Matti Aikio

Født: 18. februar 1872 Karasjok

Død: 25. juli 1929 (57 år) Oslo

Yrke: Poet, skribent

Nasjonalitet: Norge

Matti Aikio (født Mathis Isachsen 18. juni 1872 i Karasjok, død 25. juli 1929 i Oslo) var en norsk samisk forfatter. Han skrev på norsk.

Liv og virke

Bakgrunn

Foreldre var klokker og ordfører Mathis Isachsen (1827–1904) og Ragna Heimo (1835–1912).

Forskning og forfatterskap

Matti Aikios skildringer av samisk folkeliv ble av mange oppfattet som karikaturer av samefolket. Imidlertid reflekterer hans forfatterskap Aikios voksende samiske selvbevissthet. I hans første bok Kong Akab er helten halvt samisk. Hans suksess i det norske storsamfunn skyldes at dette forholdet holdes hemmelig.

I hans første utgivelse i Norge, I Dyreskind, er samegutten Jussa helten. Han studerer teologi for å kvalifisere seg for norske Elna, men det lykkes ikke. Han blir derfor prest i Finland. I sin neste bok Ginunga-Gap forsøkte han å skrive en samisk versjon av Don Quijote, hvor en veldig nordmann er den mislykkede ridder, og hans Sancho Panza fremstilles av sjøsamen Lásse. Ingen kritiker øynet denne parallellen, og boka fikk en fryktelig medfart.

Derfor gikk det fire år før hans neste utgivelse, Hebræerens Søn (1911). Denne boka er navet i Aikios forfatterskap: Her tar han opp etnisitet og kunstner-problematikk til bred behandling. Helten David Hesmon er jøde oppvokst i Sameland, i tillegg ønsker han å bli skulptør. Fremdeles er det slik at «Racen sætter græmser», (fra I Dyreskind).

I artikkelsamlingen Polarlandsbreve og andre (Kra. 1912) fremfører Aikio blant annet en forklaring på opprøret i Kautokeino i 1852. Dette er den første norske artikkelen om denne hendelsen. I Hyrdernes Kapel (Kra. 1918) drøftet Aikio de vansker den hjemvendte møter når han forsøker å introdusere storsamfunnet i den egne kultur. I Bygden på elvenesset (Oslo 1929), som kom ut etter hans død, og som forfatteren selv kalte «Borgere og nomader», forteller Aikio om et samisk samfunn, hvor alle posisjoner fylles av samer. Boka er en hyllest til samisk språk og kultur, som er fullstendig overlegen levesettet til de norske inntrengere i Sameland.

Aikio ønsket også å bli anerkjent som dramatiker. Han ble refusert flere ganger, men fikk til sist satt opp farsen Under Blinkfyret på Centraltheateret i Oslo i 1926.

Død og flytting av grav

Aikios grav ble flyttet til Vestre Gravlunds minnelund i 1991.

Bibliografi

  • Kong Akab (København 1904 – utgitt under navnet Mathias Isachsen Aikio)
  • I Dyreskind (Kristiania 1906)
  • Ginunga-gap (Kristiania 1907) fulltekst
  • «Hebræerens Søn» (Kristiania 1911)
  • «Polarlandsbreve og andre» (Kristiania 1912)
  • Hyrdernes kapel (Kristiania 1918)
  • Bjerken som var i livsfare (i Den nye Eventyrboken. Med bidrag av norske forfattere, utgitt på J.W. Cappelens Forlag, Kristiania 1924)
  • Under blinkfyret skuespill (Oslo 1926), Manuskript i Håndskriftsavdelingen Nasjonalbiblioteket
  • Bygden paa elvenesset (Oslo posthumt 1929) fulltekst

Litteratur

  • Gunnar Gjengset. Matti Aikio Dobbelt hjemløs. ČallidLágádus, Karasjok 2004
  • Gunnar Hauk Gjengset. Matti Aikio – verk og virke, doktoravhandling Umeå 2011, pdf
  • Mari Brenna Vollan. «Skrev samer inn i samfunnet» (14. september 2016) Klassekampen. s. 24-5

Eksterne lenker

Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BT-SA