Odd Brochmann

Odd Brochmann

Født: 21. desember 1909 [1][2][3][4]Christiania

Død: 27. oktober 1992 [1][2][3][4] (82 år) København

Ektefelle: Karen Brochmann (1935 –1963 )

Far: Diderik Brochmann

Søsken: Zinken Hopp

Utdannet ved: Norges tekniske høgskole

Beskjeftigelse: Arkitekt, illustratør, barnebokforfatter, kunsthistoriker

Nasjonalitet: Norge

Utmerkelser: Ridder av St. Olavs Orden

Lunde barneskole i Skien, tegnet av Odd og Karen Brochmann og bygget på 1950-tallet. Fotograf: Bitjungle.

Odd Brochmann (født 21. desember 1909 i Kristiania, død 27. oktober 1992 i København) var en norsk arkitekt, professor, illustratør, forfatter, stilhistoriker og statsstipendiat.

Familie

Odd Brochmann var sønn av Diderik Brochmann, og bror av forfatteren og oversetteren Zinken Hopp.

Arkitektur

Odd Brochmann var utdannet arkitekt fra Norges tekniske høyskole (NTH) 1928–1934, og etablerte arkitektkontoret Karen & Odd Brochmann i Oslo i 1937, sammen med sin første kone Karen, f. Berner. De drev praksis sammen til 1965. I perioden 1939-1940 drev de praksisen fra Bergen, for øvrig holdt de til i Oslo.[5] Et av byggverkene de tegnet sammen var Røde Kors’ «åndssvakeanstalt» for barn og ungdom (Bakkebøanstalten), på Bakkebø utenfor Egersund.[6] Et annet var Lunde barneskole i Skien. En del av skoleanlegget, det såkalte S-bygget, har som det første skolebygget fra 1950-tallet blitt fredet av riksantikvaren.[7] I 1952 innledet de et samarbeid med arkitekt Dag Rognlien. De tre arkitektene drev praksisen sammen til 1965, da overtok Rognlien firmaet alene.[8] Arbeidet omfattet borettslag og sosiale institusjoner.

Verker (utvalg)[9]

  • 1939: Bergenshallen
  • 1946: Egen bolig, Skådalsveien 46, Oslo
  • 1947-1948: Røde Kors’ åndssvakeanstalt for barn og ungdom (Bakkebøanstalten), Egersund [10]
  • 1950: Astmahjemmet i Kongsberg
  • Tidlig på 1950-tallet: Lunde barneskole, Skien
  • 1953: Rjukan Yrkesskole, Rjukan
  • 1953: Møglestu husmorskole, Lillesand
  • 1955: Sogn behandlingshjem
  • 1956: Hellandheimen, Molde
  • 1958: Paviljong for Reisetrafikkforeningen i Oslo
  • 1963-1965: Lohøgda borettslag, Oslo

Under og etter 2. verdenskrig deltok Odd Brochmann i Oslo By Vels store «boligundersøkelse», og var hovedansvarlig for publiseringen av bøker basert på disse undersøkelsene. Han var professor ved NTH 1956–57, og avviklet sin arkitektpraksis midt på 1960-tallet. Han bosatte seg deretter i København, hvor han arbeidet som skribent (blant annet i Politiken 1964–66) og som lærer ved Kunstakademiets arkitektskole.

Forfatterskap

Han laget noen hefter med morskapslesning i 1930-årene, skrev for studentrevyer, og illustrerte barnebøker av Heljar Mjøen og Einar Schibbye. Selv debuterte han med Barnas historiebok i 1942, som ble fulgt opp av Et eventyr om Norge i tekst og tegninger i to bind (1943–44) hvor søsteren Zinken Hopp skrev, og han tegnet. Av hans forfatterskap for barn er det i dag de to bøkene tilegnet datteren Marianne som huskes: Mariannes brev (1946) og Marianne på sykehus (1948) som huskes. Mariannes brev er historien om et brevs reise fra Marianne i Svolvær til Kristen i Trysil. Boken beskriver dermed postgangen i Norge på 1940-tallet.[11] Oppfølgeren fra 1948 handler om da Svolvær-jenta Marianne ved et uhell svelget en brosje og måtte sendes til sykehuset i Stokmarknes for å opereres. Marianne på sykehus ble i 1948 belønnet med Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur (3. premie). Marianne på sykehus ble også filmatisert i 1950, og filmen fikk samme tittel som boken. Begge bøkene om Marianne preges av en optimistisk framstilling av mulighetene i det moderne samfunnet.[12] For barnebokforlaget til Åsmund S. Lærdal skrev og illustrerte han to bøker: Nonnene på Jomfruland : historien om Jomfruland, om nonnene som bodde der i gamle dager og om fyret på øya, som ble utgitt i 1947[13], og deretter maleboken Alle tiders malebok, Drakt parade for gutter og piker.[14] I 1949 utga han barneboken Trekløveret, som er interessant ikke minst fordi teksten veksler mellom dansk, norsk og svensk. Dette avspeiler at boken har tre fortellerstemmer: den danske gutten Kaj, som forteller om sin reise til Norge; den norske piken Kari, som forteller om sitt besøk i Sverige; og den svenske gutten Göran, som forteller om sitt opphold i Danmark. Boken er illustrert av forfatteren.[15]

Brochmanns sakprosa for voksne er «preget av en sterk vilje og en enestående pedagogisk evne til å gjøre stoffet levende og forståelig for allmennheten såvel som for fagfolk».[16] Han arkitekturfaglige forfatterskap begynte med Hus i Norge : En første hjelp til forståelse av vår byggeskikk (1944) og kulminerte med det storslagne tobindsverket Bygget i Norge (1979–81, nyutgitt i 2003). Fra 1943 var han hovedansvarlig for utgivelsen av Selskabet for Oslo Byes Vels boligundersøkelser. Forfatterskapet innen stilhistorie og interiørestetikk begynte med Tiden, stilen og vi (1945), omfatter klassikeren En bok om stygt og pent som handler om tingenes form, vesen og innhold, og om det inntrykk de gjør på oss (1953), oppfølgeren
Den nye bok om stygt og pent : Om tingenes vesen og innhold og om de inntrykk de gjør (1968) og artikler om «Fortidsmøbler og framtidsmøbler» (1959). En bok om stygt og pent er gjenutgitt flere ganger, og oversatt til svensk (1954), engelsk (1955), tysk (1956), nederlandsk (1958) og dansk.

Brochmann skrev også reiseskildringer og debattlitteratur om forholdet mellom arkitektur og samfunn.

Bibliografi (utvalg)

Barnebøker

Voksenbøker

  • 1940: Gjenreisningen og det norske i vår byggeskikk [24]
  • 1944: Hus i Norge : en første hjelp til forståelse av vår byggeskikk [25]
  • 1945: Tiden, stilen og vi [26]
  • 1947: Nonnene på Jomfruland : historien om Jomfruland, om nonnene som bodde der i gamle dager og om fyret på øya [27]
  • 1947: Oslo katedralskoles gymnasiesamfunn «Kattuglen» 100 år – medforfattere: Odd Refsdal og Carl Fredrik Engelstad[28]
  • 1948: Mennesker og boliger : familieundersøkelsens resultater. Oslo Byes Vel’s Boligundersøkelser bind II [29]
  • 1952: Livsform og boligform. Oslo Byes Vel’s Boligundersøkelser bind IV [30]
  • 1953: En bok om stygt og pent : som handler om tingenes form, vesen og innhold, og om det inntrykk de gjør på oss [31]
  • 1956: Om hus og land og menig mann [32]
  • 1958: By og bolig : en beretning om boligkulturens utvikling i Oslo. Oslo Byes Vel’s Boligundersøkelser nr. 1 [33]
  • 1960: Inne : en bok om rom, bohave og mennesker [34]
  • 1961: Bedret boligbruk – Oslo Byes Vel’s Boligundersøkelser nr. 5 [35]
  • 1963: Intellektuelle i alle land : av en sjelevandrers opptegnelser [36]
  • 1966: Artikkelen Fargane i den nye bustadskulturen (oversatt til nynorsk av Arnt Løftingsmo) i artikkelsamlingen Ei bok om fargane, som var basert på en foredragsserie i NRK Radio i 1961 og 1962 [37]
  • 1966: Kapittelet Oslo i boken Nordiske hovedsteder. (Kapittelet om København var tegnet og illustrert av Ebbe Sadolin; kapittelet om Stockholm av Åke Holmberg, og kapittelet om Helsingfors av Henrik Tikkanen.) [38]
  • 1966: Glassmaleri i Norden [39]
  • 1967: Arkitekturens former [40]
  • 1968: Den nye bok om stygt og pent : om tingenes vesen og innhold og om de inntrykk de gjør [41]
  • 1969: Hus : en bok om mål og midler, stort og smått i byggekunsten med eksempler fra europeisk nutid og fortid [42]
  • 1971: Hus i Oslo [43]
  • 1979: Bygget i Norge : en arkitekturhistorisk beretning. B. 1 [44]
  • 1981: Bygget i Norge : en arkitekturhistorisk beretning. B. 2 [45]
  • 1982: Du verden : en bok om hva som kan hende på mange reiser i fremmede land [46]
  • 1984: Bendik og den hellige Agatha : kulturvennlig røverroman
  • 1986: Arkitektur – hva er det? : en sammenfattende fremstilling av mål og midler i arkitekturen [47]
  • 1986: – disse arkitektene : en historie om deres liv og virke i Norge [48]
  • 1987: Rent bord : en historie om funksjonalismen og funksjonalistene i Norge [49]
  • 1989: Stadskonduktøren : om Georg Bull og Christiania i historismens år [50]
  • 1991: Odd Brochmann – tegninger Nasjonalgalleriet; utstillingskatalog [51]

Tegner og illustratør

Odd Brochmann var mye brukt som tegner og illustratør. I tillegg til hans egne bøker var søsteren Zinken Hopps bøker blant de mange bokutgivelsene han illustrerte. Nasjonalgalleriet viste i 1991 en utstilling av hans tegninger.[52]

Utmerkelser og æresbevisninger

Arkitektkontoret Karen & Odd Brochmann ble tildelt følgende priser og utmerkelser:

  • 1938: 1. pris i arkitektkonkurransen om Norges paviljong til Verdensutstillingen i New York (overdratt til Finn Bryn) [53]
  • 1938: 1. pris i plankonkurransen for polarutstillingen i Bergen (utstillingen ble utsatt etter utbruddet av andre verdenskrig) [54]
  • 1940: Houens fonds legat
  • Dansk Røde Kors’ Hederstegn

For boken Marianne på sykehus fikk Odd Brochmann 3. premie ved tildelingen av Kultur- og kirkedepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur for bokutgivelser i 1948.

Han ble utnevnt til statsstipendiat i 1980, ble æresdoktor ved Chalmers tekniska högskola i 1981, og æresmedlem av Norske arkitekters landsforbund fra 1981. Han var ridder av St. Olavs Orden.

Litteratur

  • Sambok 105 bøker og artikler skrevet eller illustrert av Brochmann
  • Norart 10 artikler om Odd Brochmann
  • Kunstbib 35 artikler og bøker om og av Brochmann
  • Jan Carlsen. «En arkitekturforteller: Odd Brochmann» I: Arkitektur i Norge, 2006, side 66-79
  • Peter Butenschøn. «Odd Brochmann» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg.

Referanser

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Odd Thoralf Brochmann, Odd_Brochmann
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, 9. okt. 2017, Odd Brochmann, Odd_Brochmann
  3. ^ a b Kunstindeks Danmark, 9. okt. 2017, Odd Brochmann, 8676
  4. ^ a b KulturNav, 9. okt. 2017, Odd Brochmann, c702266a-da06-4d9e-a52c-9ea99425e82c
  5. ^ «Karen Berner Brochmann – Norsk kunstnerleksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 15. april 2017. 
  6. ^ «Uhørte stemmer og glemte steder. Fortellinger fra utviklingshemmedes historie.». www.institusjon.no. Besøkt 15. april 2017. «Den ligger vakkert til, Røde Kors’ nye åndssvakeanstalt for barn og ungdom, på Bakkebø utenfor Egersund. (—) Det er arkitektparet Karen og Odd Brochmann som har tegnet anlegget, og de har virkelig klart å forene det stilfulle med det praktiske.» 
  7. ^ Småskolebygget på Lunde barneskole fredet (RIksantikvarens nettsider) (besøkt 2009-06-16)
  8. ^ Gunnarsjaa, Arne (1999). «Brochmanns arkitektkontor, Karen og Odd». Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. s. 127. ISBN 8279350071. 
  9. ^ Gunnarsjaa, Arne (1999). «Brochmanns arkitektkontor, Karen og Odd». Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. s. 127. ISBN 8279350071. 
  10. ^ «Uhørte stemmer og glemte steder. Fortellinger fra utviklingshemmedes historie.». www.institusjon.no. Besøkt 15. april 2017. «Den ligger vakkert til, Røde Kors’ nye åndssvakeanstalt for barn og ungdom, på Bakkebø utenfor Egersund. (—) Det er arkitektparet Karen og Odd Brochmann som har tegnet anlegget, og de har virkelig klart å forene det stilfulle med det praktiske.» 
  11. ^ Brochmann, Odd (forfatter); Brochmann, Odd (illustratør) (1972). Mariannes brev ; [og], Marianne på sykehus. Stabekk: Bokklubbens barn. ISBN 8252504566. 
  12. ^ Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2006. s 166
  13. ^ Brochmann, Odd 1909-1992 (1947). Nonnene på Jomfruland: historien om Jomfruland, om nonnene som bodde der i gamle dager og om fyret på øya. Stavanger: Lærdal. 
  14. ^ a b «Odd Brochmann». nett.vestadmin.no. Norske Barnemuseum. Besøkt 12. august 2017. 
  15. ^ Brochmann, Odd (1949). Trekløveret. Oslo: Aschehoug. 
  16. ^ Peter Butenschøn: «Odd Brochmann» I: Norsk biografisk leksikon
  17. ^ Brochmann, Odd; Shetelig, Haakon; Hopp, Zinken; Brochmann, Odd (illustratør) (1943). Et eventyr om Norge: i tekst og tegninger. Oslo: Johan Grundt Tanum. 
  18. ^ Brochmann, Odd; Shetelig, Haakon; Hopp, Zinken; Brochmann, Odd (illustratør) (1944). Et eventyr om Norge: i tekst og tegninger. Oslo: Johan Grundt Tanum. 
  19. ^ «Odd Brochmann». Det var en gang en tresko… Lekene fra Åsmund S. Lærdal(nett.vestadmin.no). Besøkt 12. august 2017. 
  20. ^ Brochmann, Odd 1909-1992; Brochmann, Odd (2010). Nonnene på Jomfruland: historien om Jomfruland, om nonnene som bodde der i gamle dager og om fyret på øya. Jomfruland: Tårnbrygga kystkultursenter. ISBN 9788299831505. 
  21. ^ Brochmann, Odd (1948). Marianne på sykehus. Oslo: Aschehoug. 
  22. ^ Brochmann, Odd (1949). Trekløveret. Oslo: Aschehoug. 
  23. ^ Brochmann, Odd (1942). Barnas historiebok. Oslo: Tanum. 
  24. ^ Brochmann, Odd (1940). Gjenreisningen og det norske i vår byggeskikk. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl. 
  25. ^ Brochmann, Odd; Brochmann, Odd (1944). Hus i Norge: en første hjelp til forståelse av vår byggeskikk. Oslo: Aschehoug. 
  26. ^ Brochmann, Odd (1945). Tiden, stilen og vi. Oslo: Dreyer. 
  27. ^ Brochmann, Odd (1947). Nonnene på Jomfruland: historien om Jomfruland, om nonnene som bodde der i gamle dager og om fyret på øya. Stavanger: Lærdal. 
  28. ^ Brochmann, Odd; Refsdal, Odd; Engelstad, Carl Fredrik (1947). Oslo katedralskoles gymnasiesamfunn «Kattuglen» 100 år. Oslo: Gymnasiesamfunnet. 
  29. ^ Brochmann, Odd; Waal, Nic; Størmer, Fredrik; Anonsen, Carl (1948). Mennesker og boliger: familieundersøkelsens resultater. Oslo: Tanum. 
  30. ^ Brochmann, Odd (1952). Livsform og boligform. Oslo: Johan Grundt Tanum. 
  31. ^ Brochmann, Odd (forfatter); Brochmann, Odd (illustratør) (1953). En bok om stygt og pent: som handler om tingenes form, vesen og innhold, og om det inntrykk de gjør på oss. Oslo: Cappelen. 
  32. ^ Brochmann, Odd (forfatter); Brochmann, Odd (illustratør) (1956). Om hus og land og menig mann. Oslo: Cappelen. 
  33. ^ Brochmann, Odd (1958). By og bolig: en beretning om boligkulturens utvikling i Oslo. Oslo: Cappelen. 
  34. ^ Brochmann, Odd (forfatter); Brochmann, Odd (illustratør) (1960). Inne: en bok om rom, bohave og mennesker. Oslo: Cappelen. 
  35. ^ Brochmann, Odd; Schjødt, Liv; Kinck-Hanssen, Freddie (1961). Bedret boligbruk. Oslo: Tanum. 
  36. ^ Brochmann, Odd (forfatter); Brochmann, Odd (illustratør) (1963). Intellektuelle i alle land: av en sjelevandrers opptegnelser. Oslo: Cappelen. 
  37. ^ Løftingsmo, Arnt (redaktør); Brochmann, Odd (én av flere artikkelforfattere) (1966). Ei bok om fargane: artiklar. Oslo: Samlaget. 
  38. ^ Sadolin, Ebbe (kapittelet «København»); Brochmann, Odd (kapittelet «Oslo»); Holmberg, Åke (kapittelet «Stockholm»); Tikkanen, Henrik (kapittelet «Helsingfors») (1966). Nordiske hovedsteder. Oslo: Aschehoug. 
  39. ^ Brochmann, Odd (tekst og tegninger) (1966). Glassmaleri i Norden. Drammen: Drammens glassverk. 
  40. ^ Brochmann, Odd (1967). Arkitekturens former. Oslo: Landslaget kunst i skolen. 
  41. ^ Brochmann, Odd (1968). Den nye bok om stygt og pent: om tingenes vesen og innhold og om de inntrykk de gjør. Oslo: Cappelen. 
  42. ^ Brochmann, Odd (1969). Hus: en bok om mål og midler, stort og smått i byggekunsten med eksempler fra europeisk nutid og fortid. Oslo: Cappelen. 
  43. ^ Brochmann, Odd (1971). Hus i Oslo. Oslo: Cappelen. 
  44. ^ Brochmann, Odd (1979). Bygget i Norge: en arkitekturhistorisk beretning. Oslo: Gyldendal. ISBN 8276941435. 
  45. ^ Brochmann, Odd (1981). Bygget i Norge: en arkitekturhistorisk beretning. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205123284. 
  46. ^ Brochmann, Odd (1982). Du verden: en bok om hva som kan hende på mange reiser i fremmede land. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205130310. 
  47. ^ Brochmann, Odd (1986). Arkitektur – hva er det?: en sammenfattende fremstilling av mål og midler i arkitekturen. Oslo: Yrkesopplæring. ISBN 8258504150. 
  48. ^ Brochmann, Odd (1986). – disse arkitektene: en historie om deres liv og virke i Norge. Oslo: Arkitektnytt. ISBN 8270780286. 
  49. ^ Brochmann, Odd (1987). Rent bord: en historie om funksjonalismen og funksjonalistene i Norge. Oslo: Arkitektnytt. ISBN 8270780316. 
  50. ^ Brochmann, Odd (1989). Stadskonduktøren: om Georg Bull og Christiania i historismens år. Oslo: Norsk arkitekturforlag. ISBN 8275320011. 
  51. ^ Odd Brochmann: tegninger. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. 1991. ISBN 8290744153. 
  52. ^ Odd Brochmann: tegninger. Oslo: Nasjonalgalleriet, Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. 1991. ISBN 8290744153. 
  53. ^ Gunnarsjaa, Arne (1999). «Brochmanns arkitektkontor, Karen og Odd». Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. s. 127. ISBN 8279350071. 
  54. ^ Gunnarsjaa, Arne (1999). «Brochmanns arkitektkontor, Karen og Odd». Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag. s. 127. ISBN 8279350071. 


Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA