Kjell Fjørtoft

Født: 5. mars 1930 Tromsø

Død: 14. mai 2010 (80 år) Tromsø

Beskjeftigelse: Forfatter, fotograf, skribent, dokumentarfilmregissør

Nasjonalitet: Norge

Utmerkelser: Troms fylkeskommunes kulturpris (1983 )

Kjell Fjørtoft (født 5. mars 1930 i Tromsø, død 14. mai 2010[1]) var en norsk sakprosaforfatter, journalist og dokumentarfilmskaper. Flere av hans bøker handler om partisanenes og frontkjempernes rolle under og etter krigen i Norge. Hans mest solgte bok er Spionfamilien fra 1986. Flere av bøkene utfordret deler av offisiell norsk krigshistorie, noe som gjorde ham omstridt.

Liv og virke

Fjørtoft var ansatt i A/S Rieber & Co.s ishavsrederi i Tromsø fra 1956 til 1959. Etter det arbeidet han som journalist og fotograf i aviser som Lofotposten, Nordlys, Dagbladet og bladet Vi Menn.[2]

Han debuterte som forfatter i 1966 med boka Troms med bankene utenfor. Senere skrev han en rekke bøker om den norske krigshistorien, hvor hans valg av tema – frontkjempere – var svært kontroversielt for mange nordmenn.[3]

Han skrev også bøker om den kalde krigen og hvordan den virket inn på enkeltmennesker og familier i Nord-Norge. Dette gjelder særlig for boken Spionfamilien fra 1986 som skildret historien om spiondømte Selmer Nilsen og familien i Bakfjord. Denne boka ble hans største suksess og gikk i et opplag på 40 000.[4] Fjørtofts historieskrivning lå litt på siden av det etablerte fortellingen om Norge under og etter krigen. Han var opptatt av den dårlige behandlingen som partisanene fikk i Norge etter krigen. Hans sterke ønske om å fremheve dette, samt andre hendelser som hadde fått lite oppmerksomhet i norsk krigshistorie, førte til at han ble liggende i strid med flere faghistorikere. I 1997 utgav han Oppgjøret som aldri tok slutt, en de mest omstridte bøkene i hans forfatterskap og den som ifølge ham selv holdt på å ta knekken på ham.[4]

Han produserte og regisserte og delvis også fotograferte 25 fjernsynsprogrammer for NRK. Mest kjent var en serie på fire programmer om Spitsbergen, som vakte stor oppsikt da den ble vist i farger.[1]

Han eide i mange år øya Hekkingen i Lenvik, som han kjøpte i 1966. Han solgte den til Jens P. Heyerdahl i 2006.[5] Han skrev mye om øya i boken Min øy i havet.

Fjørtofts liv ble skildret i Skule Eriksens dokumentarfilm Siste sommer på Hekkingen (2007).[6] Dokumentaren ble sendt i NRK Faktor i 2007.[7]

I sine år som journalist og avisfotograf tok Fjørtoft mange tusen bilder, og 1998 deponerte han sin store negativsamling (i alt ca. 15 000) i Tromsø Museum. I 1999 overlot han sitt privatarkiv til Universitetsbiblioteket i Tromsø.[8]

Fjørtoft var æresmedlem i Nordnorsk forfatterlag. I 1983 ble han tildelt Troms fylkeskommunes kulturpris.

Han døde etter lang tids kreftsykdom i 2010, 80 år gammel.[1]

Bibliografi (utvalg)[9]

(mange av bøkene er fritt tilgjengelig å lese digitalt på Nasjonalbiblioteket[1])

Referanser

  1. ^ a b c «Kjell Fjørtoft er død». Dagbladet.no (norsk). 15. mai 2010. Besøkt 10. mai 2020. 
  2. ^ Tromsø Museum: Fotografier fra Nord-Norge 1960-1998 Arkivert 10. juni 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ «Kjell Fjørtoft er død». itromso.no. 15. mai 2010. Besøkt 10. mai 2020. 
  4. ^ a b FJELLHEIM, SKJALG (13. januar 2002). «Ikke lenger på krigsstien». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 10. mai 2020. 
  5. ^ Bladet Tromsø: Heyerdahl kjøpte Hekkingen
  6. ^ «Premiere for høvdingen av Hekkingen». www.nordlys.no (norsk). 17. januar 2007. Besøkt 10. mai 2020. 
  7. ^ «Stormkast – portrett av Kjell Fjørtoft». arkiv.nrk.no. 2007. Besøkt 17. mai 2020. 
  8. ^ «Kjell Fjørtoft er død». www.nordlys.no (norsk). 15. mai 2010. Besøkt 10. mai 2020. 
  9. ^ Nordnorsk forfatterlag: Fullstendig bibliografi og filmografi Arkivert 19. august 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

Denne siden bruker materiale fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA