Nils-Aslak Valkeapää

Nils-Aslak Valkeapää

Født: 23. mars 1943 Enontekis

Død: 26. november 2001 (58 år) Esbo

Beskjeftigelse: Lyriker, maler, sanger, lærer

Nasjonalitet: Finland

Språk: Samiske språk

Utmerkelser: Nordisk råds litteraturpris (1991 ), 5. klasse av Den hvite stjernes orden

Nils-Aslak Valkeapää (født 23. mars 1943 i Enontekis, død 26. november 2001 i Esbo), også kjent som Áillohaš, var en samisk multikunstner.

Liv og virke

Han er kjent både for sin diktning, sang, joik og billedkunst. Han bodde i Käsivarsi i Finland og i Skibotn i Norge. Han var også komponist, blant annet for filmen Veiviseren.[1]

Utgangspunktet for kunsten hans, enten det var litteratur, musikk eller billedkunst, var ofte joik, og det var også som joiker han startet det mangesidige kunstnerlivet sitt og først ble kjent. Kunsten hans er preget av samisk kultur i innhold, farger og symboler. Derfor var han en inspirasjonskilde, ikke bare for samiske kunstnere, men også for urfolk rundt i hele verden.
Han ble veldig etterspurt, så han turnerte og fremførte sin poesi og sine sanger.

Han har gitt 30 kunstverk til Kautokeino kommune. Denne samlingen vises ved en permanentutstilling på RDM Guovdageainnu gilišillju / Kautokeino bygdetun.

I 1991 var han den første samen som ble tildelt Nordisk råds litteraturpris.

Han fikk norsk statsborgerskap i 2001[2] og ble begravet i Birtavarre i Kåfjord på den norske stats bekostning.[3]

Priser og anerkjennelser

  • Joiket under åpningen av de olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994.
  • Nordisk råds litteraturpris (1991), for Beaivi áhčážan (norsk tittel: Solen, min far).
  • Tidningen VIs litteraturpris (1987)
  • Nordisk sameråds ærespris (1985)

Karriere

  • utdannet som lærer.
  • den første sekretæren i Verdensrådet for urbefolkninger (WCIP).

Verk

  • 1970 – Terveisiä lapista (Norsk tittel: Helsing frå Sameland, engelsk tittel: Greetings from Lapland)[4]

Diktsamlinger

  • 1974 – Giđa ijat čuovgadat (Finsk tittel: Kevään yöt niin valoiset 1980)
  • 1976 – Lávllo vizar biello-cižáš
  • 1981 – Ádjaga silbasuonat
  • 1985 – Ruoktu váimmus (Norsk tittel: Vindens veier 1990)
  • 1988 – Beaivi, Áhčážan (Norsk tittel: Solen, min far 1990)
  • 1994 – Nu guhkkin dat mii lahka – Så fjernt det nære
  • 1996 – Jus gazzebiehtár bohkosivččii
  • 1999 – Girddán, seivvodan
  • 2001 – Eanni, eannážan (Norsk tittel: Jorda, min mor 2006)

Musikk

  • 1968 – Joikuja 10″ EP
  • 1973 – Juoigamat» LP
  • 1974 – Vuoi Biret-Máret, vuoi LP
  • 1976 – De čábba niegut runiidit LP
  • 1976 – Duvva, Áilen Niga Elle ja Áillohaš LP
  • 1978 – Sámi eatnan duoddariid LP
  • 1982 – Sápmi, vuoi Sápmi! LP
  • 1982 – Davas ja geassái» LP
  • 1988 – Beaivi, Áhčážan CD (Nils-Aslak Valkeapää & Esa Kotilainen)
  • 1989 – Eanan, Eallima CD (Nils-Aslak Valkeapää & Esa Kotilainen)
  • 1992 – Beaivi, áhčážan» 4xCD
  • 1992 – Sápmi lottážan» CD
  • 1994 – Goase Dušše (Loddesinfoniija/The Bird Symphony) CD
  • 1994 – Dálveleaikkat» CD
  • 2009 – Vuoi, Biret-Máret, vuoi!» CD
  • 2010 – Alit Idja Lahkona – Blue Night Moving Closer) CD

Filmmusikk

  • 1987 – Ofelaš (norsk tittel: Veiviseren)

Referanser

  1. ^ «Nils-Aslak Valkeapää – Musihkka – Stiftelsen Lásságámmi». www.lassagammi.no. Besøkt 26. mars 2019. 
  2. ^ John Gustavsen. «Valkeappää fanget verden» (PDF). Troms fyklkeskommune / Romssa fylkkasuohkan. Besøkt 26.3.2019. «Forfatteren rakk å flytte inn i sitt hjem samme år som han fikk norsk statsborgerskap og døde.» 
  3. ^ Gustavsen, John (28. september 2014). «Nils-Aslak Valkeapää». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 26. mars 2019. 
  4. ^ «Terveisiä Lapista – Stiftelsen Lásságámmi». www.lassagammi.no. Besøkt 27. mars 2019. 

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Tomas Tranströmer
Vinner av Nordisk råds litteraturpris

(1991)
Neste mottaker:
Frida A. Sigurdardottir


Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA