Kari Bremnes

Kari Bremnes

Født: 9. desember 1956 (61 år) Svolvær

Far: Ole H. Bremnes

Søsken: Ola Bremnes, Lars Bremnes

Utdannet ved: Universitetet i Oslo

Beskjeftigelse: Sanger, låtskriver

Nasjonalitet: Norge

Utmerkelser: 8 oppføringer Spellemannprisen i visesang (1987 ), Grenseløs kommunikasjon (1998 ), Nordland fylkes kulturpris (1997 ), Tekstforfatterfondets ærespris (2013 ), Spellemannprisen i visesang (1991 ), Spellemannprisen i visesang (2000 ), Vidar Sandbecks kulturpris (2016 ), Anders Jahres kulturpris (2018 )

Aktive år: 1980 –

Plateselskap: Kirkelig kulturverksted

Nettsted: karibremnes.no

Kari Bremnes (født 9. desember 1956 i Svolvær i Lofoten) er en norsk musiker, låtskriver og tekstforfatter.

Bakgrunn

Via storebroren Ola Bremnes ble hun tidlig kjent med musikken til artister som Joni Mitchell, Frank Zappa, Donovan, Leonard Cohen, Bob Dylan, Simon and Garfunkel, The Beatles, Led Zeppelin og Pink Floyd. Hun satset til å begynne med ikke på musikk, før hun som 20-åring reiste til Oslo i 1977[1]. Her begynte hun å lese med en skuespiller og jobbet på et psykiatrisk sykehus.

Kari Bremnes debuterte som plateartist med utgivelsen Folk i husan i 1980 sammen med broren Ola Bremnes. Hun medvirket også i Melodi Grand Prix 1982 med låten Romantikk. På denne tiden jobbet Kari Bremnes som journalist i Nationen og etter hvert i Aftenpostens kulturavdeling.

Det store gjennombruddet kom i 1987, med albumet Mitt ville hjerte, som også var hennes første soloalbum, hvor hun sang dikt av Tove Ditlevsen, akkompagnert av musikk komponert av Petter Henriksen og hvor Erik Hillestad og Kirkelig kulturverksted sto for utgivelsen. Mitt ville hjerte mottok Spellemannprisen samme året. Etter dette bestemte Kari Bremnes seg for å satse for fullt på musikken og det neste albumet, Blå krukke, kom i 1989. Dette albumet besto av egne tekster og var særlig preget av at Bremnes på denne tiden var gravid. Erik Hillestad sto igjen for utgivelsen.

Siden har Bremnes gitt ut en rekke album, både alene og i samarbeid med andre artister som søskene Ola og Lars Bremnes, Lars Klevstrand, Ole Paus og Mari Boine. Hun har vunnet en rekke priser og har blant annet mottatt Spellemannprisen tre ganger og vært nominert til ytterligere seks Spellemannpriser. I 2018 ble hun innlemmet i Rockheim Hall of Fame etter å ha blitt nominert fire ganger.[2] Kari Bremnes har turnert i Japan, Tyskland, Frankrike og Østerrike, og har blitt spesielt godt mottatt i Tyskland.

Kari Bremnes har med tiden blitt godt etablert som en av landets fremste kvinnelige sangere, tekstforfattere og melodiskapere.[3]

Sangen «Københavnerkneipe», som kom ut på albumet Spor fra 1991 regnes idag[av hvem?] som en av de mest kjente sangene av Kari Bremnes. Sangen er også den første Bremnes selv skrev. Den handler om et møte med en ung jente i København. I 2012 utga den svenske hiphop-artisten Timbuktu en egen versjon av låten i programmet Cover Me på TV 2. Og Kari Bremnes fremførte en norsk versjon av Timbuktus hitlåt, «Alla vill till himlen men ingen vill dø».

I en dokumentar på TV 2 høsten 2013 fortalte Bremnes at hun har hatt kreft i 20 år og at hun lever med frykten for at sykdommen skal blusse opp. I dokumentaren «Dokument 2: Mitt hjerte» kom det frem at kreften sitter i både ryggrad og lever, skyldes sykdom i immunsystemet.[4]

Bremnes er cand.mag. i nordisk språk og litteratur, historie og teatervitenskap fra Universitetet i Oslo.

Hun er datter av dikteren Ole H. Bremnes.

Diskografi

Egne album

  • Mitt ville hjerte (1987)
  • Blå krukke (1989)
  • Spor (1991)
  • Løsrivelse (1993)
  • Gåte ved Gåte (1994)
  • Erindring (1995), samleplate
  • Månestein (1997)
  • Svarta Bjørn (1998)
  • Norwegian Mood (2000)
  • 11 ubesvarte anrop (2002)
  • You’d Have to Be Here (2003)
  • Over en by (2005)
  • Kari Bremnes live (2007)
  • Reise (2007), gitt ut i Tyskland[1]
  • Ly (2009)
  • Fantastisk allerede (2010), samleplate
  • Og så kom resten av livet (2012)
  • Det vi har (2017)

Album sammen med andre artister

  • Folk i husan (1980) med Ola Bremnes
  • Stiftelsens fristelser (1981) med diverse artister
  • Tid å hausta inn (1983, ny utgivelse 2001) med Lars Klevstrand
  • Mit navn er Petter Dass (1984) med Ola Bremnes
  • Våre beste barnesanger (1987)
  • Salmer på veien hjem (1991) med Ole Paus og Mari Boine Persen
  • Ord fra en fjord (1992) med Ola og Lars Bremnes
  • Folk i husan (1993) med Ola Bremnes og Stiftelsen (samleplate)
  • Hadde månen en søster – Cohen på norsk (1993) med diverse artister
  • Løsrivelse (1998) med Ketil Bjørnstad
  • Himmelrand (1999) med Ketil Bjørnstad
  • The Man From God Knows Where (1999) med blant andre Tom Russell
  • Soløye (2000) med Ola og Lars Bremnes
  • The Immortal Ibsen (2001) med Ragnar Bjerkreim
  • Desemberbarn (2001) med Rikard Wolff
  • Voggesanger fra ondskapens akse (2003) med Eva Dahlgren og Anisette Koppel
  • Lullabies From the Axis of Evil (2004) med diverse artister
  • Barnesangskatten (2008) med diverse artister
  • Sorgen og gleden – H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marits utvalgte salmer (2008) med diverse artister

Sceneoppsetninger

  • Kabareten Svarta Bjørn (1998), bestillingsverk for Festspillene i Nord-Norge[trenger referanse]
  • Konsertforestillingen Når du kommer dit (2015), bestillingsverk for Hålogaland Teater og Nordland Teater

Filmografi

  • Mitt hjerte (2016), biografisk film
  • Kings Bay (2017) i rollen som journalist Harrieth Hansen[5]

Bibliografi

  • En rød for alt det søte (1996) med Liv Andrea Mosdøl (illustratør)

Priser og utmerkelser

  • Nominert til Spellemannprisen 1980 i klassen viser for Folk i husan sammen med Ola Bremnes
  • Spellemannprisen 1987 i klassen visesang for Mitt ville hjerte
  • Nominert til Spellemannprisen 1989 i klassen visesang for Blå krukke
  • Gammleng-prisen i 1990 i klassen vise
  • Spellemannprisen 1991 i klassen visesang for Spor
  • Nominert til Spellemannprisen 1994 i klassen kvinnelige artist for Gåte ved Gåte
  • Nominert til Spellemannprisen 1994 i klassen årets album for Gåte ved Gåte
  • NOPA-prisen Årets verk i 1995 for «Gåte ved Gåte»
  • Nordland fylkes kulturpris i 1997 sammen med søskene Lars og Ola Bremnes
  • Nominert til Spellemannprisen 1998 i klassen viser/viserock for Svarta Bjørn
  • Telenors internasjonale kulturpris, Grenseløs kommunikasjon, i 1999
  • Spellemannprisen 2000 i klassen viser og viserock for Soløye sammen med Lars og Ola Bremnes
  • Nominert til Spellemannprisen 2000 i klassen viser for 11 ubesvarte anrop
  • Nominert til Spellemannprisen 2005 i klassen viser for Over en by
  • Edvard-prisen 2010 i klassen tekst til musikk for Ly
  • Nominert til Spellemannprisen 2012 i klassen viser for Og så kom resten av livet
  • Tekstforfatterfondets ærespris 2013
  • Vidar Sandbecks kulturpris 2016
  • Nominert til Spellemannprisen 2017 i klassen viser for Det vi har[6]
  • Anders Jahres kulturpris 2018
  • Rockheim Hall of Fame 2018
  • Skjæraasenprisen 2018

Referanser

  1. ^ a b Dirk Lehmann (2008). «Interview: Kari Bremnes». GEO SAISON (tysk) (5). Besøkt 12. desember 2017. 
  2. ^ «Disse innlemmes i Rockheim Hall of Fame». ballade.no. 5. desember 2017. Besøkt 15. september 2018. 
  3. ^ Rune Slyngstad (15. september 2012). «- Nok et sterkt album» (norsk). Avisa Nordland. Besøkt 12. desember 2017. 
  4. ^ Felicia Alvsing (16.10.2013). «Kari Bremnes har hatt kreft i 20 år: – Føler meg frisk» (norsk). VG. Besøkt 12. desember 2017. 
  5. ^ Anonym (udatert). «Kings Bay. Norgespremiere: 27.01.2017» (norsk). Filmweb. Besøkt 12. desember 2017. 
  6. ^ «Disse kan vinne Spellemann 2017». ballade.no. 9. januar 2018. Besøkt 28. januar 2018. 

Eksterne lenker

  • Offisielt nettstedRedigere på wikidata
  • (en) Kategori:Kari Bremnes – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata


Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BT-SA