Andreas Markusson (1893–1952)

Andreas Markusson (født 7. mars 1893 i Seines nord for Narvik, død 31. oktober 1952 i Tønsberg) var en norsk romanforfatter.[1]

Markusson henta stoffet til romanene sine fra Nord-Norge i fortid og nåtid. Trilogien Høstnatt, Utenfor og Forlat oss vår skyld handler om kystfisket. Bøkene ble av Markusson omarbeida og gjenutgitt i 1953 under tittelen Fiskere 1 og Fiskere 2.

I Han som kjempet mot mørket og fortsettelsen Hyrdene som for vill bruker han forkynneren Lars Levi Læstadius som hovedperson. Her viser han hvordan læstadianismen samtidig vekket samene til erkjennelse av eget kulturelt verd og til opprør mot statsapparatets undertrykking av samisk identitet og egenart.[trenger referanse] Det dramatiske høydepunktet i Hyrdene som for vill er Kautokeino-opprøret i 1852, som endte med drap på øvrighetspersoner og etterfølgende dødsstraffer.[trenger referanse]

I Fiskere skildrer han fiskerbondens liv på en dokumentarisk måte, og Fiskere regnes som et hovedverk innen sosialrealistisk/nyrealistisk diktning i nordnorsk litteratur,[1] en tendens som ofte ser i nordnorsk litteratur fram til i dag.[trenger referanse]

Markussons romaner er oversatt til svensk, finsk, dansk, tysk og tsjekkisk.

Verker

  • Høvedsmannen, 1925
  • Høstnatt, 1933
  • Utenfor, 1934
  • Forlat oss vår skyld, 1935
  • Han som kjempet mot mørket, 1937
  • Hyrdene som for vill, 1938
  • Landet og leia, 1940
  • Flåten går ut, 1941
  • Den siste skanse. Felttoget, 1945
  • Den siste skanse. Den lange vakt, 1947
  • Gjennom brenningen, 1949
  • Landing i mørket, 1950
  • Fiskere, 1953 (omarbeida versjon av Høvedsmannen, Høstnatt og Utenfor)

Referanser

  1. ^ a b «Andreas Markusson – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 17. mars 2016. 

Eksterne lenker

Teksten er henta fra Wikipedia, lisensiert under CC-BT-SA