Jonas Lie

Jonas Lie

Født: 6. november 1833 Modum

Død: 5. juli 1908 (74 år) Stavern

Ektefelle: Thomasine Lie

Barn: Erik Lie, Mons Lie, Michael Strøm Lie

Utdannet ved: Universitetet i Oslo

Yrke: forfatter, jurist

Nasjonalitet: Norge

Medlem av: Kungliga Vetenskaps- och Vitterhetssamhället i Göteborg

Utmerkelser: St. Olavs Orden

Ungdomsportrett av forfatteren Jonas Lie (1833-1908). Stikk av H. P. Hansen

Jonas Lie ble sammen med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Alexander Kielland i Gyldendals forfatterreklame kalt «De fire store» i den realistiske litteraturen fra 1860- til 1890-tallet. På fotomontasjen er portrettet av Lie øverst til høyre.

Fra kirkegården i Stavern

Jonas Lauritz Idemil Lie (født 6. november 1833 i Modum, død 5. juli 1908 i Stavern) var en norsk forfatter og jurist. Han er kalt «hjemmets dikter» og hører til gullalderen i norsk litteratur. Sammen med Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Henrik Ibsen, er Lie kjent som en av de fire store forfatterne fra tidsepoken realismen.

Liv og virke

Han var embetsmannsønn og vokste opp i Hokksund og i Tromsø fra han var fem år gammel. Hans far ble sorenskriver i Sunnhordland i 1845, og familien flyttet til Husnes. I 1846 ble Jonas sendt til Fredriksvern for å utdanne seg til sjøoffiser, men måtte slutte fordi han var nærsynt og strøk til opptaksprøven. Han tok juridisk embetseksamen i 1858 og giftet seg med sin kusine Thomasine Lie i 1859. De hadde forlovet seg på Rundeholmen på Husnes i Kvinnherad i 1853. Paret fikk fem barn, hvorav to døde unge. Jonas møtte Bjørnson på Heltbergs studentfabrikk, og de ble nære venner. Han slo seg ned som sakfører på Kongsvinger, men spekulerte i trelast og fikk store økonomiske problemer. Han var bladutgiver og skrev dikt. Men det var først da han flyttet til Kristiania at han begynte å skrive for alvor. Lie var en mystiker og trodde på hemmelighetsfulle krefter i menneskesinnet. Jonas og Thomasine bodde mange år i Tyskland og i Paris (1882–1906), de flyttet tilbake til Norge i 1906. Han befant seg i Oslo i 3 år, der han skrev 23 noveller som aldri ble utgitt.

22. juli 1906 flyttet Thomasine og Jonas Lie inn i et hus i Stavern. Det fikk navnet Elisenfryd etter et landsted som Lies bestefar hadde i Trøndelag.

Lie utmerket seg først og fremst som romanforfatter og var en nyskaper såvel tematisk som formmessig. Han er sjødikteren fremfor noen i norsk litteratur, men dessuten den som innfører den impresjonistiske stilen, som finnes i virtuos utgave i mesterverket «Familien på Gilje» (1883).

Av sjøfortellingene Lie skrev kan en nevne «Lodsen og hans hustru» (1874) samt «Gaa Paa!» (1882). Han forfattet dessuten sosialt radikale familieromaner, hvor han satte «problemer under debatt», som for eksempel kvinnens stilling («Familien på Gilje» (1883) samt «Kommandørens døtre» (1886).

Ubevisste krefter, drifter, psykologisk dybdeboring samt det mystiske («Onde Magter» 1890 samt «Trold» 1891–1892) opptok ham også.

Lie var en mangfoldig forfatter, liberal og moderne, men også sterkt tradisjonsbundet.

Jonas Lie er oversatt til finsk av bl.a Lauri Soininen.

Kongen tildelte 21. januar 1904 Lie storkors av St. Olavs Orden «for udmærket virksomhed som digter».

Han var onkel til forfatteren Bernt Lie, far til forfatteren Erik Lie. Han må ikke forveksles med sønnesønnen med samme navn, Jonas Lie, nazistisk politiminister under andre verdenskrig.

Se også

  • Elisenfryd

Bibliografi

  • Digte (1866)
  • Den Fremsynte (1870)
  • Tremasteren Fremtiden (1872)
  • Fortællinger og Skildringer fra Norge (1872)
  • Lodsen og hans Hustru (1874)
  • Faustina Strozzi (1875)
  • Thomas Ross (1878)
  • Adam Schrader (1879)
  • Grabows Kat (1880)
  • Drammen og vakre historier derfra (1880)
  • Rutland (1880)
  • Gaa Paa! (1882)
  • Livsslaven (1883)
  • Familien paa Gilje (1883)
  • En Malstrøm (1884)
  • Otte Fortællinger (1885)
  • Kommandørens Døtre (1886)
  • Et Samliv (1887)
  • Majsa-Jons (1888)
  • Digte (1889)
  • Onde Magter (1890)
  • Trold (1891)
  • Hunnørnen (1892)
  • Niobe (1893)
  • Lystige Koner (1894)
  • Naar Sol gaar ned (1895)
  • Dyre Rein (1896)
  • Lindelin (1897)
  • Faste Forland (1899)
  • Wullfie og Compani (1900)
  • Naar Jerntæppet falder (1901)
  • Ulfvungerne (1903)
  • Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn! (1905)
  • Havets Fantasier (Utkom etter hans død, 1909)

Eksterne lenker

  • (en) Kategori:Jonas Lie – bilder, video eller lyd på Wikimedia CommonsRedigere på wikidata
Wikisource-logo.svg Wikikilden: Jonas Lie – originaltekster av og om forfatteren
Wikiquote Wikiquote: Jonas Lie – sitater

Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BT-SA