Jens Andreas Friis

Jens Andreas Friis (født 2. mai 1821 i Sogndal, død 16. februar 1896 i Kristiania) var en norsk språkforsker og forfatter og regnes som en av grunnleggerne av samisk språkvitenskap.

Liv og virke

Bakgrunn

Jens Andreas Friis var sønn av den lutherske presten Søren Hjelm Friis (1781-1856) og hans hustru Charlotte Lovise Cammermeyer (1789-1869). Han var bror til Jakob Pavels Friis og presten og politikeren Nicolai Friis.

Jens Andreas Friis tok eksamen ved Møllers institutt i Christiania i 1840 og ble cand.theol. i 1844.

Karriere

Årene 1847-49 forsket han på samisk og finsk. Høsten 1849 fikk han stipend til å dra til Kajana i Finland hvor han fortsatte å studere under Elias Lönnrot, grunnleggeren av de finske folklorestudier. Friis bodde en tid i Finnmark og underviste prester der.^[4]

Friis ble lektor i lappiske språk ved universitetet i Kristiania i 1863 og professor i «lappisk og kvensk» 1866 med særlig plikt til å drive oversettelsesarbeid. Han utga mange svært grundige arbeider om samiske språk og mytologi, og folkelivs- og reiseskildringene hans ble svært populære.

Hans mest kjente skjønnlitterære verk kom ut under navnet Fra Finnmarken. Skildringer, i 1881. Senere kom boken i flere nye opplag, under navnet Lajla. Romanen ble filmet tre ganger.

Det langsiktige resultatet av Friis’ arbeid var hans praktiske språkarbeid. Friis-rettskrivningen for nordsamisk ble brukt i den nordsamiske bibelen og i tidsskriftet Nuorttanaste, og er i bruk i religiøs sammenheng den dag i dag, tross i at det har kommet tre ulike rettskrivninger etter Friis’.

Friis’ ordbok var viktig da den kom, men har senere kommet i skyggen av Konrad Nielsens store ordbok.

Friis’ etnografiske kart

Tegning av «fjeldlapper» fra Karasjok, brukt i boken En Sommer i Finmarken, russisk Lapland og Nordkarelen (1871).

Friis utga tre tematiske kartserier over Norge nord for Ofotfjorden der etnisiteten og bo-standarden i alle husstandene ble plottet inn med symboler. Friis benyttet begrepene Sprog og Nationalitet, siden begrepet etnisitet først ble tatt i bruk i etterkrigstiden. Med et lett overblikk på kartene kunne en se i hvilke områder befolkningen var henholdsvis samiske, kvenske eller etnisk norske. Det ble også markert om befolkningen bodde i «jordhytte» (det vil si gamme) eller tømrede hus. Dessuten ble symbolene ytterligere finfordelt i henhold til hvorvidt et eller flere av medlemmene i husstanden også behersket andre språk.

Friis sine kart fra 1861 og 1888/1890 er derfor av de mest detaljerte kulturhistoriske kilder til etnisk sammensetning, språkkunnskaper og boforhold i Nord-Norge før assimilasjons- og fornorskningspolitikken satte inn for alvor i tiårene etter at kartene ble laget. Ettersom informasjonen på kartene er basert på språkkriteriner ut fra faktisk språkbruk i husholdene, utfyller de folketellingene fra 1865, 1875, 1891 og 1900.

Bibliografi

Sakprosa

• 1856: Lappisk Grammatik : udarbeidet efter den finmarkiske Hoveddialekt eller Sproget, saaledes som det almindeligst tales i norsk Finmarken . Kristiania: Cappelen.
• 1871: Lappisk mythologi, eventyr og folkesagn. Kristiania: Cammermeyer.
• Friis: Etnografisk kart over Finnmarken (1861)
• 1887: Ordbog over det lappiske sprog : med latinsk og norsk forklaring : samt en oversigt over sprogets grammatik. Christiania : I kommission hos Jacob Dybwad.

Skjønnlitteratur og reiseskildringer

• En Sommer i Finmarken, Russisk Lapland og Nordkarelen : skildringer af Land og Folk. (I fulltekst: http://www.altabibliotek.net/finnmark/Friis/Sommer.php
• 1881: Lajla Roman om samisk folkeliv
• Klosteret i Petchenga
• Fra Finnmarken, Skildringer
• Tilfjelds i Feriene om jakt og fiske
• S. H. Friis og J. A. Friis: Dagbøker (1943)

Salmebøker

• 1861: Muttom salmak (sammen med Lars Hætta). Flere utgaver på 1860-tallet.
• 1870: Salbmagirje (sammen med Lars Hætta).

Litteratur om Friis

• Hans Lindkjølen: J. A. Friis og samene. Hønefoss: Tyri forlag, 1983 ISBN 82-7122-000-4
• Lars Ivar Hansen: «Friis’ etnografiske kart» i Ottar Tidsskrift fra Tromsø Museum; nr 3, 1998

Referanser

Eksterne lenker

• Friis Etnografiske kart over nordlige Nord-Norge Fra dokumentasjonsprosjektet
• Digitaliserte bøker av Friis hos Nasjonalbiblioteket
• e-bøker av Friis tilgjengelig fra bokselskap.no