Isak Saba

Isak Saba

Født: 15. november 1875 [1][2]Reppen i Næsseby (Unjárga)

Død: 1. juni 1921 [3][2] (45 år) Vardø

Ektefelle: Marie Gunneva Hansdatter Holm (1876 –1961 )

Far: Per (Peder) Sabasen (Sabbasen) (1832 –1900 )

Mor: Bigi (Britha) Henriksdatter Aikio (1834 –1908 )

Utdannelse: Seminarist, Tromsø (1898 ) middelskoleeksamen, Kristiania (1900 )

Beskjeftigelse: Politiker[2], lyriker, lærer[2]

Parti: Arbeiderpartiet

Nasjonalitet: Norge

.mw-parser-output .wb-edithandle{display:none;padding-left:0.5em}.mw-parser-output .wd-editable-show .wb-edithandle{display:inline}.mw-parser-output .wd-editable-hide .wb-edithandle{display:none}

Isak Mikal Saba (født 15. november 1875 i Nesseby, død 1. juni 1921 i Vardø) var en norsk lærer og politiker i den samiske bevegelsen.[4][5] Han ble 11. oktober 1906 den første samen som ble valgt inn på Stortinget, og han satt som Finnmarks representant for Arbeiderpartiet fra 1907 til 1912.[5] Han var også ordfører i Nesseby fra 1914 til 1915.[6]

Saba arbeidet hele sitt liv for samenes sak. Han forsøkte å vekke den norske befolkningen til å ta ansvar for den kulturelle undertrykkingen av samene. Gjennom sitt virke som folkeminnegransker gjorde han også en stor innsats for å fremme og bevare samisk kultur.

Saba skrev i 1906 teksten til Sámi soga lávlla, som ved samekonferansen i 1986 ble gjort til samenes nasjonalsang.

Referanser

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814-1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, 743
  2. ^ a b c d e f Norsk biografisk leksikon, 9. okt. 2017, Isak Mikal Saba, Isak_Saba
  3. ^ Stortinget og statsrådet : 1915-1945. B. 1 : Biografier : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, 45
  4. ^ Larsson, Bjørg (1996). Fornorskningsbegrepet: belyst med utgangspunkt i debatten i begynnelsen av 1900-tallet. [Alta]: Høgskolen i Finnmark, Avdeling for fritids- og kulturfag. ISBN 8275411203. 
  5. ^ a b Jernsletten, Regnor (1998). Samebevegelsen i Norge: idé og strategi 1900-1940. Tromsø: Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. 
  6. ^ Blix, Erik Schytte (1921-1983) (1996). Ordførere i Nesseby kommune: 1846-1966. [Varangerbotn]: [Nesseby kommune]. s. 28-32. ISBN 8277460058. 

Litteratur

Eksterne lenker

Forgjenger:
 Anton Olsen Hoem 
Nessebys ordfører

(1914–1915)
Etterfølger:
 Kristian Martin Andersen 

Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA