Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen

Født: 21. september 1953 (64 år) Oslo

Yrke: forfatter

Nasjonalitet: Norge, Danmark

Utmerkelser: 16 oppføringer Doblougprisen, kommandør av St. Olavs Orden, Tarjei Vesaas’ debutantpris, Bokhandlerprisen, Bokhandlerprisen, Cappelenprisen, Riksmålsforbundets litteraturpris, Rivertonprisen, Sarpsborgprisen, Sarpsborgprisen, St. Olavs Orden, Nordisk råds litteraturpris, Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne, Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne, Den norske leserprisen, Ordre des Arts et des Lettres

Periode: 1976 –

Debut: Historien om Gly (1976 )

Lars Saabye Christensen (født 21. september 1953 i Oslo) er en dansk forfatter. Han har alltid bodd i Norge og skriver på norsk,[1] og omtales også som norsk.[2]

Liv og virke

Bakgrunn

Saabye Christensen vokste opp på Skillebekk, men bodde mange år i Sortland i Nord-Norge. Begge disse stedene er tett knyttet opp til hans forfatterskap, og går igjen i så å si alle hans verker. Nå har han flyttet tilbake til Oslo, nærmere bestemt til Blindern. Han er halvt dansk og har ikke norsk, men dansk, statsborgerskap[3] og slapp førstegangstjenesten.

Saabye Christensen studerte litteraturvitenskap, norsk, kunsthistorie og idehistorie.

Forfatter

Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly og mottok for denne Tarjei Vesaas debutantpris. Hans første bok var imidlertid Grønt lys, en stensilsamling med dikt han utgav på gaten.

Saabye Christensen har skrevet en rekke dikt og skuespill, samt flere filmmanuskript, men har utmerket seg først og fremst som novellist og romanforfatter. Hans første roman kom året etter debuten, og het Amatøren. Gjennombruddet kom imidlertid ikke før i 1984 med Beatles som gav ham Cappelenprisen og berømmelse utover Norges grenser. Noen år senere kom også boken Herman.

I 2001 (25-årsjubileet for hans meget produktive forfatterskap) kom Halvbroren. Boken ga ham blant annet Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris. Halvbroren er solgt i over 200 000 eksemplarer og er solgt til 22 land.

Som forlagskonsulent og i en årrekke redaktør for Cappelens debutantantologi Signaler, har Saabye Christensen vært en viktig og kyndig hjelper for nye litterære talenter.

Lars Saabye Christensen er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.

I 2006 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden[4] og i 2008 ble han utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur.[5]

Saabye Christensen er bosatt i Oslo.

Norsk utflukt: Siden 1993 har han figurert som oppleser i bandet Norsk Utflukt hvor han leser sine egne dikt. Bandet har gitt ut fire album: «Med lyset på» (1993), «Diger og gul» (1997), «Det blå arret» (2002) og «Tida som går» (2004).

Bibliografi

  • Historien om Gly – dikt (1976)
  • Ordbok – dikt (1977)
  • Amatøren – roman (1977)
  • Kamelen i mitt hjerte – dikt (1978)
  • Jaktmarker – dikt (1979)
  • Billettene – roman (1980)
  • Jokeren – roman (1981)
  • Paraply – dikt (1982)
  • Beatles – roman (1984)
  • Blodets bånd – roman (1985)
  • Åsteder – dikt (1986)
  • Colombus ankomst – skuespill (1986)
  • Sneglene – roman (1987)
  • Herman – roman (1988)
  • Stempler – dikt (1989)
  • Vesterålen – dikt (1989)
  • Bly – roman (1990)
  • Gutten som ville være en av gutta – roman (1992)
  • Ingens – noveller (1992)
  • Den akustiske skyggen – dikt (1993)
  • Mekka – drama 1994)
  • Jubel – roman (1995)
  • Den andre siden av blått. Et bildedikt fra Loften og Vesterålen. (medf.) – dikt (1996)
  • Den misunnelige frisøren – noveller (1997)
  • Noen som elsker hverandre – noveller (1999)
  • Pasninger – dikt (1999)
  • Falleferdig himmel – dikt (1999)
  • Kongen som ville ha mer enn en krone (medf.) – barnebok (1999)
  • Under en sort paraply – dikt (1999) (utvalg/etterord: Niels F. Dahl).
  • Mann for sin katt – barnebok (2000) (illustrert av Rune Johan Andersson)
  • Pinnsvinsol – dikt (2000)
  • Halvbroren – roman (2001)
  • Maskeblomstfamilien – roman (2003)
  • Sanger og steiner – dikt (2003)
  • SATS – noveller (2003)
  • Oscar Wildes heis – noveller (2004)
  • Modellen – roman (2005)
  • Norske omveier – i blues og bilder – dikt (til bilder av fotograf Bård Løken) (2005)
  • Saabyes cirkus – roman (2006)
  • Den arktiske drømmen – bildebok (2007)
  • Ordiord – (2007) (illustrert av Rune Johan Andersson)
  • Bisettelsen – roman (2008)
  • Visning – roman (2009)
  • Men buicken står der fremdeles – dikt (med Tom Stalsberg, bilder av Lars Eivind Bones) (2009)
  • Bernhard Hvals forsnakkelser – roman (2010)
  • Mit danske album – memoarer (på dansk ved Charlotte Jørgensen) (2010)
  • Sluk – roman (2012)
  • Stedsans – noveller (2013)
  • Etter karnevalet – dikt (2014)
  • Magnet – roman (2015)
  • De nye reglene – dikt (2017)
  • Byens spor – roman (2017)

Hørespill[6]

  • Columbus’ ankomst (produsert 1982, reprise 1983)
  • Kvitt eller dobbelt (produsert 1984, reprise 1984, 1985 og 1986)
  • Jokeren (fem deler) (produsert 1987, reprise 1987, 1993 og 1995)
  • Til pengene tar slutt, Al (produsert 1988, reprise 1988)
  • Lyset på yttersida (2001)

Diskografi

  • Skrapjern og silke (1999), med Ole Henrik Giørtz, Anne Marie Almedal, Kristin Kajander, Elin Rosseland & Anne-Marie Giørtz
  • Utvalgte noveller (2005), med Liza Marklund og Levi Henriksen
  • Det kromatiske minnet (2015), med Ole Henrik Giørtz

Norsk Utflukt

  • Med lyset på (1993)
  • Diger og gul (1997)
  • Det blå arret (2002)
  • Tida som går (2004)
  • Long Distance Call (2013)
Singler
  • Diger og gul (1997)
  • Spettet står i jorda (1997)

Deltar på

  • Oslo 13: Off Balance (1988)
  • Kåre Virud: Sjuende sønn (1992)
  • Dronning Mauds Land: Noe som har hendt (1992)
  • Timbersound: Ti kniver i hjerter (1994)
  • Dronning Mauds Land: Tiden kler seg naken (1995)
  • Diverse: Spor av ungdom – ung kultur 95 (1995)
  • Randall Meyers: Hører du ikke hva jeg sier! – Musikk fra filmen (1995)
  • Odd Børretzen & Lars Martin Myhre: Noen ganger er det all right (1995)
  • Eldbjørg Raknes, Kjetil Saunes, Petronella Barker, Henrik Mestad & Ketil Bjørnstad: Reisetid (1997)
  • Diverse: Mørkets musikk – Musikk i norske kinofilmer (1998)
  • Fred Endresen: Auan som ser (1998)
  • Hanne Tveter: Elementer (2001)
  • Kåre Virud: I teatret (2001)
  • Tre Små Kinesere: De aller beste fra Tre Små Kinesere (2002)
  • Diverse: Stolpesko (2002)
  • Andrea Bræin Hovig: Hjertetvinner (2003)
  • Diverse: Kjærlighetsmøte (2004)
  • Kåre Virud: Ild og Vann (2005)
  • Jonas Fjeld: Mørketall (2005)
  • Jonas Fjeld: Mårrakvist (2006)
  • Jonas Fjeld: De beste – 60 år i livet – 40 år på veien (2012)
  • Harr & Hartberg: Blå matematikk/Godt forslag (2014)
  • Harr & Hartberg: Døden er dårlig gjort – Med tekster av Lars Saabye Christensen (2014)
  • Vamp: Populas (2015)
  • Slagsvold: Slagsvold (2017)

Priser

  • Tarjei Vesaas debutantpris 1976, for Historien om Gly
  • Cappelenprisen 1984
  • Rivertonprisen 1987, for Sneglene
  • Kritikerprisen 1988, for Herman
  • Sarpsborgprisen 1988
  • Bokhandlerprisen 1990, for Bly
  • Amandaprisen 1991
  • Doblougprisen 1993
  • Riksmålsforbundets litteraturpris 1997
  • Sarpsborgprisen 1999
  • Aamot-statuetten 2001
  • Bokhandlerprisen 2001, for Halvbroren
  • Brageprisen 2001, for Halvbroren
  • Den norske leserprisen 2001, for Halvbroren
  • Nordisk råds litteraturpris 2002, for Halvbroren

Litteratur om Saabye Christensen

Referanser

  1. ^ Mannen som ikke vil være moderne. Aftenposten, 22. august 2015, s. 8.
  2. ^ «Lars Saabye Christensen». Store norske leksikon (norsk). 23. april 2017. Besøkt 17. oktober 2017. 
  3. ^ «Best med blyant», VG 24. januar 1999
  4. ^ Kongehuset: Oversikt over tildelinger av ordener og medaljer
  5. ^ Catherine Gonsholt Ighanian «Norske forfattere hyllet i utlandet», VG Nett, 26. april 2008.
  6. ^ Hartenstein, Tilman: Det usynlige teatret: Radioteastrets historie 1926-2001, Oslo 2001, s. 211

Eksterne lenker

Wikiquote Wikiquote: Lars Saabye Christensen – sitater

Forrige mottaker:
 Ingvar Moe 
Vinner av Tarjei Vesaas’ debutantpris

(1976)
Neste mottaker:
 Bjarne Rønning 

Forrige mottaker:
 Richard Herrmann,
Otto Øgrim,
Helmut Ormestad
og Kåre Lunde 
Vinner av Cappelenprisen
delt med Ove Røsbak,
Rune Belsvik og
Karin Sveen

(1984)
Neste mottaker:
 Kolbein Falkeid
og Arvid Hanssen 

Forrige mottaker:
 Edith Ranum 
Vinner av Rivertonprisen

(1987)
Neste mottaker:
 Alf R. Jacobsen 

Forrige mottaker:
 Odd Kvaal Pedersen 
Vinner av Kritikerprisen

(1988)
Neste mottaker:
 Roy Jacobsen 

Forrige mottaker:
 Gunnar Staalesen 
Vinner av Bokhandlerprisen

(1990)
Neste mottaker:
 Roy Jacobsen 

Forrige mottaker:
 Arnold Eidslott
og Øystein Lønn 
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Kolbein Falkeid

(1993)
Neste mottaker:
 Inger Elisabeth Hansen
og Tor Åge Bringsværd 

Forrige mottaker:
 Bergljot Hobæk Haff 
Vinner av Riksmålsforbundets litteraturpris

(1997)
Neste mottaker:
 Ketil Bjørnstad 

Forrige mottaker:
 Jo Nesbø 
Vinner av Bokhandlerprisen

(2001)
Neste mottaker:
 Åsne Seierstad 

Forrige mottaker:
 Ingen – Christensen var først 
Vinner av Den norske leserprisen

(2001)
Neste mottaker:
 Linn Ullmann 

Forrige mottaker:
 Jan Kjærstad 
Vinner av Nordisk råds litteraturpris

(2002)
Neste mottaker:
 Eva Ström 

Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BT-SA