Kirsten Bergh

Født: 1. april 1901 Vadsø

Død: 8. september 1970 Oslo

Yrke: Forfatter og journalist

Debut: Ola og eventyret om dyra

Kirsten Bergh (født 1. april 1901 i Vadsø, død 8. september 1970 i Oslo) var en norsk forfatter og journalist[1]. Bergh ble født i Vadsø i Finnmark. Hun var noen år bosatt i Oslo, hvor hun arbeidet som journalist: fra 1925 for Norges Kommunistblad, fra 1927 i Nationen og fra 1931 i Radiobladet. Fra 1954 arbeidet hun som sekretær ved Reiseopplysningskontoret.[2][3][4] Hun er gravlagt i Vadsø.

De to bøkene om Lorch beskrives som «de klassiske skildringene av et nordnorsk handelssted fra første halvdel av 1800-tallet», skrevet med «blikk for de grunnleggende interessemotsetninger som fantes på de gamle handelsstedene.»[5][6] Handlingen er lagt til henholdsvis 1820- og 1850-årene.[5] Romanene skildrer en kvinnes livsløp fra oppvekst til enkestand; innskutte anekdoter og bifortellinger gjør at romanene samtidig skildrer hele Vadsøsamfunnet.[7] Miljøskildringen er både basert på historiske studier og personlige erfaringer.[5][8]

Ungdomsromanen Doktorens datter er lagt til den samme byen og det samme borgerskapsmiljøet. Den foregår i 1913 og er fortalt i jeg-form, på en måte som virker selvopplevd av forfatteren.[9] Jeg-personen skildrer og begeistres av byens multietniske miljø, med kvener, sjøsamer og «fjellfinner».

Bergh skrev også hørespillet Til ild og bål (1968), som inneholder dokumentarisk stoff og henter sin handling fra hekseprosessene i Vardø på 1600-tallet.[10] Det samme stoffet var også behandlet i faglitterær form tidligere.[4]

Bibliografi

  • Ola og eventyret om dyra, barnebok, Tanum (1940)
  • Våkenatt, dikt, Tanum (1943)
  • Ola reiser til stjernene, barnebok, Tanum (1943)
  • Doktorens datter, ungdomsbok, skrevet under psevdonymet Ba Borch, Tanum (1943)
  • Lorck sine, roman, Tanum (1945)
  • Elisabeth Lorck, roman, Tanum (1949)

Referanser

  1. ^ Verdens Gang, 24.03.1949, side 8
  2. ^ Pressefolk: biografiske oplysninger om Norsk presseforbunds medlemmer 1938. Oslo: Norsk presseforbund. 1939. s. 19. 
  3. ^ Lilienskiold, Hans Hanssen (1998). Rune Hagen og Per Einar Sparboe, red. Trolldom og ugudelighet i 1600-tallets Finnmark. Tromsø: Universitetsbiblioteket i Tromsø. s. 278 (kort biografi). ISBN 8291378193. 
  4. ^ a b Kirsten Bergh (1960). «Til ild og bål, en kort oversikt over Finnmarks hekseprosesser». Vardøhus festning 650 år: jubileumsskrift. Generalinspektøren for Kystvernartilleriet. s. 126-144; se også en kort biografi s 183. 
  5. ^ a b c Knutsen, Nils M. (1991). Fra Ottar til Oluf: artikler om nordnorsk litteratur. Tromsø: Cassiopeia. s. 93. ISBN 8299219914. 
  6. ^ Knutsen, Nils M. (1988). «Handelsstedene og nessekongene i litteraturen». Nessekongene: de store handelsdynastiene i Nord-Norge. Oslo: Gyldendal. s. 158. ISBN 8205162999. 
  7. ^ Norsk kvinnelitteraturhistorie. Bind 3: 1940-1980. Oslo: Pax. 1990. s. 74. ISBN 8253014988. 
  8. ^ Stenstad, Finn (1942-) (1992). Fram fra de hundrede mile: nordnorsk litteratur fra 1945 til 1992 : tendenser, temaer, portretter, tekster og bibliografi. Oslo: Universitetsforlaget. s. 19. ISBN 8200410854. 
  9. ^ Hovdenak, Gudmund (1989). Nordnorsk barne- og ungdomslitteratur: frå Petter Dass til Arvid Hanssen. Tromsø: Tromsø lærerhøgskole. s. 134-138. ISBN 8273890023. 
  10. ^ Willumsen, Liv Helene (1948-) (1994). Trollkvinne i nord: i historiske kilder og skjønnlitteratur. Tromsø: Høgskolen i Tromsø. s. 85–91. ISBN 8273890104. 

Litteratur

  • Magnar Mikkelsen og Kari Pålsrud. «De gamle nordnorske skribentene; Kirsten Bergh og Regine Brun Arctander». Nordnorsk magasin, nr 5, 1978. Dikt av KB og RBA med en biografisk innledning
  • Helen Jørgensen. «Kirsten Bergh, om ein kvinneleg forfattar med kvinna i sentrum». Nordnorsk magasin, nr 5, 1978.
  • Helen Rasmussen. En analyse av Lorck sine og Elisabeth Lorck av Kirsten Bergh : med en presentasjon av forfatteren og hennes litterære produksjon. Hovedoppgave i nordisk litteratur, Universitetet i Tromsø 1982


Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BT-SA