Karl Ove Knausgård

Karl Ove Knausgård

Født: 6. des. 1968 [1][2][3][4] (53 år) Oslo[5]

Beskjeftigelse: Romanforfatter, selvbiograf, skribent[4]

Utdannet ved: Universitetet i Bergen, Kristiansand katedralskole

Ektefelle: Linda Boström Knausgård (2007 –2016 )[6]

Nasjonalitet: Norge

Språk: Norsk,[7][8] engelsk[8]

Utmerkelser: 11 oppføringer Kritikerprisen (1998 ), Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2009 ), Bjørnsonstipendet (1999 ), Gyldendalprisen (2011 ), P2-lytternes romanpris (2004 ), P2-lytternes romanpris (2009 ), Aust-Agder fylkeskulturpris (2012 ), Neshornet, Klassekampens kulturpris (2011 ), Jerusalem-prisen (2017 ), Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2017 )[9], Svenska Akademiens nordiske pris (2019 )[10]

Sjanger: Fiksjonslitteratur, memoar

IMDb: IMDb

Karl Ove Knausgård (født 6. desember 1968 i Oslo) er en norsk forfatter og forlegger. Bøkene hans er oversatt til 30 språk. Hans romanserie Min kamp har på norsk kommet ut i et opplag på nær 500 000 eksemplarer (per 2015).[11][12][13]

Bakgrunn

Knausgård er oppvokst på Tromøya ved Arendal, og i Kristiansand hvor han var elev ved Kristiansand katedralskole. Hans familie på morssiden er fra Jølster, der han også har døpt sine barn.[14] Han har mellomfag i kunsthistorie og litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen. 19 år gammel ble han tatt opp som elev ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Under denne ett år lange skriveutdanningen, hadde han blant annet Ragnar Hovland og Jon Fosse som lærere. I tidsrommet 1999–2002 var han medredaktør i det litterære tidsskriftet Vagant, hvor han skrev essays om forfattere som Marcel Proust, Don DeLillo og Thure Erik Lund.

Verk

Knausgård debuterte litterært i 1998 med romanen Ute av verden, som vakte stor oppmerksomhet. Som første debutant noensinne ble han belønnet med Kritikerprisen. Romanen handler om Henrik Vankel, som i starten av romanen befinner seg på et lite sted i Nord-Norge som lærervikar. Etter at Vankel innleder et forhold til en 13-årig elev, forlater han bygda i all hast og reiser til Kristiansand. I resten av romanen flettes samtiden sammen med minner fra barndommen og ungdommen.

Oppfølgeren, En tid for alt, forteller om englenes historie på jorden. Deler av boka spinner også videre på sentrale deler av Bibelen, og undersøker forholdet mellom vitenskap og religion. For romanen ble han i 2005 nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2009 ble romanen nominert til den prestisjefylte, litterære prisen IMPAC Dublin Literary Award. En tid for alt ble kåret til en av de 25 beste norske bøkene de siste 25 år av Dagbladet sommeren 2006. Han fikk også Sørlandets litteraturpris og P2-lytternes romanpris for denne boka.

Knausgårds ambisiøse, selvbiografiske roman Min kamp ble utgitt i seks bind. Første, andre og tredje bind utkom høsten 2009, fjerde og femte bok utkom våren 2010. Sjette bok var planlagt utgitt i 2010, men utover høsten ble det meldt om utsettelser. For Min kamp. Første bok mottok Knausgård Brageprisen og P2-lytternes romanpris. Romanen ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris, Kritikerprisen, Bokhandlerprisen, Ungdommens kritikerpris og Sørlandets litteraturpris. Morgenbladets lesere kåret Min kamp 1-3 til årets bok 2009. I VG ble Min kamp. Første bok høsten 2009 kåret til en av tiårets ti beste norske romaner.

14 anonyme familiemedlemmer beskrev Min Kamp-prosjektet som «judaslitteratur» og «utleveringer», og truet Knausgård med rettssak. Ifølge straffelovens § 90 forbys krenkelser av privatlivets fred om det gis «offentlige meddelelser om personlige eller huslige forhold». Her legges imidlertid en totalvurdering til grunn, og Knausgård anførte at «det private er allment».[15] Høyesterett hadde her presedens fra 2009 da utgivelsen av bygdeboken Nok innmark til ei ku om småbruk i Tvedestrand, ble behandlet. Langmyrs ekskone hadde krevd at utgivelsen ble stoppet, men Aust-Agder tingrett frifant Langmyr. Ekskonen anket da til lagmannsretten som avgjorde at Langmyr måtte fjerne opplysningene som ekskonen i restopplaget, og betale henne 25.000 kroner i oppreisning.[16] Forfatteren Harald Langmyr hadde skrevet hvordan hans ekskone feilet når det gjaldt omsorgsevne og økonomistyring, men Høyesterett slo fast at dette ikke var lovstridig. Dette var personomtale i bøker, ikke i massemedia; personene var uten offentlig interesse, og helhetsinntrykket av ekskonen var ikke negativt. Høyesterett la også vekt på den frihet man må ha til å kunne beskrive deltakerne i sitt eget liv, og hvilken virkning det ville ha på biografier og historiebøker om Langmyrs bok ble funnet rettsstridig. Uansett var ingen forfatter noen gang blitt dømt i Norge for utleverende beskrivelser.[17]

De tre romanene Ute av verden, En tid for alt og Min Kamp kan ifølge Knausgård sees på som en trilogi. Mens Ute av verden handler om romankarakteren Henrik Vankel, er En tid for alt i prinsippet skrevet av Henrik Vankel, og Min kamp handler om forfatteren Karl Ove Knausgård som har skrevet alle bøkene.[18] I 2020 kom romanen Morgenstjernen.[19]

Knausgård leste egne nyskrevne tekster med relasjon til terrorangrepene i Norge 2011 under Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012.

Familie

Som voksen har Knausgård bodd i Bergen, Stockholm og Malmö. I 2011 flyttet han til Glemmingebro utenfor Ystad[20] i Österlen sydøst i Skåne, først sammen med sin kone, Linda Boström, og deres fire barn. Paret har siden skilt seg.[21] Knausgård er i dag bosatt i Hither Green sørøst i London med kona Michal Shavit og ialt syv barn, derav et felles barn født våren 2019.[22]

Karl Oves bror, Yngve Knausgård (f. 1964), har laget omslaget til alle Karl Ove Knausgårds bøker. Omslagene til Min kamp 1-3 ble belønnet med Gull under Grafills kåring av Årets vakreste bøker 2009.

Knausgårds mor og hennes foreldre er fra Sørbøvåg i Hyllestad. Kommunen har derfor en spesiell plass hos forfatteren. Han har uttalt at Hyllestad er med i alle bøkene han har skrevet. På sin fars side møtte han motgang etter at han beskrev sin far i Min kamp.[23]

Musikk

Knausgård spilte i 1990-årene trommer i Lemen, et band som også Tore Renberg var medlem av.[24][25]

Bibliografi

  • Ute av verden – roman (1998)
  • En tid for alt – roman (2004)
  • Min kamp – romansyklus (2009–2011)
    Min kamp. Første bok – roman (2009)
    Min kamp. Andre bok – roman (2009)
    Min kamp. Tredje bok – roman (2009)
    Min kamp. Fjerde bok – roman (2010)
    Min kamp. Femte bok – roman (2010)
    Min kamp. Sjette bok – roman (2011)
  • Alt som er i himmelen (Med Thomas Wågeström) – fotobok (2012)
  • Sjelens Amerika – essays (2013)
  • Nakker (Med Thomas Wågeström) – fotobok (2014)
  • Hjemme/Borte (Med Fredrik Ekelund) – brev (2014)
  • Om høsten – (2015)
  • Om vinteren – (2015)
  • Om våren – (2016)
  • Om sommeren – (2016)
  • Så mye lengsel på så liten flate – (2017)
  • I kyklopenes land – essays (2018)
  • Fuglene under himmelen – novelle (2019)
  • Morgenstjernen – roman (2020)
  • Skogen og elva. Om Anselm Kiefer og kunsten hans – (2021)
  • Ulvene fra evighetens skog – roman (2021)

Priser

  • Kritikerprisen 1998, for Ute av verden
  • Bjørnsonstipendet 1999, for Ute av verden
  • P2-lytternes romanpris 2004, for En tid for alt
  • Sørlandets litteraturpris 2005, for En tid for alt
  • Brageprisen 2009, for Min kamp. Første bok
  • P2-lytternes romanpris 2009, for Min kamp. Første bok
  • Sørlandets litteraturpris 2010, for Min kamp (bind 1–3)
  • Neshornet, Klassekampens kulturpris 2011
  • Gyldendalprisen 2011
  • Aust-Agder fylkeskulturpris 2012[26]
  • Wall Street Journal Magazine’s annual Innovator Award for litteratur 2015[27]
  • 2015 Die Welts litteraturpris
  • 2015 Malaparte-prisen
  • Svenska Akademiens nordiske pris 2019[28]

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Karl Ove Knausgaard, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Ove-Knausgaard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Karl Ove Knausgard, Munzinger IBA 00000029183, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 135156, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ verkets språk norsk, www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb135530424; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 135530424.
  8. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20060915012, fra Wikidata, http://autority.nkp.cz/ 
  9. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Diverse fakta om Karl Ove Knausgårds forfatterskap». Arkivert fra originalen 20. mars 2018. Besøkt 4. juni 2012. «Opplag Norge: 458 000 til sammen på Min kamp 1-6. Dette er ulike utgaver – innbundet og pocket og inkludert Bokklubben. MK1 – 140.000 MK2 – 85.000 MK3 – 65.000 MK4 – 60.000 MK5 – 55.000 MK6: 53.000» 
  12. ^ «Knausgårds debutroman utsolgt». Besøkt 4. juni 2012. ««Ute av verden» er den av Knausgårds bøker som har solgt minst. Til sammen har den med bokklubbsalg et opplag på 30000 bøker. (…) «En tid for alt» har solgt i 42 000 eksemplarer i bokhandel og 5000 i bokklubb.» 
  13. ^ «Karl Ove Knausgårds Om høsten i nytt opplag – nå 11 000». Oktober. 27. oktober 2015. Arkivert fra originalen 20. mars 2018. 
  14. ^ Øystein David Johansen: «Knausgård har nær tilknytning til Jølster», Verdens Gang 17. juli 2010
  15. ^ Eirin Eikefjord: «Knausgård – lektor Berg 1-0», Bergens Tidende 12. mars 2010
  16. ^ Aud Refseth: «Bygdebok havner i Høyesterett», NRK 30. juli 2009
  17. ^ Eirin Eikefjord: «Knausgård – lektor Berg 1-0», Bergens Tidende 12. mars 2010
  18. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mars 2011. Besøkt 17. mars 2010. 
  19. ^ Karin Haugen: Intervju med Karl Ove Knausgård – Klassekampen/Bokmagasinet 19. september 2020
  20. ^ «Trives på bortebane», NRK, 3. september 2014
  21. ^
    «Du vet sikkert at jeg og Karl Ove skal skilles?». Dagbladet. 25. november 2016. Besøkt 7. desember 2016. 
  22. ^ Camilla Norli: «Aldri vært på et så bra sted i livet», Verdens Gang 19. september 2020
  23. ^
    «Skriver om Hitler i ny roman». Dagbladet. 16. juli 2010. Besøkt 16. juli 2010. 
  24. ^ «Renberg og Knausgård har bandplaner». Aftenposten. Besøkt 29. august 2018. 
  25. ^ Irvine, Lindesay (20. mai 2015). «Karl Ove Knausgaard and the writers who really do rock». the Guardian (engelsk). Besøkt 29. august 2018. 
  26. ^ Knausgård får fylkeskulturpris NRK. 11. desember 2012 (Besøkt 12. desember 2014)
  27. ^ «WSJ. Magazine 2015 Innovator Awards». The Wall Street Journal. 6. november 2015. Besøkt 28. november 2015. 
  28. ^ Knausgård får Svenska Akademiens nordiske pris aftenposten.no Besøkt 10. april 2019

Litteratur

  • Andersen, Claus Elholm: »På vakt skal man være«: Om litterariteten i Karl Ove Knausgårds Min kamp. Diss. Nordica Helsingiensia, 39. Helsingfors: Helsingfors universitet 2015. ISSN 1795-4428. ISBN 978-951-51-0905-7 (Online-version.)
  • Bugge, David et al: Knausgård i syv sind 2015. ISBN 978877457769
  • Andersen, Claus Elholm: Så tæt på livet som muligt 2017. ISBN 9788793358270

Kilder

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Hans Herbjørnsrud
Vinner av Kritikerprisen

(1998)
Neste mottaker:
Dag Solstad
Forrige mottaker:
Steinar Løding
Vinner av Bjørnsonstipendet

(1999)
Neste mottaker:
Annette Mattsson
Forrige mottaker:
Sigmund Løvåsen
Vinner av P2-lytternes romanpris

(2004)
Neste mottaker:
Tore Renberg
Forrige mottaker:
Per Petterson
Vinner av Brageprisen

(2009)
Neste mottaker:
Gaute Heivoll
Forrige mottaker:
Nikolaj Frobenius
Vinner av P2-lytternes romanpris

(2009)
Neste mottaker:
Carl Frode Tiller
Forrige mottaker:
Vigdis Hjorth
Vinner av Gyldendalprisen

(2011)
Neste mottaker:
Per Petterson
Forrige mottaker:
Christine Koht
Geir Berdahl
Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Solveig Aareskjold

(2011)
Neste mottaker:
Vigdis Hjorth
Håkon Bleken


Denne siden bruker materiale fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA

Emneord