Carl Schøyen
Carl Schøyen (født 6. juli 1877 i Kristiansand, død 5. mars 1951 på Jeløy ved Moss[3]) var en norsk sakprosaforfatter, mest kjent for skildring av livet i Nord-Norge.
Han ivret også for beskrivelse og bevaring av fuglelivet, eksempelvis på Nord-Fugløy og i Fuglevikbukta ved Jeløy der han bodde. I 1948 var han pådriver for fredning av Øvre Pasvik nasjonalpark.[3]
Han mottok Petter Dass-medaljen i 1947. Schøyen fikk dikterlønn i 1938 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948.[3]
Carl Schøyens grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo
Bibliografi
- Melodier, dikt (1894) – Melodier på Nasjonalbiblioteket
- Lænker og Luer, dikt (1901)
- Norges nytid, dikt (1905)
- Nord i værene : skildringer (1915)
- Tre stammers møte, om samkvemmet mellom nordmenn, samer og kvener (1918) – Tre stammers møte på Nasjonalbiblioteket
- Nordlandet, redaktør, essaysamling utgitt av «Oplysningsfondet av 1914», (1920)
- Fuglefjell, naturskildringer med fotografier av Herman Leopoldus Løvenskiold og ham selv (1929)
- I Sameland (1924) Gyldendalske Boghandel, gjenutgitt 1943 på Gyldendal Norsk Forlag.
- Juoigem : samelandsdikte (1925)
- Ørnen fra Nupflåget, naturskildringer (1932)
- Viddens folk, utvidet utgave av Juoigem (1937)
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1018305513, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Reginald Norby. «Carl Schøyen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 5. april 2016.
Eksterne lenker
- (no) Publikasjoner av Carl Schøyen i BIBSYS
Portal: Litteratur