Carl Schøyen
Carl Schøyen (født 6. juli 1877 i Kristiansand, død 5. mars 1951 på Jeløy ved Moss[4]) var en norsk sakprosaforfatter, mest kjent for skildring av livet i Nord-Norge.
Han ivret også for beskrivelse og bevaring av fuglelivet, eksempelvis på Nord-Fugløy og i Fuglevikbukta ved Jeløy der han bodde. I 1948 var han pådriver for fredning av Øvre Pasvik nasjonalpark.[4]
Han mottok Petter Dass-medaljen i 1947. Schøyen fikk dikterlønn i 1938 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948.[4]
Oppvekst og familie
Schøyen ble født i Kristiansand som nest eldste barn av Axel Wolfgang Schøyen (1841-1892) og hans kone Elise Christine Sophie Wilson Schøyen (1850-1942). Han hadde fire søsken; Helene, Torkild Vilhelm, Axel Sophus og Thora Marie. Onkelen Wilhelm Maribo Schøyen (1844-1918) var Norges første statsetnomolog. Schøyen hadde også flere kunstnere i slekta. En annen onkel var maleren Carl Schøyen (1848-1875). Svigerbroren David Nitter var organist, mens fetteren Rolf Hiorth-Schøyen var forfatter. Farens søskenbarn Immanuel Schøyen var fyrvokter ved Skolmvær fyr og gift med Dorthea Severine Kittelsen, søster av maleren Theodor Kittelsen.
Schøyen ble gift med Martha Frederike Thorkildsen i 1906. De fikk datteren Thora Marie i 1911.
Forfatterskap
Schøyen debuterte som lyriker da han 18 år gammel, med diktsamlingen Melodier. Gjennombruddet som forfatter kom med boka Nord i Værene (1915). De fleste av Schøyens bøker handler om Nord-Norge, både om livet i fiskeværene, den samiske og kvenske befolkningen, og den nord-norske naturen og dyrelivet. I arbeidet med bøkene, bodde Schøyen i lengre perioder i Nord-Norge, blant annet i Lofoten og Vesterålen.
Bøkene om Nord-Norge er tydelig basert på kilder Schøyen samlet inn under sine opphold i landsdelen. I Tre stammers møte er fortellerstemmen for eksempel gitt til den kvenske læreren «Skouluk-Andara», som trolig var basert på den virkelige læreren Ellef Olai Fredriksen fra Lavangen i Troms. I arkivet etter Schøyen finnes det en rekke brev fra både Fredriksen og andre kontakter i Nord-Norge, som viser at Schøyen og informantene hans har hatt en omfattende brevveksling i periodene han ikke oppholdt seg i landsdelen.[5]
I tillegg til bøker og diktsamlinger, skrev Schøyen flere artikler utgitt i ulike magasiner. Han holdt også foredrag, både i form av fysiske arrangementer og radioforedrag på NRK.[6]
Naturvern
Schøyen engasjerte seg som naturverner, noe som også er synlig i forfatterskapet. Han var særlig opptatt av fugler, da særlig ørn og sjøfugler. Schøyen dokumenterte ørnefangst og eggsanking i bøkene Fuglefjell (1929) og Ørnen fra Nupflåget (1932). På 1930-tallet betalte han blant annet ørnefangere for å merke og slippe fri ørnene de fanget, heller enn at de skulle få skuddpremie.[7]
Han var også pådriver for fredning av Øvre Pasvik nasjonalpark, hvor urskogsområdet var habitat for et rikt fugle- og dyreliv. Deler av området ble fredet i 1951, samme året som Schøyen døde. Øvre Pasvik ble nasjonalpark i 1970.[8]
Bibliografi
- Melodier, dikt (1894) – Melodier på Nasjonalbiblioteket
- Lænker og Luer, dikt (1901)
- Norges nytid, dikt (1905)
- Nord i værene : skildringer (1915)
- Tre stammers møte, om samkvemmet mellom nordmenn, samer og kvener (1918) – Tre stammers møte på Nasjonalbiblioteket
- Nordlandet, redaktør, essaysamling utgitt av «Oplysningsfondet av 1914», (1920)
- Fuglefjell, naturskildringer med fotografier av Herman Leopoldus Løvenskiold og ham selv (1929)
- I Sameland (1924) Gyldendalske Boghandel, gjenutgitt 1943 på Gyldendal Norsk Forlag.
- Juoigem : samelandsdikte (1925)
- Ørnen fra Nupflåget, naturskildringer (1932)
- Viddens folk, utvidet utgave av Juoigem (1937)
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Carl_Schøyen[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1018305513, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kongehuset.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Reginald Norby. «Carl Schøyen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 5. april 2016.
- ^ «Arkivportalen». www.arkivportalen.no. Besøkt 26. juni 2026.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 26. juni 2026.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 26. juni 2026.
- ^ «Kampen for nasjonalpark – Besøkssenter Øvre Pasvik nasjonalpark». Besøkt 26. juni 2026.
Eksterne lenker