Eli Erichsen (født Støre, 1894 i Mosjøen, død 1988 i Oslo) var en norsk barnebokforfatter, bosatt i Oslo.[1] Hennes foreldre var Jon Støre, f. 1858 I Skogn og Ragna Støre, f. I863 I Vefsn. Ragna var datter av Stortingsrepresentant, lagtingspresident og lensmann I Vefsn, Christian Møinichen Havig, og Eli således hans datterdatter.[2]

Hun debuterte i 1942 med Eventyr og historier for barn, og skrev i alt 10 bøker. De første bøkene hadde preg av folkelig fortellerkunst fra hjemtraktene, med sagn- og eventyrstruktur.[1] Trilogien om Signe (Signe 1965, Signes nye verden 1967, Signe og Signora 1970) er mer realistisk anlagt; her skildres ei jente fra Finnmarkskysten som mister synet, men ikke troen på livet.[1] Handlingen i trilogien er lagt til ca 1900. Det første bindet foregår i oppvekstmiljøet med konstrastering mellom rike og fattige, det andre på blindeskolen i Trondheim, og det tredje skildrer utviklingen av kjærlighetsforholdet til prestesønnen Jørgen.[1] Erichsen legger også stor vekt på å skildre natur og kultur i landsdelen.[1] Det er sannsynlig at Erichsen hentet noe av sin inspirasjon fra sin søster, Mildrid Støre. Hun ble blind som åtteåring og var den første blinde i Norge som tok embetseksamen i filologi.

Hun mottok Kulturdepartementets barnebokpris for Signe og Signora i 1970.

Referanser

  1. ^ a b c d e Gudmund Hovdenak (1989). Nordnorsk barne- og ungdomslitteratur: frå Petter Dass til Arvid Hanssen. Tromsø: Tromsø lærerhøgskole. ISBN 8273890023. 
  2. ^ Folketelling 1865, Vefsn. Ragna Havig. 

Eksterne lenker

Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BT-SA