Borghild Krane

Borghild Krane

Født: 7. feb. 1906 [1]Tromsø

Død: 14. okt. 1997 [1] (91 år)

Beskjeftigelse: Bibliotekar, psykiater, skribent

Akademisk grad: Cand.med. (1941 ), lisensiat (1963 )

Nasjonalitet: Norge

Gravlagt: Tromsø[1]

Borghild Krane

Borghild Krane (født 7. februar 1906 i Storgata 104 i Tromsø, død 14. oktober 1997 i Oslo) var en norsk psykiater og forfatter og stifter av den tradisjonstro katolske bevegelsen Una Voce.

Liv og virke

Familie og utdannelse

Faren Petter Martin Krane drev bakeri i huset hvor hun blei født. Broren overtok etter hvert bakeriet og drev det til utpå 1960-tallet, da det blei overtatt av Pedersens bakeri og konditori.

Krane utdannet seg først til bibliotekar i USA, før hun vendte tilbake til Norge og utdannet seg til lege og psykiater. I 1941 blei hun cand.med.[2] Fra 1943 til 1945 arbeidet Krane som lege i Tromsø og senere ved flere sykehus i Tromsø og Oslo. I 1950 og -60 årene drev hun egen praksis innen psykiatri i Oslo. I 1963 avla hun lisensiatgraden i litteraturforskning ved Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Oslo basert på avhandling om Amalie Skrams diktning.

Forfatterskap

Kranes debutroman Følelsers forvirring kom i 1937,[2] den første romanen på norsk som handlet om lesbisk kjærlighet.[3] Året etter ga hun ut novellesamlingen Tre unge kvinner. Det var engang en student kom i 1940 og I håpets tegn om okkupasjonstiden i 1948. I 1972 publiserte hun Kvinner selv.

I tillegg til fem skjønnlitterære bøker skrev hun også om andre forfattere og deres tekster, blant annet om Amalie Skram og Sigrid Undset. Krane, Sigrid Undset og Cora Sandel var kvinnelige forfattere som skrev tekster som problematiserer klassemotsetningene i samfunnet. I novellen Anna (Tre unge kvinner, 1938) tematiserte Krane skyldfølelsen som resultat av klasseforskjellene, selv om hovedpersonen Anna gjør alt for å løsrive seg fra sin sosiale bakgrunn og komme frem i verden.

I årene 1965 til 1970 katalogiserte Krane Sigrid Undsets store boksamling på Bjerkebæk. Katalogiseringen blei utført i sommerferiene og på egen bekostning.

Katolisisme

Krane var oppvokst i et protestantisk miljø, men konverterte før hun var tretti år til katolisismen. Som reaksjon på andre vatikankonsil ble den konservative konvertitten aktiv i en tradisjonstro bevegelse som ønsket å bevare den gamle latinske messen fra før dette konsilet. Hun var blant initiativtakerne til Una Voce, en bevegelse som ble stiftet den 12. april 1966 i Roma.[4] Hun ble imidlertid ikke dens leder, det ble den medgrunnleggende tyske Erich Vermehren, som var Abwehr-agent under Andre Verdenskrig (1919-2005) som motarbeidet Hitler og hoppet av fra sin post i Ankara og gav britisk MI6 hjelp. Også han var katolsk konvertitt fra luthersk kristendom.

Bibliografi

Skjønnlitteratur

  • 1937: Følelsers forvirring, digital utgave fra Nasjonalbiblioteket
  • 1938: Tre unge kvinner – noveller, digital utgave fra Nasjonalbiblioteket
  • 1940: Det var engang en student, digital utgave fra Nasjonalbiblioteket
  • 1948: I håpets tegn – okkupasjonsroman, digital utgave fra Nasjonalbiblioteket
  • 1972: Kvinner selv, digital utgave fra Nasjonalbiblioteket

Sakprosa

  • 1951: Amalie Skram og kvinnenes problem, digital utgave fra Nasjonalbiblioteket
  • 1961: Amalie Skrams diktning. Tema og variasjoner, digital utgave fra Nasjonalbiblioteket
  • 1970: Sigrid Undset. Liv og meninger, digital utgave fra Nasjonalbiblioteket

Referanser

  1. ^ a b c www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Borghild Krane». Store norske leksikon. 11. september 2019. Besøkt 28. juni 2020. 
  3. ^ Gerd Brantenberg, Bodil Espedal, Relsen Larsen og Astrid Torud: På sporet av den tapte lyst, Oslo: Aschehoug, 1986, s. 13. ISBN 8203154271.
  4. ^ FIUV, Kurzer geschichtlicher Abriß


Denne siden bruker materiale fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA

Emneord