Munch-jubileet i 2013. A Passion For John Donne, med tekster av John Donne, ble uroppført på Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival i 2012, og innledet Bjørnstads samarbeid med saksofonisten og sangeren Håkon Kornstad, som Bjørnstad også brukte som solist på oratoriet Sanger om tilhørighet. Verket ble urfremført i Nidarosdomen sommeren 2014, under Olavsfestdagene. Senere samme år spilte Bjørnstad sammen med Terje Rypdal for mer enn 50.000 tilhørere utendørs, på Jarasum Int. Jazzfestival i Korea.

Våren 2015 har Bjørnstad spilt inn et nytt album med vennen Ole Paus, som har fått tittelen Frolandia. Bjørnstad lanserer også første bind av roman-sekstetten Verden som var min, som har fått tittelen Sekstitallet. Meningen er å skrive et erindringsverk i romans form om tiårene fra sekstitallet frem til i dag. Sekstitallet blir både en kritiker- og salgssuksess. Syttitallet kommer året etter, og deretter Åttitallet, Nittitallet, Tyvetallet og Siste Tiåret, som lanseres i 2020. Da har serien samlet solgt i mer enn 175.000 eksemplarer. De første bøkene er også blitt oversatt til tysk og har fått stor oppmerksomhet. «Dette er virkelig en eventyrlig reise», skriver Guri Hjeltnes i VG. I ZDF skriver Matthias Heineman at Bjørnstad er «en gedigen forteller». I Jyllandsposten velger Lars-Ole Knippel Nittitallet til en av «årets beste bøker».

De senere årene har Bjørnstad som musiker gitt ut en rekke solo-piano-album. Shimmering og Images fra 2015, men også The World I Used To Know (2019), innspilt i Abbey Roads berømte Studio 2. Albumet ble lansert av Grappa samtidig med to utsolgte konserter i Den norske Opera, som markerte Bjørnstads femtiårsjubileum som musiker. Den første konserten ble også filmet og vist på NRK.

Bjørnstads siste ECM-utgivelse er A Suite Of Poems med Anneli Drecker og Lars Saabye Christensen i 2018. I 2018 kom også platen Hun som kjenner tristheten ved ting (Grappa) med vokalisten Eva Bjerga Haugen med tekster av forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold.

I april 2020 lanserer Grappa The Personal Gallery med fiolinisten Gruo Kleven Hagen.

Bibliografi

  • Alene ut (diktsamling, 1972)
  • Nærmere (diktsamling, 1973)
  • Nattsvermere (roman, 1974)
  • Kråker og krigere (roman, 1975)
  • Pavane (roman, 1976)
  • Vinterbyen (roman, 1977)
  • Landet på andre siden (roman, 1979)
  • Bingo! eller: En Dyd av Nødvendighet (roman, 1983)
  • Oda! (dokumentarroman, 1983)
  • Det personlige motiv (roman, 1985)
  • Vi anklager! Treholtsaken og rettssikkerheten (artikkelsamling, 1986)
  • G-moll-balladen (dokumentarroman, 1986)
  • Samtaler med Lill (portrettintervju, 1986)
  • Oppstigning fra det usynlige (roman, 1988)
  • Stormen (roman, 1989)
  • Skumringsmulighetene (roman, 1990)
  • Villa Europa (roman, 1992)
  • Historien om Edvard Munch dokumentarroman, 1993)
  • Barnevakt (roman, 1994)
  • Spill! Ole Bull og Myllarguten (skuespill i fem akter, 1995)
  • Blåmann. Musikk og tekster gjennom 20 år (1995)
  • Drift (roman, 1996)
  • Drømmen om havet (roman, 1996)
  • Veien til Dhaka (roman, 1997)
  • Nåde (roman, 1998)
  • Fall (roman, 1999)
  • Ludvig Hassels tusenårsskifte (roman, 2000)
  • Jæger (biografi, 2001)
  • Mannen som gikk på jorden (2002)
  • Tesmann (2003)
  • Dager og netter i Paris (2003)
  • Til musikken (2004)
  • Flammeslukeren. Ole Bull – en livshistorie.(2005)
  • Liv Ullmann- Livslinjer.(2005)
  • Historier om sårbarhet (Sammen med Catharina Jacobsen) (2007)
  • Elven (2007)
  • Kolbein Falkeid – et nærbilde (2008)
  • Damen i dalen (roman, 2009)
  • Drømmemesteren Bendik Riis (biografi, 2011)
  • De udødelige (roman, 2011)
  • Belonging (biografi, 2011)
  • Verdens ende (roman, 2012)
  • Ensomheten (roman, 2013)
  • Julefortellinger (barnebok, Aschehoug, 2013)
  • Veien til Mozart (biografi 2014)
  • Verden som var min. Bind 1: Sekstitallet (roman, Aschehoug, 2015)
  • Verden som var min. Bind 2: Syttitallet (roman, Aschehoug, 2016)
  • Verden som var min. Bind 3: Åttitallet (roman, Aschehoug, 2017)
  • Verden som var min. Bind 4: Nittitallet (roman, Aschehoug, 2018)
  • Verden som var min. Bind 5: Tyvetallet (roman, Aschehoug, 2019)

Diskografi

  • Blues for Pyttsan Jespersens pårørende (1973), med Ole Paus
  • Åpning (1973)
  • Berget det blå (1974)
  • Tredje dag (1975)
  • Lise Madsen, Moses og de andre (1975), med Ole Paus
  • Finnes du noensteds ikveld (1976)
  • Selena (1977)
  • Musikk for en lang natt (1977), med Sigmund Groven
  • Leve Patagonia (1978)
  • Svart piano (1979)
  • Tidevann (1980)
  • Och människor ser igen (1980), med Lill Lindfors
  • 30-årskrigen (1981), med Stavangerensemblet
  • Engler i sneen (1982)
  • Bjørnstad/Paus/Hamsun (1982), med Ole Paus
  • Aniara (1983)
  • Mine dager i Paris (1983)
  • Preludes vol. 1 (1984)
  • Människors makt (1985), med Lill Lindfors
  • Natten (1985), med Sissel I. Andersen
  • Preludes vol. 2 (1986)
  • Three Ballets (1987)
  • Karen Mowat-Suite (1988)
  • The Shadow (1990), med Randi Stene
  • Odyssey (1991)
  • Rift – en rockopera (1991)
  • Messe for en såret jord (1992)
  • Løsrivelse (1993), med Kari Bremnes
  • Water Stories (1993)
  • For den som elsker (1994)
  • Salomos høysang (1995), med Lill Lindfors og Tommy Nilsson
  • The Sea (1995)
  • Haugtussa (1995), med Lynni Treekrem
  • The River (1997), med David Darling
  • The Sea II (1997)
  • Davidsalmer (1997), med Anders Wyller
  • Ett liv (1998), med Lill Lindfors
  • The Rosenborg Tapes vol. 1 (1998)
  • The Rosenborg Tapes vol. 2 (1999)
  • Himmelrand – Tusenårsoratoriet (1999), med Stein Mehren
  • Epigraphs (2000), med David Darling
  • Early Years (2000, innspilt på 1970-tallet)
  • Grace (2001)
  • Old (2001)
  • Before the Light (2002)
  • The Nest (2003)
  • Seafarer’s Song (2004)
  • Solskinnsdypet (2004), med Kolbein Falkeid
  • Floating (2005)
  • Rainbow Sessions (2006)
  • S@motność w sieci (2006), filmmusikk med Bugge Wesseltoft
  • Devotions (2007)
  • Life in Leipzig (2008), med Terje Rypdal
  • The Light (2008), med Randi Stene og Lars Anders Tomter
  • Coastlines (2008), med Lill Lindfors
  • The Rainbow (2009)
  • Remembrance (2010), med Tore Brunborg og Jon Christensen
  • Hvalenes sang – Oratorium (2010)
  • Night Song (ECM) (2011), med Svante Henryson
  • Vindings Music (ECM) (2012)
  • La Notte (ECM) (2013)
  • Sunrise (ECM) (2013)
  • A Passion for John Donne (ECM) (2014)
  • Frolandia (Grappa) (2015) med Ole Paus
  • Shimmering/Images (Grappa) (2015)
  • Sanger om tilhørighet (Grappa) (2016)
  • A Suite Of Poems (ECM) (2018) med Anneli Drecker og Lars Saabye Christensen
  • Hun som kjenner tristheten ved ting (Grappa) (2018) med Eva Bjerga Haugen og Kjersti Annesdatter Skomsvold
  • Rainbow Sessions/New Edition (Grappa) (2019)
  • The World I Used To Know (Grappa) (2019) (også som 5-cd-jubileumsboks)
  • The Beginning – And The End (Grappa) (2019)
  • The Personal Gallery (Grappa) (2020) med Guro Kleven Hagen

Priser

  • Spellemannprisen 1974 i åpen klasse for Berget det blå
  • Sarpsborgprisen 1978
  • Riksmålsforbundets litteraturpris 1988
  • Mads Wiel Nygaards legat 1989
  • Gammleng-prisen i åpen klasse i 2001
  • Utnevnt til vinner av den store franske leserprisen Le prix des lecteurs for sin roman Til musikken i 2008
  • Christian Sandsdalenprisen 2013, gitt av Foreningen Retten til en verdig død
  • Tekstforfatterfondets ærespris 2017[10]

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 4. mai 2014
  2. ^ Store norske leksikon, Ketil Bjørnstad, Ketil_Bjørnstad
  3. ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Ketil Bjornstad, 00000026758
  4. ^ Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Ketil Bjørnstad, w6tq9zpg
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015
  6. ^ «Tiåret som forandret vidunderbarnet». Aftenposten. 30. juli 2016. 
  7. ^ Baksideomtale, Verden som var min: Syttitallet
  8. ^ «– Folk som bor ved havet blir så inderlig betatt av seg selv»
  9. ^ Literaturkritik – Fiktion und Fakten. Zu Ketil Bjørnstads Ballade in g-moll. I: Christensen, Mogens et al. (1997): Die Gratulanten kommen – Edvard Grieg zum 150. Geburtstag. Deutsche Hochschulschriften, bd. 814. Egelsbach Frankfurt/Main Washington: Verlag Hänsel-Hohenhausen. ISBN 3 89349 814 1, s. 73-76
  10. ^ «Tekstforfatterfondets ærespris til Ketil Bjørnstad». ballade.no. 15. november 2017. Besøkt 29. september 2018. 

Kilder

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Lars Saabye Christensen
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris

(1998)
Neste mottaker:
Ingvar Ambjørnsen


Denne siden bruker materiale fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA