Carl Schøyen

Carl Schøyen

Født: 6. juli 1877 Kristiansand

Død: 5. mars 1951 Jeløya

Gravlagt: Vår Frelsers gravlund

Nasjonalitet: Norge

Utmerkelser: St. Olavs Orden

Carl Schøyen (født 6. juli 1877 i Kristiansand, død 5. mars 1951 på Jeløy ved Moss[1]) var en norsk sakprosaforfatter, mest kjent for skildring av livet i Nord-Norge.

Han ivret også for beskrivelse og preservering av fuglelivet, eksempelvis på Nord-Fugløy og i Fuglevikbukta ved Jeløy der han bodde. I 1948 var han pådriver for fredning av Øvre Pasvik nasjonalpark.[1]

Han mottok Petter Dass-medaljen i 1947. Schøyen fikk dikterlønn i 1938, og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948.[1]

Carl Schøyens grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Utgivelser

  • diktsamling (1895)
  • Nord i værene (1915),
  • Tre stammers møte, om samkvemmet mellom nordmenn, samer og kvener (1918)
  • Nordlandet, utgitt av «Oplysningsfondet av 1914», (1920)
  • Fuglefjell, med fotografier av Herman Leopoldus Løvenskiold og ham selv (1929)
  • I Sameland (1924) Gyldendalske Boghandel, gjenutgitt 1943 på Gyldendal Norsk Forlag.

Referanser

  1. ^ a b c Reginald Norby. «Carl Schøyen». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 5. april 2016. 

Eksterne lenker


Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BT-SA