Dagfinn Zwilgmeyer

Født: 24. desember 1900 Sauherad

Død: 3. april 1979 (78 år)

Far: Ludvig Daae Zwilgmeyer

Beskjeftigelse: Prest

Parti: Nasjonal Samling (–1943 )

Nasjonalitet: Norge

Dagfinn Zwilgmeyer (født 24. desember 1900 i Sauherad, død 3. april 1979 i Arendal) var en norsk sogneprest og salmedikter, og under andre verdenskrig biskop i NS-versjonen av Statskirken til han etter jødedeportasjonene endret mening og trakk seg ut.

Liv og virke

Bakgrunn

Dagfinn Zwilgmeyer ble fødd i Sauherad med foreldrene sogneprest Ludvig Daae Zwilgmeyer (1855–1910) og Annie Salvesen (1862–1936).

Han ble giftet i 1929 med Valdis Clemetsen. Han var bror av Ludvig Daae Zwilgmeyer, som også var salmedikter og prest, og nevø av barnebokforfatteren Dikken Zwilgmeyer.

Prest

Dagfinn Zwilgmeyer ble cand.theol. i 1929, og fra 1931 til 1940 var han hjelpeprest i Hadsel. I 1939 ble han konstituert som sogneprest i Fana. Som medlem i Nasjonal Samling ble han i 1940 utnevnt til ordfører i Fana.

Sammen med 26 andre prester skrev han under på det såkalte bolsjevikoppropet i 1941.

Biskop (NS)

I 1942 tok han over som biskop i Bjørgvin bispedømme, og senere Hamar bispedømme. Etter de rettelige biskoper nedla sine embeder i februar 1942, besatte NS stillingene som var blitt ledige. Dette skulle være personer som ikke ville utgjøre noen opposisjon internt.[1]

Han var en av de få NS-prestene som reagerte på aksjonen mot jødene høsten 1942, og han meldte seg ut av Nasjonal Samling i protest våren 1943. I august samme år søkte han avskjed som biskop i Hamar, og dette ble innvilget i september.

Etterkrigstiden

Etter krigen ble han fradømt retten til å arbeide som prest, rettigheter han fikk tilbake etter en stund, uten at han senere virket som prest.[2] Han arbeidet lenge som lektor i Arendal, Trondheim og Sarpsborg.

Hans bror var også biskop i NS-versjonen av Statskirken under krigen.

Salmedikter

I mellomkrigstida gav Zwilgmeyer ut flere salmesamlinger. Under krigen var han engasjert av NS-myndighetene til å arbeide ut en ny norsk salmebok som var ment å avløse Landstads reviderte salmebok og Nynorsk salmebok.

1967 gav han ut Norsk salmebok. Et utkast. Dagfinn Zwilgmeyer er representert i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013 med en oversatt salme, Tårnhøye bølger går (nr . 461), oversatt 1958/1967, og med melodi av Egil Hovland.

Bibliografi

  • Påskelilje. Dikte, Bergen 1923
  • Regnbuen. Salmer, 1933
  • Solsangen. Salmer, 1935
  • Norrøne og nye salmer, 1936
  • Luther som salmedikter, i Ki&K 1936, s. 162–183
  • Systematisk fortegnelse over samtlige Luthers salmer, i NTT 1938, s. 136–148
  • Petterdikt. Første ring: Vesterålen, Stokmarknes 1938 (2. utvida utg. Nordlandssanger. I herr Petters fotefar, 1941, 3. utg. De høye luers land, Trondheim 1960)
  • Fager er lien. Salmer fra det skjulte Norge, Bergen 1939
  • Den norske salme. Et forsøk på en bestemmelse ut fra Landstads reviderte salmebok, 1942
  • Til landets prester. Noen ord til alvorlig ettertanke, 1942 (nynorsk utg. s.å.)
  • Vår under sneen. Nye salmer, Arendal 1950
  • Under korset vil jeg stanse. Et utvalg salmer, 1958
  • Vår Gud han er så fast en borg. Utkast til nye oversettelser og gjendiktninger av gamle kjernesalmer, 1962
  • Og så var det evigheten. Dikt, 1963
  • Her er min ild, 1964
  • Underveis, 1965
  • Norsk salmebok. Et utkast, 1967
  • Gullharpen. Ny gjendiktning av Salmenes bok, 1973
  • Dikt og salmer, (posthumt) 1980

Litteratur

  • Hallgeir Elstad i Norsk biografisk leksikon
  • Harald Olsen: Salmer fra Sørlandet (2015)
  • Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? – Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, Masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo.
  • Geir Thorsdal: Quislings biskoper (2017)

Referanser

  1. ^ Disse stillingene ble fylt av Peder Blessing Dahle, Ole Johan Kvasnes, Hans Olav Hagen, Lars Frøyland, Georg Falck-Hansen, Einar Lothe, Dagfinn Zwilgmeyer, Ludvig Zwilgmeyer, Jørgen Sivertsen, Sigurd Haga og Andreas Olay. Jfr. Bjørnar Storeng Ones: En god nordmann? – Et utvalg NS-presters ideologi og praksis, Masteroppgave 2016, Universitetet i Oslo, s. 17
  2. ^ Artikkel i Norsk biografisk leksikon


Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA