Finn Halvorsen

Finn Halvorsen

Født: 9. november 1893 Alta

Død: 11. september 1960 (66 år)

Beskjeftigelse: Skribent

Parti: Nasjonal Samling

Nasjonalitet: Norge

Medlem av: Kulturtinget

Norske kulturtopper under krigen samlet til Nasjonal Samlings «Kulturtinget» i Erkebispegården i juli 1944.[1][2]På første rad fra venstre tidligere «kommissarisk statsråd» Birger Meidell, forfatter og direktør for Statens teaterdirektorat Finn Halvorsen, billedhugger Wilhelm Rasmussen, NS-fører Vidkun Quisling, maler og direktør ved Nasjonalgalleriet Søren Onsager, geolog, polarforsker og rektor ved Universitetet i Oslo Adolf Hoel og Dagspostens redaktør Johannes Knutsen.

Finn Halvorsen (født 9. november 1893 i Talvik i Finnmark, død 11. september 1960 i Milano i Italia) var en norsk forfatter, kritiker og oversetter.

Som teaterkritiker skrev han for Aftenposten og Morgenbladet. I 1935 foretok han en reise i det nasjonalsosialistiske Tyskland, og under andre verdenskrig var han 1941–1945 sjef for Statens teaterdirektorat, som hadde ansvaret for Nasjonal Samlings teaterpolitikk og kontrollerte alle forestillinger. I denne stillingen forsøkte han å «nazifisere» kulturlivet i Norge, og fikk kallenavnet «teaterdiktator».[3]

Etter krigen ble Halvorsen i landsvikoppgjøret dømt til 12 års fengsel, hvorav han sonte fem år før han ble benådet i statsråd. Men Forfatterforeningen avslo søknaden hans om medlemskap, og på sitt gamle forlag Gyldendal var han uønsket. Bare i den katolske kirken, som han konverterte til i 1948, fant han vilje til forsoning. Halvorsen hevdet siden at han alltid hadde vært imot dødsstraff, og uvitende om pinsler og torturdrap i Norge, og at han hadde vært et «opprørt og avmektig vitne» til at jødene ble sendt ut av landet. Hans eneste roman etter krigen (Jomfruen, helgenen og banditten) kom ut i 1959, året før han døde i Italia.

Bibliografi

Nasjonal Samlings kulturminister Gulbrand Lunde (i uniform foran) gjør «gammel norsk hilsen» på Vår Frelsers gravlund i Oslo under markeringen av komponisten Rikard Nordraaks hundreårsdag sommeren 1942. Like bak og til høyre for Lunde i bildet står NRK-sjefen Eyvind Mehle, Finn Halvorsen og Oslos NS-ordfører Fritz Jenssen.

  • I skriftestolen – roman (1918)
  • De unge skud : høstmanden I – roman (1920)
  • Jernnetter : høstmanden II – roman (1921)
  • Den kolde vaar – roman (1924)
  • Svalerne – roman (1926)
  • I lysthuset – roman (1928)
  • Mot dag – roman (1930)
  • Scirocco – roman (1933)
  • En mann uten ansikt – roman (1933)
  • Diktator – skuespill (1933)
  • Hyklere – skuespill (1935)
  • Hvepsebolet – skuespill (1936)
  • Abrahams offer – skuespill (1938)
  • Den fattige fra Assisi – skuespill (1940)
  • Før stormen – skuespill (1942)
  • Høyenhall – skuespill (1943)
  • I kampens hete – artikkelsamling (1943)
  • Jomfruen, helgenen og banditten – roman (1959)

Oversettelser (utvalg)

  • Thomas Mann: Trollfjellet (Der Zauberberg)
  • Selma Lagerlöf: Liljecronas hjem (Liljecronas hem)
  • Israel Joshua Singer: Brødrene Ashkenazi (1937)[4]

Litteratur

  • Nils-Aage Sørgaard: Fire forfattere og norsk fascisme (1973)

Referanser

  1. ^ Den norske nasjonalsosialismen : Nasjonal Samling 1933-1945 i tekst og bilder side 101
  2. ^ Kulturtinget I Trondheim åpnet tirsdag 25. juli 1944 ifølge Aftenposten samme ettermiddag
  3. ^ Norsk biografisk leksikon om Finn Halvorsen
  4. ^ Singer, Israel Joshua (1937). Brødrene Ashkenazi. Oslo: Gyldendal. 

Eksterne lenker

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .


Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BT-SA