Kari Bremnes

Kari Bremnes

Født: 9. des. 1956 [1] (69 år) Svolvær

Beskjeftigelse: Sanger, låtskriver, skuespiller, plateartist, musiker 

Utdannet ved: Universitetet i Oslo (akademisk grad: Master of Arts)

Ektefelle: Nils Olav Aanonsen (1982 –2005 )[2][3]

Far: Ole H. Bremnes

Søsken: Ola BremnesLars Bremnes

Nasjonalitet: Norge

Medlem av: Kari, Ola & Lars BremnesStiftelsen

Utmerkelser: 10 oppføringer Spellemannprisen i visesang (1987 ; for verk: Mitt ville hjerte) Grenseløs kommunikasjon (1998 ) Nordland fylkes kulturpris (1997 ) Tekstforfatterfondets ærespris (2013 ) Spellemannprisen i visesang (1991 ; for verk: Spor) Spellemannprisen i visesang (2000 ; for verk: Soløye, sammen med: Ola Bremnes, Lars Bremnes) Vidar Sandbecks kulturpris (2016 ) Anders Jahres kulturpris (2018 )[4]Petter Dass-medaljen (2019 ) Edvard-prisen for tekst til musikk (2010 ; for verk: Ly)[5]

Sjanger: Vise

Instrument: Vokal

Aktive år: 1980 –

Plateselskap: Kirkelig Kulturverksted

Nettsted: http://www.karibremnes.no/

IMDb: IMDb

Kari Bremnes

Kari Bremnes (født 1956) er en norsk musiker, låtskriver, tekstforfatter og skuespiller.

Hun er omtalt som en av landets fremste kvinnelige artister,[6] og i 2018 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame.

Bakgrunn

Via storebroren Ola Bremnes ble hun tidlig kjent med musikken til artister som Joni Mitchell, Frank Zappa, Donovan, Leonard Cohen, Bob Dylan, Simon and Garfunkel, The Beatles, Led Zeppelin og Pink Floyd. Hun satset ikke på musikk før hun som 20-åring reiste til Oslo i 1977.[7] I Oslo begynte hun å lese med en skuespiller og jobbet på et psykiatrisk sykehus.

Kari Bremnes debuterte som plateartist med utgivelsen Folk i husan i 1980, sammen med broren Ola Bremnes. Hun medvirket også i Melodi Grand Prix 1982 med låten «Romantikk». På den tiden arbeidet hun som journalist, først i Nord-Troms Avis, der hun også var redaktør,[8] senere i Nationen og etter hvert i Aftenpostens kulturavdeling.

Det store gjennombruddet kom i 1987 med albumet Mitt ville hjerte, som også var hennes første soloalbum. På dette albumet fremførte hun dikt av Tove Ditlevsen tonesatt av Petter Henriksen. Erik Hillestad og Kirkelig kulturverksted sto for utgivelsen. Mitt ville hjerte mottok Spellemannprisen 1987 i klassen visesang.[9] Etter dette bestemte Kari Bremnes seg for å satse for fullt på musikken. Det neste albumet, Blå krukke, kom i 1989. Hun hadde selv skrevet tekstene til dette albumet, og de gjenspeilte at Bremnes var gravid mens hun arbeidet med materialet. På ny sto Erik Hillestad for utgivelsen.

Siden har Bremnes gitt ut en rekke album, både alene og i samarbeid med andre artister – som søsknene Ola og Lars Bremnes, Lars Klevstrand, Ole Paus og Mari Boine. Hun har vunnet en rekke priser og har blant annet mottatt Spellemannprisen tre ganger og vært nominert til prisen flere ganger.[9] I 2018 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame etter å ha vært nominert fire ganger.[10] Kari Bremnes har turnert i Japan, Tyskland, Frankrike og Østerrike, og har blitt spesielt godt mottatt i Tyskland.

Sangen «Københavnerkneipe», som kom ut på albumet Spor fra 1991, er den første Bremnes selv skrev. Den handler om et møte med en ung jente i København. I 2012 gjorde den svenske hiphop-artisten Timbuktu en versjon av låta i TV 2-programmet Cover Me, mens Bremnes kvitterte med sin versjon av Timbuktus hitlåt, «Alla vill till himlen men ingen vill dø».

I en dokumentar på TV 2 høsten 2013 fortalte Bremnes at hun hadde hatt kreft i 20 år, og at hun levde med frykten for at sykdommen skulle blusse opp. I dokumentaren «Dokument 2: Mitt hjerte» kom det frem at kreften sitter i både ryggrad og lever, og skyldes sykdom i immunsystemet.[11]

I mars 2026 ble det kjent at Bremnes på nytt var rammet av en alvorlig kreftdiagnose, og alle de planlagte konsertene i jubileumsåret ble avlyst.[12][13] I mai ble hun tildelt NOPAs hederspris under organisasjonens generalforsamling.[14]

Utdannelse

Bremnes er cand.mag. i nordisk språk og litteratur, historie og teatervitenskap fra Universitetet i Oslo.

Familie

Kari Bremnes er datter av dikteren Ole H. Bremnes, og søster av visekunstnerne Ola Bremnes og Lars Bremnes.

Priser og anerkjennelse

  • 1987: Spellemannprisen i kategorien visesang for albumet Mitt ville hjerte[9][15]
  • 1990: Gammleng-prisen i klassen vise[16][17]
  • 1991: Spellemannprisen i kategorien visesang for albumet Spor[9]
  • 1995: NOPAs musikkpris for Gåte ved Gåte[18]
  • 1995: NOPAs tekstpris for Gåte ved Gåte
  • 1995: Nordprofilprisen
  • 1997: Nordland fylkes kulturpris sammen med Lars og Ola Bremnes
  • 1998: Prøysenprisen
  • 1998: Telenors internasjonale kulturpris, Grenseløs kommunikasjon
  • 2001: Spellemannprisen i kategorien viser og viserock for albumet Soløye (sammen med søsknene Ola og Lars Bremnes)[9]
  • 2010: Edvard-prisen for tekstene til albumet Ly[19][20]
  • 2013: Tekstforfatterfondets ærespris
  • 2017: Agenda Nord-Norges ærespris
  • 2017: Vidar Sandbecks kulturpris
  • 2018: Innlemmelse i Rockheim Hall of Fame
  • 2018: Skjæraasenprisen[21]
  • 2018: Anders Jahres kulturpris
  • 2019: Medaasprisen[22]
  • 2026: NOPAs hederspris[14]

Nominasjoner

  • Nominert til Spellemannprisen 1980 i klassen viser for Folk i husan sammen med Ola Bremnes[23]
  • Nominert til Spellemannprisen 1989 i klassen visesang for Blå krukke[23]
  • Nominert til Spellemannprisen 1994 i klassen kvinnelige artist for Gåte ved Gåte[23]
  • Nominert til Spellemannprisen 1994 i klassen årets album for Gåte ved Gåte[23]
  • Nominert til Spellemannprisen 1998 i klassen viser/viserock for Svarta Bjørn[23]
  • Nominert til Spellemannprisen 2002 i klassen viser for 11 ubesvarte anrop[24]
  • Nominert til Spellemannprisen 2005 i klassen viser for Over en by[25]
  • Nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen viser for Og så kom resten av livet[26]
  • Nominert til Spellemannprisen 2017 i klassen viser for Det vi har[27]

Diskografi

Egne album

  • 1987: Mitt ville hjerte
  • 1989: Blå krukke
  • 1991: Spor
  • 1994: Gåte ved Gåte
  • 1995: Erindring (samleplate)
  • 1997: Månestein
  • 1998: Svarta Bjørn
  • 2000: Norwegian Mood
  • 2002: 11 ubesvarte anrop
  • 2003: You’d Have to Be Here
  • 2005: Over en by
  • 2007: Kari Bremnes live
  • 2007: Reise (gitt ut i Tyskland)[7]
  • 2009: Ly
  • 2010: Fantastisk allerede (samleplate)
  • 2012: Og så kom resten av livet
  • 2017: Det vi har
  • 2024: Ennu her

EP-er og singler

  • 2007: «Togsang» (live)
  • 2010: «Desemberbarn» (ny versjon)
  • 2012: Cover Me – «Alla vill till himmelen» (coverversjon av Timbuktus låt)
  • 2015: «Det einaste vi ville»
  • 2015: «Spor»
  • 2016: «Beskyttelse»
  • 2016: «Passelig dose»
  • 2018: «Det e min sønn»
  • 2018: «Når du går»
  • 2019: «Hurtigrute» (live)
  • 2019: 3 sanger (EP)
  • 2020: «Siste skoledag»
  • 2020: «Siste skoledag» (instrumental)
  • 2020: «Finn veien engel» (ny versjon)
  • 2021: «Den nye stillheten»
  • 2021: «Vårres ring»

Album sammen med andre artister

  • 1980: Folk i husan – med Ola Bremnes
  • 1981: Stiftelsens fristelser – med diverse artister
  • 1983: Tid å hausta inn (ny utgivelse 2001) – med Lars Klevstrand
  • 1984: Mit navn er Petter Dass – med Ola Bremnes
  • 1987: Våre beste barnesanger
  • 1991: Salmer på veien hjem – med Ole Paus og Mari Boine Persen
  • 1992: Ord fra en fjord – med Ola og Lars Bremnes
  • 1993: Folk i husan – med Ola Bremnes og Stiftelsen (samleplate)
  • 1993: Hadde månen en søster – Cohen på norsk – med diverse artister
  • 1993: Løsrivelse – med Ketil Bjørnstad
  • 1999: Himmelrand – med Ketil Bjørnstad
  • 1999: The Man From God Knows Where – med Tom Russell og andre
  • 2000: Soløye – med Ola og Lars Bremnes
  • 2001: The Immortal Ibsen – med Ragnar Bjerkreim
  • 2001: Desemberbarn – med Rikard Wolff
  • 2003: Voggesanger fra ondskapens akse – med Eva Dahlgren og Annisette Koppel
  • 2004: Lullabies From the Axis of Evil – med diverse artister
  • 2008: Barnesangskatten – med diverse artister
  • 2008: Sorgen og gleden – H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits utvalgte salmer – med diverse artister
  • 2012: Cover Me – med diverse artister (samleplate)
  • 2018: Solnatt – Beaiveidja – med diverse artister (samleplate)
  • 2021: Himmel under hav – med Ragnar Bjerkreim
  • 2022: Himmel under havPodkastmusikal del 2 – med Ragnar Bjerkreim

Sceneoppsetninger

  • 1998: Kabareten Svarta Bjørn – bestillingsverk for Festspillene i Nord-Norge[28]
  • 2015: Konsertforestillingen Når du kommer dit – bestillingsverk for Hålogaland Teater og Nordland Teater

Filmografi

  • 2016: Mitt hjerte (portrettfilm) – seg selv
  • 2017: Kings Bay (spillefilm) – journalist Harrieth Hansen[29]
  • 2022: Kampen om Narvik (spillefilm) – hotelldirektør Polly[30]

Bibliografi

  • 1996: En rød for alt det søte – med Liv Andrea Mosdøl (illustratør)

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.dagbladet.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Norsk biografisk leksikon, verkets språk norsk, Norsk biografisk leksikon ID Kari_Bremnes[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.uio.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ TONO, «EDVARD-prisen // TONOs Formidlerpris», besøkt 5. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Rune Slyngstad (15. september 2012). «- Nok et sterkt album» (på norsk). Avisa Nordland. Besøkt 12. desember 2017. 
  7. ^ a b Dirk Lehmann (2008). «Interview: Kari Bremnes». GEO SAISON (på tysk) (5). Besøkt 12. desember 2017. 
  8. ^ Skog, Kjetil Martesønn (13. mars 2015). «Er fortsatt redaktør». framtidinord.no. Besøkt 13. juni 2024. 
  9. ^ a b c d e «Kari Bremnes nominert i kategorien «viser«». folkebladet.no. 10. januar 2018. Besøkt 8. januar 2025. 
  10. ^ «Disse innlemmes i Rockheim Hall of Fame». ballade.no. 5. desember 2017. Besøkt 15. september 2018. 
  11. ^ Felicia Alvsing (16.10.2013). «Kari Bremnes har hatt kreft i 20 år: – Føler meg frisk» (på norsk). VG. Besøkt 12. desember 2017. 
  12. ^ Rydningen, Sunniva (19. mars 2026). «Avlyser konserter: – Jeg fikk en alvorlig kreftdiagnose». Harstad Tidende. Besøkt 21. mars 2026. 
  13. ^ Frantzen, Melissa Ipek (19. mars 2026). «Kari Bremnes har fått kreft». NRK. Besøkt 21. mars 2026. 
  14. ^ a b Michaelsen, Frank (29. mai 2026). «Kari Bremnes fikk NOPAs hederpris 2026». NOPA. Besøkt 29. mai 2026. 
  15. ^ «Mitt ville hjerte». www.kkv.no. Besøkt 29. mai 2026. 
  16. ^ «Rolf Gammleng-prisen». ffuk.no. Besøkt 8. januar 2025. 
  17. ^ Gjersøe, Jørn (9. januar 2010). «To låter på «mest spilt»-liste». NRK. Besøkt 29. mai 2026. 
  18. ^ «Vinnere av NOPA-prisene». NOPA. Besøkt 29. mai 2026. 
  19. ^ «Edvardprisen 2010». TONO. Besøkt 29. mai 2026. 
  20. ^ «Edvard-pris til Kari Bremnes». tono.no. 30. juli 2010. Besøkt 8. januar 2025. 
  21. ^ «Kari Bremnes vinner prestisjefylt Trysil-pris». Mynewsdesk (på norsk). 8. juni 2018. Besøkt 29. mai 2026. 
  22. ^ Sellevoll, Claus (19. august 2019). «Kari Bremnes får Medaasprisen 2019». Medaasprisen. Arkivert fra originalen 5. februar 2023. Besøkt 5. februar 2023. 
  23. ^ a b c d e «Spellemannprisens arkiv». spellemann.no. Besøkt 8. januar 2025. 
  24. ^ «Nominert til Spellemann». vg.no. 6. januar 2003. Besøkt 8. januar 2025. 
  25. ^ «Årets Spellemann-nominerte». vg.no. 3. januar 2006. Besøkt 8. januar 2025. 
  26. ^ «Nominasjonene til årets spellemannspriser er klare, Karpe Diem ligger best an med tre nominasjoner.». gaffa.no. 12. februar 2013. Besøkt 8. januar 2025. 
  27. ^ «Disse kan vinne Spellemann 2017». ballade.no. 9. januar 2018. Besøkt 28. januar 2018. 
  28. ^ STEIN ØSTBØ (16. september 1998). «Sedvanlig solid». VG (på norsk). Besøkt 29. mai 2026. 
  29. ^ Anonym (udatert). «Kings Bay. Norgespremiere: 27.01.2017» (på norsk). Filmweb. Besøkt 12. desember 2017. 
  30. ^ «Kampen om Narvik – 2022». Filmweb.no (på norsk). Besøkt 5. februar 2023. 

Eksterne lenker


Denne siden bruker materiale fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA

Emneord