Norske kulturtopper under krigen samlet til Nasjonal Samlings «Kulturtinget» i Erkebispegården i juli 1944.[5][6]På første rad fra venstre tidligere «kommissarisk statsråd» Birger Meidell, forfatter og direktør for Statens teaterdirektorat Finn Halvorsen, billedhugger Wilhelm Rasmussen, NS-fører Vidkun Quisling, maler og direktør ved Nasjonalgalleriet Søren Onsager, geolog, polarforsker og rektor ved Universitetet i Oslo Adolf Hoel og Dagspostens redaktør Johannes Knutsen.
Finn Halvorsen (født 9. november 1893 i Talvik i Finnmark, død 11. september 1960 i Milano i Italia) var en norsk forfatter, kritiker og oversetter.
Som teaterkritiker skrev han for Aftenposten og Morgenbladet. I 1935 foretok han en reise i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og under andre verdenskrig var han 1941–1945 sjef for Statens teaterdirektorat, som hadde ansvaret for Nasjonal Samlings teaterpolitikk og kontrollerte alle forestillinger. I denne stillingen forsøkte han å «nazifisere» kulturlivet i Norge, og fikk kallenavnet «teaterdiktator».[7]
Etter krigen ble Halvorsen i landsvikoppgjøret dømt til 12 års fengsel, hvorav han sonte fem år før han ble benådet i statsråd. Men Forfatterforeningen avslo søknaden hans om medlemskap, og på sitt gamle forlag Gyldendal var han uønsket. Bare i den katolske kirken, som han konverterte til i 1948, fant han vilje til forsoning. Halvorsen hevdet siden at han alltid hadde vært imot dødsstraff, og uvitende om pinsler og torturdrap i Norge, og at han hadde vært et «opprørt og avmektig vitne» til at jødene ble sendt ut av landet. Hans eneste roman etter krigen (Jomfruen, helgenen og banditten) kom ut i 1959, året før han døde i Italia.
Bibliografi
Nasjonal Samlings kulturminister Gulbrand Lunde (i uniform foran) gjør «gammel norsk hilsen» på Vår Frelsers gravlund i Oslo under markeringen av komponisten Rikard Nordraaks hundreårsdag sommeren 1942. Like bak og til høyre for Lunde i bildet står NRK-sjefen Eyvind Mehle, Finn Halvorsen og Oslos NS-ordfører Fritz Jenssen.
- I skriftestolen – roman (1918)
- De unge skud : høstmanden I – roman (1920)
- Jernnetter : høstmanden II – roman (1921)
- Den kolde vaar – roman (1924)
- Svalerne – roman (1926)
- I lysthuset – roman (1928)
- Mot dag – roman (1930)
- Scirocco – roman (1933)
- En mann uten ansikt – roman (1933)
- Diktator – skuespill (1933)
- Hyklere – skuespill (1935)
- Hvepsebolet – skuespill (1936)
- Abrahams offer – skuespill (1938)
- Den fattige fra Assisi – skuespill (1940)
- Før stormen – skuespill (1942)
- Høyenhall – skuespill (1943)
- I kampens hete – artikkelsamling (1943)
- Jomfruen, helgenen og banditten – roman (1959)
Oversettelser (utvalg)
- Thomas Mann: Trollfjellet (Der Zauberberg)
- Selma Lagerlöf: Liljecronas hjem (Liljecronas hem)
- Israel Joshua Singer: Brødrene Ashkenazi (1937)[8]
Litteratur
- Nils-Aage Sørgaard: Fire forfattere og norsk fascisme (1973)
Referanser
- ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Finn_Halvorsen
- ^ a b BIBSYS, NORAF-ID 90080496, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b WomenWriters, WomenWriters ID e4749e74-2424-4e4d-a938-c34e0ca21411, besøkt 9. oktober 2017
- ^ www.nb.no
- ^ Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder side 101
- ^ Kulturtinget I Trondheim åpnet tirsdag 25. juli 1944 ifølge Aftenposten samme ettermiddag
- ^ Norsk biografisk leksikon om Finn Halvorsen
- ^ Singer, Israel Joshua (1937). Brødrene Ashkenazi. Oslo: Gyldendal.
Eksterne lenker
- (no) Publikasjoner av Finn Halvorsen i BIBSYS
- Finn Halvorsens hyllest av det nasjonalsosialistiske Tyskland (fra Norske røster, utgitt 1942)
Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å
Gi tilbakemelding
Legger du inn e-post og/eller telefonnummer, kan vi kontakte deg for ev. oppfølging.
(Skjemaet blir sendt til Nordland fylkesbibliotek, meldingen blir ikke liggende på nettsiden.)