Arne Pausett

Arne Pausett

Født: 12. november 1907

Død: 22. september 1978 (70 år)

Beskjeftigelse: 6 oppføringer Politiker, journalist, barnebokforfatter, sangtekstforfatter, redaktør, lyriker

Parti: Nasjonal Samling

Nasjonalitet: Norsk

Arne Marquard Pausett (født 12. november 1907 i Oslo,[1] død 22. september 1978)[2], vanligvis kalt Arne Pausett, var en norsk avisredaktør, pressemann, forlegger, barnebokforfatter, lyriker og NS-politiker. Han skrev særlig om nordnorske og samiske temaer. I løpet av sitt liv opptrådte han med flere ulike navnevarianter, og dessuten under psevdonymet Arne Støyl.

Karriere

I 1930-årene arbeidet han som journalist og redaktør innen bondepressen, dvs. aviser som politisk var knyttet til Bondepartiet. Han skrev bl.a. for Nationen. I 1937 ble han ansatt som redaktør for Bondepartiets nye regionale dagsavis Agder Folkeblad, med kontor i Arendal.[3] Han gikk av i protest i august 1939. I februar 1940 meldte avisene at han var ansatt som hovedredaktør for et nytt biografisk oppslagsverk om norske bønder som skulle utgis av Westerbergs Forlag.[4] Han redigerte også Oslo- og Akerutgaven av Håndbok for gårdeiere. Under den tyske okkupasjonen av Norge hadde han sentrale posisjoner knyttet til Quislings regjering og den tyskvennlige pressen. Han var byråsjef i Kultur- og folkeopplysningsdepartementet en kort periode 1940-1941[5] og var redaksjonssekretær i Aftenposten i fem måneder 1941-1942 (sammen med Simon Wright Flood under sjefredaktør Henry Endsjøs ledelse). Han var sjefredaktør for Aftenavisen Stavangeren 1942-1943 og deretter for den sammenslåtte Stavangeren og Stavanger Aftenblad, Stavanger Avis. I 1944 ble han generalsekretær i Hålogalandsambandet (i dag Nordlændingernes Forening). Han brukte senere tittelen forlagsredaktør, men det fremgår ikke av kildene hvilket forlag.[6]

Han skrev barnebøker og skjønnlitteratur med tilknytning til Nord-Norge. Han skrev også en rekke artikler om Kautokeino-opprøret og skaperen av det samiske skriftspråket, Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth. I artikkelen Den religiøs-fanatiske oppstand i Kautokeino argumenterer han for at Kautokeino-opprøret i første rekke var en handling utført av sinnsforvirrede personer snarere enn en politisk handling.[7]

Han ble dømt til fire års tvangsarbeid for landssvik i 1949.[8][9] I Dagbladets referat fra rettssaken het det: «Hans forklaring er i det hele tatt en eneste durende foss av unnskyldninger og utflukter, og han går med voldsom energi inn for å få retten til å forstå, at han på alle måter er så nasjonal og utmerket som det går an. Det blir hele tiden en vill ferd over viddene, og dommeren må stadig avbryte for å få ham tilbake til saken.»[10]

Familie og navnedisputt

Arne Pausett var sønn av overgartner ved Ullevål sykehus Gustav Pausett (født Gustav Martinsen Krogstadeie) fra Nedre Eiker[11] og Mina Arnesen Engh fra Rakkestad.[12][13] Faren hadde begynt å kalle seg «Gustav Pauss» ca. 1900, men etter trusler om søksmål fra familien med dette navnet måtte han slutte med dette, og i 1907 søkte han regjeringen om bevilling til å ta navnet Pausett, som han fikk innvilget i juli 1907, da det ble betegnet som et «fantastnavn» (fantasinavn).[14] Mellomnavn var ikke omfattet av datidens navnebeskyttelse, og Arne Pausett kalte seg frem til 1946 tidvis Arne Marquard Pauss Pausett, eller varianter av dette. I dom i Aker herredsrett 12. november 1946 ble Arne Marquard Pauseth imidlertid fradømt retten til å kalle seg Paus eller Pauss enten som mellomnavn eller etternavn, og hans juridiske navn ble fastslått å være Arne Marquard Pauseth, noe som ble bemerket i pressen da han senere ble landssvikdømt i 1949. Høyesterettsadvokat Anthon Busch rykket inn følgende melding i Norges Handels og Sjøfartstidende 27. november 1946: «På vegne av familien Paus tillater jeg meg å opplyse at Arne Marquard Pauseth ifølge Aker herredsrettsdom av 12. ds. er fradømt retten til bruk av navnet Paus, hvilket bes bemerket ved fremtidig omtale av hr. Pauseth.» Dette markerte slutten på en nesten femti år lang rettslig kamp mot familien Pausett om bruken av navnet.[15] På farens grav er etternavnet skrevet «Pauseth».

Publikasjoner

  • Det brenner en ild, diktsamling, 1950
  • Petter og Erik oppdager Nord-Norge, 1944 (under pseudonymet Arne Støyl)
  • Hålogaland i kunst og åndsliv, 1942
  • Håndbok for gårdeiere og leieboere : særutgave for Oslo og Aker, red., 1941
  • Skrifter, foredrag og avisartikler 1933-1940, red., 1941 (del av Kampen for Norge)
  • Hålogaland, red., 1941

Referanser

  1. ^ http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036392151816
  2. ^ DIS Gravminner i Norge
  3. ^ Nidaros 23. september 1937 s. 3
  4. ^ Sarpen 1940.02.08. 19400208.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  5. ^ Trygve Wyller, Knut Stahl, Av Stavangers historie under okkupasjonen, 1940-1945, s. 108, 1964
  6. ^ Fædrelandsvennen 15. april 1952 s. 2
  7. ^ Zorgdrager, Nellejet, De rettferdiges strid : Kautokeino 1852 : samisk motstand mot norsk kolonialisme, s. 20, Norsk folkemuseum, 1997
  8. ^ Norges Handels og Sjøfartstidende 24. januar 1949 s. 2
  9. ^ «Arne Pausett i byretten«, Aftenposten 19. januar 1949 s. 2
  10. ^ «Arne Pausett som desperat linedanser». Dagbladet: 1. 20. januar 1949. 
  11. ^ http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5861&idx_id=5861&uid=ny&idx_side=-114
  12. ^ http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5478&idx_id=5478&uid=ny&idx_side=-8
  13. ^ Aftenposten 1920.03.02 (side 9)
  14. ^ «Nye Familienavne«, Gudbrandsdølen 20. juli 1907 s. 2
  15. ^ «Fra advokat Anthon Busch». Norges Handels og Sjøfartstidende: 8. 27. november 1946. 

Eksterne lenker

  • (en) Category:Arne Pauss Pausett – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons


Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BY-SA