Herbjørg Wassmo

Herbjørg Wassmo

Født: Herbjørg Margretha Wassmo6. des. 1942 [1][2][3] (79 år) Vesterålen

Beskjeftigelse: Skribent, lyriker, romanforfatter

Nasjonalitet: Norge

Utmerkelser: 15 oppføringer Amalie Skram-prisen (1997 ), Bokhandlerprisen (1983 ), Havmannprisen (2006 ), Gyldendals legat (1991 ), Nordland fylkes kulturpris (1986 ), Fredrikkeprisen (2014 ), kommandør av St. Olavs Orden (2007 ), Brageprisens hederspris (2010 ), ridder av Ordre des Arts et des Lettres (2011 ), Anders Jahres kulturpris (2019 )[4], Petter Dass-medaljen (2018 ), Kritikerprisen (1981 ), Nordisk råds litteraturpris (1987 ), Jean Monnet-prisen (1998 ), Eeva Joenpelto-prisen (2004 )

Herbjørg Wassmo

Herbjørg Margretha Wassmo (født 6. desember 1942 på Myre i Øksnes) er en norsk forfatter. Hun fikk sitt gjennombrudd i 1981 med sin første romanutgivelse, Huset med den blinde glassveranda, og har i mange år vært en av Norges mest solgte forfattere.

Biografi

Som liten ville hun bli billedkunstner, og allerede på barneskolen skrev hun dikt, men hun var også flink til å tegne. Stilene var fulle av grammatiske feil, men var likevel fantasifulle. Wassmo utdannet seg til lærer, og hun jobbet som lærer i mange år. Det å skrive var bare noe hun gjorde på hobbybasis, når hun hadde tid til overs. Da hun debuterte med Vingeslag i 1976, hadde hun tatt seg permisjon fra lærerjobben. Etter hvert tok skrivingen mer og mer tid, og det endte med at Wassmo tok sjansen på å si opp jobben. Hun begynte da å studere litteraturvitenskap, og skrev ved siden av studiene.

Forfatterskap

LiteratureXchange Festival, Aarhus/Danmark 2022

De røde trådene i Wassmos forfatterskap er kvinneperspektivet og den nord-norske virkeligheten. Dette var synlig allerede i de to første diktsamlingene, hvor noen av diktene var skrevet på dialekt. Øystein Rottem peker på at forfatterskapet «springer ut av 1970-årenes kvinnekamp […] en annen viktig forutsetning er den regionale kulturreisningen i Nord-Norge etter stiftelsen av Nordnorsk Forfatterlag i 1972».[5]

Tydeligst i Wassmos forfatterskap står de to trilogiene: Tora og Dina. I trilogien om den incestutsatte tyskerungen Tora skildres et merket, undergangsdømt vesalbarn, mens Dina, som også har barndomstraumer som tung bagasje, framstår som mer av en maktglad væreierfigur med veldige dimensjoner i personligheten, en kritiker har karakterisert Dina som «en blanding av urkvinne og moderne kapitalist».[6] Også Dinas vei fører imidlertid til undergang.

Første bind av Toratrilogien, Huset med den blinde glassveranda, ble Wassmos gjennombrudd; serien ble en stor publikumssuksess og bragte henne dessuten både Kritikerprisen og nominasjon til Nordisk råds litteraturpris. Dinas bok ble i 2002 filmatisert av Ole Bornedal som Jeg er Dina med Maria Bonnevie og Gérard Depardieu i ledende roller. Bøkene har blitt oversatt til ei rekke språk.

Wassmo ble i 1996 kåret av Bokklubben Nye Bøker til en av De fire nye store.[7]

Bibliografi

Romaner
  • 1981 Huset med den blinde glassveranda – 186 s. ISBN 82-05-13224-0
  • 1983 Det stumme rommet – 258 s. ISBN 82-05-14777-9
  • 1984 Veien å gå – 148 s. ISBN 82-05-15093-1
  • 1986 Hudløs himmel – 259 s. ISBN 82-05-16965-9
  • 1989 Dinas bok – 532 s. ISBN 82-05-18491-7
  • 1992 Lykkens sønn – 489 s. ISBN 82-05-21020-9
  • 1995 Reiser : fire fortellinger – 167 s. ISBN 82-05-23291-1
  • 1997 Karnas arv – 557 s. ISBN 82-05-25272-6
  • 2001 Det sjuende møte – 395 s. ISBN 82-05-27829-6
  • 2003 Flukten fra Frank – 327 s. ISBN 82-05-32336-4
  • 2006 Et glass melk takk – 396 s. ISBN 978-82-05-35819-5
  • 2009 Hundre år – 490 s. ISBN 978-82-05-39500-8
  • 2013 Disse øyeblikk – 372 s. ISBN 978-82-05-45686-0
  • 2017 Den som ser – 473 s. ISBN 978-82-05-50358-8
  • 2021 Mitt menneske – 462 s. ISBN 978-82-05-55772-7
Lyrikk
  • 1976 Vingeslag – 50 s. ISBN 82-05-08909-4
  • 1977 Flotid – 49 s. ISBN 82-05-10658-4
  • 1991 Lite grønt bilde i stor blå ramme – 78 s. ISBN 82-05-20477-2
Diverse
  • 1982 Juni-vinter (skuespill) NRK – 55 bl.
  • 1985 Mellomlanding : skuespill NRK – 56 bl.
  • 1996 Hemmelig torsdag i treet (barnebok) – 26 s. ISBN 82-517-9436-6

Utvalgte verk om Herbjørg Wassmo

Generelt
  • Hestnes, Å. – Herbjørg Wassmo : et forfatterhefte. – Oslo: Biblioteksentralen, 1998. – 49 s.
  • Krogsveen, R. C. C. (red.) Født av spindel og jern : om Herbjørg Wassmos forfatterskap. – Oslo : Landslaget for norskundervisning : Cappelen akademisk forl., cop. 2000. – 158 s. – (LNUs skriftserie ; nr 135). – ISBN 82-02-19851-8
  • Rottem, Ø. (2011). Herbjørg Wassmo- utdypning. Hentet fra: Norsk biografisk leksikon
  • Stenstad, F. – Et forfatterportrett : Herbjørg Wassmo. – «I:» Stenstad, F: Fram fra de hundrede mile : nordnorsk litteratur fra 1945 til 1992 : tendenser, temaer, portretter, tekster og bibliografi. – Oslo : Universitetsforlaget, 1992. – s. 85-89. – ISBN 978-8200410850
Om Tora-bøkene
  • Bentsen, Anne Grete. – Lanseringen og mottakelsen av Herbjørg Wassmos Tora-trilogi. – Bergen : [A. G. Bentsen] , 1991. – 170, [10] bl. – Note: Hovedoppgave
  • Ellefsen, K. E. – Om Huset med den blinde glassveranda av Herbjørg Wassmo. – [Oslo] : Karnovs forl., 1997. – 137 s. – (Veier til verket). – ISBN 82-91511-58-6
  • Eriksen, H. K. – Tora : en stor kvinneskikkelse i norsk litteratur. – s. 52.- «I:» Nordnorsk magasin.- 9 (1986)
  • Gils, Wenche. – «Det stumme ropet» : en analyse av Herbjørg Wassmos Tora-trilogi sett i forhold til identitets- og kommunikasjonsproblematikk. – [Trondheim] , [1988], 142 bl. – Note: Hovedoppgave
  • Nilsen, Harald. – Tora og farligheten : En psykodynamisk innfallsvinkel til Tora-trilogien. – Oslo : Universitetet i Oslo , 1990 – 123 s. – Note: Hovedfagsoppgave
  • Ovedal, Torill. – Ved språkets grenser : en Lacan- og Kristevainspirert analyse av Herbjørg Wassmos Tora-trilogi. – [Kristiansand] : [T. Ovedal] , 1999 – 110 s. – Note: Hovedfagsoppgave
Om Dina-bøkene
  • Holen, Marianne Lisette Lorier. – Dina-trilogien og anmelderne : en resepsjonsanalyse av Herbjørg Wassmos Dina-trilogi i Norge og Nederland. – Oslo : M.L.L. Holen , 2008 – 55 s. Note: Masteroppgave
  • Paulson, S. J. – Melodrama reflektert i det sprengte speilet : Dinas bok av Herbjørg Wassmo. – s. 261-272.- «I:» Edda, 93 (1993)
  • Roald E. K.- Han Petter og ho Dina : Om maskuline og feminine åndelige univers. s. 87-106. – «I:» Maistad T. (red.): Religiøsitet og litteratur i regionalt perspektiv: – Oslo, 1996. – Norges forskningsråd
  • Smith, Elisabeth. – Musikk mellom beina : Dina i bok og film. – Kristiansand : E. Smith , 2004 – 127 s. – Note: Hovedfagsoppgave
  • Undem, I. – Dinas bok og leserne. – Oslo : Universitetet, 1997. – 96 bl. – Note: Hovedoppgave

Utmerkelser og priser

  • Kritikerprisen 1981, for Huset med den blinde glassveranda
  • Bokhandlerprisen 1983, for Det stumme rommet
  • Nordland fylkes kulturpris, 1986
  • Nordisk råds litteraturpris 1987, for Hudløs himmel
  • Gyldendals legat, 1991
  • Amalie Skram-prisen, 1997
  • Prix Jean Monnet, Frankrike, 1998
  • Eeva Joenpelto-prisen, Finland, 2004
  • Havmannprisen 2006, for Et glass melk, takk
  • Kommandør av St. Olavs Orden, 2007
  • Hedersprisen under Brageprisen 2010
  • Ridder av Ordenen for kunst og litteratur, Frankrike, 2011[8]
  • Fredrikkeprisen, 2014
  • Blålysprisen fra Landsforeningen mot seksuelle overgrep, 2014
  • Jonasprisen, 2015
  • Anders Jahres kulturpris, 2019[9]

Referanser

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Herbjorg Wassmo, Munzinger IBA 00000020531, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 174562[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wassmo-herbjorg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Rottem, Ø. «Herbjørg Wassmo» I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg., bd 9. 2005
  6. ^ Referert anonymt hos Rottem
  7. ^ Knut Gørvell (17. oktober 2015). «Hvem er «DE FIRE STORE» i vår tid?». Cappelen Damm. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 5. november 2015. 
  8. ^ «Slått til ridder og hyllet av kritikere», NRK, 17. mars 2011.
  9. ^ «Folkekjære forfattere får Anders Jahres Kulturpris». nrk.no. 25. juni 2019. Besøkt 26. juni 2019. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Kjartan Fløgstad
Vinner av Kritikerprisen

(1981)
Neste mottaker:
Åge Rønning
Forrige mottaker:
Anne Karin Elstad
Vinner av Bokhandlerprisen

(1983)
Neste mottaker:
Torill Thorstad Hauger
Forrige mottaker:
Rói Patursson
Vinner av Nordisk råds litteraturpris

(1987)
Neste mottaker:
Thor Vilhjalmsson
Forrige mottaker:
Sigmund Mjelve og
Atle Næss
Vinner av Gyldendals legat
delt med Kjartan Fløgstad

(1991)
Neste mottaker:
Sissel Lie, Steinar Løding og
Tor Fretheim
Forrige mottaker:
Bjørg Vik
Vinner av Amalie Skram-prisen

(1997)
Neste mottaker:
Cecilie Løveid
Forrige mottaker:
Tor Eystein Øverås
Vinner av Havmannprisen

(2006)
Neste mottaker:
Jorun Thørring


Denne siden bruker materiale fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA

Emneord